Søknaden skal inneholde Eksempelklausuler

Søknaden skal inneholde. ☒ Søkerens mål med tilskuddet ☒ Prosjektbeskrivelse/beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til ☒ Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves) ☒ Delfinansiering/tilskudd fra andre instanser ☒ Egenfinansiering ☐ Redegjørelse for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for prosjektet ☒ Søkerens vurdering av risiko ved prosjektet Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt. Søknaden skal gjenspeile ordningens formål og beskrive behovet for tiltaket det søkes tilskudd til. Søknaden må spesifikt belyse tildelingskriteriene i regelverkets punkt 5 og vise til en gjennomføringsplan med milepæler. Ved søknad om ACT- og FACT-team og andre organisatoriske forpliktende samhandlingstiltak, skal det utarbeides felles samarbeidsavtale mellom kommune(r) og helseforetak. Samarbeidsavtalen skal vedlegges søknaden, eventuelt ettersendes. Ledelsesforankring i kommunen og helseforetak må framgå av samarbeidsavtalen som vedlegges søknaden.
Søknaden skal inneholde. ☒ Søkerens formål med tilskuddet ☒ Prosjektbeskrivelse/ beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til ☒ Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves) ☒ Delfinansiering/ tilskudd fra andre instanser ☒ Egenfinansiering ☐ Søkerens organisasjonsform (for eksempel forening, stiftelse, AS eller annet). Fremstillingen må inkludere fullstendig organisasjonsoversikt som viser moder-, søster- og datterorganisasjoner. ☐ Redegjørelsen for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse (for eksempel interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert revisor/ ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn og Riksrevisjonen). Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den vedkommende har delegert myndigheten til. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde informasjon om: - Hvem som inngår i samarbeidsprosjektet, inkludert intensjonsavtaler eller annen bekreftelse fra samarbeidspartene. - Hvordan søknaden er behandlet og prioritert i digitaliseringsnettverket i fylket og eventuelle andre samarbeidsfora. - Overordnede mål for tjenester til personer med kroniske lidelser. - Hva er formålet med å innføre digital hjemmeoppfølging i helsefellesskapet/ kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger og helseforetak. - Beskrivelse av organisering, kompetanse og samarbeidsrelasjoner, herunder: • Ledelse av innføringsprosjektet og hvordan innføringen er tenkt gjennomført lokalt; o Det beskrives hvordan digital hjemmeoppfølging er organisert eller er tenkt organisert, og hvordan oppgavefordeling er tenkt mellom kommunal hjemmetjenesten, fastleger og spesialisthelsetjenesten • Planlagte ressurser og organisering av prosjektet - Kort beskrivelse av dagens samarbeid med helseforetak, egne fastleger og evt. andre aktører og nettverk. - Beskriv erfaring med velferdsteknologi og helhetlige pasientforløp og hvordan dette kan brukes i implementering av digital hjemmeoppfølging (evt. tjenesteforløp og tjenestemodeller om dette foreligger). - Forventede gevinster av å ta i bruk digital hjemmeoppfølging til målgruppen. Søknaden skal være tydelig og kortfattet og må svare ut krav til innhold, og inneholde beskrivelser som gir grunnlag for utvelgelse av deltakende prosjekt (se punkt 4).
Søknaden skal inneholde. Søknaden skal være tydelig og kortfattet, og svare ut krav til innhold Foreligger en realistisk plan for anskaffelse av teknologi og utstyr? ⮚ Bruk av eget utstyr? ⮚ Sikre utlån til de som ikke har.
Søknaden skal inneholde. ☒ Søkerens mål med tilskuddet ☒ Prosjektbeskrivelse/beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til ☒ Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves) ☒ Delfinansiering/tilskudd fra andre instanser ☒ Egenfinansiering ☐ Redegjørelse for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for prosjektet ☐ Søkerens vurdering av risiko ved prosjektet Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt. Det stilles ikke krav om egen- eller delfinansiering, men der dette foreligger skal dette oppgis i søknaden. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av planlagte aktiviteter og tiltak og hvordan disse vil bidra til måloppnåelse (se regelverkets punkt 1 og 2). Søknaden skal inneholde informasjon som belyser tildelingskriteriene i regelverkets punkt 5. Helsedirektoratet vil sammenligne rapportert resultat (per 31.12 året tilskuddet ble innvilget for) med informasjonen i søknaden i sin vurdering av tiltakets måloppnåelse.
Søknaden skal inneholde. ☒ Søkerens formål med tilskuddet ☒ Prosjektbeskrivelse/ beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til ☒ Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves) ☐ Delfinansiering/ tilskudd fra andre instanser ☐ Egenfinansiering ☐ Redegjørelse for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for prosjektet ☐ Søkerens vurdering av risiko ved prosjektet Søknaden undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. Søknaden skal undertegnes av styreleder eller den som har signeringsfullmakt. Søknaden sendes inn via Altinn. Følgende informasjon skal følge søknaden:

Related to Søknaden skal inneholde

  • Kvalifikasjonskrav For å kunne få sitt tilbud evaluert må leverandøren fylle ut det elektroniske egenerklæringsskjemaet om at han oppfyller samtlige kvalifikasjonskrav. Dokumentasjon • Norsk tilbyder skal fremlegge oppdatert firmaattest. • Utenlandsk tilbyder skal fremlegge attest(er) for lovbestemt registrering i etableringslandet.

  • Avtaleforholdet Avtaleforholdet mellom partene består av kontrakt med tillegg av disse generelle vilkår og andre spesifikke avtaler som inngås skriftlig. Ved bestilling av kraftavtale eller annet per telefon, elektronisk bestilling e.l. vil Fjordkraft som hovedregel sende kunden en skriftlig bekreftelse. Ved tvil om forståelsen av begreper og uttrykk som er brukt i kontraktsforholdet legges vanlig bransjeforståelse til grunn, med mindre det kan dokumenteres/sannsynliggjøres at annen forståelse skal legges til grunn. Kunden gir ved bestilling av kraft Fjordkraft fullmakt til å - iverksette og melde inn leverandørbyttet til Elhub (kraftbransjens felles datasenter). - innhente nødvendige opplysninger for å gjennomføre leverandørbyttet. - melde ut- og innflytting til Elhub ved flytting. - innhente målerverdier fra Elhub - etablere nyopprettede anlegg som meldes inn via Elhub (markedsprosess BRS-123). Selv om avtalen med nettselskapet inngås av Fjordkraft i samsvar med fullmaktene over, blir kunden fullt ut part i kontraktsforholdet med nettselskapet. Ved oppstart frem i tid er Kunde ansvarlig for å melde fra til Fjordkraft om eventuelle endringer som måtte finne sted fra kontraktsinngåelse og frem til oppstart av strømleveransen. Dersom strømanlegget er profil-avregnet må Fjordkraft ha mottatt målerstand for å kunne starte strømleveransen. Målerstanden må ikke være eldre enn tre måneder. Målere som meldes inn til nettselskapet av sluttbruker, hvor Fjordkraft er eneste kraftleverandør til bedriften vil automatisk bli etablert hos Fjordkraft. Fjordkraft etablerer kraftleveranse i henhold til siste registrerte kontrakt uten innhenting av nytt samtykke.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.