Vidvinkelformat. En av de største forskjellene fra en simulator var at bildet er presentert som vidvinkel, også kjent som «fisheye». Det vil si at man får et vidt bilde på en smal skjerm. Dette førte til at den relative bevegelsen rundt fartøyet presenteres på en måte som gjorde at f. eks. relativ 45 grader i ROC ikke samsvarte med relativ 45 grader i virkeligheten. Dette krevde en del omstilling av navigatøren og det førte til unøyaktige posisjonsoppdateringer i seilasen. Som konsekvens av et bilde som presenteres i vidvinkel opplever man at objekter som trekker har en relativ bevegelse som er ca. halvparten så rask som den ville vært i virkeligheten. Dette førte også til at fartsfølelsen ble redusert. I fortsettelse av presentasjon av bildet var det ikke lagt til rette for å peile objekter, noe som gjorde det utfordrende å utføre nøyaktige optiske beregninger av posisjon. Det ble testet ut fire-strek flere ganger med varierende nøyaktighet. Det var et tydelig referansepunkt for hva som var tvers på fartøyet og optiske målinger gjort tvers av fartøyet så ut til å stemme bra.
Vidvinkelformat. At bildet ble fremstilt i en form for vidvinkel der relative peilinger ikke stemmer overens, krever som nevnt en del omstilling av operatøren. Det er mulig at det vil være en fordel om den visuelle fremstillingen i ROC var så lik virkeligheten som mulig. Dette for at metodikken for navigatøren skal være tilnærmet uendret. Argumentet for å presentere bildet med vidvinkel over tre monitorer er at navigatøren skal slippe å snu seg for å ha oversikt i 360 grader. Som nevnt i teori om hodets og øyets rotasjon vil man ha de mest brukte komponentene nær den optimale synsvidden (MIL-STD-1472G, 89, 2012). Fordelen med å presentere i vidvinkel vil være at man får mer informasjon innenfor denne synsvidden eller plassert nærmere. Dette kan sees i kontrast med en 180 graders dekning av skjermer hvor man må rotere hodet i forhold til sitteposisjon opptil 90 grader. Dette er kun 5 grader ifra hodets og øyets maksimale rotasjon. Problemet med dette er at man ønsker, som nevnt, å plassere sjeldent brukte komponenter i området nærmere hodet og øyets maksimale rotasjon, 95o til venstre og høyre (MIL-STD-1472G, 89, 2012). Dersom man utformer en ROC med skjermer overensstemmende med virkeligheten og 180 graders synsvidde vil tverrskips presenteres akkurat i området rundt den maksimale rotasjonen til en av sidene. Med bakgrunn i erfaring fra navigering både i simulator og om bord, er dette retninger man ofte vender hodet mot. Men, vidvinkelformatet går på bekostning av nøyaktighet i forbindelse med posisjonering og man minster potensielt viktige detaljer i bildet. Basert på hvordan Sjøforsvaret har utformet broene på fartøy som Skjold-klasse korvett og Stridsbåt 90, kan man sammenligne dette med utformingen av en ROC. Navigatørens posisjon på disse fartøyene er i seg selv et argument for hvorfor man bør presentere bildet overensstemmende med virkeligheten og ikke i vidvinkelformat. Dette med bakgrunn i at det er slik man navigerer på disse to fartøystypene. Derfor bør bildet presenteres som om man satt om bord i fartøyet, altså med 180 graders skjermdekking for innaskjærs navigering, men ved lite behov for presis navigering bør det være mulig å endre til vidvinkelformat. I likhet med den horisontale betraktningen til skjermenes plassering, må man ta hensyn til skjermens høyde, altså vertikal plassering. Man må ta hensyn til øyets optimale synsvinkel som er fra horisontal retning og 30 grader ned. Øyets normale synsretning ligger midt i slik som illustrert på bilde 10 og man må ...