Areal. Bruttoarealrammen endte opp på 109 000 m², hvorav 27 000 m² universitetsfunksjoner. Den var en økning fra de 100 000 m2 som ble lagt til grunn i St.meld.nr.38 (1987-88), som var diskutert opp gjennom perioden 1988-92, og som hadde vært utgangspunktet for SBED. Dette var en vesentlig reduksjon fra de 113 000 m² som Prosjektsekretariatet hadde foreslått ut fra en gjennomgang av brukervurderinger– og som inkluderte apotek. Det var samstemmighet i det faglige miljøet om at arealet var knapt da stortingsvedtaket ble fattet. Ikke minst skyldtes dette at apoteket ble inkludert i de 109 000 m2 kort før utbygging. Arealreduksjonen som fulgte av dette ble lojalt, men motvillig saldert av brukerne. Evalueringsgruppen mener at arealrammen var knapp, og at utbyggingsvedtaket i 1992 la grunnlaget for det arealpresset som etterhvert skulle komme med stor tyngde. Fordi man la stor vekt på brukermedvirkning, burde man ha sett at det bare ville være et spørsmål om tid før rammene måtte utvides..
Areal. Arkitekt skal iht. NS 8401 pkt. 7.4 sørge for at prosjektet holder seg innenfor nærmere angitt arealramme. Dette skal verifiseres minimum ved skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Dersom prosjektet overstiger gjeldende arealramme, skal kostnader for omprosjektering være inkludert i arkitekts honorar.
Areal a. Anlegg som nevnt i pkt. 3 og 4 utføres av kommunen som byggherre, eier og fremtidig driftsansvarlig. Ved avtaleinngåelsen er anleggene nevnt i pkt. 3 c-e, 4 og 5 planlagt på arealer som utbygger gjennom avtaler har sikret seg rett til å bli eier av.
b. Anlegg som nevnt i pkt. 6a skal bygges på areal som eies av Finnmarkseiendommen. Utbygger kontakter grunneier og besørger og bekoster eventuelle utgifter til kjøp, fradeling og overskjøting.
c. Arealer til anlegg i pkt. 4 skal overdras vederlagsfritt til kommunen og overskjøtes til kommunen. Utbygger besørger og bekoster fradeling og overskjøting.
d. For anlegg nevnt i pkt. 3c, 3d og 3e, har kommunen krav på å få tinglyst nødvendige servitutter på de berørte eiendommer i den utstrekning disse anleggene ligger på eiendommer som kommunen ikke har eller får hjemmel til. Utbygger besørger og bekoster slik tinglysing senest før anleggene overtas av kommunen fra entreprenør.
e. Frem til overskjøting og tinglysing v servitutter ihht ovennevnte skjer, skal kommunen tinglyse utdrag av denne avtalen på de berørte eiendommer. Dette for å sikre notoritet omkring kommunens rett til å bli eier samt rett til å få bruksrettigheter som er nødvendige for den offentlige infrastrukturen. Utbygger besørger og bekoster slik tinglysing snarest mulig og senest før anbud for de aktuelle arbeidene utlyses.
Areal. Kattemskogen barnehage følger departementets veiledende norm for leke- og oppholdsareal pr. barn i barnehage. Barnehagen disponerer ca. 123,3 kvm leke – og oppholdsareal i Xxxxxxxxxxx Xxxxxxx. Kattemskogen barnehage har også godkjenning fra Trondheim kommune til å disponere kirkestuen til leke og oppholdsareal, da uten å inkludere dette arealet som opptaksareal. Barnehagens kan disponere andre deler av Pinsekirkens arealer ved behov. Et særskilt inngjerdet uteareal til barnehagen er på ca. 500 kvm, men også andre deler av eiendommens utearealer kan brukes ved behov.
Areal. Arealene både ute og inne skal være egnet for formålet. SFO bør ha en egen base, og benytter skolens øvrige arealer og rom etter behov. Ved utbygging/nybygg og evt. rehabilitering følges veiledende normer vedtatt i Plan for skolebygg mot 2040.
Areal. Brannmotstand: EI 60 Luftlydisolasjon: Ingen krav Lokalisering: mot teknisk rom i vest. Belastning: ikke bærende Krav til overflate 1: Valgfritt Krav til overflate 2: Valgfritt Elementhøyde: etasjehøyde Andre krav: Nei Brannvegg mot teknisk rom Prosjekt: FYLLINGSDALEN KIRKE Side 30-1
Areal. Spis / Møterom 32,8 m² Stille 7,4 m² Leietaker 1 510,0 m² Kopi / print 3,3 m²
Areal. Tilbyggets bygningsmasse utgjør totalt 276,5 m². Bruttoarealene fordeler seg som følger:
Areal. Barnehagens leke- og oppholds areal er i samsvar med norm gitt i lov om barnehager. Minte normen i Stavanger kommune er: 4 kvm pr barn over 3 år, små barn 30 % mer, ca 5.5 kvm Barnet regnes for 3 år det kalenderåret det fyller 3 år.
Areal. Ved oppføring, drift og vedlikehold av bygg er det fradragsrett for de faktiske kostnader til areal som brukes i avgiftspliktig virksomhet. Dersom prisen antas å fordele seg jevnt per kvadratmeter, kan areal benyttes som fordelingsnøkkel. Som eksempel tenker vi oss et bygg på totalt 10 000 kvm hvor 4 000 kvm brukes til mva.-pliktig virksomhet og 6 000 kvm til virksomhet som ikke er mva.-pliktig. Da kan virksomheten kreve fradrag med 40 prosent. I bygg er det ofte areal som brukes både innenfor og utenfor mva.-loven. Det kan gjelde inngangsparti, trapper, resepsjon eller behandlingsrom. For slike fellesareal kan forholdsmessig fradrag ikke fordeles på grunnlag av arealfordelingen i bygget for øvrig, fordi det ikke nødvendigvis gjenspeiler bruken. Fradraget må da baseres på et skjønn over den antatte bruk. Dersom det er svært vanskelig å finne den antatte bruk, kan omsetning brukes som forde- lingsnøkkel. I et bygg på totalt 12 000 kvm brukes 4 000 kvm (33,3 prosent) i mva.-pliktig virksomhet, 6 000 kvm (50 prosent) til virksomhet som ikke er mva.-pliktig og 2 000 kvm (16,7 prosent) er fellesare- al. Virksomheten kan kreve fradrag med 33,3 prosent pluss et skjønnsmessig fradrag for fellesarealene.