Common use of Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Clause in Contracts

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO og Virke allmengjøres, jf. kravet om allmengjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan Handlingsplan for kompetanse kompetanse, fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen Arntsen-utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfjfr. AML § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jfjfr. Hovedavtalen tilleggsavtale kap. VI) - ). • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale Hovedavtalens kap. VI mellom LO og Virke allmengjøresVIRKE allmenngjøres, jfjfr. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; , kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. arbeidsmiljøloven § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO og Virke allmengjøresallmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. arbeidsmiljøloven § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - ▪ Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen Hoved- avtalen tilleggsavtale VI) - ▪ Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO og Virke allmengjøresallmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier utdannings- kategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO YS og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfaml. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VIIX) - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI IX mellom LO YS og Virke allmengjøresallmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. arbeidsmiljøloven § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO og Virke allmengjøres, jf. kravet om allmengjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO YS og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO YS og Virke allmengjøres, jf. kravet om allmengjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke VIRKE viser til handlingsplan Handlingsplan for kompetanse kompetanse, fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen Arntsen- utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) ). - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO og Virke allmengjøresVIRKE allmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; , kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan Handlingsplan for kompetanse kompetanse, fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen Arntsen- utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfjfr. AML § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jfjfr. Hovedavtalen tilleggsavtale kap. VI) - ). • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale Hovedavtalens kap. VI mellom LO og Virke allmengjøresallmenngjøres, jfjfr. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; , kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO YS og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens Riksmeklerens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. Arbeidsmiljølovens § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen Hovedavtalens tilleggsavtale VI) - IX). • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen Hovedavtalens tilleggsavtale VI IX mellom LO YS og Virke allmengjøresallmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke VIRKE viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfaml. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VIIX) - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI IX mellom LO og Virke allmengjøresVIRKE allmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier utdannings- kategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO og Virke allmengjøres, jf. kravet om allmengjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier utdannings- kategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO YS og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret tariffoppg- jøret 1998, Arntsen utvalgets Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens Riksmeklingsmann- ens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon utdanningspermis- jon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfaml. § 12-11. Rettighetene Rettighe- tene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere arbeids- givere og arbeidstakerearbeids¬takere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling kompetan- seutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VIIX) - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon utdanningspermis xxx må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI IX mellom LO YS og Virke allmengjøresallmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom mel- lom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VIIX) - • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI IX mellom LO og Virke allmengjøres, jf. kravet om allmengjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier utdannings-kategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO YS og Virke viser til handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon utdannings- permisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO YS og Virke allmengjøres, jf. kravet om allmengjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan Handlingsplan for kompetanse kompetanse, fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen Arntsen-utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfjfr. § 12-11. AML, kap VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jfjfr. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - kap. XVI). Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI Hovedavtalens kap. XVI mellom LO og Virke allmengjøresVIRKE allmenngjøres, jfjfr. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; , kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan Handlingsplan for kompetanse kompetanse, fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen utvalgets Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jf. § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - – Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jf. Hovedavtalen tilleggsavtale VI) - ). – Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale VI mellom LO og Virke allmengjøresallmenngjøres, jf. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; , kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan Handlingsplan for kompetanse kompetanse, fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen Arntsen- utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfjfr. AML § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jfjfr. Hovedavtalen tilleggsavtale kap. VI) - ). • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. • For å sikre helheten i et fremtidig framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale Hovedavtalens kap. VI mellom LO og Virke allmengjøresVIRKE allmenngjøres, jfjfr. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; , kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. LO og Virke viser til handlingsplan Handlingsplan for kompetanse kompetanse, fra tariffoppgjøret 1998, Arntsen Arntsen- utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, jfjfr. AML § 12-11. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: - • Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jfjfr. Hovedavtalen tilleggsavtale kap. VI) - ). • Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse Lånekasse. For å sikre helheten i et fremtidig framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalen tilleggsavtale Hovedavtalens kap. VI mellom LO og Virke allmengjøresVIRKE allmenngjøres, jfjfr. kravet om allmengjøring allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Dersom man deler den siste gruppen inn i to; , kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: