Analyse av data Eksempelklausuler
Analyse av data. Etter transkribering av intervjuene ble materialet nøye gjennomlest og bearbeidet. En av hovedgrunnene til at man bearbeider materialet er for å omgjøre den muntlige formen et intervju har til en mer skriftlig form, blant annet ved å fjerne ord som «liksom» og «ehm» (Dalland, 2017). På denne måten kunne innholdet kategoriseres inn i temaer, såkalt tematisering. En slik fremgangsmåte stammer fra Kvale og Birkmann, og kalles meningsfortetning (2015, ss. 232- 233). Spørsmålene i intervjuguiden var også bygd opp tematisk, hvilket gjorde arbeidet mer 1 «Validitet, gyldighet; i hvilken grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke» (Dahlum, 2018). rasjonelt. De ulike temaene ble deretter sammenlignet for å finne likheter eller motsigelser i datagrunnlaget.
Analyse av data. For å lettere kunne identifisere deler av dataen som var relevant for vår oppgave valgte vi å benytte oss av en tematisk tilnærming ved intervjuene. Ettersom vi skulle benytte oss av opptak av intervjuene var det nødvendig med en struktur som gjorde det lettere å følge de ulike temaene vi skulle berøre. Intervjuguiden hadde derfor en tematisk oppbygning og spørsmålene ble stilt i rekkefølge deretter. Slik kunne intervjuene være strukturerte, men likevel unngå å hindre den åpne samtalen. På denne måten kunne vi mer effektivt bearbeide intervjuenes innhold og lettere hente ut relevant data. Analysen av intervjuene ble gjort etter en hadde fordypet seg i teori som kunne brukes til å bedre forstå intervjuenes innhold. Deretter ble det satt søkelys på å finne likheter og trender ved de forskjellige intervjuene.
Analyse av data. Enhver kvalitativ analyse tar utgangspunkt i å samle rådata. For oppgavens tilfelle lydopptak fra intervjuene og notater. Neste steg blir å strukturere informasjonen og dele opp helheten. Når dette er gjort forsøkes det å se delelementene i lys av helheten ved å sammenstille intervjuene og finne likheter og ulikheter (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s.186). Dette vil virke motsigende til undersøkelsens effekt med å få frem mangfold av ulike synspunkter og nyanser, men det vil alltid være en begrensning for hvor nyansert beskrivelsen av et fenomen vil være (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s.185). På en enkel måte kan analysen deles inn i tre faser. 1. Beskrive materialet som er innhentet. 2. Systematisere og kategorisere materiale. 3. Sammenbinde (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s.186). Disse fasene vil i en kvalitativ tilnærming være mer parallelle enn ved en kvantitativ tilnærming hvor det blir mer sekvensielt. Det vil si at oppgaven kan tilpasse metoden i forhold til informasjon i større grad (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s.187). Dette samstemmer med fleksibiliteten denne metoden har. Ved bruk av kvalitativ tilnærming og det åpne individuelle intervjuet vil det være mange faktorer som påvirker i hvilken grad den innsamlede dataen er god. ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇ trekker frem eksempler som hvordan intervjuet foregikk, ulike forstyrrelser av samtalen og hvordan intervjuene blir transkribert til tekst. Det vil også være viktig å få frem forskerens bakgrunn for å intervjue ulike subjekter (Dalland, 2007, s. 86). Punktene som Dalland trekker frem har vært relevante for våre intervjuer, og blir beskrevet under.
Analyse av data. Målet med å analysere er å avdekke et budskap/mening, og å finne mønstre i datamaterialet. Når data er analysert, trekker forskeren en konklusjon som skal svare på problemstillingen (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ 2011). Etter intervjuene var avsluttet transkriberte jeg de fortløpende. Under transkriberingen tok jeg bort en del «ehh» og «Hmm», men beholdt formuleringene. Jeg har fjernet navn på lærere og skoler der det dukket opp, slik at informantene ikke skulle kunne identifiseres. Under transkriberingen valgte jeg å omgjøre intervjuene delvis til bokmål, uten å forandre ordlyden. Under analysearbeidet fargekodet jeg de ulike temaene i de transkriberte dataene, slik at jeg kunne systematisere de dataene jeg hadde funnet. Videre lagde jeg kategorier ut ifra funnene. Fargekodene lettet arbeidet mitt med å finne sitater fra de ulike informantene til hver kategori.
Analyse av data. Teorien, sammen med vår egen bakgrunnskunnskap rundt Kadettsamfunnet, har gitt grunnlag for utformingen av intervjuguiden, som også gir grunnlaget for drøftingen. Intervjuguiden består av tre hovedspørsmål, som er knyttet til hver sine temaer: deling i Kadettsamfunnet, Kadettsamfunnet som felleskap og avklarende spørsmål. Denne tematisering av intervjuguiden har også gitt analysen en tematisk tilnærming, som senere har gitt grunnlaget for strukturen i oppgaven. Analysemetoden som oppgaven baserer seg på, er å se etter likheter mellom informantene, eller sammentreff i uttalelser fra informantene og teorien. I forbindelse med vårt eget ståsted i denne oppgaven så er vi ikke objektive, da vi selv har vært en del av Kadettsamfunnet. Oppgaven vil uansett bli skrevet på et objektivt grunnlag, med empiri kun fra informanter som grunnlag for de funnene oppgaven har svart på.