Common use of Sympatiaksjoner Clause in Contracts

Sympatiaksjoner. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av LO eller Virke. Før samtykke blir gitt skal det forhandles mellom disse organisasjoner om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. Varselet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 6-1. Ved sympatistreik hos medlemmer av Virke til støtte for arbeidstakere ved bedrifter som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. Hvis LO erklærer sympatistreik blant Virke-medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av Virke, skal LO samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes. Dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare antall ansatte ved de organiserte bedrifter. LO og Virke kan bli enige om unntak fra denne regel. LO kan unnta stat og kommune. Den adgang LO har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet Virke til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn Virkes tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet LO. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har LO eller forbund tilsluttet LO rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall.

Sympatiaksjoner. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes arbeids- takernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av LO YS eller Virke. Før samtykke blir gitt skal det forhandles mellom disse organisasjoner om utvidelse av hovedkonflikten. hovedkonflikten.‌‌‌ Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. Varselet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 6-1. Ved sympatistreik hos medlemmer av Virke til støtte for arbeidstakere ved bedrifter som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. Hvis LO YS erklærer sympatistreik blant Virke-medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av Virke, skal LO YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes. Dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare antall ansatte an- satte ved de organiserte bedrifter. LO YS og Virke kan bli enige om unntak fra denne regel. LO YS kan unnta stat og kommune. Den adgang LO YS har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet Virke til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn Virkes tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget hvis ikke hovedkonflikten hovedkon- flikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet LOYS. Har konflikten konflik- ten til mål å verne organisasjonsretten, har LO YS eller forbund tilsluttet LO YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall.

Sympatiaksjoner. Bestemmelsene om fredsplikt Fredsplikten i tariffavtalene innskrenker § 2-2 og arbeidstvistloven § 6 nr. 1 er ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk hinder for iverksettelse av sympatiaksjon. Dette er også fastslått gjennom Arbeidsrettens domspraksis. Forutsetningen er imidlertid at hovedkonflikten må være lovlig, og at NHO evt. LO, har gitt sitt samtykke til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av LO eller Virkesympatiaksjonen. Før iverksettelsen og før samtykke blir gitt gis skal det forhandles mellom LO og NHO. Dersom disse organisasjoner om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal vilkår er oppfylt vil en sympatiaksjon være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. Varselet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 6-1tariffmessig. Ved sympatistreik hos blant NHOs medlemmer av Virke til støtte for arbeidstakere ved bedrifter som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. Hvis LO erklærer sympatistreik blant Virke-medlemmer på grunn av konflikt hovedkonflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av Virke, skal utenfor NHO er LO samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnesetter § 3-6 nr. Dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare antall ansatte ved de organiserte bedrifter. LO og Virke kan bli enige om unntak fra denne regel. LO kan unnta stat og kommune. Den adgang LO har 3 forpliktet til å erklære sympatistreik ved i samme omfang for tilsvarende bedrifter tilsluttet Virke utenfor NHO. Regelen er begrunnet i hensynet til like konkurranseforhold – konkurrentene til NHOs medlemsbedrifter skal ikke oppnå konkurransefordeler på grunn av sympatistreiken. Tidligere kunne LO unnta stat, kommuner, kooperasjonen og arbeiderforetak. Etter revisjonen i 2001 er unntaket for kooperasjonen og arbeiderforetak strøket, ettersom det ikke lenger er tariffmessig grunnlag for særbehandling av disse områdene. Opphevelsen av unntaket for så vidt gjelder kooperasjonen trer først i kraft når Hovedavtalen med SamFo får tilsvarende regulering for så vidt gjelder sympatiaksjoner som det som gjelder i forholdet mellom LO og NHO. Ved sympatiaksjon - betinget eller ubetinget - til støtte for en utenlandsk hovedkonflikt gjelder ikke Hovedavtalens regler, jf ARD 1956-57/16. Det er uenighet mellom LO og NHO om fortolkingen av § 3-6 nr 1. LOs oppfatning er at det kan iverksettes sympatistreik til støtte for en ren boikott hvor det kreves tariffavtale. NHOs oppfatning er at sympatistreik bare kan iverksettes til støtte for en streik i hovedkonflikten. Uenigheten er kommet til uttrykk i en protokolltilførsel som er formulert slik: Uenigheten vil trolig måtte finne sin løsning ved en avgjørelse fra Arbeidsretten. Adgangen til betinget sympatistreik er begrenset. Betinget streik vil si at kun arbeid med tilknytning til motparten i hovedkonflikten blir omfattet av streiken, mens arbeidstakerne ellers utfører sitt arbeid på vanlig måte. Den betingede streiken legger press på arbeidsgiveren for å få denne til å bryte samarbeid (leveranser osv) med den bedrift som er rammet av hovedkonflikten. Det er verdt å merke seg at full streik som kun iverksettes for arbeidstakere som har arbeid med tilknytning til den bedrift som er motpart i hovedkonflikten, ikke er å betrakte som betinget streik. Tidligere §§ 3-7, 3-8 og 3-9 ble endret og omskrevet under revisjonen i 1993. I den forbindelse falt bestemmelsen om fristen for å fremsette krav overfor uorganiserte bedrifterut. Ved revisjonen i 2001 ble nytt tredje ledd tilføyet § 3-7 nr. 1, for å bøte på dette. Det understrekes at bestemmelsene bare gjelder krav om ny tariffavtale i tariffperioden - hvilken tariffordning som skal gjelde etter utløpet av perioden er avhengig det opp til partene å ta stilling til under tariffrevisjonen. Bestemmelsene i §§ 3-7 til og med 3-10 regulerer spørsmål om opprettelse av at kravene ikke går videre enn Virkes tariffavtaler tariffavtale, dvs. forhold som i utgangspunktet er interessetvistspørsmål. Ut i fra de landsomfattende tariffavtalenes omfangsbestemmelser kan det imidlertid utledes ufravikelige konsekvenser for tilsvarende bedrifternye medlemmer av de tariffbundne organisasjoner. Plassoppsigelse etter Med dette som utgangspunkt utviklet Arbeidsretten før Hovedavtalen ble til, regler som så dannet basis for reglene i denne paragraf §§ 3-7 til 3-10. Disse ufravikelighetsnormene innebærer at inngåtte overenskomster skal være ubetinget hvis gjøres gjeldende når partene får nye medlemmer innenfor de områder overenskomstene dekker. § 3-7 pkt. 1 er et resultat av en sammenslåing av tidligere §§ 3-7 og 3-9 foretatt under revisjonen i 1993. Regelen gir partene rettskrav på gjennomføring av angjeldende bransjeoverenskomst, forutsatt at vilkårene er oppfylt. § 3-7 pkt. 2. Pkt. 2 kom inn ved revisjonen i 1993 med bakgrunn i Vårt Land-dommen (ARD 1991/122). Dommen fastslo at ett medlem på bedriften var et både nødvendig og tilstrekkelig vilkår for å kreve tariffavtale gjennomført i henhold til Hovedavtalen. I en protokolltilførsel til protokollen fra revisjonen i 1997 er det fastslått § 3-7 nr. 2 gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor medlemskap i en landsforening i NHO ikke hovedkonflikten automatisk innebærer medlemskap i NHO som arbeidsgiverorganisasjon (eks. Bilbransjeforbundet). Innføringen av representativitetsreglene i pkt. 2 var et av NHOs hovedkrav under revisjonen i 1997. Annet avsnitt gjelder retten ved nyopprettelse av tariffavtale med LO, hvor bedriften ikke tidligere har vært omfattet av tariffavtale hvor NHO er part (jf protokoll LO-NHO av 8.12.97). Regelen innebærer at LO/forbundet er avskåret fra å kreve tariffavtale før 10% av de organisasjonsmulige er organisert. I bedrifter med mindre enn 25 organisasjonsmulige på det aktuelle overenskomstområde er reglene de samme som før revisjonen i 1997. I en protokolltilførsel til protokollen fra revisjonen i 1997 har LO og NHO forpliktet seg til å få arbeidsvilkårene fastsatt gjennomføre representativitetsreglene også overfor andre tariffparter. Representativitetsreglene gjelder ikke i tariffavtales form områder der LO-NHO har vertikal overenskomst eller overenskomst som gjøres gjeldende individuelt. Med vertikal overenskomst menes overenskomster som omfatter f.eks. både arbeidere og funksjonærer. Overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er mest vanlig innen området til Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Hvilke overenskomster som omfattes av begrepet vertikale avtaler, beror på en tolking av omfangsbestemmelsene i overenskomsten, jf ARD 2002/60. § 3-7 nr. 3 kom inn ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert revisjonen i forbund tilsluttet 1997 etter krav fra LO. Har konflikten Siktemålet med bestemmelsen er å sikre organiserte lærlinger tariffmessige vilkår, uten å måtte gjennomføre tariffavtalen også i forhold til mål å verne organisasjonsretten, har de uorganiserte. § 3-7 pkt. 4 fastslår at det bare er LO eller forbund tilsluttet - i egenskap av øverste tariffpart - som kan forplikte arbeidstakersiden med hensyn til valget av tariffavtale. Forbundene må derfor innbringe slike tvister for LO før det tas standpunkt. Bestemmelsen fastslår også organisasjonenes rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstallavgjøre organisasjonstilhørighet. § 3-7 pkt. 5. Første setning i bestemmelsen stammer fra revisjonen i 1993, og tok sikte på å avhjelpe et praktisk problem med sen saksgang i NHO/landsforening. Er bedriften ved innmeldelse i NHO bundet av egen tariffavtale, faller ikke avtalen automatisk bort ved innmeldelsen. Tariffavtalen må på vanlig måte sies opp og bringes til opphør, før bedriften kan føres inn under den tariffavtale som LO og NHO har inngått for bedrifter av samme art. Oppsigelsen må være i henhold til avtalens oppsigelsesfrist, og til avtalens utløpstid. Hvis partene i den tidligere avtale er enige, kan den bringes til opphør straks. Ettersom behandlingen av saken for den faste nemnd kan ta tid, ble det ved revisjonen i 2001 åpnet adgang for å gjøre Hovedavtalen og Fellesordningene (Sluttvederlag, AFP og opplysnings- og utviklingsfondet) gjeldende fra kravstidspunktet i de tilfelle der LO og NHO er enige om at det ikke er tarifftomt rom og tvisten dreier seg om valget mellom flere anvendbare overenskomster i LO-NHO-området. § 3-7 nr. 6 er en viktig presisering av tekst som tidligere sto i pkt. 4, foretatt under revisjonen i 1997. Overgang til ny tariffavtale skal ikke kunne medføre endringer i lønns- og arbeidsvilkår eller forskjellsbehandling, uten at det er forhandlet om overgangsordninger. I praksis innebærer dette et vern mot forverrede vilkår, typisk ved at eksisterende vilkår opprettholdes inntil de nye tariffavtalevilkår har innhentet gapet ("frysavtale") eventuelt kombinert med at tillegg i henhold til sentrale tariffoppgjør gis. Ved revisjonen i 2001 ble ordene ”herunder pensjon” tilføyet, for å markere at vernet mot endringer i lønns- og arbeidsvilkår også innebærer en beskyttelse mot forringelse av pensjonsvilkår. Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 3-10 nr. 6. Det kan forekomme at bedriftens virksomhet endrer seg så vesentlig at den tariffavtale som gjelder ikke lenger er den som passer best. Hensikten med § 3-8 er at man i slike tilfeller skal ha mulighet for å skifte avtale. Vilkårene for å skifte overenskomst er forholdsvis strenge. Bestemmelsen fikk i '98 en tilføyelse om at § 3-7 nr. 6 gjelder tilsvarende for behandling av saker etter § 3-8. Oppstår det tvist, skal tvisten avgjøres av en fast nemnd med en nøytral oppmann og en representant fra hver av partene, jf § 3-10.

Sympatiaksjoner. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av LO HSH eller Virkeforbundet. Før samtykke blir gitt skal det forhandles mellom disse organisasjoner om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. Varselet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 63-1. Ved sympatistreik hos medlemmer av Virke HSH til støtte for arbeidstakere ved bedrifter som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen varselfristen være 3 uker. Hvis LO forbundet erklærer sympatistreik blant VirkeHSH-medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av VirkeHSH, skal LO forbundet samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifterbed- rifter, hvis slike finnes. Dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare antall ansatte ved de organiserte bedrifter. LO HSH og Virke forbundet kan bli enige om unntak fra denne regel. LO Forbundet kan unnta stat og kommune. Den adgang LO forbundet har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet Virke HSH til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn Virkes HSH tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet LOforbundet. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har LO eller forbund tilsluttet LO forbundet rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall.