Avrenning til vann. En stor andel av jordbruksarealet, ca. 43 000 dekar, ble planert på 1970-80-tallet. Dette utgjør ca. 39 % av den fulldyrka jorda. I forbindelse med planeringen ble det gjennomført en del bekkelukkinger. Deler av det hydrotekniske anlegget på de planerte arealene er i dårlig stand og dimensjonert for et klima med mindre intens nedbør. Dette kombinert med høy andel åpenåker og behov for utbedring av noen punktutslipp bidrar til forurensning fra jordbruket. Avrenning fra jordbruket påvirker den økologiske tilstanden i vann ved tilførsler av jordpartikler, næringsstoffer og organisk materiale. Dette kan bidra til negative miljøvirkninger som økt algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå. Jordbruket er omfattet av miljøkrav knyttet til jordbruksdrift blant annet gjennom forskrift og vilkår knyttet til utbetaling av produksjonstilskudd. Gjennom regionalt miljøtilskudd stimuleres det også til tiltak som skal begrense forurensning fra jordbruket. I tillegg er deler av kommunen (nedslagsfeltet til Leira) omfattet av følgende regionale miljøkrav: • Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten • Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten • Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal Hovedvassdragene i Lillestrøm er Leira, Nitelva og Glomma med Øyeren. Gjennom EUs vanndirektiv og vannforskriften er Norge forpliktet til å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vann innen en gitt frist. Kommunen er med i to vannområder, Leira/Nitelva og Øyeren. Det ble utarbeidet tiltaksanalyser for Leira/Nitelva og Øyeren i 2014. I begge vannområdene tas det kontinuerlig vannprøver i flere prøvepunkter. I 2019 var det totalt 37 lokaliteter som inngikk i overvåkingsprogrammet for Øyeren. 12 av dem ligger i Lillestrøm. Samlet vurdering av tilstanden i vannforekomstene vises i figur 2 (kilde: Årsmelding 2019, vannområde Øyeren).
Avrenning til vann. Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som bidrar til å redusere forurensning eller risiko for forurensning fra jordbruket. Tiltak mot vannforurensning fra landbruket kan omfatte (kilde: NIBIO): • Tiltak for å hindre avrenning fra åker eller eng, som redusert jordarbeiding eller gjødsling etter norm • Tiltak i vannstrengen, som buffersoner eller fangdammer • Utbedring av hydrotekniske installasjoner • Tiltak som fordrøyer vannet og reduserer vannstrøm inn på åker og eng Hensikten med hydroteknisk anlegg er å få kontroll med overflatevannet. Behov for utbedring av hydrotekniske anlegg kan skyldes både skader på anlegget og at anlegget ble dimensjonert for et annet klima (mengde og intensitet). I tillegg vil økt andel tette flater påvirke vannbalansen ved å øke overflateavrenninga og redusere infiltrasjon og fordamping. Utbedring av det hydrotekniske anlegget reduserer risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Da mange av anleggene er gamle og til dels ligger dypt kan utbedringen bli svært kostbar. Det kan gis tilskudd til utskifting av eksisterende rør, utbedring og erosjonssikring av innløp og utløp og kummer. Ved omfattende og kostbare tiltak kan kommunen kreve at tiltaket planlegges av faglig ekspertise. Se veileder for planering og jordflytting. Store deler av jordbruksarealene i Lillestrøm ligger under marin grense, og det er registrert flere soner med fare for kvikkleireskred. Norges vassdrags- og energidirektorat og Norges geotekniske institutt har utarbeidet en veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner. For å sikre at tiltak gjennomføres på en sikkerhetsmessig god måte kan kommunen kreve geoteknisk vurdering.