Varslingssystemer. Ved bruk av varslingssystemer på fritiden, skal partene inngå lokale særavtaler om dette.
Varslingssystemer. Partene kan inngå lokale særavtaler om bruk av varslingssystemer på fritiden. Partene har vurdert konsekvensene av EU-domstolens dom C-18/15 for SFS 2404. Dommen innebærer at hjemmevakt i mange tilfeller regnes som arbeidstid. Partene er opptatt av at dagens hjemmevaktsordning kan fortsette, og har vurdert om denne kan opprettholdes. SFS 2404 er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4), jf. avtalens punkt 1.1.. Unntaksadgangen forutsetter at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. Hjemmevakt vil normalt begrense bevegelsesfriheten og innebærer enkelte restriksjoner for den som har vakt. Hjemmevakt er likevel passivt arbeid og gir mulighet for hvile og restitusjon. På denne bakgrunn vil hjemmevakt som hovedregel tilfredsstille kravet til annet passende vern. Dersom det er flere utrykninger i en sammenhengende hjemmevaktsperiode må arbeidsgiver vurdere om det foreligger tilstrekkelig vern, og iverksette tiltak for å sikre at arbeidstaker får tilstrekkelig vern.
Varslingssystemer. Ved bruk av varslingssystemer på fritiden, skal partene inngå lokale særavtaler om dette. Merknad: Vedrørende beregning av tidligere risikotillegg, se B-rundskriv 9/2016. Partene skal vurdere alternativ ordning vedrørende overordnet hjemmevakt når det gjelder organisering og godtgjøring. Arbeidsoppdragene for ansatte i Brann- og redningstjenesten er i endring. Dette innebærer at både antall oppdrag og oppdragenes art endrer seg, og har vært i endring over tid. Det nedsettes et PSU som skal diskutere endringer i arbeidsoppgaver og kravene til yrkesutøverne, og vurdere hvilke konsekvenser dette bør få for arbeidsvilkårene og regulering av disse i SFS 2404. Det vises i denne forbindelse f.eks. til problemstillinger rundt PLIVO (Pågående, livstruende vold).
Varslingssystemer. Ved bruk av varslingssystemer på fritiden, skal partene inngå lokale særavtaler om dette. Merknad: Vedrørende beregning av tidligere risikotillegg, se B-rundskriv 9/2016.
Varslingssystemer. Partene kan inngå lokale særavtaler om bruk av varslingssystemer på fritiden. Godtgjøring som for punkt 4.2 Og omgjøres på følgende måte: Risikotillegget på kr. 24,- per time for utrykning i brann- og redningstjeneste skal heretter inngå som en del av årslønna til den enkelte. Det enkelte brannvesen skal på bakgrunn av erfaringstall siste tre år – mht. antall timer utrykning, beregne hvor mange timer den enkelte brannmann har vært på utrykning i gjennomsnitt (her kan man bruke gjennomsnitt for hele beredskapsstyrken). Antall timer multipliseres med kr. 24 og legges til som en del av årslønna. Når en av de lokale parter krever det skal det foretas en gjennomgang av erfaringstallene siste tre år. Dersom erfaringstallene er vesentlig endret fra tidligere beregning, foretas ny beregning. AVTALE VEDRØRENDE GODTGJØRING FOR DELTAKELSE I DEPOTSTYRKEN VED STATENS OLJEVERNDEPOTER Denne avtalen gjelder fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018 og løper videre i ett år av gangen, dersom den ikke skriftlig sies opp av en av partene med minst 3 måneders varsel. Når forhandlinger om avtalen har pågått i 14 dager, kan hver av partene kreve forhandlingene sluttført innen en uke, med mindre partene blir enige om noe annet. Oppnås ikke enighet, kan hver av partene deretter bringe tvisten inn for sentral nemnd. Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Riksmekleren. Nemndas avgjørelse er bindende for partene. Ved behandling av ASA 4110 sammensettes nemnda slik: - 1 nøytral leder - 1 representant fra KS - 1 representant fra angjeldende arbeidstakerorganisasjon Slik innsats kan vare i inntil 10 – ti – dager fra varsel mottas til mannskapene er hjemme igjen. Mannskapene plikter, ved fravær fra bosted på mer enn 3 døgn, sykdom etc. å gi nærmere melding om dette til leder av depotstyrken. Det kan for permisjoner utover normal ferieavvikling søkes vertskommunen om fritak for deltakelse i depotstyrken. Under permisjon faller all godtgjøring bort. Det forutsettes at deltakere i depotstyrken har alminnelig god helse. Depotstyrkens nestleder godtgjøres med kr. 24 700 pr. år for arbeid i samsvar med instruks. Depotstyrker som ved varsel blir bedt om å være i beredskap skal ha en kompensasjon på kr. 903/986 pr. døgn for hhv. mannskaper/tilsynsmenn og leder/nestleder. Antall døgn avrundes til nærmeste hele døgn frem til utrykning eller nedtrapping av beredskapen. Depotstyrker som innkalles, skal møte på depot og får en minstekompensasjon på 2 x timelønn (kr. 383/438 for h...