Xxxxxxxx, skadelige arter Eksempelklausuler

Xxxxxxxx, skadelige arter. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning nr. 08/2010 årgang 7 skal ligge til grunn for massehåndtering for å redusere risikoen for spredning av uønskede arter.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Xxxxxxxx, skadelige arter. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning nr. 08/2010 årgang 7 skal ligge til grunn for massehåndtering for å redusere risikoen for spredning av uønskede arter. Svartlistede arter skal ikke spres som følge av utbyggingen. Før anleggsarbeidet starter skal totalentreprenøren gjennomføre en kartlegging av arealene langs og innenfor anleggsgrensen for fremmede skadelige arter. Kartleggingen skal utføres av kvalifisert personell og det skal utarbeides tiltaksplaner for håndtering av masser med fremmede skadelige arter i henhold til gjeldende regelverk. Artene skal ikke kunne spres under transport og rengjøringsrutiner skal foreligge. Permanent disponering av masser med fremmede skadelige arter skal dokumenteres med mengder og disponeringssted. Dokumentasjon overleveres byggherren. Eventuell mellomlagring av masser med svartelistede arter skal gjøres slik at det ikke er fare for avrenning eller erosjon fra disse massene. Evt. forekomst av PCN, floghavre og andre planteskadegjørere kontrolleres med Mattilsynet, og nødvendige tiltak iverksettes. Ved gjenstående hager skal det tas hensyn til eksisterende vegetasjon for å hindre spredning av hageplanter og masser herfra må disponeres uten fare for spredning. Hageplanter med spredningspotensiale skal disponeres uten fare for spredning, basert på plantenes egenskaper og aktuelt regelverk.
Sample 1
Xxxxxxxx, skadelige arter. Organismer eller arter som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, kaller vi fremmede organismer eller arter. Mange av de fremmede artene som finnes i Norge, utgjør liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet. Andre fremmede arter gjør imidlertid stor skade på området de sprer seg til. Disse utgjør en økologisk risiko og vi kaller de fremmede skadelige arter eller fremmede, skadelige arter. De fremmede, skadelige artene truer stedegne arter på følgende måter: - Fortrenger fysisk stedegne arter - Endrer struktur og næringssammensetning i jorda - Hybridiserer med stedegne arter og forringer deres genetiske variasjon Norge har som mål å ivareta det biologiske mangfoldet. På verdensbasis regnes fremmede skadelige arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Tiltak for å hindre spredning av disse artene vil bidra til å ivareta det biologiske mangfoldet. I Norge er det nå påvist 2320 fremmede arter, hvorav over hundre er vurdert å ha svært høy økologisk risiko i forhold til norsk natur (se detaljer i «Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012», Artsdatabanken 2012). Statens vegvesen har som mål å ikke bidra til at fremmede, skadelige arter forringer det stedlige naturmangfoldet. For å oppnå dette målet, prioriterer vi arter med svært høy risiko og høy risiko i henhold til Norsk svarteliste (Artsdatabanken 2012) og som i tillegg utgjør en trussel for naturmangfoldet i det aktuelle området. Vi må fokusere på fremmede, skadelige arter, forekomster og tiltak som gir en tydelig gevinst for å sikre naturmangfoldet i omgivelsene. Tiltakene kan enten utføres for å bekjempe forekomsten fullstendig, eller for å begrense videre spredning. Følgende fremmede, skadelige arter skal registreres i Region midt: • Hagelupin • Legepestrot • Kjempebjørnekjeks • Kjempespringfrø • Russekål • Rynkerose • Parkslirekne • Kjempeslirekne • Hybridslirekne • Tromsøpalme
Sample 1

Related to Xxxxxxxx, skadelige arter

  • Avrop Avrop sker enligt den nedan angivna avropsordningen och avropsrutinen.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.