Tilkomstutgifter Eksempelklausuler

Tilkomstutgifter. Etter NIB art. 25.3 (3) litra a kan leverandøren kreve erstatning for leverandørens eller selska- pets «tilkomstutgifter, inkludert utgifter til nødvendig demontering og re- installering av 123 Globalbegrensningen utgjør et tak for hvor mye leverandøren skal betale for kontraktsbrudd samlet, både forsinkelser og mangler. Normalt vil den fastsettes forholdsmessig med kontraktsprisen. I NTK er ordlyden som nevnt «tilkomstutgifter». Dette inkluderer utgifter til nødvendig de- montering av leverandørens kontraktsgjenstand. Endringen i ordlyden i NIB for demonte- ringskostnader er derfor en presisering uten betydning. Det er imidlertid ikke gitt at reinstalle- ring omfattes av «tilkomstutgifter». Denne presiseringen kan derfor innebære at leverandøren sikres bedre enn på konsekvensnivå, og kan kreve tapsposter erstattet fra underleverandøren som selskapet ikke kan kreve av ham. Også i NIB må bestemmelsen leses i sammenheng med art. 25.4. Etter art. 25.4 litra a) er ikke underleverandøren ansvarlig for kostnader forbundet med demontering av annet enn sin egen kontraktsgjenstand, «med mindre Kjøper [leverandøren] også er ansvarlig for de samme kost- nadene overfor Oppdragsgiver [selskapet] under Hovedkontrakten». Ansvaret for reinstalleringskostnader begrenses ikke i art. 25.4. Når det gjelder demontreings- kostnadene, er ansvaret for underleverandøren det samme som for leverandøren, se pkt. 4.3.4.1 over. Underleverandøren har derfor fått et forholdsmessig større ansvar for demonte- ringskostnader enn leverandøren og må dekke kostnadene for demontering av både eget ar- beid, leverandørens arbeid og alle leverandørens underleverandørers arbeid. Ansvaret begren- ses kun av globalbegrensningen i art. 32. Dette er et avvik fra NTK som er begrunnet i å sikre leverandøren på konsekvensnivå og der- med plassere risikoen optimalt. Underleverandøren er den som kan forebygge at tapet oppstår, ved å levere kontraktsmessig. Man har gått lenger i å gi underleverandøren insentiv til å leve- re kontraktsmessig i NIB enn man har gjort i hovedkontrakten.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Tilkomstutgifter

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Reklamasjon Foreligger det mangler ved Selgers ytelse, kan Kjøper i henhold til bustadoppføringslova kapittel IV holde igjen vederlag, kreve mangelen rettet, kreve prisavslag, kreve erstatning eller heve avtalen. Dersom Kjøper vil gjøre gjeldende at det foreligger mangel ved Boligen, må han reklamere skriftlig overfor Xxxxxx innen rimelig tid etter at han har oppdaget mangelen. Kjøper er innforstått med at han ikke har rett til å reklamere på grunnlag av forhold som han er blitt gjort oppmerksom på, eller som han på tross av oppfordring om det motsatte har unnlatt å sette seg inn i. Reklamasjon kan ikke fremsettes senere enn fem år fra overtagelsen, selv om manglene ikke kunne ha vært oppdaget tidligere. Xxxxxxx som er påberopt i rett tid, vil bli utbedret av Xxxxxx så snart som praktisk mulig etter at reklamasjonen er fremsatt og akseptert. Utbedring skjer vederlagsfritt for Kjøper. Selger er ikke ansvarlig for mangler, skjulte eller åpenbare, som skyldes Kjøpers bruk av Boligen, krymping av trevirke eller plater og derav følgende sprekker i tapet, maling eller liknende. Er Selgers ytelse forsinket etter kjøpekontraktens bestemmelser sammenholdt med bustadoppføringslova § 17, kan Kjøper kreve sanksjoner som nærmere beskrevet i bustadoppføringslova §§ 18 flg. Slike sanksjoner kan være å holde igjen hele eller deler av kjøpesummen, kreve dagmulkt, kreve erstatning eller å heve avtalen, på nærmere vilkår i bustadoppføringslova.

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.