TIMEPRISER OG OPPGJØRSFORM Eksempelklausuler

TIMEPRISER OG OPPGJØRSFORM. Prosjektet skal gjennomføres som regningsarbeider, med de timepriser og påslagsprosenter som er gitt som tilbudspriser. Tilbudte timepriser for regnings- og endringsarbeider i utviklingsfasen (fase 1) skal omfatte alle kostnader herunder sosiale kostnader, reisetid, reisepenger og diettutgifter, general- og eventuelle konsernkostnader, utgifter til hovedadministrasjon og fortjeneste. Timeprisen skal inkludere all reisetid til prosjektkontor og møter i Porsgrunn i forprosjektfasen. De timepriser som skal brukes i tilbudet for utførelsesfasen (fase 2) skal omfatte alle kostnader herunder sosiale kostnader, arbeidstagerens verktøygodtgjørelse, reise og gangtid, reisepenger og diettutgifter, servicebil, riggandel og generalkostnader. Det skal i utførelsesfasen kalkuleres med avtalt påslag på timepriser. Timeprisen skal også inkludere all reisetid til møter til møtelokaler og byggeplass i Porsgrunn i byggefasen. Timepriser for nye ressurser som ikke er en del av tilbudet skal godkjennes av oppdragsgiver før fakturering kan påbegynnes. I utviklingsfasen vil oppgjør skje etter medgått tid for timeverk som legges ned i prosjektet. Med bakgrunn i en omforent ressursplan vil det bli etablert et budsjett for å styre ressursbruken på en mest mulig effektiv måte. Målsummen i forprosjektet skal kalkuleres med de timepriser og påslagsprosenter som er angitt i tilbudet. Målsummen vil definere den økonomiske rammen som regningsarbeidene i gjennomføringsfasen skal utføres innenfor. I gjennomføringsfasen vil oppgjør skje etter medgått tid for timeverk som legges ned i prosjektet og netto innkjøpskostnader med de påslagsprosenter som er gitt som tilbudspriser. Det vil bli benyttet et prinsipp om målsum med insitament som økonomiske styringsverktøy. Ved avvik fra målsummen ved sluttoppgjør (budsjettavvik) deler byggherre og leverandør likt på mindre- eller merkostnaden som enten bonus eller malus.

Related to TIMEPRISER OG OPPGJØRSFORM

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse.

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.