Arbeidsgruppens funn og anbefalinger Eksempelklausuler

Arbeidsgruppens funn og anbefalinger. Det er en nær sammenheng mellom eiendomsstruktur, bruksstruktur, driveplikt og leiejordandel. Disse faktorene danner utgangspunktet for å vurdere effekten av bruken av leiejord og eventuelle konsekvenser for målet om økt matproduksjon, og hva som påvirker omfanget av leiejord. Leiejordandelen i Norge var 44 prosent i 2013. Leiejordandelen i landbruket er imidlertid ikke et særnorsk fenomen. Høyt utviklede industrialiserte land har høy leiejordandel og norsk leiejordandelen er ikke spesiell høy. Nedenfor følger en oppsummering av de funnene arbeidsgruppen har gjort og arbeidsgruppens anbefalinger sett i sammenheng med mandatet. Arbeidsgruppen er samlet i anbefalingene, med unntak av forslaget som omhandler forenkling av drivepliktbestemmelsen. Særmerknaden fremkommer i slutten av dokumentet. Det er en rekke forhold som påvirker kjøp og salg av landbrukseiendommer og tilleggsjord, og det å eie og leie jord. Eier påvirkes av landbruks- og matpolitikken med økonomiske og juridiske virkemidler, tekno-økonomiske faktorer med utvikling i maskinpark og krav til økt effektivitet og produktivitet, og sosiale faktorer der sterke bånd til familie og slekt gir rammer for eiers prioriteringer. Arbeidsgruppen mener de sosiale faktorene er avgjørende for eiers holdning til landbrukseiendommen og de valg vedkommende foretar. Antallet landbrukseiendommer med jordbruksareal er om lag 164 500. 26 prosent av disse er registrert som jordbruksbedrifter. Arbeidsgruppen ser det er en høy andel landbrukseiendommer som ikke er i selvstendig drift. Arbeidsgruppen mener det bør legges til rette for at flere eiendommer enten selges som tilleggsjord, eller til personer som ønsker å drive eiendommen som en selvstendig enhet. I 2013 ble det gjort endringer i delingsbestemmelsen i jordloven, og i 2014 ble odelskretsen i odelsloven innskrenket for å legge til rette for bedre samsvar mellom eier- og bruksstruktur. Arbeidsgruppen kan ikke påvise at disse endringene har gitt resultater i form av økt salg av tilleggsjord, eller økt omsetning av hel landbrukseiendom. Arbeidsgruppen antar at det tar tid for eier å avgjøre om eiendommen skal selges ut av familien, og at det er en viss treghet med hensyn til å endre praksis i forvaltninga av ny delingsbestemmelse. Det vil derfor ta tid før en eventuell økning i salg av tilleggsjord, som konsekvens av lovendringene, gjenspeiles i statistikken. Dersom en ønsker økt salg av tilleggsjord for å få bedre samsvar mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur, ...