OVERENSKOMST
2012
OVERENSKOMST
Mellom Kollektivtransportproduksjon AS og
Fagforbundet
vedrørende lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i Kollektivtransportproduksjon AS
Tariffperioden 1.4.2012 - 31.3.2014
I Inndeling i overenskomstområder 2
III Likestilling mellom kjønnene 3
Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene 3
IV Gjennomføring av de lokale forhandlingene 4
2. De lokale lønnsforhandlingene 4
4. Forhandlinger om overenskomstens del B 5
5. Forholdet til andre overenskomster 7
6. Frister for de videre forhandlinger 7
1.2. AFP-ordningen i Spekter xxxxxxx 0
b) Bestemmelser gjeldende for ansatte som tar ut AFP etter 31. desember 2010 9
4. Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m 11
4.1 Innleie av arbeidstakere 11
4.2 Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger 12
4.3 Personvern og taushetsplikt 13
4.4 Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandører som utfører oppdrag i Norge 13
5. Fagopplæring og etter- og videreutdanning 14
6. Likestilling, mangfold og livsfasebehov 15
8. Gjennomføring av forhandlingsresultatet 16
9. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår 16
10. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet 16
§ 2 TILSETTING OG OPPSIGELSE 1
2.11 Tilsetting skal foretas skriftlig 1
2.13 Utvidelse av eksisterende arbeidsavtale 1
2.32 Tidsbegrenset ansettelse 2
2.33 Oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtale er 1 måned 2
2.34 Oppsigelse i prøvetiden 2
3.7 Verksted- og infrastrukturarbeidere 4
Feriefritid for arbeidstakere som arbeider skift/turnus etter tjenesteplan 4
3.8 Trafikkbetjening, salg, service og befal 5
T-dager for fridagsordning med helgearbeid 5
§ 4 YTELSER UNDER SYKEFRAVÆR, SVANGERSKAP ELLER OMSORGSPERMISJON 6
4.11 Arbeidstid 15 timer eller mer 6
4.12 .........................................................................................................................................................................................................6
4.13 Arbeidstid mindre enn 15 timer 6
4.17 Vurdere arbeidsrelaterte tiltak 7
4.23 Omplassering til deltid/uførepensjon 7
4.34 Hyppige sykefravær - legekontroll 8
4.4 Fellesbestemmelser for punktene § 4 pkt. 4.1-4.3 og § 5 9
4.45 Arbeidsavklaringspenger aap 9
4.5-4.8 Rettigheter ved fødsels- og omsorgspermisjon 10
4.53 Bibehold av rettigheter 10
4.57 Omplassering under svangerskap 11
4.61 Omsorgspermisjon - faren 12
4.63 Omsorgspermisjon for andre 12
4.64 Tjenestefrihet uten lønn 12
4.81 Langvarig syke/ funksjonshemmede barn 13
5.1 Ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom 15
5.2 Ytelser ved gruppelivsforsikring 16
5.4 Ytelser ved ulykkesforsikring – fritid 18
6.2 Repetisjonsøvelser o.l. 20
9.0 .........................................................................................................................................................................................................22
9. 15 Turnusordninger som kan sammenlignes med helkontinuerlig skift 23
9.3 Felles for pkt. 9.0 - 9.2 24
9.31 Forskjøvet arbeidstid Hovedregel 24
9.62 Definisjon av hjemmevakt 26
9.64 Definisjon døgnvakt/ helgevakt 26
9.8 Diverse Fleksibel arbeidstid 27
10.1 .......................................................................................................................................................................................................28
10.2 Diverse lønnsbestemmelser. 29
10.3 Godtgjørelse for skiftarbeid/turnusarbeid/arbeid etter tjenesteplan 29
10.31 40% kvelds- og nattillegg 30
Verksted- og infrastrukturarbeidere 30
Trafikkbetjening, salg, service og befal 30
10.5 Tidspunktet for opptjening av tjenestetillegg 31
10.6 Trekk i lønn for fagforeningskontingent 31
10.61 Fagforeningskontingent 31
10.7 Renter ved forsinket betaling 31
§ 11 SØN- OG HELGEDAGER, PÅSKEAFTEN, 1. OG 17. MAI 32
11.1 Arbeidstakere som har fri søn- og helgedager 32
11.11 Påskeaften 1. og 17. mai 32
11.13 Midlertidige tilsatte 32
11.2 Arbeidstaker som har ordinær tjeneste lørdager, søn- og helgedager 32
11.21 Lørdags- og søndagstillegg 32
Verksted- og infrastrukturarbeidere 33
Kompensasjon for planmessig fridag 34
REGLER FOR ANSATTES BIERVERV / ANSATTE SOM HAR FLERE ARBEIDSFORHOLD I ELLER UTENFOR KTP AS
Pålagt overtidsarbeide Avspasering 38
Avtalt bytte av tjenestedag 38
12.12 50% 100%.................................................................................................................................................................38
A. Verksted- og infrastrukturarbeidere 38
Turnus/nattarbeid 35,5 timers uke 39
Helkontinuerlig skift 33,6 timers uke 39
B. Trafikkbetjening, salg, service og befal 39
12.15 Hjemmevakt, hvilende vakt, 40
12.17 Forskjøvet arbeidstid 41
12.28 Begrensning ltr/timer 42
12.29 En årslønn på høyere enn kr. 600.000 42
13.1 Ved tilsetting i stilling i KTP AS fastsettes lønnsansienniteten etter følgende regler: 43
13.11 Gjennomgående lønnsansiennitet 43
14.11 Beregning av godtgjørelse 45
§ 15 DISIPLINÆRE FORFØYNINGER 47
§ 16 VEDTAK OM LØNNSPLASSERING 47
16.11 Underretning om vedtak 47
§ 17 JUSTERINGER/FORHANDLINGER 48
17.5 Xxxxxxxxxx som ikke omfattes av tariffavtalens lønnsbestemmelser. 49
§17.6 Unntak av ansatt fom lønnstrinn 30 fra §§ 17-1 til 17-3 50
§17.7 Økt anvendt kompetanse – formell kompetanse og realkompetanse. 51
§ 18 TVIST OM OVERENSKOMSTENS FORSTÅELSE 51
§ 19 IKRAFTTREDEN, VARIGHET OG ETTERBETALING 51
B GENERELLE SÆRBESTEMMELSER 52
3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp 53
STIKKORD - TARIFFPERIODEN 1.4.2012 - 31.3.2014 58
DIVERSE SÆRBESTEMMELSER FOR ARBEIDSTAKERE I KOLLEKTIVTRANSPORTPRODUKSJON AS 60
Kommunale og offentlige verv 63
Arbeidstakere av ikke europeisk herkomst 64
Innkalling Lønn 64
Inndragning av sertifikat Overføring til annet arbeid 64
Vareklær/ uniform 64
Attester Sluttattest 65
Utdeling av overenskomst 65
Utenbys arbeid - nattopphold 65
Gjennomsnittsberegning av sykelønn 65
Protokolltilførsel 65
Fratredelse med uførepensjon 66
Stipend – ordningen 67
Ansatte f.o.m. fylte 60 år 67
Partssammensatt utvalg – tariffperioden 2012- 2014 68
Modulsystem - Fagarbeiderlønn 69
Betjeningsbussordningen 69
Vognbetjeningen 70
§ 1. Lønn (pr. 1.4.2012) 70
1.10 Lønn for konduktører og stasjonsbetjenter 70
1.11 Lønn for vognfører - togfører 70
Lønn for sikkerhetsvakter i banedivisjonens føreravdeling 70
Lønn for jobbinstruktører 71
Lønn for driftsvakter 71
1.12 Divisor for timelønn pr. 1.1.1987 71
1.15 Enmannstillegg sporvogner 71
1.23 For sent 72
§ 2. Arbeidstid (justert pr. 1.1.1987) 72
2.12 Grupper 72
2.13 Kveldstjeneste 72
2.14 6 ukers periode 72
2.17..................................................................................................................................................................................................72
2.18 Ordinær arbeidstid 72
2.2 ANDRE ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER 73
2.20 Gjennomsnitt av dagtjeneste 73
2.21 Tjenestetyper 73
2.24 Avvik fra ordinært 73
2.25 Midlertidig arbeid i gruppe 74
2.27 Hardskift 74
2.28 Innstilt tjeneste 74
2.3 Spisepause 74
2.31 Mandag-fredag 74
2.32 Tap av planmessig spisepause 75
2.4 Diverse andre bestemmelser 75
2.40 Manglende 75
2.41 Tjenesteopphold under 2 timer 75
2.42 Forsinkelser 75
2.43 Reisetid for vognførere 76
2.43 Reisetid for togførere 76
2.45 Ut- og innkjøring 76
2.46 Uhellsrapport 77
2.47 Turnustid 77
§ 3. Overtid 77
3.3 Divisor for timelønn 77
3.4 Kostpenger 78
3.5 Møtetjeneste 78
3.6 Vesketelling 78
§ 4. Fridager 78
4.1 Fridagsordninger med helgearbeid 78
4.2 Fridagsordninger med helgefri 79
4.3 Gjennomsnittsberegning av arbeid på helge - og høytidsdager(xxxxxxxx xxxxxxxxxxx) 00
4.4 Forskyvning av fridager 79
4.5 Skyldige dager 79
§ 5. Uniform. 79
§ 6. Tellepenger. 79
6.1 Tellepenger 79
§ 9. Aspiranttid 80
9.1 Definisjon 80
9.2 Oppsigelse 80
9.3 Lønn under læretiden 80
§ 10. Tjenesteplaner 80
10.1 Nyoppsetting, endring av planer 80
§ 11. Klage fra trafikanter. 80
11.1 Behandlingsprosedyre skriftlig klage 80
En rutes turnustid – innstilling fra partssammensatt utvalg 81
1. Bakgrunn 81
2. Definisjoner – en rutes turnustid og reguleringstid 82
3. Kriterier. 83
Særbestemmelser for salgsavdelingen i Oslo T-banedrift AS 85
Skiftordning 85
Særbestemmelser om tilleggsminutter og spisepauser for togførere i Oslo T-banedrift AS 86
Særbestemmelse 87
Deltidsarbeidere i trafikktjeneste 89
§ 2 Inntagelse og oppsigelse 89
§ 4 Ytelser under sykefravær, svangerskap eller ved omsorgspermisjon 89
§ 5 Lønn under verneplikt 89
§ 7 Lønn etter dødsfall 89
§ 10 Søn- og helgedager, påskeaften, 1. og 17. mai 89
§ 12 Lønnsansiennitet 89
§ 14 Disiplinære forføyninger 89
§ 1. Lønn 89
1.12 Øvrige tillegg 89
1.13 Lønn lørdager og søndager 89
1.14 Garantert lønn 90
1.15 Lønnsutbetaling 90
§ 2. Arbeidstid 90
2.1 Diverse bestemmelser 90
§ 5. Uniform. 91
§ 6. Tellepenger 91
§ 8. Ytelser under sykefravær, svangerskap eller omsorgspermisjon 91
§ 9. Fri kjøring 91
§ 10. Kursgodtgjøring - aspiranttid 91
§ 11. Innkalling 91
§ 12. Oppsigelse. 91
§ 13. Klage fra trafikanter. 92
§ 14. Permisjoner 92
Diverse 92
Billettekspeditører 93
§ 1. Lønn (ajourført pr. 1.04.2012) 93
1.1 Lønnsregulativet 93
1.2 Garantilønn 93
1.4 Tillegg for opplæring 93
§ 2. Arbeidstid (justert pr. 1.1.1987) 93
2.1 Daglig arbeidstid 93
2.2 6 ukers periode 93
2.3 Hardskift Tjenesteopphold under 2 timer 93
§ 3. Overtid 94
§ 5. Uniform. 94
5.1 Uniforms effekter 94
5.2 Transportgruppene 94
§ 7. Tjenestetid 94
7.1 Ansiennitet 94
7.2 Pensjon- vikartjeneste 94
7.3 Ledige grupper 94
§ 8. Kassaoppgjør 94
§ 1. Lønn (ajourført pr. 01.04.2012) 95
1.1 Lønnsregulativet 95
1.2 .........................................................................................................................................................................................................95
1.3 Garanti Lønn 95
1.5 Bastillegg 95
1.6 Godtgjørelse bruk av sivile klær 95
§ 2. Arbeidstid. (justert pr. 1.1.1987) 96
2.1 Dagligarbeidstid 96
2.2 6 ukers periode 96
2.3 Hardskift - Tjenesteopphold under 2 timer 96
§5. Uniform 96
5.1 Uniformseffekter 96
§7. Tjenestetid 96
7.1 Ansiennitet 96
7.2 Pensjon- vikartjeneste 96
Trafikkbefal 97
§1. Lønn (ajourført pr. 01.04.2012) 97
Lønn for instruktører: 97
Lønn for: trafikkledere/fagleder/bemanningsledere 97
Lønn for førsteinstruktører 98
1.12 Lønn for: teamledere 98
1.13 Lønn for: Servicekontrollør/ Lagleder 98
1.15 Lønn for: Trafikkassistent 99
1.20 Garanti lønn 99
1.41 Tillegg for å ha med seg elev 99
1.42..................................................................................................................................................................................................99
§2. Arbeidstid 99
2.10 Generelt 99
2.20 Avvik fra ordinært tjenesteoppsett 100
- Hardskift - Tjenesteopph.under 2 timer 100
§4. Fridager 100
4.10 Fridagsordninger 100
4.20 Forskjøvet arbeidstid 100
§5. Uniform 100
§6. Tjenestetid 100
6.1 Ansiennitet 100
6.2 Utlysing av stillinger 100
6.3 Antall faste stillinger 101
6.4 Pensjon - vikartjeneste 101
6.5 Ledige grupper 101
§7. Tjenesteplaner 101
7.1 Plankomitéen 101
Verkstedarbeidere i Produksjonsenheten 102
§1. Lønn (ajourført pr. 01.04.2012) 102
1.10 A Fagarbeidere 102
1.10 B Signalmontører 102
1.10 C Verkstedbil Grefsen, fagarbeidere 103
1.10 D Fagarbeidere med mer enn 1 fagbrev 103
1.10 E Lønnstillegg for viktig kompetanse – teknisk fagskole 104
1.11 A. Spesialarbeider 104
1.11 C Verkstedbil Xxxxxxx, spesialarbeidere og hjelpearbeider 105
1.13 Hjelpearbeider 105
1.14 Lærlinger 106
1.15 Rangerere 106
1.16 Stedfortredere stillverk 107
1.17 Stillverksbetjent 107
1.15 Tunneltillegg 107
1.16 Maskin snekkere 108
1.17 Verktøy godtgjørelse 108
1.20 Rangere Grefsen/Ryen 108
1.30 Opprykksregler lednings 108
1.31 Ufaglærte 108
1.32 Hjelpearbeider og spesial arbeider 108
1.4 Diverse 109
1.40 Reisebestemmelser 109
§ 2 Arbeidstid, hvile- og spisepauser. 109
2.1 33,6 timer 109
2.2 35,5 timer 109
2.3 Hvile- og spisepause 109
2.31................................................................................................................................................................................................109
§ 3. Overtidsarbeide, avvikende arbeidstid og vakt. 109
3.1 Definisjoner 109
3.10 Overtidsarbeid 109
3.13 Søn- og helge- dagsvakter 109
3.14 Hjemmevakt 109
3.15 Beredskapsvakt 110
3.2 Overtid ut over arbeidstids slutt 110
3.20 Dagarbeid etter nattarbeid 110
3.3 Avvikende arbeidstid 110
3.31 Skift- og turnusordninger 110
3.32 Faste kvelds- og nattarbeidere 110
3.35 Endringer av skiftordning 110
§ 4. Fridager 110
4.11 Kompensasjonsdager 110
4.13................................................................................................................................................................................................110
Banearbeidere i Produksjonsenheten 112
§1. Lønn 112
1.0 Regulativlønn 112
1.10 Tunneltillegg 112
1.11 Fremlegging 112
1.12 Lagbas 112
§ 2. Arbeidstid 112
2.0 Nattarbeid 112
§ 4. Diverse 112
4.1 Gangtid 112
4.2 Opprykksregler 112
Protokolltilførsel: 4.3 Forskyvning av spisepause 113
Tekniske arbeidsledere 114
§ 1. Lønn 114
1.1 Arbeidende formenn 114
1.2 Vikarer 114
§ 2. Arbeidstid 114
3.2 Midlertidig vakt Tap av fridager 114
§ 4. Fridager. 114
§ 5. Vaktordning 114
Diverse særbestemmelser for Helgedagsbetjening 115
§ 1 Særbestemmelsenes omfang 115
§ 2 Arbeidsdager 115
§ 3 Lønn 116
Togfører - vognfører (enmannsbetjent). 117
Stasjonsbetjent. 117
§ 4 Billettekspedering 117
§ 5 Fri kjøring 118
§ 6 Arbeidstid 118
§ 7 Øvrige arbeidsvilkår 119
§ 8 Grupper 119
§ 9 Spesiell tjenestegjøring 120
§ 10 Fridager 121
§ 11 Permisjon 122
§ 12 Sykdom 123
§ 16 Ansiennitet 125
§ 18 Innkallelse og disiplinærforhold 125
§ 19 Oppsigelse 125
§ 20 Endringer i arbeidsforhold 126
§ 21 Foreningens tillitsverv 126
PROTOKOLL 128
§ 3 ...................................................................................................................................................................................... 128
§ 3, pkt. 3 128
§ 5, pkt. 2 129
§ 7, pkt. 10 129
§ 10, pkt. 3 129
§ 16, pkt. 2 129
§ 17, pkt. 1 129
§ 21 .................................................................................................................................................................................... 129
Protokoller 130
Vognbetjeningen 130
Banedivisjonen 132
Kortere arbeidstid for inntil 12 vogn-/togførere med høy ansiennitet+alder –prøveordning oktober 2001 – høsten 2002.
............................................................................................................................................................................................ 132
Særavtale om vareklær for AS Oslo Sporveier. 133
PROTOKOLL 135
Avtale 138
SÆRAVTALE MELLOM KOLLEKTIVTRANSPORTPRODUKSJON AS OG FAGFORBUNDET 139
PROTOKOLL 141
Utdrag fra protokoll 142
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV FLEKSI-TID BASERT PÅ TIDS- OG JOBBREGISTRERING VED AS OSLO SPORVEIERS VERKSTEDER. 142
Generelt 142
Nærmere retningslinjer 143
Ad. pkt 1 - 2: 143
Tidsregistrering 144
PROTOKOLL 145
OM T-TABELL SYSTEMET - AS OSLO SPORVEIER - TRAFIKKBETJENINGEN, SERVICEMEDARBEIDERE OG BILLETTSELGERE 145
PROTOKOLL 146
Retningslinjer ved sykefravær 151
Avventende sykmelding 151
Gradert sykmelding 152
Etter 16 dager 155
Etter 6 uker 155
F. Friskmeldingen 156
Innleggelse på sykehus 156
Ved yrkesskade 156
Sykdom ved ferie 156
Sykdom ved soning 156
Pensjonister i tjeneste 157
M. Ved opphold utenfor hjemmet. 157
N. Permisjon 158
Orientering om gruppelivs- og ulykkesforsikring 159
Medlemskap 159
Reservasjonsrett mot fritidsforsikringen 159
Premien for forsikringen 159
Hva ulykkesforsikringen i fritiden dekker. 159
A - Invaliditet. 159
B - Gruppelivsforsikring 160
Utbetaling av forsikringssum 160
Melding om ulykkesskade 161
Fortsettelsesforsikring 162
OVERENSKOMSTENS DEL A
Protokoll fra de innledende forhandlingene om overenskomstrevisjon 2012
År 2012, den 18. april, ble det holdt forhandlinger mellom
• Arbeidsgiverforeningen Spekter og
• Landsorganisasjonen i Norge (LO), representert ved LO Stat. vedrørende revisjon av overenskomstene i Spekter-områdene. Tilstede i ett eller flere møter:
Fra Spekter:
Anne-Xxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx
Xxx Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx
Xxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx Xxx Xxxxx
Xxx Xxxxxx Banken Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxx
Xxxxx Xxxxx-Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxx Xxxxxxx
Fra LO Stat:
Xxxx Xxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxx Xxxxx
Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxx Xxxx Ann-Xxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxx
Xxx Xxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx Xxxxx Xxxx X. Xxxxxx
Xxx-Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxx
Xxxxx Xxxxxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx Xxx Xxxxxx
Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxx Xxxxx
Forhandlingene ble ført i henhold til Hovedavtalens § 7 annet ledd.
I Inndeling i overenskomstområder
Partene er enige om at virksomhetene inndeles i 10 overenskomstområder.
Overenskomstområdene og fordelingen av virksomheter i overenskomstområdene fremgår av vedlegg til protokollen.
Det gis et generelt tillegg på kr. 2.438 pr. år.
Tillegget er bruttotillegg og gis med virkning fra 1. april 2012. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Partene skal i de videre forhandlingene bygge tillegget inn i sine lønnssystemer og selv gjøre de nødvendige omregninger dersom lønnssystemene bygger på andre målstørrelser enn årslønn.
Ovenstående generelle tillegg gjelder ikke for overenskomstområdene Lovisenberg og Helseforetak. Her avtales den videre økonomien i forhandlingene om overenskomstens del A2.
III Likestilling mellom kjønnene
De lokale parter identifiserer eventuelle barrierer mot likestilling i virksomheten. Dette gjelder i forbindelse med bl.a. rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, jf. likestillingsloven § 1a. Det skal planlegges og iverksettes tiltak for å fremme likestilling i virksomheten.
Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene
Partene understreker at det i Norge er lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet, slik likestillingsloven krever. Dette fremgår også av Likelønnskommisjonens utredning. Partene forutsetter at eventuelle avvik fra dette blir håndtert i den enkelte virksomhet. Prioritering av lønnsutvikling for kvinnedominerte yrkesgrupper er god likestillingspolitikk, men må gjennomføres innenfor rammen av lønnsoppgjøret.
Partene konstaterer at kvinner gjennomsnittlig har lavere inntekt enn menn i arbeidslivet som helhet. I følge Likelønnskommisjonen skyldes denne inntektsskjevheten det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor kvinner velger andre yrker enn menn og hvor kvinner i mindre grad innehar lederstillinger. Kvinner arbeider dessuten i større grad deltid, noe som gir en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn det menn har. Dette er uheldig ut i fra et likestillingssynspunkt og i forhold til tilgang på arbeidskraft i arbeidsmarkedet.
Partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men innser samtidig at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Partene er derfor enige om at det må arbeides med tiltak på flere plan for å oppnå langsiktige, strukturelle endringer som vil gi en varig utjevning av inntektsforskjellene mellom kjønnene.
Likelønnskommisjonen slo fast at inntektsforskjellene vokser i småbarnsfasen. For å bidra til en likere fordeling av omsorgsoppgavene, ser partene behov for å gi arbeidstakerne mulighet til å tilpasse arbeidssituasjon og familieliv på en bedre måte. Dette kan blant annet gjøres ved tilpassing av arbeidstidsordninger og bedre tilrettelegging for foreldre i småbarnsfasen.
Likelønnskommisjonen fastslo videre at langt flere menn enn kvinner innehar ledende stillinger, og at dette har konsekvenser for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er også et faktum at mange kvinnedominerte grupper ofte ledes av menn. Partene er enige om at det er viktig å legge til rette for at kvinner i større grad enn i dag stimuleres til å ta lederstillinger.
Partene vil derfor legge vekt på etter- og videreutdanningsprogrammer som kvalifiserer og motiverer kvinner for lederstillinger.
IV Gjennomføring av de lokale forhandlingene
Under forutsetning av at forbund/forening tilsluttet LO Stat tilfredsstiller vilkårene i hovedavtalens
§ 5, vil det kunne føres forhandlinger om opprettelse/revisjon av overenskomstens del B.
For forhandlingene i helseforetakene vises til ”Avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde helseforetak”, datert 6. desember 2007.
2. De lokale lønnsforhandlingene
Lokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene. Dessuten skal følgende kriterier legges til grunn:
• Virksomhetens økonomi.
• Produktivitet.
• Fremtidsutsikter.
• Konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing.
Partene er enige om at kriteriene er viktige føringer, og at de lokale partene aktivt skal bruke dem
som grunnlag for den lokale lønnsdannelsen.
I helseforetakene vurderes behovet for kriterier senere i forhandlingene.
Partene skal ha tilgang til relevant informasjon/lønnsdata som understøtter forhandlinger basert på de avtalte kriteriene, herunder lønnsdata fordelt på kjønn. Det skal gis oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn. For de virksomheter i Spekter området som er omfattet av offentleglova, vises dessuten til denne.
Partene er videre enige om at partene i den enkelte virksomhet skal legge vekt på lavlønn/likestilling/likelønn og hensynet til langtidsutdannede i den virksomhetsvise lønnsfastsettelsen. Med lavlønte menes de som tjener 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn eller lavere.
Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.
De sentrale parter konstaterer at spørsmål knyttet til tjenestepensjon kan bli forhandlingstema i B-dels- forhandlingene.
Dersom de lokale parter ikke blir enige i disse spørsmålene, vil dette bli behandlet i fase 3 forhandlingene i henhold til Xxxxxxxx forhandlingsmodell.
En del av Spekters medlemsvirksomheter har offentlig tjenestepensjonsordning med tilknyttet AFP- ordning. Partene legger til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene, vil få virkning for de virksomhetene som når endringen vedtas, har slik ordning.
4. Forhandlinger om overenskomstens del B
Følgende bestemmelser skal være sikret i overenskomstene:
Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid. Det antas at verdiskapingsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten.
Normalskalaen er:
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvår skole 30 40 50 80 %
Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala.
Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling.
Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
§ 3-5 i samsvar med virksomhetens behov, får rettigheter i h.h.t. hovedavtalen § 44.
For å sikre tilgang på lærlinger i virksomhetene anbefales det at de lokale parter drøfter tiltak som støtte til læremateriell, til oppholdsutgifter og til reise- og flytteutgifter.
Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften.
For lærlinger som ikke består ordinær fagprøve, kan ny fagprøve avlegges etter lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa § 3-4. Partene anmoder bedriftene om å inngå slik frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling om forlenget læretid slik at ny prøve kan avlegges.
Følgende skal legges til grunn som minstestandard som skal gjelde i overenskomstene:
Når en som er ansatt og har tiltrådt stilling i virksomheten er borte fra arbeidet med rett til sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, skal vedkommende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids- eller deltidsstilling, uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G-begrensningen).
Dette gjelder også ved fravær med rett til sykepenger i forbindelse med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.
Merknad: Denne bestemmelsen innebærer ikke endring av praksis når det gjelder opptjening av feriepenger under fravær som nevnt. Den innebærer heller ikke endring av praksis eller avtaler vedrørende opptjening av ansiennitet eller rettigheter under fraværet.
Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget permisjon og redusert ytelse i
h.h.t. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvarende.
Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens
§ 12-3 nr (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.
Arbeidstaker som arbeider hel dag og som tar fri i henhold til arbeidsmiljølovens
§ 12-8 (amming) skal i barnets første leveår være sikret tjenestefri med lønn i inntil 2 timer pr. dag.
Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, skal være sikret lønn under repetisjonsøvelse. Når repetisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn for lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige.
Arbeidstaker skal være sikret medlemskap i en kollektiv gruppelivsforsikring. Praktisering av velferdspermisjoner fastsettes i den enkelte virksomhet.
Det kan ved ansettelsen avtales en prøvetid på 6 måneder. I prøvetiden gjelder normalt 1 måneds gjensidig oppsigelsestid.
For fast ansatte arbeidstakere skal den gjensidige oppsigelsesfristen være normalt minst 3 måneder.
De lokale parter skal innarbeide bestemmelser om oppsigelsestid i overenskomstens del B eller i særavtale.
5. Forholdet til andre overenskomster
De lokale parter kan i del B av overenskomsten gjøre tariffavtaler fra andre sektorer gjeldende for spesielle grupper av arbeidstakere i henhold til hovedavtalen § 4. I så fall gjelder ikke de bestemmelser som de sentrale parter avtaler for arbeidstakere i Spekter-området for vedkommende gruppe arbeidstakere. Dette innebærer imidlertid ikke at hovedavtalen for vedkommende tariffavtale gjøres gjeldende.
6. Frister for de videre forhandlinger
Behov for eventuell bistand i overenskomstområdene 1 – 3 og 6 – 8 skal varsles så tidlig som mulig og innen fredag 27. april kl. 15.00.
Frist for de lokale forhandlingene i overenskomstområdene 1 – 3 og 6 – 8 settes til fredag 4. mai kl. 15.00.
Behov for eventuell bistand i overenskomstområde 9 skal varsles så tidlig som mulig og innen mandag 7. mai kl. 15.00.
Frist for de lokale forhandlingene i overenskomstområde 9 settes til onsdag 16. mai kl. 15.00.
De lokale parter skal lage en fremdriftsplan for oppgjøret hvor det framgår at forhandlingene skal igangsettes i god tid før fristen for å be om bistand.
I overenskomstområdene 4 Lovisenberg og 10 Helseforetak fastsetter partene frister på et senere tidspunkt.
For overenskomstområde 5 Nettbuss vises til protokoll datert 13. april 2012. Forhandlinger vil bli gjennomført 2. – 4. mai.
Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.
V Bestemmelser som skal gjelde for alle overenskomster (uavhengig av innholdet i virksomhetenes b-deler)
1. Avtalefestet pensjon (AFP)
a) Bestemmelser gjeldende for ansatte som tok ut AFP før 31. desember 2010 Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekter-området gjelder følgende:
Ytelser og øvrige pensjonsvilkår skal være i overensstemmelse med «lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon» av 23. desember 1988, med tilhørende forskrifter, men slik at retten til AFP gjelder fra fylte 62 år.
I tillegg til pensjon beregnet etter folketrygdlovens regler utbetales et AFP-tillegg på kr 1 700,- pr. måned.
Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen. Avtale om opprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.
AFP-ytelsen til arbeidstakere som pensjoneres etter 1. oktober 1997, skal ikke overstige 70 % av
tidligere inntekt på årsbasis. Tidligere inntekt beregnes etter § 3 i ”Forskrifter om vilkår for å yte statstilskott for avtalefestet pensjon” av 30. desember 1988 med senere endringer.
1.2. AFP-ordningen i Spekter området
Partene i Spekter-området har etablert en egen AFP-ordning.
Ordningen skal ha et styre som består av 4 representanter for Spekter, 2 representanter for LO Stat, 1 representant for YS-Spekter og 1 representant for SAN. Styrets leder oppnevnes av Spekter.
For ordningen gjelder vedtekter fastsatt på grunnlag av prinsippene ovenfor i avsnitt 1.1. Styret kan ved behov endre vedtektene innenfor rammen av disse prinsippene.
Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet en annen ordning, som på ethvert tidspunkt i AFP-perioden gir tilsvarende eller bedre vilkår.
Tilslutning til AFP-ordningen i Spekter-området medfører i seg selv ingen endringer i eventuelle lokale bestemmelser om særaldersgrense.
b) Bestemmelser gjeldende for ansatte som tar ut AFP etter 31. desember 2010
Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekter-området gjelder de vilkår som gjelder for fellesordningen for AFP i privat sektor.
Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet en annen ordning som gir tilsvarende eller bedre vilkår.
Partene har forskuttert den femte ferieuken, jfr. ferieloven § 15, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager.
Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jfr. ferieloven
§ 5 nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jfr. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den
avtalefestede ferien reduseres tilsvarende. Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.
Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jfr. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etter ferieloven, jfr.
§ 7 nr. 2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx, påsken, jul- og nyttårshelgen.
Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
Partene konstaterer at arbeidet i mange virksomheter organiseres på annen måte enn tidligere. Teknologien gjør det i større grad mulig å arbeide på geografisk avstand fra det faste arbeidsstedet.
Fjernarbeid skal være frivillig og avtales skriftlig. Partene forutsetter at forsikringsordninger rundt fjernarbeid avklares.
Bestemmelsen i annet ledd gjelder ikke for kunstnerisk personale i overenskomstområdene 1 (Orkestre og teater) og 6 (NRK).
4. Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.
Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.
Merknad: Med ”sosial dumping” er det i denne sammenheng ikke tenkt på arbeidsforhold hvor lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom norske tariffavtaler.
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.
4.1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter
Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.
Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.
4.1.3 Innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer (bemanningsvirksomheter) 4.1.3.1
Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljølove § 14-12.
Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML §14-12 a, (forslag i Prop 74L).
Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.
Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt 4.1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret.
På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.
Hovedavtalen kap X gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtaler med LO som part, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.
Dersom utleiebedriften ikke er bundet av slik Hovedavtale, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt 4.1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.
Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jfr HA § 45.
Merknad:
Endringene i punktene 4.1.3.2, 4.1.3.3 og 4.1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. prop. 74 L (2011 – 2012).
4.2 Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.
Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i henhold til forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-
1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.
Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virkeområde.
Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.
4.3 Personvern og taushetsplikt
Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.
4.4 Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandører som utfører oppdrag i Norge
Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.
Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.
I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i hovedavtalens kap. V, hovedavtalens § 36 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.
Spekters overenskomster kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under overenskomstens virkeområde. I
slike tilfeller gjelder følgende:
Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.
Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.
Ved utleie til bedrift som er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften.
Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven.
Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.
5. Fagopplæring og etter- og videreutdanning
Kompetanseoverføring
For å sikre virksomhetens generelle kompetanse, er det viktig å stimulere til utveksling og overføring av kompetanse mellom ansatte.
Fag – og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene i arbeidslivet. For å stimulere dette arbeidet er partene enige om en videreføring av satsingen fra forrige overenskomstperiode med forankring i det etablerte partssammensatte utvalget i Spekter
– området, Samarbeid, integrering og kompetanse, (jfr protokoll fra hovedavtaleforhandlingene i desember 2007). Satsingen vil da blant annet rette seg mot
videreføring av informasjonsarbeidet om lærlingordningen og hvordan fagbrev kan bidra til å møte virksomhetens behov for fagkompetanse ref Hovedavtalens § 44
å arbeide for oppdatering av fag – og yrkesopplæringen slik at den er mest mulig i samsvar med
virksomhetenes behov, blant annet ved at de aktuelle offentlige faglige rådene bidrar til at tilbudet innenfor fag – og yrkesopplæringen gjenspeiler endringer i arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v
å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden.
Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov.
Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.
I tillegg er partene enige om at det gjennom det ovenfor nevnte partssammensatte utvalget i Spekter – området, Samarbeid, integrering og kompetanse, tas initiativ til presentasjon og dokumentasjon av gode eksempler på hensiktsmessige framgangsmåter for å tydeliggjøre kompetansebehov ut fra fremtidige behov og endringer i virksomheten. Dette grunnlaget vil formidles til virksomhetene og de lokale parter gjennom felles konferanser og informasjonsopplegg. Dette skal utarbeides i løpet av første avtaleår.
Den enkelte arbeidstaker har rett til å få sin realkompetanse vurdert og verdsatt inn mot videregående opplæring i følge opplæringsloven. Kartlegging av kompetansebehov, ref. hovedavtalens § 44, bør ses i sammenheng med behovene framover. Partene ser at det i en del situasjoner kan være hensiktsmessig for arbeidstakere å få dokumentert sin realkompetanse.
Virksomhetene bør derfor i samarbeid med de tillitsvalgte vurdere hvordan slik dokumentasjon best kan skje i de gitte situasjoner.
6. Likestilling, mangfold og livsfasebehov
Partene er enige om at det er viktig at virksomhetene arbeider med å tilrettelegge for likestilling, mangfold, integrering og livsfasebehov. Arbeidet i det partssammensatte utvalget for Samarbeid, integrering og kompetanse videreføres.
Med bakgrunn i stigende andel av eldre arbeidstakere og med bakgrunn i IA-avtalens vektlegging av å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, er det viktig at partene lokalt drøfter aktuelle virkemidler som vil bidra i denne forbindelse.
8. Gjennomføring av forhandlingsresultatet
Avtalte tillegg gis ikke til arbeidstakere som er fratrådt før overenskomstens vedtakelse, med mindre fratredelsen skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg
m.v. for arbeid utført før vedtakelsen.
9. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår
Før utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og LO Stat om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av kriteriene i pkt IV 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår.
Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i hovedavtalen § 7.
Hvis de sentrale avtaleparter ikke blir enige ved forhandlingene, kan LO Stat innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet si opp overenskomstene med 14 dagers varsel.
LO Stats vedtaksføre organer og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller et meglingsforslag.
Merknad:
For overenskomstområde 5 Nettbuss gjøres den reguleringsbestemmelse gjeldende som fremgår av resultatet fra de forhandlinger som er ført i.h.t. protokoll datert 13. april 2012.
10. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet
Overenskomstene gjelder fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2014, og videre for 1 – ett – år av gangen dersom ikke en av hovedorganisasjonene sier dem opp med 3 – tre – måneders varsel. Gyldig oppsigelse må omfatte samtlige overenskomster i overenskomstområdet.
I de tilfeller hvor det gjennomføres forhandlinger om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av hovedavtalens § 4 annet eller tredje ledd, kan det også forhandles om overenskomstens ikrafttreden og varighet. De sentrale parter vil på grunnlag av resultatet av disse forhandlingene fastsette ikrafttreden og varighet i de avsluttende forhandlingene.
11. Tariffpolitiske forutsetninger
Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper i virksomhetene.
Arbeidsgiverforeningen Spekter | LO Stat | |
Xxxx-Xxxx Xxxxxxx | Xxxxxx Xxxx |
I
Partene vil før neste overenskomstrevisjon gjennomgå utformingen av protokollen fra de innledende sentrale forhandlingene og skille ut hva som er overenskomsttekst og hva som er protokolltekst knyttet til forhandlingsprosessen.
II
LO Stat har vist til at det i den senere tid har meldt seg inn bedrifter i Spekter som tidligere har vært omfattet av sluttvederlagsordning. LO Stat har fremsatt følgende krav: ”LO Stat krever at det i løpet av tariffperioden utredes en trekkordning for Xxxxxxxx medlemsvirksomheter som kan gi sluttvederlag til arbeidstakere som pga arbeidsgivers disposisjoner mister jobben etter fylte 60 og før lengden på oppsigelsestiden gir rett til AFP.”
Spekter har vist til at dette kravet ikke var varslet fra LO Stat på forhånd, og at Spekter dermed ikke har hatt mulighet til å utrede konsekvensene av kravet.
Partene er enige om å utrede spørsmålet i avtaleperioden.
III
LO Stat varslet at følgende temaer vil bli gjenstand for krav under A2/B- dels forhandlingene:
- bedret godtgjøring for arbeid på ubekvem tid/i helg
- xxxxxxxx på søndag før og søndag etter xxxxx
OVERENSKOMSTENS DEL B
FELLESBESTEMMELSER
AS Oslo Sporveier har endret navn til Kollektivtransportproduksjon AS. For enkelthets skyld, og fordi alle forhold angående pensjonsordning, tariffavtaler og andre avtaler het AS Oslo Sporveier inntil
30.06.2006 henvises det teksten fortsatt til inngåtte avtaler mellom AS Oslo Sporveier og de forskjellige avtalepartnere.Denne avtale er inngått mellom Fagforbundet/Yrkestrafikkforbundet/ Sammenslutningen av Akademikerforeninger i Spekter ved Oslo Sporveier og konsernet Oslo Sporveier (AS Oslo Sporveier, fom
01.07.06 Kollektivtransportproduksjon AS) på vegne av AS Oslo Sporveier, fom 01.07.06 Kollektivtransportproduksjon AS, Oslotrikken AS (før 01.06.2009: Oslo Sporvognsdrift AS) og Oslo T-banedrift AS.
Overenskomsten gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold i AS Oslo Sporveier, fom 01.07.06 Kollektivtransportproduksjon AS, Oslotrikken AS (før 01.06.2009: Oslo Sporvognsdrift AS) og Oslo T-banedrift AS med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte tariffbestemmelser.”
Partene kan avtale at lønns- og arbeidsvilkår for bestemte grupper arbeidstakere skal fastsettes på annen måte.
2.11 Tilsetting skal foretas skriftlig
Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning) samt skikkethet for stillingen. Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert.
2.13 Utvidelse av eksisterende arbeidsavtale
Dersom forholdene ligger til rette for det gis deltidsansatte, ved ledighet i stilling, fortrinnsrett til å utvide sin arbeidsavtale inntil hel stilling. Det forutsettes at den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen.
For arbeidstaker som har vært midlertidig tilsatt i minst 6 måneder kan vedkommende organisasjons tillitsvalgte kreve at KTP AS tar opp de spørsmål som knytter seg til den midlertidige tilsettingen. Dette bør, med mindre spesielle forhold er til hinder for det, føre til ansettelse.
Oppsigelse skal foretas skriftlig.
2.32 Tidsbegrenset ansettelse
Arbeidsavtaler som er inngått for et bestemt tidsrom, eller for et bestemt arbeid av forbigående art, opphører ved tidsrommets utløp eller når det bestemte arbeid er avsluttet.
2.33 Oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtale er 1 måned.
Ved eventuell oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtaler før utløpet av det bestemte tidsrom eller før det bestemte arbeid er avsluttet, gjelder en gjensidig skriftlig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsesdagen.
For øvrig gjelder følgende skriftlige gjensidige oppsigelsesfrister:
For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av ikke over 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.
For øvrige arbeidstakere gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.
Pkt. 2.3 gjelder også arbeidstakere i deltidsstilling.
Ved innskrenking/rasjonalisering vises til arbeidsmiljøloven § 15-7 nr. 2 og avtale om omplassering av overtallige.
I tillegg til ferieloven gjelder:
Feriepengene til ansatte i KTP AS utbetales i mai måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 nr. 1. Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.
Overføring av ferie til det følgende ferieår
Avtaler om overføring av ferie til det følgende ferieår og avtaler om forskuddsferie skal ikke gis innvirkning på feriepengegrunnlaget. Ved sluttoppgjør skal det foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.
Den som utreder hovedytelsen betaler også feriepengene slik det fremgår av kildeprinsippet i ferielovens § 10 (4). Dette skal ikke gi dobbelt utbetaling av feriegodtgjøring til arbeidstakere for samme ytelse.
Når det gjelder fastsettelse av ferietid, søknad om ferie og oppsetting av ferie vises det til ferielovens § 5, 6 og 7
Tidligere bestemmelser om fravær i opptjeningsåret, jf. fellesbestemmelsenes § 3 pkt. 3.4 i overenskomsten for 1988-90, opprettholdes for arbeidstakere ansatt i Sporveien pr. 30.4.1990.
Lønn ved svangerskaps- og adopsjonspermisjon gir rett til opptjening av feriepenger.
3.7 Verksted- og infrastrukturarbeidere
Feriefritid for arbeidstakere som arbeider skift/turnus etter tjenesteplan
Avvikling av Feriefritiden (5 uker = 25 dager) omregnes til x antall skift i forhold til turnusplanen på følgende måte:
Antall skift i turnusen deles på antall uker i turnusen som gir et gjennomsnitt av antall skift pr. uke.
Gjennomsnittstallet ganges med dagens antall pliktige ferieuker = 5 (6
for seniorer).
Eks.: Arbeidstaker med turnus à 25 skift / 5 ukers turnus *5= 25 ferieskift. (* 6 = 30 ferieskift).
Eks.: Arbeidstaker med turnus à 34 skift / 8 ukers turnus
*5 = 21,25 ~21 ferieskift. (* 6 = 25,5 ~26 ferieskift).
Eks.: Arbeidstaker med turnus à 39 skift / 10 ukers turnus *5 = 19,5
~20 ferieskift. (* 6 = 23,4 ~23 ferieskift).
Avrundingsregel: Under 0,5 rundes ned og 0,5 eller mer rundes opp.
Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker da kun få trekk i feriekonto tilsvarende de antall skift vedkommende faktisk skulle ha tjenestegjort etter planen.
3.8 Trafikkbetjening, salg, service og befal
T-dager for fridagsordning med helgearbeid
I tillegg to ekstra fridager pr. år (T-dager).
De to T-dagene plasseres fritt etter søknad såfremt
det ikke medfører inndragning av vogn, eller at andre må beordres til overtidskjøring for at søkere skal kunne gis fri.
T-dager prioriteres foran oppkjørte dager på helgedager i uken. T- dagsordningen gjøres opp hvert enkelt år slik at T-dager som ikke er tatt ut inneværende år, betales som ordinær tjenestedag.
§ 4 YTELSER UNDER SYKEFRAVÆR, SVANGERSKAP ELLER OMSORGSPERMISJON
4.11 Arbeidstid 15 timer eller mer
Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger.
Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.
4.13 Arbeidstid mindre enn 15 timer
Arbeidstaker med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15 timer, men med fast avtale om å møte bestemte dager i uken, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter 4 ukers tjeneste.
Arbeidstaker som mottar fulle folketrygdytelser (uførepensjon) har ikke rett til sykelønn.
Når arbeidstakeren har tjenestegjort sammenhengende i minst 1. måned etter 1. års sykefravær, kan vedkommende søke om lønn under sykdom i inntil 3. måneder forutsatt at det er sannsynlig at vedkommende kommer tilbake i arbeide innen rimelig tid”
Har arbeidstakeren tjenestegjort 6 måneder siden sykelønnsrettighetene var opphørt, får vedkommende på ny rett til lønn under sykdom etter § 4 pkt. 4.11-4.13, jf. bestemmelsene i lov om folketrygd.
4.17 Vurdere arbeidsrelaterte tiltak
Snarest mulig og senest etter 8 ukers sykefravær, skal eventuelle arbeidsrelaterte tiltak tas opp til vurdering
Merknad til § 4 pkt. 4.11-4.17
Arbeidstakeren har plikt til å legitimere gyldig fravær. Dersom arbeidstakeren ikke leverer inn tilfredsstillende dokumentasjon, utbetales det ikke lønn for dager som ikke er legitimert i henhold til Folketrygdlovens §§ 8-18 og 8-7.
Dersom man er syk/blir sykmeldt i oppsigelsestiden, bortfaller retten til lønn under sykdom ved arbeidsforholdets opphør.
For sesongarbeidere, ekstrahjelp og vikarer utløper retten til den tid det arbeid de var ansatt til opphører.
Forpliktelsene går fra nevnte tidspunkt over på folketrygden.
Arbeidstaker som på grunn av sykdom må gå over i lavere lønnet stilling, beholder sin tidligere stillings lønn, dersom vedkommende har minst 2 års forutgående tjeneste i den høyere stilling.
Sykefravær med lønn kan regnes med som tjenestegjøring i relasjon til kravet om 2 års tjeneste i den høyere stilling.
Arbeidstakeren beholder den høyere stillings automatiske opprykksregler samt personlige tillegg og fastlønnstillegg, som er pensjonsgivende. Derimot skal alle tillegg som er kompensasjon for spesielle ulemper, falle bort.
4.23 Omplassering til deltid/uførepensjon
Dersom en arbeidstaker på grunn av sykdom som nevnt foran går over i en deltidsstilling kombinert med delvis sykepensjon, skal vedkommende ha en forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling etter de forannevnte regler.
Differansen mellom uførepensjon/sykepensjon og stillingens lønn for den del av stillingen som vedkommende på grunn av sykdom ikke kan ivareta, skal ikke utbetales.
Det samme gjelder i de tilfeller hvor en arbeidstaker inntas igjen etter sykepensjonering.
Ved omplassering bibeholdes pensjonsgrunnlaget for så vidt angår regulativlønnen i den høyere stilling.
Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig og senest første fraværsdag innen arbeidstidens slutt til den nærmeste foresatte med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Skriftlig egenmelding (egenmelding alene) skal leveres første arbeidsdag etter sykefraværet. I motsatt fall vil arbeidstakeren ikke få utbetalt lønn under sykefraværet.
Rett til bruk av egenmelding oppstår først etter 2 måneders ansettelse, jf. bestemmelsene i lov om folketrygd.
Se for øvrig nye regler vedr. egenmelding fra 1.7.2004. Disse er tatt inn bakerst i dette heftet.
Ved fravær over 16 dagers varighet skal det innhentes friskmelding/sykepengeattest for refusjon fra trygdekontoret. Dersom slik sykepengeattest ikke blir levert, utbetales det ikke lønn for dager som ikke er legitimert. Kfr. merknad til § 4 pkt. 4.11-4.17.
4.34 Hyppige sykefravær - legekontroll
KTP AS kan, ved hyppige sykefravær, etter konferanse med utvalget for tillitsvalgte, henvise arbeidstakeren til bedriftslegen med henblikk på å få kartlagt eventuelt behov for arbeidsmiljø-/attføringstiltak.
Dersom arbeidstakeren motsetter seg dette, kommer § 4 pkt. 4.43 til
anvendelse.
4.4 Fellesbestemmelser for punktene § 4 pkt. 4.1-4.3 og § 5.
Med lønn forstås regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt. kfr. dog § 4 pkt. 4.2 og 4.22
Beregningsgrunnlaget settes som hovedregel til de 4 forutgående uker, eller tjenesteplan som er satt opp etter konferanse mellom administrasjonen og de tillitsvalgte.
En arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, kan med legens tilslutning, i stedet for full sykepermisjon helt eller delvis gis annet arbeid med bibehold av den tidligere stillings lønn, dog ikke ut over de tidsrom som lønn kan gis etter § 4 pkt. 4.11, 4.13, § 5 pkt. 5.13, 5.14 og 5.15.
Arbeidstaker som mot bedre vitende fortier eller gir uriktige opplysninger av betydning for rettigheter etter denne bestemmelse, har ikke krav på lønn under sykefraværet. Det samme gjelder dersom en arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.
Dersom en arbeidstaker lider av langvarig eller kronisk sykdom eller lyte som medfører risiko for stort samlet sykefravær, gjelder etter Folketrygdlovens § 8-20 følgende; arbeidstaker eller arbeidsgiver kan søke om fritak fra arbeidsgiverperioden.
4.45 Arbeidsavklaringspenger aap
Arbeidstakeren skal søke (arbeidsavklaringspenger) aap når retten til sykepenger fra folketrygden opphører.
Kan arbeidstakeren ikke gis lønn etter § 4 pkt. 4.1-4.3 og § 5 og fortsatt er arbeidsufør, skal vedkommende søke sykepensjon og uførepensjon, såframt vedkommende ikke antas å kunne gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling innen rimelig tid.
Ved overgang til alders-, førtids- eller uførepensjon, løper lønnen til utgangen av vedkommende kalendermåned.
KTP AS har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn m.v. under sykefravær gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommende forsikringsselskap.
Retten til sykelønn faller bort under soning også for arbeidsgiverperioden, jf. bestemmelsen i lov om folketrygd. Dette gjelder også varetekt og sikring.
4.5-4.8 Rettigheter ved fødsels- og omsorgspermisjon
Bestemmelser i lov om folketrygd m/forskrifter og arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere dersom dette gir bedre ordning.
Svangerskap og fødsel gir arbeidstaker rett til tjenestefri med lønn for de perioder som er hjemlet i lov om folketrygd, dersom hun har vært i inntektsgivende arbeid i KTP AS i 6 av de 10 siste måneder fra den dag permisjonen starter i henhold til Folketrygdlovens § 14-6 s bestemmelser.
Ved flerbarnsfødsler forlenges foreldrepengeperioden etter bestemmelsene i lov om folketrygd.
Tjenestefriheten skal legges til den tid det ytes kontantstønad foreldrepenger, jf. for øvrig bestemmelsene i lov om folketrygd. Lønn gis fra det tidspunkt hun slutter i arbeidet, dog høyst 12 uker før fødselen og minst 6 uker etter fødselen.
Arbeidstaker som har opparbeidet rett til lønn under svangerskap i offentlig tjeneste, beholder denne ved overgang til stilling i KTP AS. Det forutsettes at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.
Arbeidstaker skal i god tid varsle om når permisjonen tenkes avviklet, eventuelt levere legeerklæring med sannsynlig nedkomstdato.
Hvis tjenesten på grunn av svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, har administrasjonen rett til å ta opp drøftelser med vedkommende arbeidstaker og dennes tillitsvalgte om at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen såframt omplassering ikke er mulig.
Arbeidstakerens ønske skal tillegges betydelig vekt.
4.57 Omplassering under svangerskap
Gravide arbeidstakere som blir omplassert til lavere lønnet stilling som følge av fare for fosterskade, beholder den høyere stillings regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt.
Gravide arbeidstakere som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet pga. risikofylt arbeidsmiljø, og som ikke kan omplasseres, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og fram til fødselen. Svangerskapspengeperioden skal ikke berøre de lovfestede uker disse kvinnene har rett til som ordinær foreldrepermisjon.
Gjenopptar arbeidstakeren arbeidet etter nedkomsten før hun har oppebåret lønn etter bestemmelsene i lov om folketrygd, jf. § 4, pkt. 4.51, gis faren, når han fyller vilkårene i § 4 pkt. 4.51 om tjenestetid, tjenestefri med lønn for den resterende del av perioden etter bestemmelsene i lov om folketrygd, såfremt han har omsorg for barnet.
Farens rett til permisjon med lønn (fedrekvote, nedkomstperm) og tidspunkt for denne permisjonen må arbeidstaker ha avklart med NAV
før permisjonen starter. Det er NAV som avgjør om kravene er oppfylt.
Moren skal ta ut 6 ukers permisjon etter fødselen. Den resterende periode som moren ikke har tatt ut før eller etter fødselen, kan faren ta ut dersom han for øvrig fyller vilkårene.
Arbeidstaker som ammer sitt barn, gis tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. dag.
4.61 Omsorgspermisjon - faren
I forbindelse med farens rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel, jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, gis rett til lønn under permisjon dersom han overtar omsorgen for andre barn under 10 år eller tar hånd om moren og barnet etter sykehusoppholdet.
Permisjon med lønn gis innenfor rammen for velferdspermisjon, jf. Personalhåndboka, uavhengig av rettighetene etter § 4 pkt. 4.58.
4.63 Omsorgspermisjon for andre
Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen arbeidstaker som bistår moren under svangerskapet/fødselen.
4.64 Tjenestefrihet uten lønn
I tilknytning til den tjenestefrihet med lønn som gis etter § 4 pkt. 4.5, har hver av foreldrene ytterligere rett til inntil 1 års tjenestefrihet uten lønn. Farens permisjon etter § 4 pkt. 4.61, 4.62 og 4.63 kommer i tillegg.
Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.
Er betingelsene for å få lønn etter § 4 pkt. 4.51-4.58 og § 4 pkt. 4.61-
4.65 ikke til stede, gis tjenestefrihet uten lønn etter arbeidsmiljøloven § 12-5 andre ledd.
Ved adopsjon av barn under 15 år, gis adoptivforeldre som har 6 måneders forutgående tjeneste, rett til permisjon med lønn for den periode som er hjemlet i lov om folketrygd, fra det tidspunkt de overtar omsorgen for barnet. Det forutsettes at begge foreldrene arbeider utenfor hjemmet og at den som gis permisjon tar omsorgen for barnet.
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til inntil 10 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn av barnet når det er sykt. Retten gjelder t.o.m. det året barnet fyller 12 år.
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn under 12 år, har rett til lønn i inntil 20 kalenderdager pr. kalenderår for tilsyn av barnet når det er sykt.
Arbeidstaker som har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, får en utvidet rett til lønn i inntil 20 dager evt. 40 dager dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet.
For å få utvidet rett til permisjon med lønn på dette grunnlag, må saken forelegges NAV til forhåndsgodkjenning, jf. bestemmelsene i lov om folketrygd.
Aldersgrensen gjelder ikke for funksjonshemmede barn. Fraværet skal legitimeres som fastsatt under § 4 pkt. 4.3.
4.81 Langvarig syke/ funksjonshemmede barn
Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og som må delta i kurs eller opplæring på annen måte ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, har rett til lønn under slikt kurs- eller pplæringsfravær. Nødvendigheten av å delta i slikt kurs må legitimeres ved legeerklæring.
Arbeidstakere som har langvarig syke eller funksjonshemmede barn som må bo i institusjon, har rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager pr. år for å kunne ha omsorg for barn i eget hjem.
Ved livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade for barn under 18 år vises til bestemmelsene i lov om folketrygd.
Lønn utbetales etter samme regler som ved egen sykdom, § 4 pkt. 4.1-4.3 og pkt. 4.4.
Lønn i forbindelse med nedkomst- og omsorgspermisjon utbetales etter § 4 pkt. 4.41.
Når KTP AS utbetaler lønn etter denne bestemmelse, kan den kreve utbetalt til seg kontantstønad foreldrepenger i henhold til bestemmelsene i lov om folketrygd.
Denne paragrafen omfatter alle personalforsikringer for ansatte i KTP AS. Dette er kollektive ordninger som den ansatte ikke kan reservere seg fra.
5.1 Ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom
Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som er godkjent av NAV som yrkesskade etter reglene i folketrygdlovens kap. 13.
KTP AS har tegnet forsikring for yrkesskade/yrkessykdom i henhold til tariffavtale og lov om yrkesskadeforsikring.
I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring ved erstatningsutmålingen medfører høyere erstatning enn etter reglene i denne tariffavtale, utbetales bare erstatning etter loven.
I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter det som følger i denne tariffavtale enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
Xxxxxx en arbeidstaker av yrkesskade, skal KTP AS bære utgiftene ved sykebehandling i den utstrekning disse ikke dekkes av offentlige trygder.
Dersom arbeidstaker ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade godkjent av NAV, kan vedkommende søke om lønn under sykdom i inntil 2 år forutsatt at det er sannsynlig at vedkommende kommer tilbake i arbeide innen rimelig tid eller dersom det er særlige grunner til det.
Adm. direktør kan tilstå ytterligere tjenestefrihet med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende innen rimelig tid kan gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling.
Ved overføring til annet arbeid beholder vedkommende sin tidligere
stillings lønn såframt han/hun har minst 1 års forutgående tjeneste.
Ved ulykkesskader som fører til dødsfall eller 100% varig ervervsmessig uførhet, settes erstatningssummen for disse ytelsene til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.
Øvrige ytelser etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales i henhold til loven.
Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.
Ulykkesskader på direkte reise mellom hjem og arbeidssted/oppdragssted, likestilles med yrkesskade, og gir rett til ytelser i henhold til lov om yrkesskadeforsikring og ytelser som nevnt i pkt. 5.16.
5.2 Ytelser ved gruppelivsforsikring
For arbeidstakere som er ansatt i KTP AS, herunder arbeidstakere som går på arbeidsrelatert tiltak eller uførepensjon, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til etterlatte.
Beløpet fastsettes slik: Heltidsansatte:
Under 51 år: 10 G
51 år: 9,5 G
52 år: 9 G
53 år: 8,5 G
54 år: 8 G
55 år: 7,5 G
56 år: 7 G
57 år: 6,5 G
58 år: 6 G
59 år: 5,5 G
Over 59 år: 5 G
(G = grunnbeløpet i folketrygden)
For arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken - dog slik at minste utbetaling er 2 G.
Slik avkortning foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-2 nr 4.
Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
A. Avdødes ektefelle, registrert partner eller heterofil/homofil samboer (se dog bokstav B)
B. Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 30% av erstatningen selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/partner eller samboer.
C. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ytelse fra forsikringsordningen tilsvarende 1,5 G til dødsboet.
En person anses ikke som ektefelle/registrert partner når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon, skilsmisse eller oppløsning av partnerskap. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Som samboer regnes person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller
person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.
Samordning av erstatninger under 5.1 og 5.2 Forsikringene under 5.1 og 5.2, yrkesskadeforsikring og
gruppelivsforsikring, skal ved dødsfall samordnes, slik at den samlede erstatning ikke kan overstige 18 G.
5.4 Ytelser ved ulykkesforsikring – fritid
Ulykkesforsikring - fritid er tegnet av KTP AS på vegne av de ansatte. Arbeidstaker trekkes direkte i lønn for forsikringspremien.
Ulykkesforsikring – fritid dekker varig medisinsk invaliditet, dødsfall og behandlingsutgifter som følge av en ulykkesskade på fritid i henhold til inngått forsikringsavtale.
Ved 100% varig medisinsk invaliditet eller dødsfall skal det utbetales et beløp tilsvarende 15 G (15 ganger grunnbeløpet i folketrygden).
Ved delvis varig medisinsk invaliditet, utbetales et beløp i henhold til inngått forsikringsavtale.
Ved dødsfall utbetales forsikringssummen i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
Avdødes ektefelle, registrert partner eller heterofil/homofil samboer.
Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 30% av erstatningen selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/partner eller samboer.
Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ingen ytelse fra forsikringsordningen.
En person anses ikke som ektefelle/registrert partner når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon, skilsmisse eller oppløsning av partnerskap. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Som samboer regnes person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller person som hadde felles
barn og felles bolig med avdøde.
Arbeidstaker får under avtjening av verneplikt ordinær lønn i inntil 18 måneder hvis vedkommende er forsørger, eller 1/3 lønn i samme tidsrom forutsatt at vedkommende ved vernepliktens begynnelse har 6 måneders sammenhengende tjeneste.
Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren enten forsørger barn under 17 år eller har ektefelle/samboer med lavere inntekt enn ltr. 5. Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år.
Under samme forutsetning gis ikke-forsørgere ordinær lønn ved repetisjonsøvelser, heimevernstjeneste o.l.
For kvinner som avtjener verneplikt i hht avtale mellom arbeidstakeren og forsvaret gis § 6 pkt. 6.1 og 6.2 tilsvarende anvendelse.
Godtgjørelser som utbetales kontant av de militære myndigheter fratrekkes i KTP’s ytelser både for forsørgere og ikke-forsørgere. Dersom arbeidstakeren istedenfor kost får utbetalt innkommanderingstillegg, tjenestetillegg eller kosttillegg, trekkes dette ikke fra. Det samme gjelder også kvartersgodtgjørelse.
Dersom arbeidstaker ikke regnes som forsørger etter pkt. 6.1 og får utbetalt 1/3 sivil lønn, gjøres det ikke fradrag for eventuelt ektefelletillegg eller eventuelt botillegg.
Arbeidstaker har rett til pensjon uten betaling av pensjonspremie etter de til enhver tid gjeldende pensjonsvedtekter.
KTP AS kan ikke foreta generelle endringer av vedtektene uten at det er ført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene.
Det kan ikke foretas endringer i særaldersgrensene uten at det er ført forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.
Partene er innstilt på å drøfte hensiktsmessige former for deltidspensjon i KTP AS.
Denne paragraf gjelder bare for arbeidstakere i hovedstilling.
De ansatte skal i gjennomsnitt ha fri minst annenhver helge-og høytidsdag i løpet av året.
Arbeidstakere utenfor kontoradministrasjonen:
Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke
På dager før helgedager er arbeidstiden 0700-1300. På jul-og nyttårsaften slutter arbeidstiden kl. 12.00.
For følgende grupper skal ikke arbeidstiden overstige 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt:
Arbeidstakere i turnustjeneste som omfatter tjeneste mellom kl. 20.00 og kl. 06.00.
Arbeidstakere med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter oppsatt turnusplan.
Arbeidstakere i fast nattjeneste samt arbeidstakere i fast kveldstjeneste som er en del av en turnusordning når deler av tjenesten faller i tidsrommet kl. 20.00-kl. 06.00.
Ved helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbare turnusordninger skal arbeidstiden ikke overstige 33,6 timer pr. uke i gjennomsnitt.
Arbeidstidsordninger som pågår døgnet rundt og uken rundt og hvor arbeidet er fordelt likt på 2 dagskift og 1 nattskift.
9. 15 Turnusordninger som kan sammenlignes med helkontinuerlig skift
Med turnusarbeid som kan sammenlignes med helkontinuerlig skiftarbeid, forstås arbeid hvor den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan er henlagt til ulike tider av døgnet, slik at arbeidstiden for vedkommende omfatter minst 539 timer nattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid på søndager pr. år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse tidsrommet mellom kl. 20.00 og kl. 0600 og søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00.
Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de tall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende.
Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.
Arbeidstakere i kontoradministrasjonen.
Den ordinære arbeidstid legges normalt innen følgende ramme: Den ordinære arbeidstid legges innen følgende ramme:
Alle arbeidsdager fra kl. 08.00 til kl. 15.35 de 5 første dager i uken. På samtlige dager er 30 min. spisepause inkludert i arbeidstiden. Jul- og nyttårsaften er fridager.
Arbeidstakerne skal være tilgjengelige for arbeidsgiver i spisepausen. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves, men slik at pausen tas ved første anledning. I de ulike avdelinger/kontorer fordeles pausene blant arbeidstakerne slik at nødvendig tilgjengelighet til avdelingene/kontorene blir ivaretatt. Arbeidstakerne skal om nødvendig spise på arbeidsplassen.
Administrasjonen kan for enkelte organisasjonsenheter, og etter drøftinger med utvalget for tillitsvalgte, innen ovennevnte ramme
fastsette andre arbeidstids- og fridagsordninger.
9.3 Felles for pkt. 9.0 - 9.2.
Det vises for øvrig til arbeidsmiljøloven kap. X.
9.31 Forskjøvet arbeidstid Hovedregel
Under særlige forhold for kortere tidsrom eller hvor arbeidet gjør det nødvendig, kan administrasjonen når tillitsvalgte er enige i det, forskyve arbeidstiden. Det betales da 50% tillegg for den tid som faller utenom den ordinære arbeidstid. Godtgjøring utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsenes § 12, pkt.
12.28 og 12.29. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal såvidt mulig gis 3 dager i forveien og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.
Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter forhandlinger er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere. Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges administrerende direktør.
Bestemmelsen om en dags varsel forstås for turnuspersonale slik at varsel skal gis senest kl. 12.00 i døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted.
Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktisk utførte (forskjøvede) arbeidstid.
Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn.
Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lengere enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid.
Dersom forskyvning av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig,
utbetales overtidsgodtgjøring etter 5. avsnitt først når summen av den utførte (forskjøvede) arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen.
Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljøloven § 10-4 pkt.5
Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsenes regler og begrensninger.
Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i 2. avsnitt, vil bestemmelsene om overtid i fellesbestemmelsenes § 12 komme til anvendelse.
Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfeller er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle ha vært utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid.
Dersom varsel gis umiddelbart etter frammøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. Er arbeidet påbegynt, gis i tillegg kompensasjon som for delt dagsverk.
Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsenes regler og begrensninger for dette under overtid.
Administrasjonen kan, når driften tillater det, samtykke i at elever ved aftenskoler/kurs som har betydning for vedkommende arbeid, gis høve til uten trekk i lønn, å avkorte arbeidstiden helt eller delvis med det samme antall timer skolen/kurset varer. Samtykket må gis før aftenskolen/kurset tar til.
For lærlinger gjelder lærlingelovens bestemmelse om avkortning av arbeidstiden ved skolegang.
Alle arbeidstakere er innen rammen av ordinær arbeidstid pliktige til å delta i kurs o.l. som administrasjonen holder for å øke sine kvalifikasjoner.
En arbeidstaker plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.
Behovet for og omfanget av vaktordningen skal drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte før vaktordningen fastsettes.
Vaktordningen innarbeides i en plan. (Jf. AML § 10-3).
9.62 Definisjon av hjemmevakt
Med hjemmevakt forstås en vaktordning som består i at vedkommende holder seg hjemme slik at vedkommende kan varsles på den måte som KTP AS finner formålstjenlig.
Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske med hensyn til privat arbeid hjemme, sengetid m.v. Vakthavende må dog sove på en plass hvor vedkommende uten vanskelighet kan vekkes ved fastsatt varsling. Slik hjemmevakt regnes med i arbeidstiden i forholdet 1:5.
Hvor beregning av arbeidstid etter forholdstallet 1:5 virker omregningsfaktor urimelig kan KTP AS eller organisasjonene ta opp spørsmålet om annen omregningsfaktor, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 pkt.4
9.64 Definisjon døgnvakt/ helgevakt
Ved døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dagen til arbeidstidens begynnelse neste dag.
Ved helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før
helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.
Ved utrykninger på vakten betales vanlig overtidsgodtgjøring etter overtidsbestemmelsene, dog slik at det betales for faktisk medgått tid.
Tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjørelse betales i samsvar med fellesbestemmelsene, for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid. Tillegg for kvelds- og nattjeneste utbetales ikke til arbeidstaker som ikke tilkommer overtidsgodtgjørelse.
9.8 Diverse Fleksibel arbeidstid
Det er inngått egne avtaler om bruk av fleksitid i Kollektivtransportprodukasjon AS
For kontorpersonalet
Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.
Lønnsregulativet er følgende fra 1.4.2012:
Årslønn
LTR | BELØP | LTR | BELØP | LTR | BELØP |
1 | 317 300 | 22 | 394 800 | 43 | 538 300 |
2 | 320 800 | 23 | 400 300 | 44 | 547 300 |
3 | 324 300 | 24 | 405 800 | 45 | 556 300 |
4 | 327 800 | 25 | 411 300 | 46 | 568 300 |
5 | 331 300 | 26 | 417 300 | 47 | 578 300 |
6 | 334 800 | 27 | 423 300 | 48 | 587 300 |
7 | 338 300 | 28 | 429 300 | 49 | 597 300 |
8 | 343 300 | 29 | 435 300 | 50 | 608 300 |
9 | 343 300 | 30 | 441 300 | 51 | 617 300 |
10 | 347 300 | 31 | 447 300 | 52 | 628 300 |
11 | 351 300 | 32 | 454 300 | 53 | 638 300 |
12 | 355 300 | 33 | 461 300 | 54 | 648 300 |
13 | 359 300 | 34 | 468 300 | 55 | 658 300 |
14 | 363 300 | 35 | 475 300 | 56 | 668 300 |
15 | 367 300 | 36 | 482 800 | 57 | 678 300 |
16 | 371 300 | 37 | 490 300 | 58 | 688 300 |
17 | 375 300 | 38 | 498 300 | 59 | 698 300 |
18 | 379 800 | 39 | 506 300 | 60 | 708 300 |
19 | 384 800 | 40 | 514 300 | 61 | 718 300 |
20 | 384 800 | 41 | 522 300 | 62 | 728 300 |
21 | 389 300 | 42 | 530 300 | 63 | 738 300 |
Forannevnte satser er nettolønnssatser eksklusive arbeidstakers andel av avgiften på kr 169,00 pr. år til Spekter’s O-U-ordning.
10.2 Diverse lønnsbestemmelser.
Regulativets satser gjelder for arbeidstakere som er fylt 18 år, jf. dog § 10 pkt. 10.23.
Unge arbeidstakere lønnes etter følgende skala: Inntil 16 1/2 år ....... 60% av ltr. 1
Mellom 16,5-17 år ...... 70% av ltr. 1
Mellom 17-17,5 år ...... 80% av ltr. 1
Mellom 17,5-18 år ...... 90% av ltr. 1
Lærlingavtale | 1 år | 1 1/2 år | 2 år | 2 1/2 år | 3 år læretid | |
ÅRSLØNN | 1. halvår | 50,00 % | 45,00 % | 30,00% | 30,00 % | 0,00 % |
2. halvår | 80,00 % | 55,00 % | 40,00% | 35,00 % | 15,00 % | |
3. halvår | 80,00 % | 50,00% | 40,00 % | 25,00 % | ||
4. halvår | 80,00% | 65,00 % | 35,00 % | |||
5. halvår | 80,00 % | 45,00 % | ||||
6. halvår | 80,00 % |
Praktikanter lønnes som unge arbeidstakere
Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.
Timelønnssatsen for arbeidstakere i kontoradministrasjonen og arbeidstakere med 37,5 timers uke utregnes etter 1950 timer pr. år og for arbeidstakere med 35,5 timers uke etter 1846 timer pr. år.
Timelønnssatsen for arbeidstakere med 33,6 timer pr. xxx utregnes etter 1747 timer pr. år. Se også fellesbestemmelsenes 12.12.
10.3 Godtgjørelse for skiftarbeid/turnusarbeid/arbeid etter
tjenesteplan.
10.31 40% kvelds- og nattillegg
Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timers uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 0600 40% tillegg til ordinær lønn.
Tillegget utbetales selv om det samtidig gis lørdags- og søndagstillegg. Tillegget utbetales ikke under forskjøvet arbeidstid og overtid.
Verksted- og infrastrukturarbeidere
Går kvelds- eller nattskiftene ut over disse tider betales tillegget med 25%.
Trafikkbetjening, salg, service og befal
Tillegg for nattskift ut over kl. 06.00 betales med 25%.
Overføres arbeidstaker med lørdagsfri til kontinuerlig skift, gis overtidsbetaling i den utstrekning den ordinære arbeidstid i overførings- eller tilbakeføringsuken overstiger 37,5 timer i uken regnet fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.
Faller overtidstimene etter lørdag kl. 13.00, gis 100% tillegg, ellers 50% tillegg. For øvrig gis ingen kompensasjon for eventuelle tapte frilørdager.
Alle ansatte får sin lønn utbetalt den 21. i hver måned, eller siste virkedag foran denne dato hvis den faller på lør- eller søndag.
KTP AS foretar utlønning en gang pr. måned, og variable tillegg den påfølgende måned.
KTP AS kan bestemme at utlønning skal skje gjennom bank eller over giro. Før dette gjennomføres skal det konfereres med vedkommende utvalg for tillitsvalgte.
10.5 Tidspunktet for opptjening av tjenestetillegg
Arbeidstakere som fyller vilkårene for oppnåelse av tjenestetillegg i første halvdel av en lønningsperiode, regnes å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av vedkommende periode. Arbeidstakere som fyller vilkårene i en lønningsperiodes annen halvdel, regnes først å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av neste lønningsperiode.
Tilsvarende regel gjelder hvor arbeidstaker har krav på automatisk opprykk i lønnstrinn eller lignende. Regelen gjelder ikke for lærlinger, bud m.fl. med spesielle lønnsskalaer og hvor ansettelsestiden på lønnsskalaene er tidsbegrenset.
10.6 Trekk i lønn for fagforeningskontingent
Det kan foretas trekk i lønn for fagforeningskontingent. Den enkelte organisasjon er selv ansvarlig overfor det enkelte medlem samt å melde lønnstrekket til virksomheten.
KTP AS er uten ansvar for medlemmenes innbetaling av fagforeningskontingent.
10.7 Renter ved forsinket betaling
Lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17.12.76 nr. 100 får ikke anvendelse på pengekrav i forbindelse med lønnsregulering, lønnsopprykk etc. KTP AS vil søke å gjennomføre slike utbetalinger så raskt som mulig.
§ 11 SØN- OG HELGEDAGER, PÅSKEAFTEN, 1. OG 17. MAI
11.1 Arbeidstakere som har fri søn- og helgedager
11.11 Påskeaften 1. og 17. mai
Påskeaften, 1. og 17. mai er fridager uten trekk i ordinær lønn. Pålegges arbeid på påskeaften, 1. og 17. mai, utbetales 1 1/3 timelønn i tillegg til den ordinære timelønn.
Ulegitimert fravær dagen før eller etter betalt fridag medfører tap av lønnen for den forutgående eller etterfølgende fridag. Ulegitimert fravær både dagen før og dagen etter flere betalte fridager medfører tap av lønn for alle disse.
Permisjon uten lønn Permisjon uten lønn både før og etter betalte fridager medfører tap av lønn for disse dersom fraværet overstiger 14 kalenderdager.
Midlertidige tilsatte som er inntatt for høyst 12 ukers arbeid får ikke lønn for helgedager.
Sesongarbeidere
Sesongarbeidere får etter 12 ukers sammenhengende arbeid ordinær lønn på helgedager mellom søndager. Det samme gjelder fra sesongens begynnelse dersom de har arbeidet minst 12 uker i sammenheng en av de 2 siste sesonger.
11.2 Arbeidstaker som har ordinær tjeneste lørdager, søn- og helgedager
11.21 Lørdags- og søndagstillegg
Arbeidstaker med ordinær lørdags- og/eller søndagstjeneste får for perioden kl. 17.00 til kl. 06.00 et tillegg på kr. 20.00 pr. time. I perioden kl. 06.00 til kl. 17.00 gis et tillegg på kr. 50.00 pr. time
Tillegget utbetales ikke:
Til arbeidstaker som ikke tilkommer overtidsgodtgjørelse ( høyere enn en årslønn på kr. 600.000,-).
Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig
arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag.
Under fravær av enhver art (jf. dog § 4 pkt. 4.41) iberegnet ferie og fridager (om feriegodtgjørelse, se fellesbestemmelsene § 3)
Arbeidstakere med ordinær arbeidstid på helge- og høytidsdager får 133,33% tillegg pr. time for ordinær tjeneste på helgedager mellom søndager, 1. og 2. juledag, nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, 1.
pinsedag, 1. og 17. mai.
Tillegget utbetales iht. driftsdøgnet.
For jul-, nyttårs- og pinseaften utbetales tillegget i tiden fra kl. 12.00 til arbeidstidens slutt.
De som har hatt tjeneste etter kl. 18.00 julaften og nyttårsaften, får en fridag (rød dag) senere etter administrasjonens nærmere bestemmelse, med ordinær lønn. De som skal ha fridag etter tjenestegjøring julaften har fortrinnsrett til fri 1. juledag i den utstrekning fri kan gis denne dag.
Bestemmelsen gjelder også utrykning under hjemmevakt, men da bortfaller tidskompensasjonen (1/5).
. De som kjører kveldsvakt jul- og nyttårsaften alternerer hvert år, og ingen kan oppsettes igjen før hele
styrken har kjørt. Fortegnelse over hvem som står for tur, skal bekjentgjøres minst 8 dager i forveien.
Verksted- og infrastrukturarbeidere
Prosenttillegget som gis til vognvaskere for arbeid natt til 1. og 17. mai gis i stedet til den som arbeider natt til 2. og 18. mai.
Overtidsarbeid i hele driftsdøgnet.
De som har ordinær fridag 1. og 17. mai, men utfører tjeneste, får foruten fridagsbetaling en fridag senere etter administrasjonens nærmere bestemmelse. Denne kan gis på ekstra helgedager.
For vognvaskere gjelder dette for 2. og 18. mai.
Kompensasjon for planmessig fridag.
Arbeidstaker med 37,5, eventuelt 35,5 timers uke, som ikke har søn- og helgedagsfri får som kompensasjon
for planmessig fridag som faller på helge/høytidsdag mellom søndager 1,5/313 av årslønnen.
Tillegg etter § 11 pkt. 11.21 og 11.22 utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsenes § 12, pkt. 12.28 og 12.29.
Tariffavtalens regler om arbeidstid, hviletid, merarbeide og overtid gjelder felles for Kollektivtransportproduksjon AS (KTP AS). – Med ”KTP AS” menes i disse regler Kollektivtransportproduksjon AS, Oslotrikken AS og Oslo T-banedrift AS samt virksomhet eiet av disse.
Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid for hel stilling er overtidsarbeid og skal innskrenkes mest mulig.
Overtid skal ikke overstige 10 timer i en enkelt uke og ikke overstige 25 timer i 1 måned samt ikke overstige 200 timer i kalenderåret.
Fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere med dagarbeidstid og turnusarbeid | Maks 12,5 timer pr. uke Maks 36 timer pr. mnd Maks 321 timer pr. år |
Helkontinuerlig skiftarbeid | Maks 12,4 timer pr. uke Maks 35,6 timer pr. mnd Maks 316,1 timer pr. år |
Stasjonsbetjenter, konduktører, vognførere (to manns) (Turnusarbeid) | Maks 13,2 timer pr.uke Maks 38,9 timer pr. mnd Maks 353,3 timer pr. år |
Billettkontrollassistenter, billettekspeditører og kontrollører med turnustjeneste og fast kveldstjeneste | Maks 12,5 timer pr. uke Maks 36 timer pr. mnd Maks 321 timer pr. år |
Togførere, sporvognsførere og bussførere (enmannsbetjent) | Maks 16,4 timer pr. uke Maks 53,16 timer pr. mnd Maks 509,76 timer pr. år |
Kontorpersonal og trafikkbefal med dagarbeidstid | Maks 14,2 timer pr. uke Maks 43,5 timer pr. mnd Maks 403,3 timer pr. år |
Trafikkledere ved trafikkledersentralen Oslo T-banedrift AS og TLS Oslo | Maks 14,4 timer pr. uke Maks 44,3 timer pr. mnd |
Sporvognsdrift AS med 33,6 timers uke | Maks 413, timer pr. år |
Det kan når spesielle forhold begrunner det inngås avtale mellom Fagforbundet/Yrkes-trafikkforbundet/Sammenslutningen av Akademikerforeninger i Spekter ved KTP AS og KTP AS om en tidsbegrenset periode å dispensere fra disse grensene.
Av hensyn til sikkerheten plikter den enkelte ansatte i sikkerhetstjeneste i KTP AS/Oslo T-banedrift AS/Oslo Sporvognsdrift AS å innhente godkjennelse fra bedriften om eventuelle arbeidsforhold hos andre selskaper/arbeidsgivere enn det selskap vedkommende er ansatt i.
Organisasjonene skal underrettes om utfallet av bedriftens vurdering/godkjennelse.
REGLER FOR ANSATTES BIERVERV / ANSATTE SOM HAR FLERE ARBEIDSFORHOLD I ELLER UTENFOR KTP AS
Arbeidstager må ikke uten skriftlig forhåndstillatelse fra KTP AS påta seg arbeide eller erverv (bistilling/bierverv og/eller hovedstilling/hovederverv) i eller utenfor KTP AS som kan hemme eller sinke arbeidstagers fullt forsvarlige arbeidsutførelse i KTP AS, og/eller som strider mot arbeidstagers lojalitets- og troskapsplikt overfor KTP AS.
Arbeidstaker med sikkerhetstjeneste (innehar arbeidsoppgaver som kommer inn under helsekravforskriften) plikter herunder også i relasjon til arbeide/erverv i eller utenfor KTP AS å påse at dette ikke kommer i konflikt med reglene om 11-timers opphold fra en tjenestes avslutning til neste dags tjeneste, maks. arbeidstid pr. døgn 14 timer og maks. 10 timers førertjeneste pr. dag.
Arbeidstager plikter å forhåndsinformere KTP skriftlig om arbeide eller erverv (bi-stilling/bierverv og/eller hovedstilling/hovederverv) i eller utenfor KTP AS. Arbeidstager plikter på forespørsel å legge frem for leder oversikt over annet utført arbeide eller erverv.
Pålagt overtidsarbeide Avspasering
Pålagt overtidsarbeide kan avspaseres hvis tjenestens tarv tillater det og administrasjonen og vedkommende arbeidstaker er enige om avspasering. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales.
Innestående timer utover 70 timer utbetales løpende.
Xxxxxxxxx tjenestegjøring på fridag mot avtalt fri en bestemt dag senere kan etter søknad tillates av bedriften. Ved slik tjenestegjøring skal time regnes mot time uten overtidstillegg og det er anledning til å arbeide flere deltjenester mot fri senere. Det kan ikke avtales mer enn 5 arbeidsdager fri i sammenheng.
Alle arbeidstakere
Når hensynet til KTP AS interesse krever det, kan overtidsarbeid pålegges utført.
Overtidsarbeidet skal innskrenkes mest mulig og ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeidstaker og skal begrenses i samsvar med bestemmelse i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø.
Den enkelte arbeidstaker skal varsles i så god tid som mulig om overtidsarbeidet.
Det vises til lov om arbeidervern og arbeidsmiljø § 10-6 om rett til å bli fritatt for overtidsarbeid.
A. Verksted- og infrastrukturarbeidere
50%:
Overtidsarbeid mellom kl. 07.00 til kl. 20.00.
100%:
Overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og kl. 07.00
Overtidsarbeid på lørdager og søndager, og på dager før helgedager etter ordinær arbeidstids slutt.
Overtidsarbeid på ukentlig fridag iht. turnusplan.
Overtidstillegget betales for hvert påbegynte kvarter.
Turnus/nattarbeid 35,5 timers uke
En arbeidstaker som pålegges overtidsarbeid umiddelbart
etter den ordinære arbeidstids slutt, får 50% tillegg for de første 3,5 timer, deretter 100% med mindre vedkommende alt etter hovedbestemmelsen foran skal ha 100%.
Helkontinuerlig skift 33,6 timers uke
Må en arbeidstaker i helkontinuerlig skift arbeide overtid
etter nattskift, i sammenheng eller innen utløpet av det etterfølgende skift, får vedkommende 100% tillegg.
Ved beregning av overtid avrundes oppad til nærmeste kvarte time. Forutsetningen er at samme beregning skal gjelde ved trekk
B. Trafikkbetjening, salg, service og befal
100%:
Overtidsarbeid på søndager. Overtidsarbeid mellom kl. 01.00 og 05.00.
Overtidsarbeid på dager før ordinære fridager og på dager før Skjærtorsdag og Kr.himmelfartsdag etter ordinærarbeidstids slutt. Overtidsarbeid på ukentlig fridag iht. turnusplan.
50%:
Overtidsarbeid til alle andre tider i døgnet.
Overtid på fridag som dekker en planmessig tjeneste betales med minst 6 timer (35,5 t.) eller 5 timer (33,6 t.).
For ikke planmessig tjeneste (møtetjeneste/tøddel) betales for tjenestens varighet, dog minst for 2 timer.
50%: Overtidsarbeid mellom kl. 08.00 og kl. 20.00
100%: Overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og kl. 08.00
Overtidsarbeid på lørdager og søndager, og på dager før helgedager etter ordinær arbeidstids slutt.
50%: Arbeidstakere med de første 4 timer og 25 minutter etter ordinær arbeidstids fleksibel arbeidstid slutt.
Prosenttillegget beregnes av den ordinære lønn.
Bestemmelsene under § 12 pkt. 12.13 annet avsnitt og 12.14 gjelder ikke arbeidstakere i kontoradministrasjonen.
For årslønnde arbeidstakere med 37,5 timers uke regner man med 1950 timer i året, for arbeidstakere ved kontoradministrasjonene med 1925 timer i året. For andre arbeidstakere vises det til par. 10.25 i fellesbestemmelsene.
Arbeidstaker som etter tilsigelse møter opp til bestemt tid, men som må gå igjen fordi vedkommendes assistanse ikke trengs, får overtidsbetaling for 2 timer.
Er arbeidet etter slik tilsigelse påbegynt, skal arbeidstakeren skaffes arbeid i inntil 4 timer eller lønnes for denne tid. Lønnes det etter dette for et tidsrom hvor det ikke arbeides, blir overtidstillegget å regne med den prosentsats som gjaldt ved arbeidets opphør. Kfr. dog § 12 pkt.
12.26.
Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid betales ikke for tilsigelse eller frammøte, men en kortere spisepause regnes som løpende arbeidstid og det betales for denne og den tid overtidsarbeidet varer.
12.15 Hjemmevakt, hvilende vakt,
Overtid i forbindelse med hjemmevakt eller hvilende vakt på avdeling betales etter faktisk medgått tid.
Ved pålegg om overtidsarbeid umiddelbart etter arbeidstidens slutt og som varer lenger enn 2 timer, og som ikke er varslet senest dagen før, betales en kostgodtgjørelse på kr 80,-.
Ved overtid på forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for utbetaling av 100%-tillegget tilsvarende.
Arbeidstaker som møter fram til eller avslutter overtidsarbeid eller forskjøvet arbeidstid utenfor den alminnelige driftstid for byens kommunikasjonsmidler, får betalt reisegodtgjørelse med kr 70,-. Betalingen faller bort hvis administrasjonen holder transport (hertil regnes også tjenestebil), betaler transportutgifter eller holder tjenestebolig.
Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag).
Deltidsansatte har krav på overtidsgodtgjørelse i de tilfeller den ukentlige arbeidstid strekker seg utover normal arbeidsuke for arbeidstakere i hovedstilling.
Særbestemmelser for enkelte grupper
Må stadig tjenestegjørende arbeidstaker i fast nattjeneste (jf. § 10 pkt. 10.32) pålegges overtidsarbeid umiddelbart etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende 50% tillegg for de første 3 1/2 timer, deretter 100% med mindre vedkommende alt etter § 12 pkt. 12.12 foran skal ha 100%.
Ved forskjøvet arbeidstid ved kontoradministrasjonene betales 50%. (Se § 9 pkt. 9.31.)
For pålagt overtidsarbeid utbetales for arbeidstakere med lønn til og med en årslønn på kr. 600.000,overtidsgodtgjøring etter bestemmelsene ovenfor
12.29 En årslønn på høyere enn kr. 600.000
Arbeidstakere som ikke omfattes av bestemmelsene i § 12, pkt. 12.1, 12.2, 12.21 - 12.28, kan etter søknad tilstås en godtgjøring for pålagt overtidsarbeid ut over ordinær arbeidstid begrenset oppad til kr.
30.000 pr. år. Slik godtgjøring kan helt eller delvis erstatte eventuelle fridager eller møtegodtgjøring etter § 12 pkt. 12.32 eller § 12 pkt.
12.33 eller gis i tillegg til slike fridager eller møtegodtgjøring. Eventuell godtgjøring og størrelsen på denne fastsettes av KTP AS for den enkelte arbeidstaker etter drøftelser med vedkommende arbeidstakers tillitsvalgte.
Arbeidstaker som etter sin arbeidsinstruks eller etter tilsettingsvilkårene har plikt til å møte i utvalg, herunder bydelsutvalg, utenom ordinær arbeidstid og som ikke har krav på overtidsbetaling eller tilstås møtegodtgjørelse på linje med ombudsmenn, tilstås inntil 7 fridager pr. år som kompensasjon for møtevirksomheten. Xxxxxxxxx skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie.
Reglene kan også komme til anvendelse i forbindelse med andre særlige belastninger utenom den ordinære arbeidstid.
Dager som er tilstått etter § 12 pkt. 12.32, kan alternativt tas ut i tilsvarende antall daglønner dersom det er enighet om det.
13.1 Ved tilsetting i stilling i KTP AS fastsettes lønnsansienniteten etter følgende regler:
13.11 Gjennomgående lønnsansiennitet
Arbeidstaker beholder sin lønnsansiennitet ved overgang fra en heldagsstilling til annen heldagsstilling i KTP AS. Det samme gjelder ved overgang fra deltidsstilling med minst 15 timer pr. uke til heldagsstilling og omvendt.
Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Praktikanttjeneste godskrives ikke.
Ved overgang til stilling som fagarbeider/håndverker etter avlagt fagprøve medregnes 2 år av læretiden i lønnsansienniteten i fag med 3 års læretid og for fag med 4 års læretid medregnes 3 års lønnsansiennitet, kfr. dog § 13, pkt. 13.12, 1. ledd.
All dokumentert yrkeserfaring, herunder dokumentert omsorgsarbeid som kvalifiserer til omsorgslønn godskrives fullt ut.
Bestemmelsen gjelder for nyansatte fra 01.08.2008
Videre opprykk på ansiennitetsskalaen skjer etter ordinære ansiennitetsregler.§ 13 pkt. 13.13 gjelder ikke lærlinger, unge arbeidstakere og praktikanter.
Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.
Fravær som regnes med i lønnsansienniteten:
1 Fravær med hel eller delvis lønn
2 Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og offentlig verv.
3 Permisjon uten lønn medregnes med inntil 1 år
Utgangspunktet for beregning av lønnsansienniteten er den 1. i måneden, slik at den som tiltrer i første halvdel av måneden får den 1. som utgangspunkt, og den som tiltrer etter den 15., får den 1. i påfølgende måned som utgangspunkt.
Arbeidsperioder av mindre enn 1 måneds varighet godskrives ikke.
Enhver arbeidstaker plikter etter beordring å utføre stedfortredertjeneste når den ordinære arbeidstid ikke derved vesentlig økes.
14.11 Beregning av godtgjørelse
Under slik tjenestegjøring i høyere lønnet stilling hvor vedkommende utfører det arbeid som ordinært er tillagt stillingen, utbetales etter 1 ukes forløp den lønn som hører til stillingen, beregnet som om vedkommende hadde rykket fast opp i stillingen. Når lønnen er disponibel, lønnes etter foranstående regel fra første dag, og det samme gjelder i tilfeller stillingsinnehaveren har utdannelsespermisjon med hel eller delvis lønn av minst 1 måneds varighet.
Det kan fastsettes dellønn ved beordring til delvis tjenestegjøring i høyere stilling.
Arbeidstakere som i løpet av de siste 12 måneder har tjenestegjort sammenlagt i 1 uke i høyere lønnstrinn, skal ved senere vikariat ha den høyere stillings lønn fra første tjenestedag i den høyere stilling.
KTP AS kan i krisesituasjoner i fredstid, som skyldes forhold KTP AS ikke har herredømme over, beordre arbeidstakere i KTP AS til annet arbeid eller arbeidssted i KTP AS’s tjeneste.
Før KTP AS treffer slik bestemmelse skal arbeidstakerorganisasjonene underrettes.
Samme fagområde/art
Det arbeid vedkommende beordres til må ligge innenfor
det fagområde eller være av samme art som det vedkommende ellers ivaretar i KTP AS.
I den utstrekning beordringen fører til et mer krevende og kvalifisert arbeid enn det vedkommende ellers utfører, skal det gis kompensasjon for dette, eventuelt etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonen.
§ 15 DISIPLINÆRE FORFØYNINGER
Når en forseelse påtales skriftlig, kan utvalget for tillitsvalgte med vedkommende arbeidstakers samtykke underrettes ved gjenpart. Vedkommende kan selv eller ved den han/hun gir fullmakt kreve forhandlinger om saken med den som har gitt påtalen. Denne bestemmer deretter om påtale skal stå ved makt. Krav om forhandlinger må være framsatt innen 1 uke.
Skriftlig påtale kan ikke brukes til vedkommendes skade, når vedkommende i 3 år etter påtalen har vist korrekt forhold i tjenesten.
§ 16 VEDTAK OM LØNNSPLASSERING
De organisasjoner som ønsker det, vil bli underrettet om vedtak om plassering av stillinger.
Dersom vedkommende organisasjon er uenig i bedriftens plassering av stillingen, kan det framsettes krav om lønnplasseringen overfor administrerende direktør.
§ 17 JUSTERINGER/FORHANDLINGER
I tariffperioden kan det forhandles om endringer av de nåværende lønnsplasseringer. Den økonomiske ramme for forhandlingene samt virkningstidspunktet, avtales i forbindelse med revisjon av overenskomsten.
Dersom det under justeringsoppgjøret ikke oppnås enighet, skal saken legges fram for et ankeutvalg som avgjør tvisten med bindende virkning fra det avtalte tidspunktet og innenfor den avtalte økonomiske rammen.
Organisasjonene kan uavhengig av det som er nevnt under § 17 pkt.
17.1 fremme krav overfor administrerende direktør om endret plassering av enkeltstillinger og grupper av stillinger på regulativet når stillingens/stillingenes ansvars- og arbeidsområde er blitt vesentlig endret. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, legges kravene fram for et ankeutvalg som avgjør kravene med bindende virkning.
Ankeutvalget (jf. § 17 pkt. 17.1 og 17.2) opprettes som et permanent utvalg bestående av 5 medlemmer, hvorav hver av partene velger 2 og det femte medlem -lederen - oppnevnes av Riksmeklingsmannen, dersom partene ikke blir enige om valget.
Ved behandlingen av justeringsoppgjør etter § 17 pkt. 17.1, oppnevner forhandlingssammenslutningen arbeidstakernes 2 medlemmer, og ved behandling av krav etter § 17 pkt. 17.2 oppnevnes de 2 medlemmer av vedkommendes organisasjon.
Utvalget avgjør tvister ved simpelt stemmeflertall. Det fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.
Utvalget avgjør selv virkningstidspunktet for lønnsendringer etter § 17 pkt. 17.2.
Dersom KTP AS ’s forberedelse av et krav har tatt urimelig lang tid, kan utvalget fastsette tilbakevirkning.
Partene dekker omkostningene ved det permanente utvalg med en halvdel hver.
Har KTP AS særlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert personale, kan KTP AS og vedkommende arbeidstakerorganisasjon inngå avtale om:
A endring av stillingskode/lønnsrammeplassering B endring av lønnstrinnsplassering
C spesiell avlønning som f.eks. bruk av kronetillegg som en personlig ordning.
Denne protokolltilførsel innebærer ikke endringer i den adgang KTP AS i henhold til tidligere praksis har til å gjennomføre lønnsmessige tiltak på egen hånd.
17.5 Xxxxxxxxxx som ikke omfattes av tariffavtalens lønnsbestemmelser.
Følgende stillinger omfattes ikke av tariffavtalens bestemmelser om lønn lønnsplassering/lønnsfastsettelse):
Konsernledelsen i Kollektivtransportproduksjon AS, stillinger som rapporterer til konsernledelsen og administrative lederstillinger som rapporterer til disse.
§17.6 Unntak av ansatt fom lønnstrinn 30 fra §§ 17-1 til 17-3
Personer plassert i stillinger som er lønnet f.o.m. lønnstrinn 30 som ikke er tatt ut av overenskomstene kan etter avtale med organisasjonene, tas ut av bestemmelsene i §§ 17.1 – 17.3 om lønnsplassering/ lønnsfastsettelse.
De personer som tas ut av ovennevnte bestemmelser plasseres på kronebeløp pr. år og ikke lønnstrinn. Generell tillegg som gis sentralt og lokalt gis ikke til disse personene.
Når det foreligger forhandlingsrett med utgangspunkt i sentrale protokoller skal rammen for disse stillingene forhandles på grunnlag av følgende kriterier
* virksomhetens økonomi
* produktivitet
* fremtidsutsikter
* konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpasning.
Rammen for de ansatte som i henhold til § 17.6 er unntatt fra §§ 17-1 til 17-3 skal være den samme som gjennomsnittsrammen for de ansatte som er plasserte på ltr. 1 – 29/rammen for hovedoppgjøret.
Det skal så foretas individuelle lønnsvurderinger basert på arbeids- og ansvarsområde, fastsatte mål og oppnådde resultater.
De individuelle lønnsvurderinger foretas av det enkelte selskap Kollektivtransportproduksjon AS, Oslo T-banedrift AS og Oslotrikken AS innenfor avtalt ramme.
Resultatet forelegges vedk. organisasjon til uttalelse før gjennomføring. Normalt skal tillegget ha virkning fra den 01.04. vedk. år.
Individuelle lønnsvurderinger kan foretas i tariffperioden av det enkelte selskap Kollektivtransportproduksjon AS, Oslo T-banedrift AS og Oslotrikken AS. Lønnsendringer forelegges vedk. organisasjon til uttalelse før gjennomføring.
Ved nyansettelser av personer som plasseres fom lønnstrinn 30 avtales det med organisasjonene om vedkommende skal tas ut av
bestemmelsene i §§ 17.1 – 17.3.
§17.7 Økt anvendt kompetanse – formell kompetanse og realkompetanse.
Dokumentert formell kompetanse på ett eller flere viktige områder som gjør vedkommende i stand til å utføre arbeidsoppgaver ut over de som tilligger stillingens primærfunksjon, kan gi et personlig tillegg.
Tillegg kan gis dersom den ansatte innehar realkompetanse på et bredere spekter av relevante arbeidsfelt enn det som normalt tilligger stillingens funksjoner og kompetansekrav.
Det kan tilstås inntil 6000,- kr. pr. år i personlig tillegg.
Xxxxxxx som arbeidsgiver innstiller på forelegges berørt fagforening før de besluttes iverksatt. Berørt fagforening skal ha innsikt i vurderingene.
Det utarbeides nærmere kriterier i partssammensatt utvalg.
§ 18 TVIST OM OVERENSKOMSTENS FORSTÅELSE
Oppstår det tvist om forståelse av overenskomsten, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger, som skal finne sted snarest mulig, og ikke senere enn 14 dager etter at den er forlangt av en av partene.
Oppnås ikke enighet, avgjøres saken som arbeidsrettssak, for så vidt partene ikke blir enige om å henvise saken til avgjørelse av voldgiftsrett. Denne består av 3 medlemmer, hvorav arbeidstakerne velger 1 og KTP AS 1. Disse 2 velger i fellesskap oppmann. Oppnås ikke enighet om oppmannen, oppnevnes denne av Riksmeklingsmannen.
§ 19 IKRAFTTREDEN, VARIGHET OG ETTERBETALING
For detaljer om dette, se overenskomstens A-del.
B GENERELLE SÆRBESTEMMELSER
Lønnsrammesystemet, herunder plassering i stillingsregisteret, inngår som en del av denne overenskomst.
Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde.
Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.
3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp
Lønnen fastsettes som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde.
Med mindre annet er fastsatt i fellesbestemmelsene eller særbestemmelsene, lønnes ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.
Tillegg for kvelds- og nattarbeid (jf. § 10 pkt. 10.31), lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager (jf. § 11) utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang.
Administrasjonen avgjør når det blant ufaglærte arbeidstakere og spesialarbeidere skal anvendes bas. Bastillegget er kr. 7,- pr. time.
Regulativlønte håndverkere og fagarbeidere plikter uten ekstragodtgjørelse etter behov å fungere i basens sted og som førsteperson ved ledelse av mindre arbeidsstokker, dog utbetales bastillegg eller stedfortrederlønn hvis dette er hjemlet etter fellesbestemmelsenes §14.
Protokolltilførsler:
Årslønn over kr.600.000 :
Bestemmelsen om betaling for reisetid ved arbeidsplass utenfor bygrensen med/uten nattopphold gjelder ikke for arbeidstakere med årslønn over kr. 600.000
For arbeidssteder som ligger så langt fra offentlige kommunikasjonsmiddel eller hvor reiseutgiftene blir så store
at reglene om "Arbeidsplasser innenfor bygrensen" virker urimelig avgjør administrerende direktør etter at saken er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene.
I den utstrekning det er hensiktsmessig, skal administrasjonen påse at arbeidstakerne blir anvist arbeid på arbeidsplasser med kortest mulig reise.
1
Lærlingordningen i Kollektivtransportproduksjon AS bygger på lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980.
3
For lærlinger fastsettes følgende regler for lønn:
Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen fastsettes som en prosentvis andel av begynnerlønnen for håndverker/fagarbeider eksklusive tillegg.
Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.
Fag som følger hovedmodellen har 2 år opplæring i skole
og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50% opplæring og 50% verdiskaping
4
1 års læretid i virksomheten:
1. halvår: 50%
2. halvår: 80%
1 ½ års læretid i virksomheten:
1. halvår: 45%
2. halvår: 55%
3. halvår: 80%
2 års læretid i virksomheten:
1. halvår: 30%
2. halvår: 40%
3. halvår: 50%
4. halvår: 80%
2 ½ års læretid i virksomheten:
1. halvår: 30%
2. halvår: 35%
3. halvår: 40%
4. halvår: 65%
5. halvår: 80%
3 års læretid i virksomheten:
1. halvår: 0%
2. halvår: 15%
3. halvår: 25%
4. halvår: 35%
5. halvår: 45%
6. halvår: 80%
Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som framgår av pkt. 3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingeløp.
5
Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten:
Lærlinger uten grunnkurs (GK) og videregående kurs (VK1) i videregående skole etter Reform-94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlingelønn som følger hovedmodellen (1 årslønn)
6
Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring:
For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.
7
Ubekvemstillegg.
Lærlingen utbetales ubekvemstillegg etter fellesbestemmelsenes §§ 10 og 11.
8
Overtid:
Lærlinger under 18 år kan ikke pålegges overtidsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 38. Lærlinger over 18 år skal normalt ikke pålegges overtidsarbeid. Hvis lærlingen likevel pålegges overtidsarbeid utbetales lærlingen overtidsgodtgjøring etter
fellesbestemmelsenes § 12 som for arbeidstakere i full stilling, med basis i grunnlønn for fagarbeidere.
9
Sykelønn og fødselspenger/adopsjonspenger
Lærlingen gis rett til sykelønn og fødsels-/adopsjonspenger etter fellesbestemmelsenes § 4 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves.
10
Gruppelivsforsikring:
Lærlingen omfattes av gruppelivsforsikring i fellesbestemmelsenes § 8, med rettigheter som tilsvarer 50% av det beløp som fremgår av fellesbestemmelsenes § 8, pkt. 8.3 for heltidsansatte.
11
Bruttolønn:
Lærlingen omfattes ikke av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og lønnen skal derfor utbetales som bruttolønn.
STIKKORD - TARIFFPERIODEN 1.4.2012 - 31.3.2014
1
F
17. mai 30; 31; 85; 110; 113; 147
A
adopsjon 11
Adopsjon 11
Amming 11
ankeutvalg 45
ansiennitet 110; 111; 120; 121; 127
Arbeidsrett 48
ARBEIDSTID 20
Avspasering 23; 35
Fagforeningskontingent 29
Feriefritid 3
Forhandlinger 45; 48
Forskjøvet 22; 38; 96
Forskjøvet arbeidstid 22; 38; 96
Førstegangstjeneste 18
G
Gangtid 81; 107
Gjennomgående lønnsansiennitet 40
B
Baser 50
Beordring 42
H
Helkontinuerlig skift 20; 36
Helkontinuerlig skiftarbeid 33
hjemmevakt 8; 10; 24; 31; 37; 109
Hjemmevakt 24; 37; 105; 109
D
J
Divisor for timelønn 27; 68; 74
E
Justeringer 45
K
Egenmelding 147; 148; 149
Kronisk sykdom 8
Reisegodtgjørelse | 38 | |
Reisetid | 65; 73; 82 | |
Renter | 29 | |
S | ||
Skriftlig påtale | 44 | |
Soning | 9 | |
svangerskap | 9; 10; 85; 87 | |
9 | ||
Syke barn | 12 | |
Syke- og uførepensjon | 8 | |
Sykefravær | 6; 119 | |
Sykepengeattest | 7; 149 | |
Søn- og helgedager | 85 | |
T | ||
Tidsbegrenset | 2 | |
Tidsbegrenset ansettelse | 2 | |
turnusordninger | 20; 106 | |
Tvisteløsning | 45 | |
U |
L | ||
Langvarig syke Lærlinger Lønn for deltidsstillinger Lønn under sykefravær | 12 27; 52; 53; 102 27; 50 5 | |
Lønn under verneplikt Lønnsansiennitet lønnsplassering Lønnsutbetaling Lørdags- og søndagstillegg | 85 40; 85; 116 46; 47 28; 86 140 | |
M | ||
Midlertidig tilsatt | 2 | |
N | ||
nattjeneste | 20; 25; 38; 114 | |
O | ||
Omplassering Oppsigelse Overtid | 6; 10 2; 6; 77; 87; 120 33; 36; 37; 53; 74; 89; 105 | |
P | ||
Pensjon påskeaften | 19; 65; 90; 92; 97 30; 31; 85 | |
R | ||
Rasjonalisering refusjon Reisebestemmelser | 2 7; 149; 151 51; 104 |
uførepensjon 5; 6; 7; 8; 9; 15; 63; 119; 121; 147; 156
V
Varighet 129
Voldgift 48
Y
yrkesskade 14; 15; 119; 150; 153
ytelser 15; 18
Diverse særbestemmelser
for arbeidstakere i Kollektivtransportproduksjon AS
med Fagforbundet
Lønnsregulativet og diverse lønnsbestemmelser for kontor personalet finner man under diverse bestemmelser for arbeidstakere i KTP AS - generelle lønnsbestemmelser.
Divisor for årstimeverk:
- 1950 for timelønn og
- 1925 for beregning av overtidsgodtgjørelse.
Med mindre annet er fastsatt kan hver enkelt protokoll (inklusive protokollene med referanse til særavtalene på side 159 - 184 i overenskomstheftet) sies opp med minst 3 måneders skriftlig varsel i tariffperioden regnet fra den
1. i måneden etter at oppsigelsen finner sted.
Dersom det ved forhandlinger om revisjon av protokoller ikke oppnås enighet, skal tvisten avgjøres ved
voldgift etter fellesbestemmelsenes § 18, annet ledd.
Bedriften og den enkelte arbeidstaker skal ved utførelse
av overtidsarbeid ta nødvendig hensyn til at tjenesten ikke blir så lang at sikkerheten trues. Mer enn 14 timer på en dag tillates ikke. Sammenhengende sikkerhetstjeneste må ikke finne sted utover 10 timer uten å ha vært avbrutt av en hvilepause på minst 3 timer.
Tjenestetiden regnes fra den dag vedkommende begynner i bedriftens tjeneste.
For trafikkpersonalet fratrekkes ikke fravær med bevilget sykelønn eller vartpenger i tjenestetiden (dette gjelder ikke lønnsansiennitet hvor disse fravær fratrekkes som tidligere).
Den sammenhengende tjenestetid skal ikke betraktes som avbrutt av arbeidsstans som har fremkommet ved lockout eller ved en streik som er besluttet eller god-
kjent av Landsorganisasjonens sekretariat, eller ved midlertidig
ledighet som skyldes bedriftsmessige årsaker.
Alle midlertidige stillinger som forutsettes å vare minst 2 måneder skal averteres ledig senest innen 14 dager. Dette gjelder ikke overføring av overtallige - heller ikke plassering av personale som på grunn av sykdom eller andre spesielle årsaker ikke kan fortsette sitt vanlige arbeid. Før plassering skjer skal det i hvert enkelt tilfelle
konfereres nærmere med utvalget for de tillitsvalgte, om så vel plassering som tidsrom.
Denne tjenestegjøring gir ikke vedkommende noe fortrinn i konkurranse med andre søkere. Sammenhengende vikartjeneste på kontoret med etterfølgende fast ansettelse medregnes i tjenestetiden.
B) Fribillettene er strengt personlige.
Barn C) Barn under 16 år får fri befordring (gjelder barn til arbeidstakere, heltidsansatte, deltidsansatte og helgedagsbetjening). Det samme gjelder samboers barn når det fra folkeregisteret foreligger en skriftlig erklæring om at bofellesskapet har vart i minst ett år.
Skolebarn som har lengre skolevei, kan etter søknad og etter spesielle regler få fri reise til og fra skolen”
D) Uniformert betjening reiser fritt på selskapets linjer.
Sesongarbeidere E) For sesongarbeidere og midlertidige arbeidere gjelder ikke
ovenstående regler i punktene a og c. Disse får fribillett for seg selv etter 4 ukers sammenhengende tjeneste.
a. Permisjon for arbeidstakernes tillitsvalgte gis på anmodning av organisasjonen (leder i foreningen eller
stedfortreder) i den utstrekning det er nødvendig og under hensyn til bedriftens tarv. Vedkommende beholder sine rettigheter som om han/hun fremdeles var i bedriften med den begrensning som fremgår av pensjonskassens vedtekter.
b. For møter i utvalget for de tillitsvalgte hvor bedriften er representert, og møter mellom bedriften og representanter for arbeidstakernes organisasjoner, trekkes ikke i lønn hvis møtet finner sted i vedkommendes arbeidstid.
Det betales ingen godtgjørelse hvis møtet er utenom vedkommendes arbeidstid.
For trafikkpersonalets vedkommende betales dog ordinær timelønn uten tillegg eller det gis tilsvarende fri time for time etter konferanse med vedkommende dersom møtet finner sted utenfor vedkommendes arbeidstid. For møter på fridag gis 100% tillegg for medgått antall timer, minst 2 timer.
c. For arbeid med gjennomgåelse av forslag til nye
Planer får plankomitéen fri med full lønn i fornøden utstrekning. For øvrig gjelder punkt b.
d. Arbeidstaker kan tilstås permisjon av adm. direktør når
denne er pålagt å utføre kommunale og andre offentlige verv og borgerplikter (utenfor militærtjeneste) i
inntil 30 dager pr. kalenderår, uten at det gjøres fradrag i ferien. Omfatter permisjonen et sammenhengende tidsrom av mer enn én uke, blir spørsmålet om bibehold av lønn å forelegge adm. direktør til avgjørelse. Ellers bibeholdes lønnen.