Teorigrunnlag Eksempelklausuler

Teorigrunnlag. Motivasjon er grunnleggende i organisasjonspsykologi. Det kan defineres som drivkraften som får en til å handle eller prosessen som setter i gang en atferd (Xxxxxxxx & Kaufmann, 2016, s. 113). Eksempelvis er det interessant å se på hvilken motivasjon som ligger til grunn for at en brannkonstabel løper inn brennende bygg for å redde noen han ikke kjenner. Videre er motivasjon interessant når vi skal forklare hvorfor et individ velger å gjøre en handling fremfor et annet, eller hvorfor han velger å gjøre handlingen effektivt eller ineffektivt. Da utforskes også målet og intensjonen bak handlingen. Oppsummert kan motivasjon defineres som «de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å nå et mål» (Kaufmann & Kaufmann, 2016, s. 113). Motivasjonsteorier deles i morderne organisasjonspsykologi i primært behovsteorier, kognitive teorier, sosiale teorier og situasjonsteorier. Hver av disse kategoriene dekker ulike aspekter av fenomenet motivasjon. Disse teoriene er nødvendigvis ikke konkurrerende men vil utfylle hverandre (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2016, ss. 113-114). Videre vil oppgaven fokusere på de relevante teoriene med tilhørende spesialteorier.

Teorigrunnlag. Mitt teoretiske ståsted er sosiokulturell teori som vektlegger individets deltakelse i sosiale praksiser og konstruksjon av kunnskap gjennom samhandling i en kulturell kontekst. Sentralt står Xxxxxxxxx teori om den nære utviklingssonen (Vygotsky, 1978) som angir distansen mellom det en person kan prestere på egen hånd og det som kan presteres sammen med andre, og Xxxxxxx begrep stillasbygging om den hjelp og støtte den mer erfarne gir i den nære utviklingssonen (Wood, Xxxxxx, & Xxxx, 1976). Figur 1: Illustrasjon av Abf1-studentenes nære utviklingssone i arbeid med oppgaven Gruppen som redskap for læring (Haug 2005, s. 14). Modellen over konkretisert til oppgaven GRL kan beskrives som følger: Den enkelte student ankommer førskolelærerutdanningen med et gitt, faktisk kunnskapsnivå om grupper og gruppeprosesser. I Vygotskys språkbruk handler det om det studenten kan gjøre på egen hånd, eller det individuelle utviklingsnivå. Studentens arbeid med oppgaven innebærer skriving av tekstutkast, konkret tilbakemelding på teksten fra medstudenter, samt diskusjoner i det fysiske og virtuelle rom. Gjennom slikt systematisk arbeidet vil studenten - ut fra tanken om at ethvert individ har et utviklingspotensial - i samarbeid med andre, bevege seg henimot et høyere og mer utvidet kunnskapsnivå, et kollektivt utviklingsnivå. Ett konkret resultat av dette samarbeidet kan være produksjon av fagtekster som reflekterer både bredere og dypere forståelse av temaet grupper og gruppeprosesser enn det studenten ville klart å tilegne seg på egen hånd. De kunnskaper den enkelte student bringer inn i fellesskapet kan bestå av praktiske erfaringer knyttet til hans eller hennes historie og av spesifikke fagkunnskaper ervervet i tidligere eller nåværende studier. I oppgaven XXX oppfordrer vi studentene til å bruke disse erfaringer til å skrive om sin betydning for gruppens læring og gruppens betydning for egen læring, og vi ber dem kommentere hverandres tekster. I dette møtet vil studentene fungere som stillasbyggere for hverandre. Ut fra et perspektiv på utvikling og læring, der det aktivt gripes inn i studentens nære utviklingssone, antar vi at studentenes faglige kapasitet vil øke ved at de nyttiggjør seg erfaringer fra samhandling og kommunikasjon med andre, - i dette tilfellet, medstudentene. Xxxx Xxxxxx oppsummerer et sosiokulturelt perspektiv på læring i seks punkter (Dysthe, 2003, s. 45). Hun innleder med at kunnskap og læring er grunnleggende sosial, og at sosial i læringssammen...

Teorigrunnlag