Såfrø Eksempelklausuler

Såfrø. Såfrø er noe dyrere pr. vektenhet enn såkorn. I tillegg er totaltonnasjen liten, slik at frakt av såfrø regnes som relativt uproblematisk. Konkurransetilsynet legger til grunn at det relevante geografiske markedet for såfrø er nasjonalt.

Såfrø. I det nasjonale markedet for såfrø oppgis det at FKØV har [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr.

Såfrø. Det er kun to aktører som produserer såfrø i Norge; felleskjøpene og Strand Brænderi. Strand Brænderi har distribuert sine varer gjennom Norgesfôrkjeden og gjennom Stormøllens distribusjonsnett. Leierensing av eget såfrø er ikke et alternativ for bøndene, jf. avsnitt 4.1.1. Konkurransetilsynet legger derfor til grunn at konkurransen i såfrømarkedet er vesentlig begrenset før ervervet av Stormøllen. Ved bortfall av Stormøllen som distributør for Strand Brænderi i Nord- Norge og på Vestlandet blir det bare én aktør igjen i disse områdene. Det har blitt opplyst at Strand Brænderi etter ervervet ønsker å overføre distribusjonen av såfrø til felleskjøpene. Konkurransemessig sett utgjør ikke dette noen stor forskjell i forhold til om Strand Brænderi hadde forsvunnet fra markedet. Konkurransebegrensningen i såfrømarkedet etter ervervet blir dermed forsterket.

Såfrø. Såfrø er som nevnt lett å frakte. Importmulighetene er i tillegg gode. Etableringsmulighetene kan dermed sies å være gode, gitt at en nyetablerer vil finne gode distribusjonskanaler. Som for ensileringsmidler mener tilsynet at salg av såfrø vil kunne bli aktuelt via andre kanaler enn spesialforretninger for tonnevarer til landbruket. Blir utnyttelsen av markedsmakt merkbar, kan importører finne salgskanaler for sine produkter, for eksempel gjennom landbruksmaskinbransjen.