Tolkningsresultatet. Ovenfor har det blitt redegjort for at det følger av ordlyden, formålsbetraktninger og selskapspraksis at det må være tilfeldig at skaden oppstår, slik at skader eller forringelser som er uunngåelige, ikke vil være dekket av forsikringen. Det er ikke funnet støtte for en slik tolkning i nemndspraksis, men det er heller ikke funnet eksempler på at nemndspraksis taler mot en slik tolkning. Man kan dermed konkludere med at det ikke er noen tolkningsmomenter som taler i mot en slik tolkning. Konklusjonen blir derfor at ”tilfeldig” blant annet innebærer et krav om at det ikke må være så sannsynlig at skaden vil inntreffe at det må anses som sikkert. Videre har man sett at ordlyden, formålsbetraktninger, selskapspraksis og nemndspraksis taler for at kriteriet må tolkes slik at det fører til at skader som har oppstått som følge av normal påvirkning, ikke er å regne som tilfeldige. Det bemerkes at ordlyden er uklar og dermed ikke kan få avgjørende vekt. Videre har man sett at selskapspraksisen i dette tilfellet må ha en begrenset vekt da den taler for en ugunstig løsning for forsikringstakeren. Det er imidlertid funnet at nemndspraksisen kan få betydelig vekt, da den må anses for å utgjøre en fast praksis. På tross av at flere av disse tolkningsmomentene altså må ha begrenset vekt, må de likevel bli avgjørende for den tolkningen som må legges til grunn, all den tid det ikke er funnet innvendinger mot den i andre tolkningsmomenter. Konklusjonen må derfor bli at ”tilfeldig” også innebærer et krav om at skaden ikke har oppstått som følge av normal påvirkning. Til slutt har jeg kommet frem til spørsmålet om ”tilfeldig” må tolkes som at det stiller krav om at skaden må være voldt uavhengig av forsikringstakerens handlinger. Utgangspunktet ved tolkning av forsikringsvilkår, er at en ordlyd bør følges også i de tilfellene den måtte være uklar. Men det skal mindre til for å fravike en uklar ordlyd enn en ordlyd som er klar. Dersom det er tungtveiende tolkningsmomenter som taler mot den tolkningen man utleder av en uklar ordlyd, vil det derfor være adgang til å fravike den. I dette tilfellet har man sett at ordlyden og selskapspraksis taler for at ”tilfeldig” må tolkes som et krav om at skaden må være voldt uavhengig av forsikringstakerens handlinger. På den andre siden har man sett at en slik tolkning sannsynligvis vil medføre at kriteriet er i strid med preseptoriske regler i Forsikringsavtaleloven, og at nemndspraksis og hensynene bak uklarhetsregelen taler for å tolke ...
