Arbeidsuførhet Eksempelklausuler

Arbeidsuførhet. Med arbeidsuførhet menes helt eller delvis tap av evnen til inntektsgivende arbeid. Noen dekninger ved arbeidsuførhet krever at arbeidsuførheten bedømmes å være varig.
Arbeidsuførhet. Med arbeidsuførhet menes helt eller delvis tap av evnen til inn- tektsgivende arbeid. Uføregraden blir fastsatt etter forsikredes evne til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen). Ved vurderingen av om og i hvilken grad inntektsevnen skal anses varig nedsatt, skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
Arbeidsuførhet. Forsikringstilfellet ved arbeidsuførhet inntrer når forsikrede har vært arbeidsufør – som følge av fritidsskade sammenhengende i den tid som fremgår av forsikringsavtalen, og – med den uføregrad som i følge forsikringsavtalen kreves for at erstatning skal utbetales, og – arbeidsuførheten bedømmes å være varig, dersom dette er et krav i henhold til forsikringsavtalen. Har slik arbeids- uførhet vart sammenhengende i 5 år, anses den som varig, med mindre spesielle forhold tilsier noe annet.
Arbeidsuførhet. For den forsikringssum ved arbeidsuførhet som er avtalt etter kapittel 5 kan selskapet ikke påberope seg andre begrensninger i punkt 6.7 enn punkt 6.7.3, ved yrkesskade eller yrkessykdom (forsettlig fremkalt skade).
Arbeidsuførhet. Forsikringstilfellet ved arbeidsuførhet inntrer når: – forsikrede har vært arbeidsufør som følge av annen sykdom enn yrkessykdom sammenhengende i den tid som er avtalt i forsikringsavtalen, og – med den uføregrad som i følge forsikringsavtalen kreves for at erstatning skal utbetales, og – arbeidsuførheten bedømmes å være varig, dersom dette er et krav i henhold til forsikringsavtalen. Har slik arbeids- uførhet vart sammenhengende i 5 år, anses den som varig, med mindre spesielle forhold tilsier noe annet. Det forutsettes at arbeidsuførheten er inntruffet i forsikrings- tiden. Dersom krav om forsikringssum ved arbeidsuførhet blir frem- satt senere enn ved det tidspunkt forsikringstilfellet inntraff, beregnes forsikringssummen som skal utbetales ut fra den forsikringssum og den uføregrad som var gjeldende på det tidspunkt forsikringstilfellet inntraff. Det gis rett til delutbetaling på 20 % av arbeidsuførhetserstat- ningen som følge av uførhet uansett årsak når: • sykdommen har medført arbeidsuførhet på minst 40 % og når NAV har innvilget den forsikrede minst 40 % arbeids- avklaringspenger i ett eller flere vedtak som til sammen er av minst 4 års sammenhengende varighet. • Forsikringstilfellet for delutbetalingen inntreffer den dag NAV fatter det vedtaket som medfører at perioden sammenhengende utgjør minst 4 år. • 20 % delutbetaling beregnes etter samme regelverk som for varig arbeidsuførhet uansett årsak. • Der delutbetaling er foretatt, utgjør erstatningen ved en senere innvilgelse av varig arbeidsuførhet 80 % av arbeids- uførhetserstatningen beregnet etter samme regelverk som for arbeidsuførhet uansett årsak. Unntak: Forsikringen gir ikke rett til delutbetaling dersom forsikrede: • Er under eller venter på arbeidsrettet tiltak eller aktiv behandling • Er under eller venter på arbeidsutprøving • Søker arbeid Retten til delutbetaling gjelder kun for personer som er med- lem av Norsk Folketrygd og det gis kun rett til én delutbetaling.
Arbeidsuførhet. Helt eller delvis tap av evnen til inntektsgivende arbeid. Arbeidsuførhetserstatning som følge av annen sykdom enn yrkessykdom Forsikringssum som utbetales ved forsikredes varige arbeidsuførhet.
Arbeidsuførhet. Med arbeidsuførhet menes helt eller delvis tap av arbeidsevne.

Related to Arbeidsuførhet

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Arbeidstøy For ansatte med arbeidsoppgaver som medfører spesiell tilsmussing av eller ekstraordinær slitasje på klærne, samt for dem som arbeider under spesielle og vanskelige forhold med hensyn til kulde og trekk, holder bedriften egnet arbeidstøy, som er bedriftens eiendom. Arbeidstøy, sko eller uniform som er påbudt av bedriften eller offentlig myndighet, bekostes av arbeidsgiver og er dennes eiendom. I bedrifter hvor ansatte i sitt arbeid er utsatt for belastninger som kan avhjelpes ved hensiktsmessig fottøy, skal det inngås drøftelser om dette for å oppnå tilfredsstillende ordninger. I slike tilfeller skal det også drøftes andre vernetiltak, f.eks. tiltak mht. forbedring av gulv eller annet underlag.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sikkerhet Alt. 1: Alt 2:

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne