Aktualitet. Bruk av kontraktshjelpere i oppfyllelsen av en kontraktsmessig forpliktelse, bygger på ulike og til dels sammensatte behov. Først og fremst handler det om å sikre den ønskede fagkunnskap og kompetanse. For eksempel ser man at større byggeprosjekter ofte kan kreve ulikeartet kompetanse som entreprenøren ikke kan dekke med egne ansatte. Videre kan det være et spørsmål om kapasitet. En entreprenør har fått mange oppdrag til utførelse samtidig, og har ikke tilstrekkelig bemanning innenfor egen organisasjon. Økonomiske vurderinger kan også spille inn – å engasjere kontraktshjelpere kan være rimeligere enn en stor egen bedriftsorganisasjon. I dagens spesialiserte og komplekse samfunn vil det ofte være behov for kontraktshjelpere under oppfyllelsen av en kontraktsforpliktelse. Samfunnet er stadig under utvikling, modernisering og effektivisering. Spesialiseringen kan føre til lange og komplekse kontraktskjeder. En effekt av utvikling er at flere involverte parter medfører en økt risiko for at kontraktshjelperenes handlinger eller unnlatelser påvirker kontraktsforpliktelsen. Som eksempel kunne Aftenposten melde at AstraZeneca skylder på produksjonsproblemer hos underleverandør for manglende levering av millioner av vaksinedoser til Europa.4 Dette illustrerer at forsinkelse, mangel eller skade som følge av forhold hos en kontraktshjelper er en høyst aktuell situasjon. Fra entrepriseretten er et eksempel på bruk av kontraktshjelpere at en hovedentreprenør for oppføringen av et administrasjonsbygg engasjerer en underentreprenør til å foreta grunnarbeidene,5 eller at en totalentreprenør for et rehabiliteringsprosjekt engasjerer et arkitektfirma som rådgivere for prosjekteringen.6 Tilsvarende vil det være for andre større prosjekter som dreier seg om jernbane, skipsbygging eller andre tjenestekontrakter.
Aktualitet. Kriteriene ”tilfeldig”, ”plutselig” og ”ytre” er uskarpe begreper som kan ha flere betydninger. For eksempel kan ”ytre” sikte til en fysisk plassering eller til at det må være noe annet enn bilen eller forsikringstakeren som har forårsaket skaden. Det er heller ikke fastslått i vilkårene hva som nærmere bestemt er innholdet i begrepene, og dermed foreligger det naturligvis noe usikkerhet med hensyn til hva som faktisk er innholdet i begrepene. Et eksempel fra praksis kan illustrere aktualiteten.2 Forsikringstakeren er ute og kjører med bilen, og parkerer den deretter ute under et kraftig snøfall og mye vind. Når forsikringstakeren noe senere skal bruke bilen, så starter den ikke. Det viser seg at det har kommet snø på registerreima, som så har smeltet av den varme motoren, og som deretter har frosset til is når motoren ble avkjølt. Det er dermed på det rene at dannelsen av isen har skjedd gradvis. Når forsikringstakeren prøver å starte bilen, så fører isen til at registerreima kommer ut av stilling og skader ventilene. Ifølge forsikringsvilkårene må det foreligge en tilfeldig, plutselig ytre påvirkning for at skaden skal være dekket av kaskoforsikringen. Hos noen forsikringsselskaper er det begrensninger i dekningen for maskinskade, og noen vil vel kanskje hevde at dette er maskinskade, og at den dermed ikke er dekningsmessig. Men disse begrensningene for maskinskade kommer ikke til anvendelse i et tilfelle hvor maskinskaden er oppstått i direkte forbindelse med en annen erstatningsmessig vognskade.3 Hos andre selskaper er det begrensninger i dekningen for 2 FSN-4263.
Aktualitet. Flere leier bolig Økte forskjeller