Teknisk og økonomisk grunnlag Eksempelklausuler

Teknisk og økonomisk grunnlag. Følgende tekniske og økonomiske hovedstørrelser er benyttet som grunnlag for vurderingen av verdikjeden: CO2 fanget/år MT 0,8 2,0 1,0 0,7 4,5 Transportløsning - skip rør (hub) skip skip - Avstand til hub km 640 - 400 1094 - Capex (udiskon- tert) MNOK 411 177 1216 1 804 Opex/år MNOK/år 193 11 12 216 CO2 til EOR MT 4,0 Tidsperiode for CO2 til EOR År 2011-2019 Antatt nedsteng- ing År 2025 Avstand til hub Km 130 CO2-volumet fra kildene overstiger injeksjonsbehovet for EOR med ca 14%, se figuren under. Det er forutsatt at det overskytende volumet kan deponeres i feltet uten ytterligere kostnader i kjeden. MT/år 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 CO2 f ra kilder (Kårstø GKV skip Grenland Yara skip Tjeldbergodden 860 MW u/EV GKV rør Mongstad prosess skip) CO2 for EOR (Draugen - kort profil) Max kapasitet CO2 på felt (Case 4) 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Over analyseperioden brukes om lag 18% av den samlede CO2-mengden som fanges til EOR- formål. Resten deponeres i feltet uten EOR-gevinst.
Sample 1See All (5)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Teknisk og økonomisk grunnlag. Følgende tekniske og økonomiske hovedstørrelser er benyttet som grunnlag for vurderingen av verdikjeden: CO2 fanget/år MT 2,0 1,0 3,0 Transportløsning - rør (hub) rør - Avstand til hub km - 160 - Capex (udiskon- tert) MNOK 1218 0 1014 2 232 Opex/år MNOK/år 11 0 12 23 CO2 til EOR MT 2,5 Tidsperiode for CO2 til EOR År 2011-2023 Antatt nedsteng- ing År 2025 Avstand til hub Km 130 CO2-volumet fra kildene overstiger injeksjonsbehovet for EOR med ca 20%, se figuren under. Det er forutsatt at det overskytende volumet kan deponeres i feltet uten ytterligere kostnader i kjeden. MT/år
Sample 1See All (4)
Teknisk og økonomisk grunnlag. Følgende tekniske og økonomiske hovedstørrelser er benyttet som grunnlag for vurderingen av verdikjeden: CO2 fanget/år MT 1,6 0,9 0,7 3,2 Transportløsning - Rør (hub) Rør (hub) Rør (hub) - Avstand til hub km - - - - Capex (udiskon- tert) MNOK 162 0 3606 3 768 Opex/år MNOK/år 0 0 12 12 CO2 til EOR MT 1,6 – 3,2 Tidsperiode for CO2 til EOR År 2010-2015 Antatt nedsteng- ing År 2017 Avstand til hub Km 490 CO2-volumet fra kildene overstiger injeksjonsbehovet for EOR med nesten 70%. Det over- skytende volumet er godt innenfor feltets kapasitet til å ta i mot CO2, se figuren under. I dette studiet legges det til grunn at et gasskraftverk på Grenland normalt tidligst kan være i drift i 2012 vil levert CO2 til Gyda i perioden 2010 – 2012 være noe lavere. MT/år
Sample 1
Teknisk og økonomisk grunnlag. Følgende tekniske og økonomiske hovedstørrelser er benyttet som grunnlag for vurderingen av verdikjeden: CO2 fanget/år MT 0,8 Transportløsning - Rør direkte til felt Avstand til hub km - Capex (udiskon- tert) MNOK 54 0 1842 1 896 Opex/år MNOK/år 0 0 12 12 CO2 til EOR MT 0,8 Tidsperiode for CO2 til EOR År 2010-2013 Antatt nedsteng- ing År 2013 Avstand til hub Km 245 CO2-volumet fra kilden overstiger injeksjonsbehovet for EOR med ca 9%, se figuren under. Det er forutsatt at det overskytende volumet kan deponeres i Volve uten ytterligere kostnader i kjeden. MT/år 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Max kapasitet CO2 på felt (Case 1) CO2 for EOR (Volve) CO2 f ra kilder (Kårstø GKV rør) 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Over analyseperioden brukes om lag 8% av den samlede CO2-mengden som fanges til EOR- formål. Resten deponeres i feltet uten EOR-gevinst. Det vil antagelig være mulig å optimalisere transport og klargjøring for transport slik at dette faller billigere dersom det skulle vise seg at Volve blir vurdert som lite egnet som EOR kan- didat og at CO2 fanget på Kårstø skal lagres i Sleipner.
Sample 1

Related to Teknisk og økonomisk grunnlag

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.