Basisinstallasjoner for tele og automatisering Eksempelklausuler

Basisinstallasjoner for tele og automatisering. 1. Det benyttes i hovedsak felles føringsvei for tele og elkraft. Føringsveiene må imidlertid planlegges for å ivareta krav til EMC. Alle føringsveier og ledende komponenter skal ha utjevningsjording. Ved felles føringsvei skal kabelstiger og -baner utstyres med skilleplater. I kanaler anlegges separate løp for tele- og elkraftkabler. Føringsveier planlegges i forhold til krav til separasjon fra kabler for elkraft angitt i NEK EN 50174-2. Alle føringsveier skal dimensjoneres for 30 % utvidelse av anlegg etter overtakelse.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. Hovedkobling for integrert kommunikasjon (tele/data) er i dag etablert med eget lite veggmontert rack i Teknisk rom A-119. Dette skapet tenkes frakoplet tele/datakurser tilhørende lavbygget som skal rives, og foreslås av bruker midlertidig flyttet ut av rommet og opp på hems i Hallen, mens det holdes i drift i byggeperioden. Racket må erstattes av et nytt og større datarack (gulvmontert) i samme rom, og som skal dekke eksisterende tele-/datakurser inn til hallen, samt nye kurser til nybygget. Dataracket leveres komplett med alt nødv. passivt nettverksutstyr for å drifte det nye behovet. Dessuten medtas stikkontakt-list 230V med minimum 8-uttak inne i racket, og denne mates med separate 16A-kurser.
Sample 1
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. I dette kapittel medtas basisinstallasjonene for tele og automatiseringsanlegg. Dette omfatter inntakskabler og fordelinger for IKT. Kombinerte føringsveier for elkraft- og tele/automatiseringsanlegg er medtatt i kapittel 4.41 Basisinstallasjoner for elkraft.
Sample 1
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. Systemer for kabelføring
Sample 1
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. Kabelstiger og kabelkanaler benyttes generelt felles med elkraftinstallasjoner, se kapitel «C.2.4 El- kraft». Det etableres avstand mellom elkraftinstallasjoner og tele/datakabel. I tillegg monteres separate kabelstiger og kabelkanaler av samme type for tele- og automatiseringsinstallasjoner der det er spesielle behov for dette, for eksempel i datarom. I tilfeller der samme kabelstiger / kabelkanaler benyttes både til elkraft og tele / data, tilstrebes størst mulig fysisk avstand mellom disse, f.eks. ved å legge elkraft langs den ene kanten av stiger, og tele/data langs den andre kanten. Skillevegg, helst metallisk, kan tilsvarende benyttes i kanaler for å øke elektromagnetisk separasjon. Ved utvendige installasjoner av kobberbasert tele-/datakabling, tilstrebes likeledes fysisk eller elektromagnetisk separasjon fra elkraftkabler. For fiberkabling er det unødvendig å ta slike hensyn. Trekkerør av nødvendig dimensjon og med riktige farger legges av el. entreprenør, ut til terreng fra inntakspunkt. Stigekabler for tele (fiber- og parkabler) legges fram til evt. underfordelinger for tele og dimensjoneres med minimum 30% reservekapasitet i forhold til behov.
Sample 1
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. De kvalitetskrav og reservekapasiteter for bæresystemer som er beskrevet i post 41 skal gjelde. Bæresystemer skal i sin helhet prises i kap. 4, sammen med øvrige bæresystemer. Kommunen sørger selv for bestilling av inntakskabel for tele og data anlegget. Entreprenøren må koordinere utføre alle nødvendige gravearbeider for å få kabel inn i bygget og el. entreprenøren koordinerer. Entreprenøren skal levere komplett spredenett for tele og data. Anlegget termineres i rack iht. krav fra kommunen. Herunder medregnes patchepanel m/konnektorer etc. for det beskrevne spredenettet. Det skal ikke leveres telefonsentral i bygget.
Sample 1
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. Modalen kommunen sørger selv for bestilling av inntakskabel for tele og data anlegget. IKT Nordhordland har avtale med kommuneen og skal levere datautstyr og tilkobling. Entreprenøren må koordinere utføre alle nødvendige gravearbeider for å få kabel inn i bygget og el. entreprenøren koordinerer. Entreprenøren skal levere komplett spredenett for tele og data. Anlegget termineres i rack iht. krav fra kommunen. Herunder medregnes patchepanel m/konnektorer etc. for det beskrevne spredenettet. Patcheskap monteres oppe på mesaninnivået. Det skal ikke leveres telefonsentral i bygget.
Sample 1
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. Installasjoner i dette kapittelet skal prosjekteres og utføres av kommunens egen entreprenør på alarmanlegg og er ikke en del av denne totalentreprisen.
Sample 1
Basisinstallasjoner for tele og automatisering. Kapitel inkluderer komplett føringsveier for svakstrøms installasjoner. Fordelinger for samme behov medtas i nødvendig omfang. Fra dagens helsesenter skal det medtas en PFSP 12x1,5mm2 terminert i begge hoved tavlene på rekkeklemmer. I tillegg legges tre cat 7 kabel og en 20 pars telefonkabel mellom datarom på Helsesenteret og ny datarack i kjeller av nytt bygg. Samme vei legges en fiberkabel, singelmodus med 6 fibrer terminert i egne patche-panel med SC-connectorer. Alle termineringer og plasseringer skal avklares med IT-ansvarlig før arbeidet starter. Ekstra vanntett trekkerør benyttes med god reservekapasitet legges til Helsesenteret. Inkluder alle krav i kapitel 40 Det skal installeres spredenett med doble uttak for telefon og data. Utstrakt koordinering mot kommunens data-ansvarlig må påregnes. Plassering etter nærmere avtale med bruker. Sprede nettet skal tilfredsstille krav til kategori 6, 900MHz, RJ 45 på selve uttakene mens kabling utføres med cat 7 kabel. Spredenett termineres på RJ-45 patchpanel i 19” rack plassert i egnet rom. Rack skal leveres med hyller for nettverkselektronikk og 3 powerskinner med 6 uttak på 2 separate kurser. 40 stk patchesnorer kat 6 RJ45 og 12 stk SC fiber skal medtas. Ingen arbeider starter for løsningen er godkjent av kommunens IT- ansvarlig. Det etableres porttelefon med fargekamera utenfor hovedinngangen. Innvendig etableres svarapparat i vaktrom og i felles stuen. Reserve trekkerør, 25mm, etableres fra datarack til 5 fremtidige overvåkningskamera. Inkluder alle krav i kapitel 40 Her skal det ivaretas alle krav og funksjonskrav som er stilt i kapitel 40. Det skal monteres heldekkende adresserbart brannalarmanlegg basert på hovedsakelig optiske røykdetektorer og manuelle meldere i henhold til FG’s regelverk og brannteknisk vurdering. Xxxxxxxx skal foregå via lyd og blinkende lys. Det skal monteres holdemagnet på dører som i normalstilling skal være åpen. Brannalarmanlegget av typen Autronica eller tilsvarende skal utstyres med direktevarsling til brannvesenet og sentral plasseres i VF etter nærmere avtale. Varslingsklokke utvendig, varsel om utløst sprinkler og orienteringsplaner skal inngå. Dørvakt etableres på alle boenheter (inngangsdør og terrasse) samt inngang til bygget. Denne skal varsle vakten om aktiviteter om natten. Varsel skal gis via justerbar summer og lys i kontor og vaktrom. Her skal det også klart fremgå hvilken dør varslet gjelder. Komplett system for uranlegg, sykesignalanlegg og adgangskontroll etab...
Sample 1

Related to Basisinstallasjoner for tele og automatisering

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: