Turtall (RPM). Primærløsningen var IR-sensor og en sirkulær skive med en viss oppløsning (så høy som mulig) som stod som primærløsning da ideen om å måle turtall var ute. Kunnskap om å få til dette var allerede hentet fra et tidligere gjennomført kurs i PLS. Det var kjent at denne måten å gjøre det på ville være grei å utføre med suksess. Databladet for typen IR- sensor Sjøkrigsskolen allerede hadde ble søkt opp for å finne koblingsskjema, og den sirkulære skiven var det allerede en mal på. Koden for dette derimot, var litt mer komplisert å få til i Arduino enn antatt på grunn av mangel på kunnskap om hvordan få til en funksjon. Istedenfor å bruke funksjonen som var ønskelig å bruke, ble det heller en mer komplisert kode med klokker. Oppløsningen på telleskiven var ønskelig å ha så høy som mulig for å få rpm-resultatet mest mulig riktig til enhver tid. På grunn av koden som regner ut rpm ble prosessen for treg til å få riktig rpm ved 50Hz og oppløsning på 10 (10 hull. Det prøvd med 6, hvor 43Hz og oppover var den hastigheten det da ble feil på. For å få rpm til å bli riktig ved minst 50Hz måtte oppløsningen ned til 4. Med 4 var det godt nok innenfor, og det var det skiven endte opp med. Det skal nevnes at en 100Ω motstand også ble implementert gjen- nom IR-sensoren for strømreduksjon. Det kan være interessant å se den innstilte frekvensen opp mot turtallet på akslingen til motoren. Hvis motoren driver ulike laster kan det være mulig å se turtallet forandre seg i forhold til frekvensen på tilførselen. En test hvor innstilt frekvens på modellen opp mot den frekvensen motoren får, viste at det er en liten forskjell. Forskjellen er en reduksjon fra innstilt til opplevd frekvens på gjennomsnittlig 3.1%. Dette ble regnet ut ved å multiplisere alle forholdstallene av forskjellen for hver femte endring av frekvens fra 20 til og med 50Hz og delt med antall målepunkt (7). Dette mener vi er en ganske liten og relativt ubetydelig verdi opp mot hensikten til vår oppgave, men at det er greit å bemerke seg det.
