Tømming og kontroll Eksempelklausuler

Tømming og kontroll. Oljeutskiller og eventuelle oppsamlingstanker for utskilt olje skal tømmes etter behov, men minimum én gang pr. år. Om nødvendig kan kommunen kreve økt tømmefrekvens. Sandfanget skal tømmes for sand/slam før 50 % av sandfangets våtvolum er oppfylt og minst én gang pr. år. Virksomheten skal ha rutiner som sikrer nødvendig kontroll av oljetykkelse i utskilleren og vanndybde i sandfanget. Det skal føres journal for kontrollen. Alle anleggsvolumer i oljeutskilleranlegget (utskiller, sandfang, inn- og utløpsledninger, prøvetakingspunkt, ev. oppsamlingstank) skal tømmes fullstendig og rengjøres grundig minst en gang i året. Regelmessig tømming og rengjøring av oljeutskiller/sandfang er av avgjørende betydning for oljeutskilleranleggets effektivitet. Tømmehyppigheten vil være avhengig av utskillerens utforming, samt mengde og sammensetningen av tilført avløpsvann.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Tømming og kontroll. Ved tømming og kontroll skal en representant for den ansvarlige virksomheten være tilstede for å angi beliggenheten til oljeutskilleranlegget. Identitetsnummeret til oljeutskilleranlegget skal også oppgis på skjema for tømming og kontroll slik at det fremkommer tydelig hvilket anlegg det er utført arbeid på. Oljeutskiller og oppsamlingstanker for utskilt olje skal tømmes minimum én gang per år4, og etter produsentens anvisninger, og ellers når det er nødvendig for å overholde utslippskravet (se punkt 3). Sandfanget skal tømmes for sand/slam før 50 % av sandfangets våtvolum5 er fylt opp, og minimum én gang per år4. VAVs eget rapportskjema, Tømming og kontroll av oljeutskilleranlegg, skal benyttes. Skjemaet er tilgjengelig på VAVs skjemaside på internett: xxx.xxx.xxxx.xxxxxxx.xx.
Sample 1
Tømming og kontroll. Det må inngås en avtale med et tømmefirma for regelmessig tømming av oljeutskiller. Ved opphør av eller endringer i avtalen skal det meldes til kommunen og kopi av ny avtale sendes inn. Olje sand og slam fra oljeutskillere er farlig avfall i henhold til avfallsforskriftens kapittel 11 (Farlig avfall), og skal behandles i samsvar med denne. Virksomheter med oljeutskiller i drift må til enhver tid ha avtale om tømming med godkjent firma. Krav til tømming: Sandfanget må tømmes for sand/ slam etter behov, men minst en gang per år. Oljeutskilleren må tømmes for oljeholdig slam før dette utgjør mer enn ¼ av våtvolumet og minst en gang per år. En tømmehyppighet på 4-12 ganger pr. år vil være normalt. Kommunen kan pålegge virksomheten hyppigere tømming dersom nødvendig. Det kan gis dispensasjon fra krav til tømmefrekvens etter søknad. Skriftlig søknad må være begrunnet og nødvendig dokumentasjon vedlagt.
Sample 1
Tømming og kontroll. Fettutskilleren skal tømmes etter behov, men minimum 4 ganger årlig. Tømming må i tillegg foretas når fettlaget utgjør mer enn 25 % av oppsamlingsvolumet i utskilleren. Slamfang skal tømmes hver gang utskilleren tømmes. Kommunen kan om nødvendig kreve økt tømmefrekvens. Fettutskilleren skal åpnes og kontrolleres ved hver tømming. Tykkelse av utskilt fettlag, utløpsvannets temperatur, utskillerens innløp/utløp, og eventuelt varslingsutstyr skal kontrolleres. Kontrollen føres på driftsjournalen som vedlegges årsrapporten til kommunen. Minimum en gang pr år skal fettutskilleren tømmes fullstendig og rengjøres grundig. Samtidig skal alle overflater ettersees og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur o.l. Etter kontrollen skal fettutskilleren fylles med rent vann. Regelmessig tømming og rengjøring er av avgjørende betydning for fettutskilleranleggets effektivitet. Tømmehyppigheten vil være avhengig av utskillerens utforming, samt mengde og sammensetningen av tilført avløpsvann.
Sample 1

Related to Tømming og kontroll

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

  • Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse. A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer per uke: Dagarbeidstid 2. Til 36,5 timer per uke: Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet. 3. Til 35,5 timer per uke: a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager. d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 4. Til 33,6 timer per uke: a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. b. Arbeid under dagen i gruver. c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen. 5. For dem som har forlenget arbeidstid pga beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht arbeidsmiljølovens § 10-4 (2) og (3), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.