Bakkeli omsorgsboliger
A.03 Funsksjonsbeskrivelse Konkurransegrunnlag del III
Bakkeli omsorgsboliger
ARCUS CONSULT AS
Rådgivende ingeniører brannteknikk
00. GENERELT 8
01. RIGG, DRIFT, PROSJEKTERING OG FDV 8
01.1 Rigg og drift 8
01.1.1 Rigg på byggeplass 8
01.1.2 Drift av byggeplass 8
01.1.3 Entrepriseadministrasjon 8
01.1.4 Avfallsbehandling 8
01.1.6 SHA 8
01.1.7 Rent og tørt bygg 8
01.1.8 Hovedrengjøring 9
01.2 Prosjektering og søknader 9
01.2.1 Prosjektering 9
01.2.2 Søknadsprosess 9
01.3 FDVU- dokumentasjon 9
01.3.1 FDVU dokumentasjon 9
01.3.2 LCC-beregninger 10
01.4 Funksjonskontroll og prøvedrift 10
01.4.1 Funksjonskontroll / prøvedrift 10
02. BYGNINGSTEKNISK BESKRIVELSE 11
02.000 Generelt 12
02.001 Krav til bærende system – Standarder og belastninger 12
02.002 Belastninger 12
02.003 Egenlaster 12
02.004 Nyttelaster 12
02.005 Snølaster 13
02.006 Vindlaster 13
02.007 Ulykkeslaster 13
02.008 Seismisk analyse 13
02.009 Brannkrav 13
02.010 Toleranseklasser, konsekvensklasse, pålitelighetsklasse, tiltaksklasse og kontrollklasse 13
02 Rivning og klargjøring av tomt 13
02.210 Riving 13
02.211 Klargjøring av tomt 13
03 Grunn og fundamenter 13
03.200 Generelt. 13
03.210 Grunnforhold 14
03.212 Byggegrop 14
03.217 Drenering 14
03.218 Xxxxxxxxxxxx 00
05 Betongarbeider 15
05.200 Generelt 15
05.216 Direkte fundamentering 15
05.218 Betongkasser under fotskraperrister ved innganger 16
05.231 Bærende / avstivende yttervegger i betong 16
05.239 Ringmurer i betong 16
05.241 Bærende/avstivende innervegger vegger i betong 16
05.251 Etasjeskiller som frittbærende dekker i betong 16
05.252 Xxxx på grunnen 16
05.261 Tak som frittbærende dekker i betong 17
05.241 Heissjakt 17
06 Betongkonstruksjoner prefabrikkerte 17
06.200 Generelt 17
06.281 Trapper, balkonger m.m 17
07 Stålkonstruksjoner 17
07.200 Generelt 17
07.222 Søyler 18
07.223 Bjelker 18
07.225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner 18
10 Flisarbeider 18
10.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger 19
10.255 Gulvoverflate 19
10.281 Trapper 19
12 Tømrer- og snekkerarbeider 20
12.200 | Generelt | 20 |
12.226 | Materialer og materialkvaliteter | 20 |
12.231 | Bærende yttervegger i tre | 20 |
12.235 | Utvendig kledning og overflate | 20 |
12.242 | Ikke bærende innervegger | 21 |
12.248 | Annen innvendig komplettering | 21 |
12.250 | Dekker | 21 |
12.256 | Fast himling | 21 |
12.260 | Yttertak | 22 |
12.284 | Xxxxxxxxx & verandaer | 22 |
12.286 | Baldakiner og skjermtak | 22 |
12.281 | Trapper, balkonger, m.m | 22 |
14 Vinduer 22
14.234 Xxxxxxx yttervegg 22
14.237 Solskjerming 23
15 Dører 23
15.234 Ytterdører 23
15.244 Innvendige dører 23
16 Xxxxx og beslag 24
16.200 Låser og beslag generelt 24
16.234 Låser og beslag til ytterdører 24
16.244 Xxxxx og beslag til innerdører 24
17 Tekkearbeider 25
17.262 Taktekking 25
18 Blikkenslagerarbeider 25
18.234 Xxxxxxx og dører 25
18.248 Annen innvendig komplettering 25
18.265 Takbeslag, takrenner og nedløp. 26
19 Metallarbeider 26
19.281 Trapper og ramper innvendig 26
19.282 Rekkverk utvendig 26
21 Maler- og byggtapetsering 26
21.235 Overflate yttervegger - Panel 26
21.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger 26
21.255 Gulvbelegg 27
21.256 Overflate på underside av dekker 27
21.258 Skrapematter 27
23 Himlingsarbeider 28
23.257 Systemhimlinger 28
24 Fast bygginnredning 28
24.248 Andre supplerende bygningsdeler 28
24.273 Kjøkkeninnredning 28
24.274 Innredning og garnityr for våtrom 29
24.275 Skap og reoler i bøttekott, rengjøringssentral og lager 29
24.276 Skap på soverom 29
24.277 Innredning i Personalgarderobe 29
24.277 Skilting 29
25 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS 30
26 Bygningsmessige hjelpearbeider elektro 30
KAPITTEL 3. VVS - INSTALLASJONER 35
30 VVS – installasjoner generelt 39
30.01 Orientering. 40
30.03 Generelle ytelser VVS. 44
31 Sanitæranlegg 49
31.0 Orientering og systembeskrivelse. 49
31.1 Bunnledninger. 50
31.2 Ledningsnett. 50
31.4 Armatur. 51
31.5 Utstyr. 52
31.6 Isolasjon. 54
31.7 Prøving 55
32 Varmeanlegg. 56
32.0 Orientering og systembeskrivelse. 56
32.2 Ledningsnett. 56
32.4 Armatur. 57
32.5 Utstyr. 57
32.6 Isolering. 58
32.7 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 58
33 Brannslukking. 60
33.0 Orientering og systembeskrivelse. 60
33.1 Installasjon for manuell brannslukking med vann. 60
33.2 Håndslukkeapparater. 60
33.3 Installasjon for brannslukking med sprinkler. 60
36 Luftbehandlingsanlegg. 62
36.0 Orientering og systembeskrivelse. 62
36.2 Kanalnett for luftbehandling. 63
36.4 Luftfordelingsutstyr. 63
36.5 Luftbehandlingsutstyr. 64
36.6 Isolasjon. 66
36.7 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 66
56 Automatisering. 67
56.2 Sentral driftskontroll og automatisering. 67
KAPITTEL 4. ELEKTRO 70
4.40 Generelt 75
4.41 Basisinstallasjoner for elkraft 79
4.411 Systemer for kabelføring 79
4.412 Systemer for jording 80
4.42 Høyspent forsyning 82
4.421 Fordelingssystem 82
4.43 Lavspent forsyning 83
4.431 System for elkraftinntak 83
4.432 Systemer for hovedfordeling 83
4.433 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk 85
4.434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner 87
4.44 Lysanlegg 89
4.442 Belysningsutstyr 89
4.443 Nødlysutstyr 91
5 TELE OG AUTOMATISERING 93
5.50 Generelt 93
5.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 93
5.511 Systemer for kabelføring 93
5.512 Systemer for jording 93
5.514 Inntakskabler for teleanlegg 94
5.515 Telefordelinger 94
5.52 Integrert kommunikasjon 95
5.521 Kabling for IKT 95
5.53 Telefoni og personsøking 96
5.534 Systemer for porttelefoner 96
5.54 Alarm- og signalsystemer 96
5.542 Brannalarm 96
5.543 Adgangskontroll 97
5.55 Lyd- og bildesystemer 97
5.553 Internfjernsyn 97
5.555 Lydanlegg 97
5.56 Automatisering 98
5.564 BUS-system 98
6 ANDRE INSTALLASJONER 101
6.60 Andre installasjoner, generelt 101
6.62 Person- og varetransport 104
7 UTENDØRS 106
70 Utendørs, generelt 106
700 Utendørs, generelt 106
71 Bearbeidet terreng 106
000 Xxxxxxxxxx xxxxxxx, xxxxxxxx 000
711 Grovplanert terreng 106
719 Etablering av bekkefar. 106
72 Utendørs konstruksjoner 107
720 Utendørs konstruksjoner, generelt 107
721 Støttemurer 107
723 Frittstående boder. 107
724 Hovedinnganger 107
73 Utendørs røranlegg 107
73.0 Generelt. 107
73.1 Utendørs VA 108
4.74 Utendørs elkraft 108
4.743 Utendørs lavspent forsyning 108
4.744 Utendørs lys 109
76 Veier og plasser 110
760 Veier og plasser generelt 110
761 Veger 110
762 Plasser, belegg og kanter 110
77 Park og hage 110
770 Park og hager, generelt 110
771 Grasarealer 110
772 Beplantning 110
773 Vedlikehold 111
774 Utstyr 111
9 SPESIELLE KOSTNADER 111
92. Riving for klargjøring av tomt 111
00. GENERELT
Jevnaker Kommune skal bygge 10 nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning på tomt i Bakkeliveien 18. Bygget vil foruten 10 boenheter inneholde fellesarealer samt tilhørende personalarealer. Samlet areal er omkring 1070,0 m² BTA
Tomteareal er ca 3659 m². Det ligger i dag 1 boliger på tomta. Denne vil bli revet før byggearbeidene starter. Terrenget på tomten er noe krevende på grunn av store høydeforskjeller som skaper utfordringer i forhold til universell utforming. I tillegg er tomten er sørøstvendt og plassering av byggene skal gi optimale forhold for solforhold og utsikt for leilighetene. I sør grenser tomten til tomten mot et mindre regulert friområde som skal innarbeides i anleggets uteareal. Mot sørøst grenser tomten mot en mindre oppfylling for Randsfjordbanens trace. Denne er nå omgjort til gangveg. Området mellom bygget og gangvegen er i dag en forsenkning i terrenget. Dette arealet tenkes oppfylt og opparbeidet so skjermet felles uteareal for beboerne. Dagens bekkefar i friområdet tenkes løftet og gjort om til åpen bekk som en berikelse av arealet. Atkomst skjer fra Bakkelivegen. Det etableres 8 parkeringsplasser hvorav to med HC- standard. Byggets felles hovedinngang skjer fra parkeringsarealet i nord.
Det etableres ny adkomst fra for utrykningskjøretøyer fra fylkesveien.
01. RIGG, DRIFT, PROSJEKTERING OG FDV
1 | Rigg og drift | Kr | |
01.1 | Rigg og drift | Kr | |
01.2 | Prosjektering og FDV | Kr | |
Sum overført til C.2 | kr |
01.1 Rigg og drift
01.1.1 Rigg på byggeplass
Riggkostnader i følge NS 3420-A: 2009-01.
Byggeområdet skal sikres mot uvedkommende i hele byggeperioden.
01.1.2 Drift av byggeplass
Driftskostnader i følge NS 3420-A: 2009-1
Det skal videre medtas alle kostnader i Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø iht. byggherreforskriften samt rent bygg i byggeperioden. Komplett byggrengjøring inkl. vinduspuss og byggvask skal medtas.
01.1.3 Entrepriseadministrasjon
Totalentreprenøren medtar alle kostnader ved administrasjon av egne arbeider og underentreprenører.
01.1.4 Avfallsbehandling
Bygningsavfall skal sorteres. Bortkjøring og fyllplassavgifter skal være inkludert. Det skal utarbeides avfallsplan. Avfalsplan med stipulerte mengder skal sendes ansvarlig søker før arbeidene påbegynnes.
01.1.6 SHA
Kommunen vil engasjere eget firma som vil ivareta byggeledelse og SHA i utførelsesfasen. Se Del II Konkurransegrunnlag, kap D.3.
For øvrig vises til SHA-plan i vedleggsoversikten.
01.1.7 Rent og tørt bygg
NBI blad 501.107og 105.108 legges til grunn for ren, tørr og ryddig byggeprosess.
Alle typer gulvbelegg skal legges så sent som mulig i prosessen pga faren for fysisk og kjemisk slitasje i byggeperioden. Ferdig lagte gulv skal beskyttes slik at alle former for slitasje unngås frem til driftsstart av bygget.
01.1.8 Hovedrengjøring
Hovedrengjøring skal utføres når alle byggeaktiviteter er avsluttet, før bygget overleveres, og før igangkjøring og innregulering av ventilasjonsanlegget. Alle innvendige flater, bygningselementer og installasjoner skal være rengjort og uten flekker og søl.
01.2 Prosjektering og søknader
01.2.1 Prosjektering
Arbeidene er prosjektert som tegningsmaterialet og beskrivelsen viser. TEK 10 legges til grunn. Den videre prosjektering for alle fag påhviler totalentreprenøren. Prosjekteringen for alle fag skal drives så langt at den fungerer som grunnlag for utførelse av arbeidene og som grunnlag for FDV dokumentasjon. Det skal utarbeides digitale tegninger for alle fag. Det skal avholdes prosjekteringsmøter og byggherre skal ha anledning til å delta på disse. Møtene referatføres av totalentreprenør.
Det skal gjennomføres og dokumenteres tverrfaglig kontroll før det søkes igangsetting for aktuelle arbeider. I forbindelse med tverrfaglig kontroll skal det utføres samplott der alle fag dokumenteres. I korridorer og andre felles føringssoner skal det utarbeides tekniske snitt for alle fag med spesiell vekt på områder med stor kompleksitet. NB! Samplott skal primært ikke benyttes som arbeidstegninger, men være til hjelp under prosjektering / installasjon og synliggjøre de løsninger som blir vedtatt. Det forutsettes at både konsulenter og utførende deltar på koordineringsmøter for å få fram gode omforende løsninger.
Byggautomatisering:
Byggautomatisering er beskrevet både av RIV og RIE, og kap. 56 prises begge steder. Totalentreprenør må påse at leveransen er koordinert.
Alle statlige byggebestemmelser skal overholdes og alle relevante standarder anvendes.
Konstruksjoner skal dimensjoneres og beregnes av en prosjekteringsgruppe som er under totalentreprenøren. Statiske beregninger og dimensjonering skal utføres ihht relevante Eurocode / norsk standard. Dimensjonerende laster bestemmes iht Eurocode / Norsk standard, NS-EN-1990 til 1999. Totalentreprenøren skal medta kostnader for komplett prosjektering.
Det skal utarbeides entydige konstruksjons- og produksjonstegninger for alle bærende konstruksjoner. Tegningene skal inneholde de opplysninger som kreves i de respektive Norske standarder og Eurokoder.
Nedbøyinger / utbøyinger skal generelt tilfredsstille krav gitt i gjeldende standarder og foskrifter. Maks karakteristisk nedbøying for dekker, bjelker og fagverksdragere skal likevel ikke overstige L / 250.
Det skal også kontrolleres at detaljprosjektering ivaretar brann og lydkrav mellom leiligheter samt at bærende dekkekonstruksjoner sjekkes for svingninger og at komfortkrav til frekvenser og akselerasjoner oppfylles.
01.2.2 Søknadsprosess
Det vil bli søkt rammetillatelse for prosjektet parallelt med anbudsutsendelse. Alle aspekter ved prosjektet er avklart med teknisk etat, byggesak, i Jevnaker kommune
Ansvarlig søker for prosjektet er SG Arkitektur AS. SG Arkitektur AS honoreres av Jevnaker kommune for videre arbeid som ansvarlig søker.
Konsulentene RIV, RIE, RIB og RIBR samt ARK som har utarbeidet anbudsunderlaget skal i den videre prosessen bistå tiltakshavers byggeleder med kontroll av prosjektert materiale og utførelse på byggeplass og kan ikke engasjeres av totalentreprenør.
01.3 FDVU- dokumentasjon
01.3.1 FDVU dokumentasjon
Det skal leveres komplett FDVU dokumentasjon for alle fag. NS 3456 ”Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk” skal legges til grunn.
Arbeidet med FDVU dokumentasjon skal starte ved byggestart. Midlertidig FDVU- dokumentasjon skal foreligge 4 uker før ferdigbefaring. Komplett FDVU- dokumentasjon skal foreligge ved prøveperiodens slutt.
ISY FDV.
All dokumentasjon leveres digitalt i anerkjent system, ISY FDV fra coBuilder eller likeverdig
Tegninger.
Det leveres ”Som bygget” tegninger for alle fag. Digitale filer skal leveres i DWG eller DXF format samt PDF. Tegningene skal ha lagoppbygging etter NS 8351.
Entreprenøren skal levere komplett brannverndokumentasjon,(ref. Forebyggendeforskriften) inklusive branntegninger. Videre skal det leveres generelle orienteringsplaner (brann), samt evakueringsplan. Det skal også leveres brannstrategirapport.
Organisatoriske grensesnitt, både for brannverndokumentasjon og evakueringsplan, skal avklares med tiltakshaver og leietaker og implementeres i den komplette leveransen.
01.3.2 LCC-beregninger
Det skal utføres LCC-beregninger etter NS3454 ”Livssykluskostnader for byggverk – prinsipper og struktur” som overleveres sammen med FDV-dokumentasjon.
01.4 Funksjonskontroll og prøvedrift
01.4.1 Funksjonskontroll / prøvedrift
Etter at de respektive anleggene er ferdig montert, skal totalentreprenør gjennomføre fullstendig utprøving, idriftsettelse og funksjonskontroll av samtlige anleggskomponenter. Der hvor flere enkeltanlegg skal spille sammen, har avhengighet av hverandre, skal totalfunksjonen prøves.
Krav til prøvedrift er nærmere beskrevet i fagkapitlene. Prøvedrift er 1 år.
02. BYGNINGSTEKNISK BESKRIVELSE
2 | Bygning | kr | |
02 | Riving og klargjøring av tomt | kr | |
03 | Grunn- og fundamenter | Kr | |
05 | Betongarbeider | kr | |
06 | Betongkonstruksjoner, prefabrikkerte | kr | |
07 | Stålkondtruksjoner | kr | |
10 | Flisarbeider | kr | |
12 | Tømrerarbeider | kr | |
14 | Vinduer | kr | |
15 | Dører | kr | |
16 | Lås og beslag | kr | |
17 | Tekkearbeider | kr | |
18 | Blikkenslagerarbeider | kr | |
19 | metallarbeider | Kr | |
21 | Maler- og byggtapersering | kr | |
23 | Himlingsarbeider | kr | |
24 | Fast bygginnredning | kr | |
25 | Bygningsmessig VVS | kr | |
26 | Bygningsmessig VVS | kr | |
SUM overført til C.2 | kr |
Opsjonspriser benyttes til eventuelle endringer av utførelse.
Opsjoner | Kr / m2 | ||
Asfalt. | Kr / m2 | ||
Kantstein i granitt satt i mørtel | Kr / m2 | ||
Betongheller | |||
Isolasjon i bakken | Kr / m2 | ||
Akustisk himling | Kr / m2 | ||
Hygienehimling | Kr / m2 | ||
Banebelegg | Kr / m2 | ||
Gulvflis | Kr / m2 | ||
Veggvinyl | Kr / m2 | ||
Baderomspanel | Kr / m2 | ||
Besparelse ved vinduer med U verdi 1,2 W / m2K | RS | ||
Besparelse ved ytterdører med U- vedi 1,2 W / m2K | RS | ||
Oppvaskmaskin | Kr / stk | ||
Komfyr | Kr / stk | ||
Koketopp | Kr / stk | ||
Kjøleskap | Kr / stk | ||
Fryseskap | Kr / stk | ||
Kombinert kjøle og fryseskap | Kr / stk | ||
Beskyttelse av finer i korridorvegger. | Kr / m2 | ||
Behandling av royalimpregnert panel. | Kr / m2 |
02.000 Generelt
Beskrivelsen under dette kapittelet angir grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav for bygningsmessige arbeider.
Arbeidene skal utføres i henhold til Plan- og bygningslovens krav, TEK10, brannforskrifter, helseforskrifter, arbeidstilsynets bestemmelser og kommunale vedtekter som berører byggearbeidene. Alle detaljløsninger skal være pre aksepterte eller dokumenterte i henhold til bestemmelsene i TEK10 og skjerpete krav fra Veileder for Husbankens grunnlån, siste utgave.
Arbeidene skal for øvrig utføres på en håndverksmessig anerkjent og forsvarlig måte. For betongarbeidene gjelder kontrollklasse normal.
Gjennomføringen av arbeidene baseres på:
• NS 3420 ‘’Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner’’ som omfatter mengderegler, tekniske bestemmelser og spesifiserende tekster. 4.utg.
• NS 3421 ‘’Tekniske bestemmelser og spesifiserende tekster for tekniske installasjoner’’
Der det fra bygningsmyndigheter kreves sertifisering/klassifiserte utførelser og produkter med obligatorisk ytelseserklæring og CE-merking skal det fremlegges sertifiserings-/godkjenningsdokumenter fra Norges Standardifiseringsforbund, Direktorat for Byggkvalitet eller andre godkjente klassifiseringsorganer som dokumenterer at utførelse og dimensjon er godkjent.
Tilbyder skal medregne alle kostnader som er nødvendige for en komplett leveranse i henhold til spesifikasjoner og tegninger. Det skal medregnes all nødvendig detaljprosjektering, statiske beregninger og annen nødvendig dokumentasjon. TE overtar det fulle ansvaret for prosjekteringen.
02.001 Krav til bærende system – Standarder og belastninger
Generelt skal alle offentlige bestemmelser overholdes og alle relevante standarder anvendes. Kravene til bærende systemer skal oppfylles ved bruk av bla. følgende Eurokoder:
• NS 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
• NS 1991-1-1 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner
• NS 1992-1-1 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner. Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger.
• NS 1993-1-1 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger.
• NS 1994-1-1 Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger.
• NS 1995-1-1 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner. Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger.
• NS 1996-1-1 Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner. Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger.
• NS 1997-1-4 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1-1: Allmenne regler.
• NS 1998-1 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger.
Hvis beregninger utføres etter andre regler enn de som er angitt i Norsk Standard, må det dokumenteres at disse gir minst den sikkerheten eller kvaliteten som forskriftene krever.
02.002 Belastninger
Laster skal fastsettes og vurderes ut fra forventede ‘’virkelige’’ laster, Eurokode 1990 og alle heftene i Eurokode 1991-serien.
02.003 Egenlaster
I tillegg til hoved-konstruksjonens egenlast skal det fastsettes og vurderes påførte egenlaster og dynamiske laster fra maskinelt utsyr og innredninger samt laster fra tekniske installasjoner, himlinger, påstøp, avretting og lettvegger osv.
02.004 Nyttelaster
Nyttelaster skal fastsettes etter Eurokode 1991-1-1.
02.005 Snølaster
Snølaster med tilhørende formfaktorer skal fastsettes etter Eurokode 1991-1-3 for Jevnaker kommune.
02.006 Vindlaster
Vindlast med tilhørende formfaktorer skal fastsettes etter Eurokode 1991-1-4 for Jevnaker kommune.
02.007 Ulykkeslaster
Ulykkestilstand brann skal undersøkes. Det skal vurderes om faren for påkjøring på utsatte konstruksjonsdeler. Påkjøringslaster fastsettes etter Eurokode 1991-1-7.
02.008 Seismisk analyse
Seismisk stabilitet av bygget skal kontrolleres og dokumenteres. Seismisk beregning skal utføres i henhold til Eurokode 8.
02.009 Brannkrav
Det henvises til eget kapittel angående brannteknisk redegjørelse utarbeidet av RIBr. Alle krav til bæresystemet som kreves i denne redegjørelsen skal etterfølges av totalentreprenøren.
Det skal dokumenteres at de tilbudte utførelser er i henhold til gjeldende lovverk og tilfredsstiller gjeldende brannkrav. Totalentreprenør må medregne all nødvendig brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner.
02.010 Toleranseklasser, konsekvensklasse, pålitelighetsklasse, tiltaksklasse og kontrollklasse
• Toleranseklasse: Gjennomføringen av arbeidene baseres på NS 3420, siste utgave. Generelle krav til nøyaktighet og avvik settes til toleranseklasse B (2) hvis ikke annet er spesielt angitt. Generelt gjelder standardens krav til maksimalt sammensatt byggeplassavvik på ±15mm.
• Konsekvensklasse: settes til klasse CC2 i henhold til NS-EN 1990 Tabell B1
• Pålitelighetsklasse: Settes til klasse 2 i henhold til NS-EN 1990 Tabell NA.A1(901)
• Tiltaksklasse: Settes til klasse 2 i henhold til Veileder til SAK10, § 9.4
• Kontrollklasse: settes til N (normal) i henhold til NS-EN 1990 Tabell NA.A1(902)
02 Rivning og klargjøring av tomt
02.210 Riving
Det vises til utarbeidet miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse som vedlegges. Riving av eksisterende bygg er medtatt i kapittel 9, spesielle kostnader.
02.211 Klargjøring av tomt
Totalentreprenør har ansvaret for nødvendig rydding av tomten. Dette inkluderer også nødvendig rivning/fjerning av eksisterende asfalt, busker og lignende. Det skal etableres utvendige plasser og veier for interntransport og provisoriske veier.
03 Grunn og fundamenter
03.200 Generelt.
Alle grunnarbeider skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, mht. nødvendige sikringstiltak for utførelse av arbeidet.
Totalentreprenøren plikter å skaffe seg nøyaktige opplysninger om eksisterende ledningsnett og ta alle nødvendige hensyn til dette. Totalentreprenøren medtar alle kostnader som må dekkes av utbygger i forbindelse med eventuell sikring eller omlegging av eventuelle eksisterende kabler og ledninger i grunnen som berøres av byggearbeidene.
Utførende totalentreprenør skal disponere teknisk utrustning og personale av slik kvalitet og i en slik utstrekning at de regler som er gitt for utførelsen, med sikkerhet kan oppfylles.
Offentlige og private veier som totalentreprenøren benytter, inne på eller ved byggefelt i forbindelse med utførelsen av sine arbeider, skal i byggetiden vedlikeholdes av ham og etter arbeidene i hans kontrakt er ferdig, skal veiene justeres og repareres for eventuelle skader av ham eller for hans regning. Vegenes eiere skal godkjenne reparasjonene. Totalentreprenøren er også ansvarlig for alle skader som måtte oppstå på naboeiendommer, ledningsnett i grunnen etc.
Eventuelle fyllinger bygges opp lagvis med egnede masser som komprimeres for å unngå større setninger. Der det er gravet i større omfang enn nødvendig, må det tilbakefylles med egnede fyllmasser. Alle grøfter gjenfylles til ferdig terreng etter tegninger.
Nabobygg: For nærliggende nabobygg kan skader oppstå og gamle skader kan oppdages i forbindelse med sprengnings- og anleggsarbeidene. Tilstrekkelig bygningsregistrering, rystelsesmålinger og setningsoppfølging skal utarbeides av totalentreprenøren.
03.210 Grunnforhold
Bygget i to etasjer skal plasseres i skrående terreng der underetasjen er delvis bygget inn i terrenget, se RIB og ARK tegninger som inkluderer profiler av eksisterende og nytt terreng.
Det er utført grunnundersøkelser for prosjektet som også er vedlagt.
Grunnen består av løsmasser over ujevnt fjell/berggrunn. I følge rapport er løsmassene delvis egnet til direkte fundamentering og det vurderes at nybygget kan fundamenteres på eksisterende løsmasser. Maksimalt grunntrykk bør ikke overstige 150 kPa.
Fundamentene bygges på en pute av pukk / sprengstein min. tykkelse 500 mm. Puten legges på fiberduk. Største xxxxx x xxxxxxxxx bør ikke være større en 2/3 av lagtykkelse. Fyllingen komprimeres i henhold til normal komprimering. Underliggende masser anses som telefarlige. Det isoleres derfor mot frost på tradisjonell vis.
Forutsetninger om grunnforhold for geoteknisk prosjektering inkl. seismisk analyse samt endelig prosjektering av fundamenter avklares med geoteknikker som engasjeres av totalentreprenør.
Prøvegravinger kan evt. avdekke større steinblokker under deler av bygget. All eventuell pigging medtas i prisgrunnlaget. Pris for graving av grøfter til VA, EL, RØR medtas i de respektive posisjoner i tilbudsskjemaet.
Masser som ikke kan brukes på tomten er totalentreprenørens eiendom og skal transporteres bort. Evt. forurensede masser fjernes og kjøres til godkjent deponi. Opplasting, mellomlagring og ev. bortkjøring skal være inkludert i prisene.
Basert på valgt plassering av bygget og utarbeidet tilbudsgrunnlag må totalentreprenøren vurdere og planlegge nødvendige grunnarbeider som sprengning, masseutskifting og fyllinger. Totalentreprenøren må gjøre seg kjent på tomta. Nødvendig supplerende profilering ift masseberegning må entreprenøren selv utføre eller vurdere.
03.212 Byggegrop
Byggegropa etableres med sikre graveskråninger. Byggegropa etableres med sikre graveskråninger. Helning på skråninger ved utgravning skal være 1:1,5. Detaljprosjektering for sikring av byggegrop skal inkluderes i prisene.
03.217 Drenering
Det dreneres rundt bygget ved utlegging av plast drensrør omfylt med finpukk atskilt fra øvrige masser med fiberduk, inspeksjons/stakekummer i hjørner, overvann ledes til egne overvannskummer. Takvann kobles til innvendige nedløp og til overvannsledning. Det dreneres rundt bygget ved utlegging av plast drensrør omfylt med finpukk atskilt fra øvrige masser med fiberduk.
Entreprenør skal ta med alle kostnader for gruber inkl. xxxxxxx, slisser osv.
03.218 Radonsikring
Totalentreprenøren skal sikre bygget mot radon ihht byggdetaljblad 520.706 Sikring mot radon ved nybygging. Bygget skal prosjekteres og utføres med radon-forebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses.
Det skal medtas radonsperre mot grunnen. Det skal brukes radonsperre med bruksgruppe B, Membranen legges på ferdig avrettet underlag av isolasjon. På oversiden beskyttes membranen med isolasjon og beskyttelsesplast. Tettesjikt føres utenfor
vegglivet med lufttett tilslutning til vegg/fundament. Rørgjennomføringer tettes med mansjett eller flytende masse ved flere rør.
I tillegg skal byggegrunn tilrettelegges for egnet tiltak som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Det skal legges radonbrønn el. strenger med perforerte rør i det kapillærbrytende sjiktet under betongplaten.
Avtrekksrør fra grunnen utformes slik at avtrekksluften ikke vil trekke inn i bygget eller gi høye radonkonsentrasjoner i oppholdssoner utendørs. Videre henvises det til VVS-kapitelet.
Totalentreprenøren skal foreta tilstrekkelig med målinger etter at bygget er satt i drift og dokumentere at Radonkonsentrasjon i inneluft ikke overstiger 200 Bq/m3.
05 Betongarbeider
05.200 Generelt
Prosjektering av betongkonstruksjoner skal utføres etter Eurocode 1992-1-1. For krav til forskaling, armering og plasstøpt betong gjelder NS 3420.
Gjennomføringen av arbeidene baseres på NS 3420, siste utgave. Generelle krav til nøyaktighet og avvik settes til toleranseklasse D (4).
Totalentreprenøren skal foreta all nødvendig utstikking, utmåling og utsetting av høyder m.v. ut fra de byggelinjer og høyder som påvises av Oppmålingsvesenet.
Valg av miljøklasse for betong velges ut fra de miljøbelastninger som konstruksjonene blir utsatt for. Betongarbeidene utføres i kontrollklasse ”Normal kontroll”.
Hvis ikke annet er angitt kan totalentreprenøren velge selv det forskalingssystemet som måtte passe. Forskalingen skal være så stiv og sterk at ut- og nedbøyninger ikke forekommer. Forskalingen skal overalt danne jevne, pene flater uten sprang og grater , synlige innvendige betongoverflater skal etter støp være klar for maling. Alle synlige betongoverflater innvendig som ikke males skal støvbindes. Dette gjelder også overflater over Lett-himling. Alle nødvendige sprang, sokler, utsparinger o.l. skal være inkludert i tilbudet. Alle synlige utvendige hjørner skal avfases med 20x20 mm trekantlekt.
Entreprenøren plikter å holde tiltakshaveren underrettet om støpearbeidenes fremdrift. Tiltakshaveren skal godkjenne betongoverflater etter første støp. Tiltakshaverens kvalitetsovervåkning vil bli foretatt mot entreprenørens kvalitetsplan og arbeidsprosedyrer. Denne overvåkningen fritar ikke entreprenøren for hans fulle ansvar.
Det forutsettes at armeringen velges slik at riss i betongoverflaten mest mulig begrenses. Det skal benyttes armeringskvalitet B500C (kamstål). Alle foreskrevne betongoverdekninger må nøye overholdes.
Før innstøping skal all armering være fri for løs rust og enhver slags forurensning som kan forringe heften til betongen. Det skal anvendes ferdigbetong og levering må skje fra godkjent fabrikk.
Alle nødvendige sprang, sokler, utsparinger o.l. skal være inkludert i tilbudet.
Det skal varsles om skadede betongelementer og disse skal undersøkes av tiltakshaver. Er det tvil om elementets konstruktive styrke, skal elementene vrakes. Vrakede elementer skal merkes og lagres særskilt og fjernes fra byggeplassen snarest. Skadede elementer skal erstattes av nye, uten omkostninger for tiltakshaver.
05.216 Direkte fundamentering
Totalentreprenøren skal i sitt tilbud medta alle arbeidsoperasjoner og kostnader ved å fundamentere bygninger og anlegg og å opparbeide et komplett utomhusanlegg med stabile/setningssikre overflater.
Generelt forutsettes det at bygget fundamenteres på løsmasser eller på komprimert fylling. Alle humusholdige toppmasser/matjord og eventuelt uegnede fyllmasser må fjernes og erstattes med kvalitetsfylling.
Bygget fundamenteres med enkel- og stripefundamenter direkte på løsmasser. For punktfundamenter benyttes det betongpilastere fra fundamentsåle opp til stålsøylenivå. Under fundamenter og banketter/såler legges det et forsterkningslag/avrettingslag av sprengstein/knuste masser (til sammen minimum 0,50m) samt underliggende fiberduk. Under gulv på grunn legges ut minst 30cm med pukk, se geoteknisk rapport.
Bygget skal frost- isoleres ihht. Gjeldende forskrifter. Utvendige markisolasjon skal også hensyntas i energiberegning. Detaljprosjektering for sikring av fundamenteringsarbeider skal inkluderes i prisene.
05.218 Betongkasser under fotskraperrister ved innganger
Ved alle inngangspartier skal det være utvendige fotskraperister av metall nedsenket i underliggende betongdekket. Overløpet føres ned til terreng.
05.231 Bærende / avstivende yttervegger i betong
Yttervegger mot terreng skal være i betong som isoleres utvendig. Disse skal sparkles og males. Veggflater i forbindelse toaletter flislegges og det males over flislagt areal og opp til himling, se rombehandlingsskjema.
Betongvegger skal fungere som avstivende veggskiver. Etasjeskille skal forankres til disse for å overføre krefter til de avstivende betongveggene. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for tilstøtende bærende konstruksjoner
05.239 Ringmurer i betong
Under yttervegger (i bindingsverk) skal det være isolerte ringmurer av betong. Ringmurer blir brutt av pilastere for stålsøyler. Synlig del av grunnmur pusses eller kles med sementfiberplate eller tilsvarende. Totalentreprenør må ta høyde for terrengvariasjon mot grunnmur/ringmur. Det henvises i denne sammenheng til ARK sine tegninger og koteplan.
05.241 Bærende/avstivende innervegger vegger i betong
Skillevegger mellom leiligheter samt heissjakt utføres i plasstøpt betong. Disse er angitt i RIB-tegninger. Disse sparkles og males. Veggflater i forbindelse med toaletter flislegges og det males over flislagt areal og opp til himling, se rombehandlingsskjema.
Betongvegger skal fungere som avstivende veggskiver. Etasjeskille skal forankres til disse for å overføre krefter til de avstivende betongveggene. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for tilstøtende bærende konstruksjoner.
Alle utsparinger og konsoller skal inkluderes. For brannkrav, se branntegninger og brannkonsept.
05.251 Etasjeskiller som frittbærende dekker i betong
Etasjeskille mellom leiligheter utføres som plasstøpte betongdekker, opplagt på betongvegger og stålsøyler. Dekkene må sjekkes for gjennomlokking ved søyleopplegg. Dekkene etableres som stive skiver for å overføre horisontalkreftene ut til de vertikalt avstivende betongveggene.
Betongdekkene skal kontrolleres for økt kapasitet med tanke på tenkt bruksområde og eventuelle utsparinger og nedsenkninger / fall i våtrom. Over dekker skal det inkluderes trinnlydplate med spor for gulvvarmerør og avrettingsmasse tilpasset planlagt gulvoppbygning og krav om trinnfri atkomst. På alle gulvene skal det være samme nivå på ferdig overflate og trinnfrie overganger. Gulv i våtrom skal støpes med fall til sluk. For innvendig gulvbelegg i etasjene henvises det til romskjema fra ARK.
Det skal inkluderes nødvendige kuldebrobrytere (generelt min. 100mm i forkant av dekke), det henvises til detaljer fra ARK. Alle utsparinger skal inkluderes.
05.252 Xxxx på grunnen
Det utføres gulv på grunn som skal tilfredsstille krav til overdekning og bestandighet i forhold til tenkt bruk. Gulv på grunn tykkelser skal være min t=80mm og ivareta overdekningskrav mot grunn. Alle utsparinger skal inkluderes.
Det skal benyttes nødvendig gulvisolasjon og forsterkningslag under betonggulv ihht. gjeldende Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10). Gulv må generelt deles med fuger av hensyn til riss, lyd og vibrasjoner (skille mellom leiligheter, teknisk rom osv)
Gulvet bygges videre opp med komplett gulvvarmesystem (f ek. Weber Komfortgulv el. liknende) bestående av trinnlydplater med spor for gulvvarmerør, fordelingsplater & tynn avretting (3-4cm) - dette for å oppnå raskere oppvarming og nedkjøling av gulvet.
Totalentreprenør må generelt ta høyde for at gulv på grunn skal støpes i ulike nivåer på grunn av ulik tykkelse på gulvbelegg/overflater (se romskjema fra ARK) og krav til trinnløs tilkomst. På alle gulvene skal det være samme nivå på ferdig overflate og trinnfrie overganger. Gulv i våtrom skal støpes med fall til sluk.
05.261 Tak som frittbærende dekker i betong
Tak over leiligheter og tak over heissjakt utføres som plasstøpte betongdekker, opplagt på betongvegger og stålsøyler. Dekkene må sjekkes for gjennomlokking ved søyleopplegg. Dekkene etableres som stive skiver for å overføre horisontalkreftene ut til de vertikalt avstivende betongveggene. Det skal inkluderes innstøpningsgods til innfestning av søyler og takutstikk (stålbjelker som krages ut fra dekke).
Det skal inkluderes nødvendige kuldebrobrytere (generelt min. 100mm i forkant av dekke), det henvises til detaljer fra ARK. Alle utsparinger skal inkluderes. Taket utformes som flat kompakttak. Isolasjon (ihht energikrav fraTEK10 & Husbankens veileder til grunnlån) legges i fall til sluker og innvendige nedløp. Taktekkingen utføres med membran.
05.241 Heissjakt
Heissjakt utføres i plasstøpt betong og inngår som et avstivende og stabiliserende konstruksjonselement. I tak over heissjakt anordnes fester for løftekroker for heismontasje og service. Alle utsparinger skal inkluderes, utsparinger for tekniske føringer og dørutsparinger. Det skal inkluderes nødvendig stål for innsveising av skinner etc. for heis samt stål for opphengskroker i sjakttopp og konsoller på vegger for hulldekker og ståldragere. Ellers skal det inkluderes innfestningsdetaljer og innstøpte plater for tilstøtende bærende konstruksjoner.
Overhøyde og gruve for heis skal inkluderes. Ventilasjon av heis må ivaretas. Innvendig støvbinding av heissjakt.
Brannkrav: Se branntegninger
06 Betongkonstruksjoner prefabrikkerte
06.200 Generelt
Alle lastbærene prefabrikkerte betong-komponenter skal være sertifisert med obligatorisk CE-merke og leveres med Ytelseserklæring. Prefabrikkerte betongelementer skal dimensjoneres ihht gjeldende krav, og prosjektering og innfestinger av elementer skal tilfredsstille Betongelementbokens bestemmelser sammen med Eurokode’s bestemmelser.
06.281 Trapper, balkonger m.m
Innvendige trapper skal utføres som prefabrikkerte betongkonstruksjoner, se vedlagt ARK-tegning. Det skal inkluderes oppleggsdetaljer for innfesting av trapp og rekkverk.
07 Stålkonstruksjoner
07.200 Generelt
For de anvendte materialer, prosjektering og utførelser gjelder Eurokode 1990, 1993 og NS 3420 siste utgave.
For arbeidene gjelder NS-EN 1090-1, NS-EN 1090 og NS 3420:
• Toleranseklasse D(4)
• Utførelsesklasse EXC2
• Korrosjonsklasse C1 shopprimer – generelt innomhus (kles inn og som ikke er synlig)
• Korrosjonsklasse C2 (holdbarhet 5-15 år) - innomhus (synlig)
• Korrosjonsklasse C3 (holdbarhet >15 år) - utomhus
Alle lastbærene stål-komponenter produsert ihht NS-EN 1090-2 skal være sertifisert og CE-merket ihht NS-EN 1090-1 og leveres med Ytelseserklæring.
For arbeidene gjelder NS-EN 1090-1 og NS-EN 1090-2.
Stålet skal være i S355. Utendørs stål-konstruksjoner som ikke isoleres skal ha egnet slagseighetsklasse og maksimale gods- tykkelser i pålitelighetsklasse 2 for minimums driftstemperatur på -35 grader.
Stålkonstruksjoner rengjøres ved sandblåsing evt. slyngrensing til renhetsgrad etter ISO 8501 og shopprimes. For stålkonstruksjoner henvises det til NS 3420-P1 og de standarder som det der er henvist til.
Ikke synlig stål og innstøpningsgods for innendørs konstruksjons skal være i klasse C1 og behandles med primer. Evt. synlig stål i innendørs konstruksjoner og innstøpingsgods skal være korrosjonsbeskyttet til klasse C2 med holdbarhet 5-15 år.
Eventuelt synlig stål i utendørs konstruksjoner og innstøpningsgods skal være korrosjonsbeskyttet til klasse C3 med høyt holdbarhet, lengre enn 15 år. Høy levetid på overflatebehandling skal oppnås med grunn-, mellom,- og toppstrøk.
Sveisetilsettingsmaterialet skal være tilpasset grunnmaterialet og type sveis. Alt stål skal brannbeskyttes ihht brannrapporten, se eget kapitel.
07.222 Søyler
Generelt er det tenkt HUP-profiler til søyler som bærer plasstøpte dekker. Søyler ved fasaden/yttervegger skal kles inn i ytterveggen, se eget kapitel. Rundt trapperom og i teknisk rom blir disse eventuelt synlige, se ARK tegninger.
07.223 Bjelker
Bærekonstruksjoner til takutstikk er tenkt utført med H- el I-bjelker som spennes inn i dekke (innstøpte plater i toppen av plasstøpt dekke), se RIB tegninger. Takutstikkene skal isoleres allsidig for å unngå stor kontakt-overflate og kuldebro.
07.225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner
Totalentreprenøren må medregne all nødvendig brannbeskyttelse vha. brannisolasjon av bærende stålkonstruksjoner, f.eks. Conlit.
Alt stål skal brannisoleres ihht brannrapporten. Søyler og bjelker/ konsoller skal isoleres med Conlit tung mineralull brannisolasjon. Eventuelle synlige stålkonstruksjoner under himlingsnivå må brannbeskyttes med brannmaling.
Vedr. brannkrav henvises det til brannteknisk rapport/notat i eget kapittel.
10 Flisarbeider
Spesifikasjon av flis på gulv:
Tørrpresset glassert flis til gulv i hovedinngang i begge bygg. Flisgruppe I a
Produktgruppe - Klinker eller Monocottura Vannopptak 0,5-6 % (NS-EN 99)
Slitasjegruppe PEI 5 (NS-EN 154)
Ripefasthet 6-8 Moh (NS-EN 101 Sklisikkerhet risikogruppe R10 (DIN 51097)
Motstandsevne mot kjemiske angrep og flekkdannelser (NS-EN 122 Flistype: Fargesjattering i overflaten, 30x30 cm
Fugemasse type CG 2 Spesial sementbasert fugemasse / Silikat. Fugebredde: 3 mm
Underlag: Betong, pussavrettet til toleranseklasse B. Fall i hht. TEK 10 § 13-20 (2) a. Spesifikasjon av flis på vegg, våt og tørr sone:
Tørrpresset glassert flis til vegger Flisgruppe Ib
Produktgruppe - Porcellanato Vannopptak under 0,5% (NS-EN 99)
Motstandsevne mot kjemiske angrep og flekkdannelser (NS-En 122) Flistype: Glasserte fliser 30x30 cm, og 15x15 cm i 5-8 farger.
Tykkelse, fliskonstruksjon: Med smøremembran Fugemasse type CG1 Standard epoxybasert fugemasse. Fugebredde: 3 mm
Membran:
Kvalitet type: Vanntett smøremembran som er diffusjonsåpen og elastisk. Tykkelse: 1,0 mm i 2 lag.
10.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger
- Flis på vegger i alle bad i boenhetene og alle hwc i fellesarealer.
- Membran på alle vegger i bad i boenhetene samt i alle vegger i hwc-ene i garderobe.
10.255 Gulvoverflate
- Flis på gulv i følge romskjema (hovedinngang og trapperom).
- Type flis som beskrevet over.
- Sokkel i alle rom med flisgulv.
10.281 Trapper
- Flis på repos og inntrinn
- Det benyttes trappeneser i trappetrinn.
Taktil markering ved trapps start og stopp iht TEK 10. Type Pictoform eller tilsvarende.
12 Tømrer- og snekkerarbeider
12.200 Generelt
For de anvendte materialer, prosjektering og utførelser gjelder Eurokode 1995 og NS 3420 4. utg. samt Byggforsk sine detaljblad.
Alle lastbærene prefabrikkerte tre-komponenter skal være sertifisert med obligatorisk CE-merke og leveres med Ytelseserklæring.
Der det skal benyttes trematerialer i utvendige bærekonstruksjoner/baldakiner osv skal disse være i impregnert utførelse. Dette gjelder også bunnsvill på ringmurer.
Utvendige limtrekonstruksjoner og massivtre-ellementer skal også beises ihht eget kapitel.
Toleranseklassene for råbygget og bindingsverket må samordnes ved prosjektering. Nedbøyning av betongdekker kan medføre problemer og totalentreprenøren skal ta høyde for det med løsningen det velges i toppen av veggen.
12.226 Materialer og materialkvaliteter
Utvendige søyler til bæring av tak over innganger utføres med overflater som tåler mekanisk påkjenning og skal dimensjoneres eller beskyttes for mulig støtbelastning fra påkjøring i områder de kan være utsatt for biltrafikk.
Limtreprodukter og massivtrellementer leveres behandlet med diffusjonsåpne maleprodukter.
Elementene skal leveres innpakket i plast for å unngå smuss og fukt under transport og lagring. Mellomlagring av massivtrellementer og limtre bør unngås. Hvis dette ikke kan unngås skal lagring skje tørt og luftig under presenning. Under montasje må det utøves aktsomhet slik at skader og tilsmussing unngås.
12.231 Bærende yttervegger i tre
Yttervegger generelt i etasjene vurderes av totalentreprenør. Energikrav og tetthet ihht TEK10. Dampsperre skal legges 50 med mer utenfor innvendig platekledning.
NBI- byggdetaljblad 523.255 kan legges til grunn for utførelsen
Yttervegger skal innbefatte bæresystem av søyler og utfyllende bindingsverk
Der søyler blir plassert delvis i ytterveggen skal det benyttes godkjent kuldebrobryter, og detaljer som sikrer kravene med hensyn på fuktsikring og brann. Her henvises det spesielt til særskilte krav iht. byggdetaljblad 523.254 Utfyllende bindingsverk.
Utvendige boder, 10 stk og avfallsstasjon bygges som uisolerte konstruksjoner. Alle innvendige overflater skal imidlertid kles med brannherdige plater. Konferer brannrapport. Det benyttes cementfiberplater.
12.235 Utvendig kledning og overflate
Som utvendig kledning benyttes trepanel. Royalimpregnert. Stående omvendt lektepanel. Splitt mellom overliggere ca 10 mm. Panelet skal ha minimum 22 mm tykkelse. I felt mellom vinduer legges det mellom hvert horisontalt bord en skråskåret lekt dim 45 x 75 mm. Felte og tilstøtende vinduer rammes inn av lekt med dimensjon 45 x 75 med mer.
Panel skal ikke legges nærmere terreng enn 150mm. Der terrenget trekkes opp, primært ved innganger, må dette ivaretas med gjennomtenkte overganger mellom terreng og yttervegg. Det benyttes festemidler som ikke angripes av panelets impergnering.
12.242 Ikke bærende innervegger
Vegger utføres på en slik måte at angitte brann og lydkrav ivaretas i henhold til forskriftskrav, tegninger og vedlagte brann- og lydrapporter. Tilbyder kan velge materiale på stendere så lenge gitte krav opprettholdes. Alle innervegger fylles med mineralull.
Innvendige vegger bygges minimum opp slik:
1x13 mm gips
1x12 mm veggspon eller OSB- plater
70-120 mm stenderverk. Krav til stivhet skal ivaretas. Det benyttes dobbelt eller forskutt stenderverk der lydkrav tilsier dette. Se egne lydtegninger.
1x12 mm veggspon eller OSB plater. 1x13 mm gips
Som skille mellom utvendige boder kan benyttes nettingvegg.
12.248 Annen innvendig komplettering
Stendere ved døråpninger
Det settes inn trestender 48 x 98 mm som avstivning på begge sider av døråpning samt over dører (2x48/98) dersom det benyttes stålstendere i vegger. Stendere skal føres helt opp til overliggende dekke.
Hjørnebeslag
Utvendige gipshjørner (unntatt hjørner beskrevet i forrige post) beskyttes med 50x50 mm vinkel av 1mm rustfritt stål til himling. Hjørner skal slipes for å unngå skarpe kanter.
Spikerslag
Det medtas nødvendige spikerslag for dørpumper, dørstoppere, toalettgarnityr og annet som krever innfesting i vegg der dette ikke ivaretas av bakenforliggende OSB-plate. Alt utstyr må festes på en slik måte at det er tilpasset hard bruk.
Listverk
Rundt dører og vinduer brukes 50 mm malt belistning.
Veggbokser
Styreskap for vannbåren varme og brannskap.
NB! Veggbokser skal ikke plasseres i vegger med lyd eller brannkrav. Dersom dette må gjøres skal veggen bak skapet ivareta kravene.
Beskyttelse i korridorer
Langs begge langveggene i korridorene skal det festes et 1200 mm høyt felt med interiørlimt kryssfiner.
Sprutbeskyttelse kjøkkenbenker og forskerbenker – glassplater
Mellom alle over og underskap leveres herdet glassplate heldekkende fra benkplate til underkant overskap i hele benkplatens bredde.
12.250 Dekker
Dekker
Alle dekker og tak av betong Beskrevet i kap 06 og 08. Alle utvendige himlinger kles med spaltepanel.
12.256 Fast himling
Skjørt i himling og innkassinger
Skjørt som opptar sprang i himling bygges opp av 36 x 73 mm bindingsverk som kles med gips på 3 sider og opp til tak.
12.260 Yttertak
Yttertak isoleres med minralull med U- verdi ikke dåligere enn 0,13 W/m2K. ( se SIMIEN- beregning) Mineralull festes mekanisk til underlaget. Det etableres fall mot sluk. Fall skal ikke være mindre enn 1: 60. Tak tekkes med to lag papp. Papp føres over gesims.
Gesims er beskrevet av RIB. Her medtas spikerslag under gesims og kledning med brannherdige plater.
Totalentreprenør skal hensynta forskjellige taknivåer og helninger, samt tilleggsbelastninger fra snølommer ved tak med høydeforskjell.
Tak til uteboder og avfallstasjonen utføres som sperretak lagt med svakt ensidig fall. Som taktro benyttes vannfast finer. Tak tekkes med to lag papp.
12.284 Xxxxxxxxx & verandaer
Balkonger utføres med prefabrikkerte massivtrelementer (delvis utkragende og svak helning utover for vannavrenning) som festes inn i etasjeskille i betong og underliggende limtrebjelker som spenner mellom sidekant av etasjeskille, se RIB tegninger. Utvendige limtrekonstruksjoner og massivtreelementer avstives i bygget.
Her medtas videre papptekking. Tekking trekkes 20 cm opp på tilstøtende vegger bak kledning. Terrassegulv lektes opp 75 mm, og kles med terrassebord dim 28 x 120 mm. Alt materiale skal være trykkimpregnert.
Elementene bygges videre opp med membrantetting, lufting og terrassebord ihht rombehandlingsskjema. Ende-ved på elementene skal beskyttes for fuktinntrenging. Massivtre-ellementer danner stiv skive og avstives av utvendige stålkonstruksjoner, se ARK-tegninger.
Balkonger skal ha utvendig nedløp og kobles til drensledning.
12.286 Baldakiner og skjermtak
Tak over balkonger og over inngangspartier utføres med separate bæresystem for vertikale laster (limtresøyler og bjelker) men kan avstives horisontalt i bygget. Taket utføres med massivtre-dekkelementer (gran eller furu) og tekkes med membran, se også RIB tegninger.
Takutstikk rundt rygget utføres med tradisjonelt uisolert bjelkelag som spenner mellom støpt dekke og randbjelke av limtre (integrert i bjelkelaget). Randbjelken skal spenne mellom utstikkende stålbjelker som isoleres, se eget kapitel. Detaljering av takutstikk skal gjøres i samråd med ARK og RIB i detaljprosjekteringsfasen. Det er et ønske om å optimalisere utstikkende tak.
Balkonger skal ha utvendig nedløp og kobles til drensledning.
12.281 Trapper, balkonger, m.m
Rekkverk terrasser og balkonger tilhørende boenhetene skal ha rekkverk bygd av herdet og laminert glass. Disse festes utenpå forkanten, og tilpasses takrenne. En leilighet skal ha glasrekkverk opp til høyde 1,5 m over gulv.
14 Vinduer
14.234 Vinduer yttervegg
Vinduer yttervegg
Det benyttes vinduer i aluminium. Innvendig farge er standard hvit. Det blir en kombinasjon av faste og åpningsbare vinduer. Alle oppholdsrom skal ha minst et åpningsfelt, foruten opphold/kjøkken der de har dør som åpnes ut til balkong/terrasse.
Åpningsvinduer skal minimum ha funksjonen sidehengslede innadslående og bunnåpning for å unngå konflikt med persienner. Det må være åpningsbare felter slik at vinduspussig kan utføres på en forskriftsmessig måte. Det benyttes isolerglass med U-
verdi 0.8 W/(m2-K) eller bedre for hele vinduskonstruksjonen. Ubeskyttet glass i vinduer og glasspartier lavere enn 0,8 m over gulv/terrengnivå skal være sikkerhetsrute med motstandsklasse minst F1 etter NS 3217 (angitt i NS 3420, kap. S6).
Vinduer skal være godkjente av NDVK
Vinduer skal settes inn med utvendig fuge og dyttes fra innsiden. Byggdetaljblad 523.701 legges til grunn for utførelsen.
Spikerslag under sålbenkbeslag
Sålbenker skal utføres med 15 mm vannfast gjennomgående finer i beslagets bredde under sålbenkbeslag. Fall ut fra vindu skal være minimum 1:5. Spikerslaget skal ha solid understøttelse.
Listverk og utforinger
Rundt vinduer brukes 50 mm malt belistning innvendig. Utforinger av ferdig malt tre med større bredde enn 15 cm skal leveres i laminert virke. Alle spikerhull skal sparkles og belistning og utforinger overmales til glatt overflate. Se malerkapittel.
14.237 Solskjerming
Persienner
Det monteres utvendige persienner i på fasadene mot sørøst og sørvest. Persiennene skal være i aluminium med lamellbredde 80 mm og ha styreskinner. Persiennene skal leveres med motor, og skal kunne styres individuelt for hvert rom. Det skal kunne velges mellom nøkkelbryter og vanlig bryter for styring.
Persienner og styreskinner leveres i Natureloksert utførelse iht farge og materialskjema for utendørs. Persienner leveres komplett frem til med Hirshmansplugg. Øvrig styring er medtatt av elektro.
15 Dører
Vedlagte dør og vindusskjemaer må betraktes som foreløpig, og må gjennom detaljprosjekt være gjenstand for kontroll og kvalitetssikring. Tilbyder skal medta i sitt tilbud endringer som følge av kontroll og kvalitetssikring.
Xxxxx og beslag er beskrevet i egne poster. Det forutsettes nødvendig koordinering mellom dørleverandør og låsleverandør. Lås- og beslagsskjema skal være forelagt byggherre før dører settes i bestilling.
15.234 Ytterdører
Aluminiumsdører skal leveres med bredprofil/ modulprofil. Både karm og dørblad skal ha dybde minimum 65mm. Dørbladene skal ha 4 hengsler. Terskel skal ha børstetetting mot bunnprofil av stål. Glass leveres som sikkerhetsglass min. F1 etter NS2317. U-verdi min 0.8 W/m²K for hele dørkonstruksjonen.
Dører skal være i kategori D3 etter NS3140, dør tilpasset hard bruk. Dørene skal ha planfri terskel.
Dører skal leveres i RAL farge iht materialskjema.
Dører skal være i kategori D3 etter NS3140, dør tilpasset hard bruk.
Motorstyring av dører
Dører som anvist på tegning skal ha åpningsmotor. Motorstyrte dører skal være dimensjonert for hard bruk. Dører til uteboder kan være uisolerte dører i tre, men ellers samme krav til kvalitet og låsing som andre dører.
15.244 Innvendige dører
Generelt
Utforinger og belistning skal utføres i tre eller mdf. Spikerhull skal sparkles og alt treverk overmales til heldekkende glatt overflate. Kontrastfarger iht kravene til universell utforming skal være ivaretatt. Dørblader skal ha tre hengsler. Kompaktdører skal ha blad kantet med hardved.
Kompaktdører
Det benyttes kompaktdører med overflate av høytrykkslaminat. Det skal benyttes sikkerhetsglass min F1 etter NS2317. Dører levers med nedfellbar terskel (ikke slepelist) for å ivareta brann/lydkrav. Det vil si at dørene er terskelfrie.
Dører skal være i kategori D6 etter NS 3140, dør tilpasset hard bruk. Dører skal være godkjent av Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK).
Ståldører
Innvendige ståldører skal oppfylle brann- og lydkrav. Det er også viktig at dørene gir lite støy ved bruk. Dørene skal være malt fra fabrikk.
Aluminiumsdører
Innvendige aluminumsdører skal leveres med bredprofil/ modulprofil. Både karm og dørblad skal ha dybde minimum 65mm. Terskel skal ha børstetetting mot bunnprofil av stål. Glass leveres som sikkerhetsglass min F1 etter NS2317. Leveres lakkert fra fabrikk i RAL farger tilpasset UU.
Luker
Sjakter og eventuelle andre hulrom skal utstyres med forskriftsmessige luker for tilkomst for brannvesenet.
16 Låser og beslag
16.200 Låser og beslag generelt
Alle dører skal leveres komplett med låser og beslag. Alle komponenter som er nødvendig for dørens funksjon, slik som beskrevet i etterfølgende poster, skal medtas.
De deler av låser og beslag som er en del av dørens godkjenning må leveres av dørleverandør.
Det er utarbeidet lås- og beslagskjema. Dette legges til grunn for leveransen. Endelig lås- og beslagsskjema må ferdigstilles før dører settes i bestilling.
Det skal gjennomgående leveres utstyr av høyeste kvalitet med tanke på hard bruk.
16.234 Låser og beslag til ytterdører
Det skal benyttes håndtak i rustfri utførelse. Låskasse for aluminiumsdører må være tilpasset bred profil. Dører merket for rømning må kunne åpnes med ett grep.
Dører som kun er tiltenkt rømning utstyres med manuelt panikkbeslag og uten utvendige håndtak. Dørene utstyres med elektrisk sluttstykke koblet mot brannalarm. Dette skal sikre at dørene ikke benyttes til daglig. Som MU ML 9551 eller likeverdig. Medta også nødbryter og nødvendig kabling samt nøkkelbryter for manuell åpning av dørene.
Dører med kortleser skal ha elektrisk sluttstykke eller motorlås samt låskasse med utvendig sylinder og innvendig vrider. Koblet mot brannalarm. Medta nødbryter, bryter for åpning fra innsiden og nødvendig kabling. Det skal medtas ”værhus” som beskytter utvendig styringsenhet.
Doble dører skal ha dørkoordinator tilpasset hard bruk. Dørlukker tilpasset hard bruk.
Det benyttes rustfrie bøylehåndtak utvendig og innvendig. Skjult innfesting med gjennomgående bolt. Diameter 40mm. Velges i samråd med byggherre.
16.244 Låser og beslag til innerdører
Alle innerdører skal være låsbare dersom ikke annet angis av byggherre. Kfr lås og beslagskjema. Toalettdører i skal ha lås med ledig/ opptatt markering.
Det skal leveres dørstoppere montert på vegg. Der dette ikke er hensiktsmessig kan det etter avtale med byggherre monteres dørstopper på gulvet.
Det skal leveres dørvridere av rustfri kvalitet AISI 304 Som vrider MU2802 med langskilt MU2832 eller tilsvarende. Toalettlangskilt som MU2835 eller tilsvarende.
Doble dører skal ha dørkoordinator av høy kvalitet. Dørautomatikk ihht låstegning - låsplan Magnetholdere skal monteres på vegg.
Kfr. Kap elektro
17 Tekkearbeider
17.262 Taktekking
Taktekking på hovedbygg og badakiner.
Tak tekkes med system to lag papp. Papp føres over gesims. NBI- detaljer A544.204 legges til grunn.
Taktekking på uteboder og avfallsstasjon.
Tak tekkes med system to lag papp. Papp føres over gesims. NBI- detaljer A544.204 legges til grunn.
18 Blikkenslagerarbeider
NBI- blad 520.415 legges til grunn for all utforming av beslagsdetaljer. Det henvises spesielt til figur 44 a-c for sålbenker og vannbrettbeslag.
Alle beslagsarbeider skal utføres i zink med tykkelse minimum 0,6 mm. Skjøter skal generelt skje med doble stangfalser. Skjøter skal plasseres symmetrisk i forhold til åpninger
Det skal generelt ikke være skarpe kanter på beslag. Det skal legges sperresjikt mellom sinkbeslag og papp.
18.234 Vinduer og dører
Sålbenkbeslag
Beslag skal føres inn i føringsspor i vinduets underkant. Der sålbenker støter mot vertikal flate skal avslutning skje med oppbrettede tette hjørner. Det skal benyttes endelokk på eksponerte kantflater. Det skal generelt ikke være skarpe kanter på beslag.
Terskelbeslag
Til alle ytterdører og porter medtas terskelbeslag av 1,5mm rustfritt stål
Beslag foran persiennekasser
Persiennekasser er planlagt i flukt med, eller innenfor vegglivet. Det skal benyttes endelokk på eksponerte kantflater dersom persiennekassene stikker utenfor vegglivet. Det skal generelt ikke være skarpe kanter på beslag.
18.248 Annen innvendig komplettering
Hjørnebeslag
Utvendige gipshjørner beskyttes med 50x50 mm vinkel av 1mm rustfritt stål til himling der det ikke er medtatt fendring i tre. Hjørner skal slipes for å unngå skarpe kanter.
18.265 Takbeslag, takrenner og nedløp.
Gesimsbeslag
Gesimsbeslag på alle gesimser. Skjøtes med falser.
Takrenner
Det leveres komplette takrenner og nedløp av Zink i forbindelse med balkonger og skrå takkonstruksjoner.
19 Metallarbeider
19.281 Trapper og ramper innvendig
Innvendige rekkverk
Rekkverk i trapp, monteres utenpå vangen, og er av lakkert flat stål med stående spiler. Det skal være håndløper i rustfritt stål Ø=40 mm i to høyder 0.7m og 0.9m. Håndløperen skal føyes sammen der det lar seg gjøre, slik at ingen ender stikker ut og er til hinder.
Merk innskjerpede krav til rekkverk med hensyn på universell utforming skal ivaretas.
19.282 Rekkverk utvendig
Rekkverk på støttemurer i nordvest og ved parkeringsplass
Rekkverk skal være i varmgalvanisert utførelse i flatstål med stående spiler. Det skal festes utenpå betongvangen.
21 Maler- og byggtapetsering
Malerarbeider skal utføres med kontrastfarger med vekt på universell utforming og krav i Tek10. Det må påregnes opp til fire ulike farger.
21.235 Overflate yttervegger - Panel
Utvendig panel og øvrig utvendig treverk påføres 1 strøk grunning og 2 strøk alkydmodifisert akryl dekkbeis for utvendig bruk. Farge etter anvisning fra byggherre.
Panelet skal grunnes med egnet produkt før eller umiddelbart etter det er satt opp.
21.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger
Kravene i NS 3420 legges til grunn. Vegger skal generelt ha behandling til full dekk fra gulv til tak / himling. For type overflate henvises det til rombehandlingsliste.
Gipsplatekledning
Plater strimles, sparkles til glatt overflate, kles med glatt glassfiberduk og males med 3 strøk Akryl dispersjonsmaling glans 10, type primaclean eller tilsvarende. Rom med stor slitasje som korridorer, ganger og garderober skal ha ekstra rengjøringsvennlig overflate.
Betongvegger / pussede vegger
Veggene skal seises og sandsparkles til glatt overflate. Videre behandling som gipsplatevegger.
Fuging og flekkmaling
Ferdigmalt listverk og andre ferdigbehandlede elementer skal synlige spikerhull flekksparkles, flekkmales og males med 1 strøk olje / alkydmaling- glans 40 til full dekk.
Våte rom som ikke er beskrevet med flis.
Underbehandling med strimling, sparkling / sandsparkling til glatt overflate. 3 strøk vann- og fuktbestendig Acrylmaling- glans 40 med tilsatt soppdreper.
Overgang benk / vegg
Alle overganger benkplater – vegg og tilsvarende skal fuges.
Støvbinding
Alle overflater over himling, i sjakter og tilsvarende skal støvbindes Malingen skal være heldekkende, og fargen skal være hvit.
Våtrom
Våte rom påføres membran iht kravene i våtromsnorm og TEK 10
21.255 Gulvbelegg
Alle gulv skal tildekkes i byggeperioden for å unngå skader/slitasje på gulvbelegg.
HOMOGENT VANNTETT PLASTBELEGG - VINYL
Alle gulv untatt hovedinngang/trapperom skal ha vinylbelegg.
Type belegg: Det skal benyttes 2.0mm homogen vinyl med et PVC innhold på 35-55 % (type 2).
Fargeutvalg: 8-10 farger.
Belegget skal ha porefri oppbygning og retningsfritt mønster med PUR overflate. Belegget skal oppfylle sliteklasse 34/ 43 i henhold til EN 685.
Inntrykksbestandighet 0,06 mm eller bedre.
Det forutsettes at skjøtene sveises med fargeavstemt tråd. FDV dokumentasjon vedlegges anbudet med tekniske data, trinnlydstest, branntest samt legge og renholdsanvisninger.
Byggrengjøring etter gulvprodusentens anbefalinger. Ingen installasjonsbehandling. Byggherre/ arkitekt skal stå fritt til å velge farge, og dette skal medregnes i anbudet. Evt. tilsvarende belegg og farge skal godkjennes av byggherren/ arkitekten.
Alle rom skal ha vinyloppbrett.
Det må påregnes opp til 4 ulike farger.
21.256 Overflate på underside av xxxxxx
Arealer med systemhimling
Tak over systemhimling males med 2 strøk Akrylmaling- glans 07 til heldekkende flate
Utvendige himlinger/gesimser og vindskier
Utvendig panel og øvrig utvendig treverk påføres 1 strøk grunning og 2 strøk alkydmodifisert akryl dekkbeis for utvendig bruk. Farge etter anvisning fra byggherre.
Panelet skal grunnes med egnet produkt før eller umiddelbart etter det er satt opp.
21.258 Skrapematter
Inngangspartier skal utformes og utstyres på en slik måte at tilsmussing både utvendig og innvendig minimeres. Ved alle innganger ute legges fotskraperister i metall i dørens bredde og lengde 2 m ut fra dør, som vist på plantegningene.
Innenfor inngangene legges gummi matte nedfelt i flis. Type: Vileda V-MAT modul eller tilsvarende. Materiale: Nitrilgummiblandet vinyl (ORPI – NBR)
Tykkelse: 14 mm og 20 mm
Vekt: Ca 5,5 kg/m² (14 mm) Ca 9,0 kg/m² (20 mm) Brannklasse: Bfl – s1 nedfelt i brønn som vist på plantegning. Felt under gummimatte males med epoxy.
23 Himlingsarbeider
23.257 Systemhimlinger
Systemhimlinger i henhold til rombehandlingsliste. T- profilhimling med akustiske plater av mineralullfibre. NB! Alle tekniske installasjoner skal ligge over himling.
Platene skal ha forseglet bakside og kantforsegling fra fabrikk. Plater som kuttes på plassen skal kantforsegles før montasje.
Himlingssystemer skal tilfredsstille produktstandard NS- EN 13964 og være testet iht, NT Build 347 med resultat- ”lav fiberavgivelse”.
I rom med krav til renhold skal det benyttes hygienehimling festet med klips.
Teknisk utstyr som ventiler lysarmaturer, følere med mer skal plasseres symmetrisk i himlingene. Der det er behov for tilgang til tekniske installasjoner skal himlingene være lette å åpne, alternativt suppleres med inspeksjonsluker.
24 Fast bygginnredning
24.248 Andre supplerende bygningsdeler
Dørstoppere
Det medtas dørstoppere - primært på vegg - på alle dører som ikke har dørpumpe. Der det ikke er OSB-plate legges spikerslag bak alle dørstoppere.
24.273 Kjøkkeninnredning
Generelt for Kjøkkeninnredning
Alle hvitevarer leveres, så langt det lar seg gjøre, som integrert i innredningen.
Alle hvitevarer skal leveres av anerkjent merke, ment for offentlig bruk med lang levetid.
Energimerke AA aller bedre. Oppvaskmaskin skal ha vasketemperatur på inntil 75 grader og skylletemperatur inntil 82 grader, i tillegg er det fordel med kort vasketid. Koketopper skal være induksjon. Komfyrer skal blant annet ha over/undervarme, varmluft, grillfunksjon og selvrensende funksjon.
Det skal lages skjemategning av kjøkkeninnredningene i arbeidstegningsfase som fremlegges for bruker for godkjenning og medvirkning. Skjemategning av kjøkkeninnredningene som følger med i anbudsdokumentene skal ikke brukes til produksjon, men kan brukes som en pekepinn på hva det er behov for.
Kjøkkeninnredningen skal være beregnet for offentlig bruk. Skrog i laminat, dører med kantforsterkning i heltre og overflate av høytrykkslaminat, benkplater i høytrykkslaminat med avrunnede kanter/hjørner. Hengsler og skinner i stål. Integrerte håndtak i frontene.
Alle overskap leveres med lyslist. Belysning er medtatt hos elektro.
Alle overskap og høyskap leveres med takhøye skap med foring opp til himling for å unngå støvhyller.
Mellom benkplater og overskap leveres herdet og laminert glassplate dersom ikke annet er beskrevet, dette gjelder også minikjøkkenet i vaktrommet.
Felles stue/kjøkken
Hvitevarer:
- 1 Oppvaskmaskin
- 1 komfyr
- 1 koketopp
- 1 avtrekkshette med fettfilter og lys. (vifte tas med i VVS beskrivelse)
- Kjøleskap 180 l
- Fryseskap 180l
Boenhet
Hvitevarer:
- 1 Oppvaskmaskin
- 1 komfyr
- 1 koketopp
- 1 avtrekkshette med kullfilter og lys.
- Kombiskap kjøl/frys 180 (120 / 60)
24.274 Innredning og garnityr for våtrom
Baderom i boenhetene
Det skal leveres romslige skap på alle badene tilknyttet boenhetene, disse skal festes i vegg ved siden av vaskemaskin/tørketrommel, som står i søyle. Skapene skal ha avstand i underkant ned til gulv på 30 cm.
Det skal leveres speil med tilsvarende bredde som vaskeservant og høyde fra 15 cm over vask og til høyde ca 2m. Speilene skal limes i flukt med veggflisene.
Det skal følge med toalettrullholder på armstøttene som er festet i toalettskålen.
HCWC/WC utenom boenhetene
Det leveres speil med tilsvarende bredde vaskeservant fra vask til høyde 2 m, og speilene skal limes i flukt med veggflisene. Det skal være veggmontert søppelbøtte til alle toaletter.
Toalettrulldispenser, såpedispenser og papirhåndkledispenser leveres og monteres i hcwc på administrasjons/personalarealene. Dette utstyret må passe til det kommunen bruker i dag av papir og såpe (fra Tork; toalettpapir 170 m, tørkeark og skumsåpe). Såpedispenser skal monteres over søppelbøtte for å unngå gulvsøl.
24.275 Skap og reoler i bøttekott, rengjøringssentral og lager
Det medtas 3 hyller i høyden. Hyllebredde 1,2 m i bøttekott og rengjøringssentral.
Det medtas romtilpassede hyllesystem med hyller i 5 høyder på 3 sider i alle lagerrom. Hyller skal være justerbare i høyde. Hyllene skal kunne bære tunge esker etc.
24.276 Skap på soverom
Det skal leveres 2 stk skap i alle soverom i boenhetene. Xxxxxx på 1 m og dybde 0,6 m. I et av skapene skal det være en opphengsdel på den ene siden og trådkurver på den andre siden. I det andre skapet skal det være trådkurver. Det skal være skyvedører i stedet for slagdører på skapene.
24.277 Innredning i Personalgarderobe
Det skal leveres 5 stk 30 cm brede skap i personalgarderoben. Skapene leveres med to høyder. Disse skal festes til vegg. Det skal også monteres opp skohylle og hattehylle med knagger i ca lengde 1,4 meter.
Det skal leveres en vaskemaskin og en kondenstørketrommel med 6th sense sensor teknologi i vaskerom. Det skal leveres frontmatet vaskemaskinen med minimum 1600 omdreininger pr min for sentrifugering, og med godt utvalg av programmer med mulighet for å forkorte vasketiden.
24.277 Skilting
Skilting skal skje iht vedlagt skiltmanual. Universell utforming skal hensyntas. Følgende skilt skal medtas:
- Parkeringsskilt, merking av parkeringsplasser, HC- parkering
- Anvisningsskilt ved hovedinngang
- Innvendig henvisningsskilt i hovedinngang
- Informasjonsskilt som viser funksjon og rom nummer ved alle dører.
- Glassdører og veggfelt i glass skal folieres med ulike typer glassmarkører i høyde 0.8 og 1.5m for å unngå ulykker i hht. TEK 10.
25 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS
I forbindelse med oppføringen av nybygget skal totalentreprenøren (TE) medta alle bygningsmessige hjelpearbeider for VVS- installasjonene. Dette omfatter utsparinger i vegger, dekker, tak, himlings-plater og fundamenter. Nødvendige utvekslinger i hulldekker for å tilrettelegge for VVS-tekniske føringer i bygget skal medtas (dersom de ikke er medtatt i beskrivelse fra RIB). Nødvendige spikerslag for alt VVS-utstyr medtas.
Her medtas også innvendige grøfter for bunnledninger med fundament for rør og omfylling rundt rør. Det skal også medtas kostnader for innstøping av gulvvarmerør og sluk.
Alle synlige, uisolerte rør og kanaler skal avfettes og males. Synlige rør isolert med cellegummi skal overmales med spesialmaling.
Alle gjennomføringene skal lydtettes og branntettes i henhold til gjeldende krav for bygget og i henhold til PBL, TEK-10. (Konf. også brannteknisk notat).
Branntettinger skal dokumenteres.
Matrise som dokumenterer samtlige branntettinger skal utarbeides. Her skal angis identitetsnummer for aktuelt tettepunkt i bygget og på branntegning. Matrisen skal som minimum beskrive:
• Brannskillende konstruksjon.
• Krav til brannmotstand.
• Dimensjon på utsparing, hull eller glippe.
• Gjennomføringen (type, dimensjon og antall i samme utsparing).
• Henvisning til monteringsanvisning og sertifikat for tettematerialet / metoden vedlegges.
• Navn på utførende personell og navn på kontrollerende personell.
Som dokumentasjonsreferanse for krav til utførelse av branntettinger vises det til Veiledning til teknisk forskrift og byggdetaljblad fra Sintef Byggforsk 520.342 – Gjennomføringer (2006).
Utvendige arbeider for underentreprenørene er medtatt under kapittel 73.
Her medtas graving av grøfter for overvann og spillvann. Det skal etableres grøftefundament av singel/ pukk med gradering 12
– 16; tykkelse minimum 150 mm. Omfylling med tilsvarende masser. Det skal benyttes geotekstil for separering av masser med forskjellig gradering/konsistens. For tilbakeføring av terrenget eller nyetablering vises til tegninger fra LARK.
Drensrør for drenering av bygget er medtatt i RIB-beskrivelse, men her medtas drenskum med sand-fang og tilknytting til drensrør og avløp
Alle nødvendige kummer for avvanning, staking og inspeksjon skal inngå. Det skal nedsettes nedstig-bare kummer. Kummer med dybde over 1,5 meter skal ha stige i aluminium. Det benyttes kumlokk av støpejern og flytende kumrammer. Alle kummer og viktige koblingspunkter under bakken skal angis med x, y og Z- koordinater.
GENERELT SKAL ALLE NØDVENDIGE BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER FOR VVS-ANLEGGENE VÆRE MEDTATT.
26 Bygningsmessige hjelpearbeider elektro
Bygningsmessige hjelpearbeider for elektro er ikke beskrevet særskilt, men skal tas med i nødvendig og komplett omfang i hht entreprenørens leveranser.
Bygningsmessige arbeider for elektro kan omfatte følgende ytelser:
• Utsparinger i vegger og dekker
• Grøfter for tilføselskabler fra nærmeste trafo (ca 300m)
• Grøfter til utvendig belysning
• Kjerneboring/hulltaking i vegger og dekker
• Gjenstøping av utsparinger
• Kabelgruber
• Trekkerør
• Utvendig belysningsanlegg
• Åpning i lettvegger og himlinger
• Hulltaking i himlinger
• Evt forsterkningsplater for armaturer
• Spikerslag for feste av utstyr
• Innstøping av innstøpningsgods
• Branntetting
• Tilpasninger for heis
Rombehandlingsliste 14.11.14 | Overflate/materialer | |||||
Romnr. | Romnavn | Areal | Gulv | Vegg | Himling | Kommentarer |
m2 | ||||||
01.00.01 | Vestibyle | 30,7 | Gulvflis Klinker/monocottura | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.02 | Garderobe | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.00.03 | RWC | 6,1 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.00.04 | BK | 2,7 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.00.05 | Gang | 4,3 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.06 | Ventilasjonsrom | 31,5 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | ||
01.00.07 | Heis | 4,0 | ||||
01.00.08 | Svakstrøm | 6,1 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | ||
01.00.09 | Lager/disp | 9,1 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | ||
01.00.10 | Korridor | 31,8 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.11 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.12 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.13 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.00.14 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.15 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.16 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.17 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.00.18 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.19 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.20 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.21 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.00.22 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.23 | Spiserom | 44,1 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.24 | Disp | 15,1 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.25 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.26 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.27 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.00.28 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.29 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.30 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.31 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
m/oppbrett | ||||||
01.00.32 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.00.33 | Korridor | 20,6 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.01 | Vestibyle | 37,4 | Gulvflis Klinker/monocottura | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.02 | Lager | 5,7 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | ||
01.01.03 | Vaskerom | 8,0 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.01.04 | Korridor | 7,3 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.05 | RWC | 5,6 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.01.06 | Heis | 4,0 | ||||
01.01.07 | Kontor | 16,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.08 | Nattevakt | 13,5 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.09 | Gang | 31,8 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.10 | Stue/kjk/inngang | 25,8 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.11 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.12 | Bad | 11,6 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.01.13 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.14 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.15 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.16 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.01.17 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.18 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.19 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.20 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.01.21 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.22 | Fellesstue | 44,1 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.23 | Disp | 15,1 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.24 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.25 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.26 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.01.27 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.28 | Stue/kjk/inngang | 29,4 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.29 | Bod | 3,0 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.01.30 | Bad | 7,9 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Veggflis Monocottura | Hygienehimling | Våtromsprodukter |
01.01.31 | Soverom | 11,7 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling |
01.01.32 | Gang | 20,9 | Linoliums belegg m/pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 | Systemhimling | |
01.02.00 | Ventilasjonsrom | 446,2 | Homogen vinyl med pur overflate 2,0 mm m/oppbrett | Gips, toppstrøk Prima Clean glans 10 |
KAPITTEL 3. VVS - INSTALLASJONER
PRISSAMMENDRAG M.M.
Bygningsmessige hjelpearbeider VVS | kr. | |
Prissammendrag. Kap. 3 VVS - tekniske anlegg Inkludert 56 Automatikk og SD-anlegg og 73 Utvendig VVS. | ||
30 | VVS – installasjoner generelt | kr |
31 | Sanitæranlegg | " |
32 | Varmeanlegg | ” |
33 | Brannslokkingsanlegg | ” |
36 | Luftbehandling | " |
56 | Automatikk, fordelingstavler og SD-anlegg | " |
73 | Utvendig VVS | ” |
SUM KAP. 3 EKSKLUSIVE MVA. | kr | |
(overføres til tilbudssammendrag) | ============= | |
Opsjoner. | ||
Opsjonspris på luft/vann varmepumpe, kapasitet | ||
ca. 30 kW inkludert akkumuleringstank, 70 kW el.- | ||
kjel og varmtvannsberedning | kr. | |
Ventilasjonsanlegg uten kjølefunksjon | kr. | |
SD-anlegg som lokalt toppsystem | kr. |
Tilbudssammendrag – 31 Sanitæranlegg. | ||
31 | Sanitæranlegg | |
Bunnledninger | kr. | |
Ledningsnett Armatur | " " | |
Utstyr Isolasjon | " " | |
Prøving, etc. | " | |
Sum sanitæranlegg ekskl. mva. kr.
( overføres til side 3.4) ============
Tilbudssammendrag - 32 Varmeanlegg.
32 | Varmeanlegg | |
Ledningsnett Armatur | kr. " | |
Utstyr Vannbehandling | " ” | |
Gulvvarme | ” | |
Diverse | ” | |
Isolasjon | " | |
Prøving, innreg., etc. | " |
Sum varmeanlegg ekskl. mva. kr.
( overføres til side 3.4) ============
Tilbudssammendrag - 33 Brannslokkingsanlegg.
36 | Brannslokking | |
Ledningsnett for brannslokking Armatur | kr. " | |
Utstyr Prøving etc. | " " |
Sum brannslokking ekskl. mva. kr.
( overføres til side 3.4 ) ============
Tilbudssammendrag - 36 Luftbehandlingsanlegg.
36 | Luftbehandling | |
Kanalnett for luftbehandling Luftfordelingsutstyr | kr. " | |
Luftbehandlingsutstyr Isolasjon | " " | |
Prøving, innreg. etc. | " |
Sum luftbehandling ekskl. mva. kr.
( overføres til side 3.4 ) ============
56 Automatiseringsanlegg
Sum automatiseringsanlegg ekskl. mva. kr.
( overføres til side 3.4 ) ============
73 Utomhus VVS-anlegg
Sum utomhus ekskl. mva. kr.
( overføres til side 3.4 ) ============
LISTE OVER TEGNINGER, SKJEMA OG TABELLER.
Liste over tegninger.
Det vises til arkitektens tegningsliste over tegninger.
Som vedlegg til denne beskrivelse inngår generelle orienterende tegninger over hovedkomponenter og hovedføringsveier. Dette for å illustrere omfang og vanskelighetsgrad for arbeidene.
Vi gjør oppmerksom på at tegninger og denne beskrivelsen er veiledende når det gjelder føringsveier og systemløsninger ut fra en overordnet vurdering.
TEGN. NR: | DATO: | TITTEL: | MÅL/ | RETTELSE: | |
FORMAT: | INDEKS: | DATO: | |||
V0.2 | 20.01.15 | Utomhusplan VVS-anlegg | 1:500/A3 | TILB. | 26.01.15 |
V1.0 | 20.01.15 | Plan Underetasje VVS-anlegg | 1:100/A1 | TILB. | 26.01.15 |
V1.1 | 20.01.15 | Plan 1. Etasje VVS-anlegg | 1:100/A1 | TILB. | 26.01.15 |
V2.1 | 20.01.15 | Snitt Teknisk rom VVS-anlegg | 1:50/A2 | TILB. | 26.01.15 |
30 VVS – installasjoner generelt.
Entreprenøren skal prosjektere og levere komplette VVS – anlegg i henhold til denne spesifikasjonen.
Spesifikasjonen beskriver grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav, samt krav til utførelse av VVS-anlegg inkludert automatisering og SD - anlegg. Videre angir den mulige løsninger, samt minimum ytelseskrav (UFRAVIKELIGE KRAV ER ANGITT SPESIELT).
Alle tegninger fra arkitekt og øvrige berørte rådgivere er også en del av tilbudsmaterialet. Alle vedlegg skal generelt være en del av prisgrunnlaget.
Overordnede rammebetingelser, samt de muligheter og begrensninger som må legges til grunn for prosjekteringen av VVS - anleggene er angitt. Etterfølgende beskrivelse gir informasjon om eksisterende anlegg (vesentlig VA) og forutsetningene for tilkobling til- og samordning med disse.
Forøvrig må VVS-entreprenørene gjøre seg kjent med samtlige deler av tilbudsunderlaget, og med de løsninger som velges for andre fagområder. Spesielt gjelder dette plassforhold, fremkommelighet, statiske- og branntekniske forhold, grunnforhold etc.
Det er av stor viktighet for bruker og byggherre at himlingshøyder ikke reduseres p.g.a. tekniske installasjoner. Det er derfor et krav at entreprenørene i fellesskap finner frem til praktiske løsninger som gjør at oppgitte himlingshøyder opprettholdes.
Vannførende ledninger (med eller uten trykk) må ikke legges gjennom arkiv, tavlerom (fordelinger), rom for tele/data/server og lignende. Løsninger avtales eventuelt med RIE og andre relevante aktører.
Generelt vises som grunnlag for prosjekteringen til:
• Alle gjeldende lover, forskrifter med veiledninger og normer som berører ytelsene og aktivitetene.
• Spesielt Plan- og bygningsloven (pbl) med gjeldende forskrifter (TEK 10) og veiledning (VTEK 10).
• Husbankens skjerpede krav med hensyn til energibehov.
Det henvises også til overordnede bestemmelser samt orientering om prosjektet og pkt. 01.1 ”Rigg, drift” foran.
Øvrig informasjon som entreprenøren måtte ha behov for, må han selv innhente fra f.eks. offentlige arkiver, ved befaring på byggeplassen og eventuell kontakt med tiltakshaver og / eller rådgivere.
Dersom annet ikke er spesielt nevnt i denne kravspesifikasjon, skal alle ytelser være utført etter bestemmelsene i NS 3420 utgave 4 – 2012. Tilhørende veiledninger skal følges.
Utstyr som kreves etter gjeldende forskrifter, eller er nødvendig for byggets normale bruk, skal medtas, selv om dette ikke er vist på tegning eller spesielt beskrevet.
Mer detaljert beskrivelse av de enkelte fagområder er gitt under hvert kapittel.
Der navn på fabrikat eller leverandør er benyttet sammen med formuleringen ”eller likeverdig” betyr dette at det kreves dokumentasjon av så vel funksjon som materiale og utseende. Det vedlagte tegningsmaterialet forutsettes å gi tilstrekkelig informasjon om anlegget generelt. Det vil være fri adkomst for entreprenøren til å forta befaring på tomten.
Totalentreprenøren er ansvarlig for koordinering og planlegging av alle løsninger, slik at sluttresultatet får et helhetlig og vel planlagt preg.
Postene for opsjonspriser og enhetspriser i beskrivelsen skal utfylles, og vil bli benyttet ved prising av eventuelle tillegg/fradrag.
30.01 Orientering.
30.01.01 Arbeidets omfang.
Det skal leveres komplette VVS-tekniske anlegg i hht. kravspesifikasjonene, basert på angitte kvalitets-, funksjons- og klimakrav. Se også nærmere informasjon under generell orientering om prosjektet.
Alle bygningsmessige hjelpearbeider for VVS – anleggene skal medregnes. Det vises til kap. 25.
De krav til funksjoner og ytelser som er formulert her, skal danne grunnlag for dimensjonering og detalj-prosjektering av anleggene. Det skal legges vekt på at anleggene utføres tilpasset de spesielle funksjonene i bygget og i de enkelte lokalene. Samtidig skal best mulig totaløkonomi (lave årskostnader) samt maksimal fleksibilitet og generalitet i utforming tilstrebes.
Entreprenøren står fritt til å velge andre løsninger enn de beskrevne/foreslåtte. Dersom for eksempel bygningsmessige eller andre forutsetninger endres, er det entreprenørenes ansvar at VVS- anleggene tilpasses og valgte løsninger samordnes.
Entreprenøren kommer med forslag og avklarer dette med byggherre.
Generelt gjelder at ytelseskrav og standard må opprettholdes. I leveransen skal inngå:
• Full prosjektering med nødvendig dokumentasjon for egne arbeider, offentlige myndigheter og byggherrens krav og behov. Løsningene som er antydet i tilbudsmaterialet er å forstå som veiledende forslag. Dette kan benyttes for videreutvikling, endres eller fravikes dersom grunnleggende krav og forutsetninger ivaretas.
• Ytelser som ansvarsrett for prosjektering og utførelse, samsvarserklæring, anmeldelser, levering, montering, rengjøring, igangkjøring, funksjonsprøving, innregulering, overlevering, garanti og FDV-opplegg. Eventuelt skal også generell forhåndskontakt med VA-avdelingen i kommunen og nødvendig kontakt for fastlegging av kapasitet for sprinkleranlegg og slukkevann inngå.
• VVS entreprenørene skal delta i utarbeidelse av KS system for prosjektet, og på grunnlag av dette og egne generelle rutiner for kvalitetssikring og internkontroll, dokumentere at kvalitetssikring er ivaretatt i prosjektet. Konf. bl. a. SHA – plan.
• Videre har VVS entreprenørene ansvar overfor totalentreprenøren for koordinering av ytelser som påvirker inneklima og innemiljø samt automatikk- og SD -anlegg. Alt innenfor rammen av de gitte forutsetningene.
Lokalene skal generelt fremstå med normal, god standard og med et innemiljø som tilfredsstiller
offentlige krav og forskrifter (Plan- og bygningslov, arbeidsmiljølov etc.). Byggherrens intensjoner og forventninger skal imøtekommes, slik de bl. annet er uttrykt i denne spesifikasjonen. Dette omfatter bl. annet frisklufttilførsel, temperatur, støyforhold, renholdsmuligheter, etc. Alle anlegg skal leveres komplett, satt i drift, innregulert og godkjent.
Det skal leveres og monteres følgende VVS-anlegg (konf. NS 3451):
25 Bygningsmessig hjelpearbeider for VVS.
Skal inkluderes. Hjelpearbeider, utvendig og innvendig
31 Sanitæranlegg.
Komplett sanitæranlegg for bygningen.
32 Varmeanlegg.
Komplett varmeanlegg basert på fjernvarme.
33 Brannslokking.
Bygget skal fullsprinkles. Konf. brannteknisk notat. Nytt vanninnlegg må etableres i den forbindelse.
36 Luftbehandlingsanlegg.
Komplett luftbehandlingsanlegg for balansert ventilasjon. Ventilasjonsaggregat med intern DX-kjøling.
37 Klimakjøling.
Klimakjøling integrert i ventilasjonsanlegget
56 Automatikk og SD-anlegg.
Konvensjonell VVS – automatikk tilknyttet BUS-løsning og tilrettelagt for senere SD-anlegg.
73 Utvendig VVS.
Nødvendige grøfter og rør for vann og avløp med tilhørende kummer.
30.01.02 Dimensjoneringsgrunnlag.
a) Generelt.
Anleggene skal dimensjoneres slik at kravene til inneklima kan opprettholdes hele året, med og uten interne varmelaster (sommer- vinter-dag-natt).
b) Reservekapasiteter.
Det lokale fordelingsnettet for ventilasjonsluft inne i lokalene dimensjoneres med 10 % reservekapasitet.
Aggregater og hovedfordelingskanaler skal overdimensjoneres med min. 15 %. Generelt gjelder at anleggene ikke skal være ”presset” når det gjelder kapasitet. Konf. bl. annet lydkrav og SFP-faktor.
For bygningsmessige forutsetninger henvises til arkitektens tilbudsunderlag for informasjon om glasstyper, solavskjerming, veggkonstruksjoner, U-verdier etc. samt opplysninger om nedforinger, nedforingshøyder og nedforingstyper.
c) Driftstider.
Driftstiden/brukstiden for de forskjellige lokalene må vurderes med hensyn til funksjon. Generelt er dette boliger med bruk 24 / 7 / 52.
d) Dimensjonerende utetilstander.
Som dimensjonerende utetilstand sommer skal det benyttes:
Temperatur: 27 oC
Relativ fuktighet: 60 %
Nedbørsintensitet: 0,02 l/s pr. m2
e) Som dimensjonerende utetilstand vinter skal det benyttes: Temperatur: -22 °C
Vindstyrke: 3 m/s.
f) Aktivitetsnivå og bekledning.
Klima- og komfortkrav skal overholdes ved den forutsatte aktiviteten i arealene og med normal bekledning ut fra ulike årstider og aktiviteter (konf arkitekttegninger).
g) Interne belastninger.
Ventilasjonsbehovet bestemmes generelt ut fra summen av forurensning fra:
• Personbelastning
• Bygningsmaterialer og inventar
• Aktivitet og prosess
h) Krav til innemiljø:
Det termiske -, atmosfæriske - og akustiske miljø i ferdige lokaler skal tilfredsstille stilte krav. Dersom entreprenøren er i tvil om hvilken kategori enkelte uspesifiserte rom skal tilhøre, må dette avklares med tiltakshaver på forhånd, slik at uoverensstemmelser og misforståelser kan unngås. Ikke angitte eller spesifiserte rom skal generelt klimatiseres etter gjeldende lover og forskrifter. Alle rom skal ventileres.
i) Trykkforhold.
I rom hvor det er spesielle forurensningsbelastninger (baderom), skal det etableres og opprettholdes undertrykk mot tilstøtende rom.
j) Termisk miljø.
Spesifiserte forhold skal overholdes når utetilstanden ligger mellom dimensjonerende forhold vinter og ditto for sommer. Sommerbegrensningen forutsetter at lokal mekanisk kjøling ikke skal forekomme.
k) Lufthastighet.
Maksimal lufthastighet: 0,15 m/s. Kravene gjelder i oppholdssonen,( konf. NBI G421.501).
l) Luftmengde.
Det skal legges til grunn bruk av bygningsmaterialer med normal forurensende emisjon.
Entreprenøren er ansvarlig for at luftmengdene tilpasses ved avvik fra dette, slik at alle forskriftskrav krav tilfredsstilles.
Se vedlagte luftmengdeskjema.
m) Atmosfæriske miljø.
CO2 innholdet i romluften skal ikke overstige 800 ppm.
n) Lydtrykknivå.
Angitte lydtrykknivåer i rom gjelder som summen av bidrag fra samtlige tekniske installasjoner i bygget.
Kravene gjelder i etterklangsfeltet i ferdig møblerte, bruksklare rom uten personer til stede. Teknisk utstyr i rommet skal ikke være i drift. Hørbare rentoner skal ikke forekomme. Som minimum skal NS 8175:2012, klasse C overholdes.
Utendørs støy til omgivelsene fra tekniske installasjoner i bygget må ivaretas innenfor gjeldende forskriftskrav.
Krav til lydoverføring mellom rom samt veggers reduksjonstall ivaretas i forbindelse med gjennomføringer
av/for tekniske installasjoner. Konf. arkitektplaner. Generelt skal det tilstrebes å føre minst mulig kanaler og rør gjennom vegger mellom leilighetene.
Alt utstyr som kan forårsake støy og vibrasjoner skal monteres med vibrasjons- og støydemping mot andre konstruksjoner og mot kanal-/rørnett. Se for øvrig post 36.
n) Transmisjon og infiltrasjon.
Dekning av transmisjons - og infiltrasjonstap, samt kaldras-sikring foretas ved vannbårent varmeanlegg. Generelt benyttes vannbasert gulvvarme.
o) Legionella.
For å unngå oppvekst av Legionella og andre mikrober i bygningens tappevannsystemer, må varmtvanns-systemet konstrueres slik at det ikke dannes ”lommer” der vannet blir stående i lange perioder med en temperatur mellom 20 – 55 oC. Fjernvarmesentralen må ivareta nødvendig legionellasikring.
Direktevirkende termostatisk blandeventil må medtas for å regulere vanntemperaturen ned før den føres til forbruksstedene. Det legges evt. by-pass over blandeventilen slik at gjennomspyling med hettvann er mulig.
30.03 Generelle ytelser VVS.
30.03.01 Dokumentasjon av tilbud.
For alle tekniske anlegg skal det leveres gjennomarbeidet funksjonsbeskrivelse som gir et klart og entydig bilde av tilbudt løsning.
Der det i beskrivelsen ikke er angitt fabrikat/type, står totalentreprenøren fritt i valg av utstyr i hht. de krav som er stilt. Der det i beskrivelsen er angitt fabrikat og type, skal dette prises og medtas i tilbudet som hovedalternativ. Totalentreprenøren kan imidlertid i tillegg tilby likeverdige produkt og kvalitet. Dette skal da oppgis i tilbudsbrev med de økonomiske konsekvenser dette vil ha (+ / -) i forhold til beskrevet alternativ.
30.03.02 Dokumentasjon ved kontrakt.
Før kontrakten underskrives, skal det fremlegges dokumentasjon av alle spesifiserte produkter og komponenter som skal benyttes.
30.03.03 Ansvarsforhold.
a) Tverrfaglig koordinering.
Samtlige krav som er angitt må avklares mot arkitektbeskrivelsen og de bygningsmessige løsninger som til enhver tid tilbys. Entreprenøren vil i alle hensende være ansvarlig for at bygningen som overleveres, oppfyller de krav som er angitt i denne beskrivelsesdelen. Dette omfatter bl.a. inneklima, byggutforming, materialvalg, bygningskonstruksjoner, varmekilder og belysningsutstyr. Funksjonen av alle parametere i fellesskap, skal gi det inneklimaet som er spesifisert. Alle spesifikasjoner skal vurderes samlet og leses i sammenheng.
Ved utarbeidelsen av tilbud forplikter totalentreprenøren seg til at underentreprenørene får tilstrekkelig informasjon og at tilbudet er tverrfaglig koordinert. Dersom tilbudte løsninger fra underentreprenørene ikke er tilstrekkelige for å oppfylle angitte krav, er det totalentreprenørens hele og fulle ansvar å koordinere sine leveranser slik at sluttproduktet overleveres i overensstemmelse med kravspesifikasjonen for VVS-anleggene og til avtalt pris.
b) Funksjonskrav og tekniske løsninger.
Funksjonskravene er overordnete og gjelder fremfor de tekniske løsningene som er beskrevet i denne kravspesifikasjon. Dersom entreprenøren er i tvil om de veiledende tekniske løsningene og plassforhold er tilstrekkelig for å overholde funksjonskravene, skal han oppgi dette i tilbudet og komme med forslag til tiltak.
For totalentreprisen er veiledende systemvalg og tekniske løsninger foretatt i samarbeid med tiltakshaver.
Tilsvarende avklaring må også utføres dersom det tilbys alternative tekniske løsninger. Ved tilbud av alternative løsninger, med eller uten priskonsekvens, skal samtlige konsekvenser for valget, både teknisk og bygningsmessig være grundig vurdert. Totalentreprenøren skal samtidig dokumentere og bekrefte at funksjonskravene for VVS-anleggene overholdes. Dersom alternative løsninger medfører avvik, må dette fremlegges for tiltakshaveren som en del av beslutningsgrunnlaget. Under alle omstendigheter skal basis-alternativet i henhold til tilbudsgrunnlaget prises som hovedalternativ.
c) Plassforhold og bygningsmessige volumer.
Det gjøres oppmerksom på at tegninger og denne beskrivelsen for VVS-anleggene er veiledende når det gjelder tildeling av arealer og volumer for føringsveier etc. I tilbudsmaterialet som entreprenøren leverer tilbake, skal det medtas kommentarer som angir om plassforholdene er tilstrekkelige i forhold til de løsninger som velges. Der hvor entreprenøren tilbyr alternativt utstyr som krever større plass eller andre
kanal-, rør- og elektriske føringer, må dette oppgis.
d) Inneklima.
Entreprenøren er ansvarlig for at forskriftmessig inneklima oppnås med løsninger og utførelse som er medtatt i tilbudet.
Det er totalentreprenørens ansvar å sørge for at samspillet mellom varme (gulvvarme) og ventilasjon (luftoppvarming) reguleres optimalt slik at krav til temperaturer overholdes hele året med minimum energiforbruk.
e) Energi og effektberegninger.
Det skal foretas energiberegning med dataverktøy type Simien eller tilsvarende program som er god-kjent for formålet. Dokumentasjon på at energikrav overholdes skal fremlegges for tiltakshaveren før oppstart av prosjektet. Beregningene skal også omfatte simulering av inneklima med spesiell vekt på romtemperatur.
f) Energimerking.
Byggene skal energimerkes i henhold til energimerkeforskriften og energimerkingen skal foretas av TE. Energimerkingen skal foreligge før byggene overtas av byggherren. Registrering for byggherren i Altinn skal inkluderes.
30.03.04 Dokumentasjon før igangsettelse av arbeidet.
Tiltakshaver vil forlange en komplett og fullverdig dokumentasjon av planlagt utførelse. Denne skal foreligge før arbeidet settes i gang, og minimum bestå av følgende:
• Plantegninger 1:50.
• Oppleggskjema.
• Nødvendige detaljer og snitt.
• Teknisk beskrivelse med spesifikasjoner og dokumentasjon for alt levert utstyr.
• Endelig funksjonsbeskrivelse.
• Dimensjoneringsgrunnlag og beregninger for rør- og lufttekniske anlegg.
• Lydberegninger for lufttekniske anlegg.
• Trykkberegninger for rør- og lufttekniske anlegg.
Prosjekteringen skal utføres på DAK, med system som utveksler filer på DWG format. Det kreves 3D modellering og også mulighet for utveksling av filer på .ifc format (for Solibri-modeller). Annet må eventuelt avtales spesielt.
Som en del av fremdriftsplan, skal det utarbeides prosjekteringsplan, og denne skal godkjennes av tiltaks-haver. All dokumentasjon må foreligge så tidlig at BH får rimelig tid til vurdering av valgte løsninger og tilbudt utstyr, og slik at eventuelle endringer kan gjøres innenfor rammen av avtalt fremdrift.
30.03.05 Lover og forskrifter.
Alle leveranser og arbeider skal tilfredsstille gjeldende statlige og kommunale lover, forskrifter og bestemmelser, samt relevante norske standarder. Plan- og bygningsloven samt forskrift til plan- og bygningsloven med veiledning, skal legges til grunn for samtlige tekniske og bygningsmessige løsninger som anvendes i prosjektet.
Arbeidstilsynets retningslinjer 444 følges i alle punkter. I tillegg skal følgende dokumenter følges:
• Sprinkleranlegg utføres som boligsprinkling type 2 etter NS-INSTA 900.
• Sanitæranlegg skal utføres iht. "Normalreglementets” tekniske og administrative bestemmelser samt "våtromsnormen" og håndbok 42.
Entreprenøren er ansvarlig for at alt utstyr som er nødvendig for godkjenning fra offentlig myndighet er medtatt.
30.03.06 Elektrisk utstyr, skjema etc.
VVS-entreprenørene skal utarbeide koblingsskjema og relevante automatikkskjema for alt elektrisk utstyr som han leverer. Skjemaene skal være komplette, ajourførte og gi all informasjon som er nødvendig for de øvrige entreprenører og for tiltakshaver.
Alt elektrisk utstyr skal være godkjent av NEMKO eller av det stedlige tilsyn.
Montasjen skal være i henhold til gjeldende forskrifter fra NVE og Statens branninspeksjon.
Der dette kreves i henhold til forskrift, skal samsvarserklæring følge utstyret. Konf. "lavspennings-direktivet" NEK 439-A:2013. Alt levert utstyr skal tilfredsstille kravene gitt i:
• Forskrifter for elektriske anlegg og E-verkets særbestemmelser, samt oppfylle Norske normer og EU-normer Strømforsyning:
• Utstyr skal være tilpasset strømforsyningen til bygget, og levert for spenning og frekvens tilpasset dette. Konf. elektroteknisk beskrivelse.
30.03.07 Montasje av utstyr.
Systemløsninger, utstyrsmontasje og "anleggsdesign" skal utføres slik at anleggene enkelt kan innreguleres til korrekt balanse og mediefordeling. All montasje skal utføres etter leverandørenes anvisninger og/eller retningslinjer.
Ved all montasje må det tas nødvendig hensyn til adkomst og betjeningsvennlighet for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold.
Entreprenørene har i fellesskap ansvar for at installasjoner samordnes, slik at kollisjoner unngås, og slik at adkomst til vesentlige komponenter ikke blokkeres.
Tiltakshaveren legger stor vekt på ren byggeplass. Dette betinger også at alle frie kanal- og rørender holdes lukket med plastlokk el.l. for å hindre at støv etc. trenger inn. Kravet gjelder også under lagring og transport.
30.03.08 Egenkontroll.
Det påligger entreprenøren å påse at tilstrekkelig kontrollopplegg er iverksatt ved hans arbeider, slik at han kan oppfylle kontraktsfestede kvalitetskrav. Dette gjelder helt uavhengig av den kontroll byggherren eller hans representant foretar under byggeperioden.
Før avleveringsprøven skal entreprenøren i detalj kontrollere at alt er utført i henhold til gjeldende tegninger og beskrivelse.
30.03.09 Kontroll fra byggherre.
Byggherren forbeholder seg rett til å foreta de kontroller og prøver han til enhver tid måtte ønske. Kontrollene skal kunne gjennomføres hos entreprenøren, hos hans underleverandør, eller på byggeplassen.
Byggherren kan også forlange at det utføres prøvemontasje av utstyr før endelig montasje. Entreprenøren skal tilrettelegge for, og bidra til gjennomføring av kontroller og prøver.
Utstyr som skal bygges inn eller av annen grunn blir utilgjengelig for senere prøving og kontroll skal kontrolleres før innbygging.
30.03.10 Prøving.
Rørledninger, ventilasjonskanaler og utstyr forøvrig, trykk- og tetthetsprøves i henhold til NS 3420 og andre relevante forskrifter.
• Det oppsettes protokoll over foretatte prøver.
• Prøveprotokoller sendes byggherren til orientering.
• Byggherren skal i tillegg varsles i god tid, slik at han, om ønskelig, kan være tilstede ved prøvenes gjennomføring.
30.03.11 Innregulering.
Anlegget skal innreguleres og det skal kunne kontrolleres at entreprenørens spesifikasjoner, er overholdt. Det utarbeides innreguleringsprotokoll.
Om driftsforholdene ved byggearbeidenes ferdigstillelse vanskeliggjør noen del av innreguleringen eller avleveringsprøvene, f.eks. av klimamessige grunner, skal disse prøver foretas i løpet av 1. driftsår, og må avsluttes så snart forholdene gjør dette mulig. Dette må ikke forveksles med frister for utbedringer som settes ved for eksempel overtagelsesforretning.
30.03.12 Dokumentasjon.
Entreprenøren skal for tiltakshaver fremlegge protokoller over utførte prøver og kontroller.
Endelig innreguleringsprotokoll overleveres byggherre i nødvendig antall eksemplarer (papir og .pdf).
Alle beregninger utført i forbindelse med anlegget skal dokumenteres og være tilgjengelig for byggherren.
30.03.13 Instrumenter.
Alle måleinstrumenter og metoder som benyttes ved kontroll og innregulering må ha nøyaktighet som tilfredsstiller Sintef - NBIs krav. Det må kunne dokumenteres at instrumenter er kalibrert siste 6 mnd.
30.03.14 Idriftsettelse.
Anlegget skal være satt i normal drift før overtagelse. På dette tidspunkt skal all innregulering være gjennomført, og avleveringsprøve være foretatt og godkjent.
Prøvekjøring av VVS-anlegg må ikke igangsettes før anlegg og bygg er tilfredsstillende rengjort.
30.03.15 Opplæring og instruksjon.
Fremtidig driftsansvarlig for anlegget skal gis grundig opplæring i alle anlegg som inngår i VVS-entreprisen med funksjoner og FDV- manualer.
Opplæringen skal være dels teoretisk, dels praktisk som øvelse på anlegget og gjennomføres i to omganger, samlet 8 timer og etter følgende plan:
• 1. gang før overlevering. Teoretisk/praktisk gjennomgang 4 timer
• 2. gang etter ca. 8 ukers drift. Som 1. gang.
Det forutsettes at opptil 4 personer deltar i opplæringen.
30.03.16 Overtagelse.
NS 8407-2011 skal legges til grunn for overtagelsen. Før avlevering skal anlegget godkjennes av TE og hans rådgivende ingeniør.
Entreprenøren plikter skriftlig å ferdigmelde anlegget, slik at avleveringsprøve kan foretas på det fullt ferdige anlegget før overtagelse.
Ferdig utarbeidet FDV dokumentasjon, inkludert tegninger ”som bygget” skal foreligge i samsvar med stilte krav. Videre skal ferdigmelding til, og godkjennelse fra berørte myndigheter foreligge.
All dokumentasjon, alle forlangte protokoller etc., skal være overlevert og godkjent.
Som minimum gjelder dette følgende dokumentasjon ved overtagelse for de tekniske anlegg:
• Innreguleringsprotokoll (luft og vannsystemer)
• Innreguleringsprotokoll / igangkjøringsrapport for automatikk.
• Rapporter fra trykk – og tetthetskontroll (rør og kanaler)
• Lydmålingsrapport
• Igangkjøringsrapporter (ventilasjon, varme mm)
• Protokoll for igangkjøring og funksjonstest av alle berørte elektrotekniske installasjoner.
I rapporter fra igangkjøring skal det bl.a. fremgå at funksjonsprøving av alt utstyr er foretatt, og bekreftes at alt utstyr fungerer som forutsatt.
Før overtagelse kan finne sted, må kontraktens forutsetninger være gjennomgått med tiltakshaverens rådgiver.
30.03.17 Merking.
Merking av anlegget skal være i henhold til Statsbyggs TFM-systemet (Tverrfaglig merkesystem).
Forslag til merkeplan og tekster forelegges byggherrens rådgivende ingeniør til godkjennelse.
30.03.18 Opprydding.
Før vegger, sjakter, kasser etc. lukkes, skal det rengjøres grundig, slik at smuss ikke bygges inn i konstruksjonen.
30.03.19 Søknader / anmeldelse.
Alle omkostninger i forbindelse med anmeldelse, ferdigmelding etc. skal medtas her. Gebyrer som normalt faktureres direkte til tiltakshaver dekkes ikke.
30.03.20 Prosjektering.
Entreprenøren(e) skal forestå den komplette detaljprosjektering av anleggene, inkludert nødvendig og beskrevet dokumentasjon.
30.03.21 Teknisk prøvedrift.
Etter ferdigbefaring skal det gjennomføres en prøveperiode. I denne perioden skal VVS-entreprenørene samlet ha ansvar for drift og vedlikehold av de komplette VVS-tekniske installasjonene. Hver entreprenør har ansvar for sin installasjon.
Perioden skal ha følgende hensikt:
• vise at reguleringsfunksjoner er stabile over tid.
• gi driftspersonalet mulighet til å skaffe seg driftserfaring sammen med entreprenøren.
• rette mindre feil og mangler som oppdages i perioden.
• etterkontrollere og justere reguleringsfunksjonene basert på bl.a. driftserfaringer og tilpassing til brukerutstyr.
o Tilbyderen skal tilby en prøvedriftsperiode på det leverte anlegg som angitt nedenfor.
o Prøveperioden skal starte ved byggherrens overtakelse av anlegget og etter at avtalte funksjonskrav er dokumenterte.
o Nødvendig oppdatering av instruks etter prøvedrift medtas.
o Perioden skal vare i 1 år. Entreprenøren skal utføre kontrollbesøk minst 1 gang pr. måned og ellers etter behov og nødvendighet for at anlegget skal være operativt til enhver tid.
o Hvert kontrollbesøk skal rapporteres på Prøvedriftsrapportskjema.
o Hvert anlegg skal ha sitt eget skjema.
o Entreprenør skal i prøvedriftsperioden ha ansvar for vedlikehold og teknisk drift av anlegget.
o Entreprenøren skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader inklusiv forbruksmateriell. Energikostnad dekkes av byggherren. Entreprenøren skal ha en ansvarlig kontaktperson som kjenner systemene godt.
o Det daglige tilsynet utføres av byggherrens driftspersonale.
o Byggherren er ansvarlig for at driftspersonalet deltar i kontroller av systemene som en del av opplæringsprosessen.
o Entreprenøren skal holde seg orientert om den daglige driften, yte bistand på telefon og rykke ut dersom alvorlige driftsproblemer oppstår.
o Responstid/utrykningstid i prøveperioden er maks. 12 timer fra melding er gitt entreprenør, til feilsøking/ service skal være startet når meldinger er gitt entreprenør mellom kl. 08.00 og 16.00. Dette gjelder kun for kritiske alarmer.
o Alle faste besøk på anlegget i disse periodene skal ha en varighet av minimum 2 timer (arbeidstid på anlegget). Videre skal entreprenøren kontrollere utstyr som har gitt mange alarmer eller der driftsoperatørene har gitt anmerkninger. Under og etter prøvedriftsperioden gjennomgås resultatene av innsamlede måledata.
Eventuelle justeringer foretas.
Følgende rutiner skal benyttes i prøvedriftsperioden:
• Egne kontrollpunkter og målinger gjennomføres, vurderes og nødvendige kommentarer påføres. Feilretting eller endringer påføres også i Prøvedriftsrapportskjema.
• Oppdages feil på annen entreprenørs leveranse skal denne varsles omgående.
• Kopi av utfylt Prøvedriftsrapportskjema sendes rådgiver etter hvert besøk.
• Rådgiver sammenholder og vurderer rapporter fra alle entreprenører og påfører eventuelle kommentarer før disse oversendes byggherre. Rådgiver melder tilbake til entreprenør om forhold som krever aksjon eller avklaring, f.eks. felles befaring.
• Rådgiver foretar nødvendige stikkprøvekontroller av innemiljø.
• Energiforbruket registreres månedlig.
Rapporteringsskjema utarbeides av entreprenøren på grunnlag av endelige automatikkskjema for prosjektet. Alle skjema skal godkjennes av rådgiver før de kan benyttes.
Entreprenøren holder nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden
31 Sanitæranlegg
31.0 Orientering og systembeskrivelse.
31.0.1 Generelt.
Vedrørende gjennomføring av prosjektet, vises til generell informasjon, samt til pkt. 30 "VVS-installasjoner generelt" foran.
.
For oppdeling og funksjon av lokalene vises til tegninger fra ARK samt veiledende tegninger fra RIV.
Vist sanitærutstyr skal leveres, monteres og tilknyttes vann og avløp.
For utstyr som leveres av annen leverandør skal det medtas blandebatterier og kraner, avløpsarrangement og tilknytning til vann og avløp.
Alt sanitærmateriell skal ha ”SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning”.
Det skal i alle deler av anleggene følges anvisninger i Byggebransjens Våtromsnorm (BVN) (senest reviderte versjon), relevante byggdetaljblader og Sintef-NBIs Håndbok 42 – ”Rør og våtrom” samt ”Normalreglement for sanitæranlegg”.
Se også eventuelt avvikende lokale normer.
Sanitæranlegget skal være av god standard, og utført i størst mulig grad med skjulte rørføringer i sjakter, over nedforinger og i vegger. Vannledninger i sjakter og horisontale hovedføringer over nedforing kan legges av stive Cu-rør, rør med pressdeler eller rørsystem av ”ALU-PEX”. Rørene isoleres.
NB! Tilgjengelighet og lekkasjevarsling må være forutsatt.
Der det legges synlige rør i oppholdsrom, benyttes forkrommede rør og klammer. Montasjen må gjøre mest mulig hærverkssikker. Spesielt gjelder dette i forsterket leilighet.
Ansvar for nøyaktig og riktig registrering av offentlig og privat ledningsnett med hensyn på tilgjengelighet og kapasitet, påhviler entreprenøren.
NB !! Opplysninger gitt på eksisterende kartverk må kontrolleres.
31.0.2 Dagens situasjon.
Tomten er i dag bebygd. Riving av eksisterende bygg vil være en del av entreprisen. Private ledninger til hus som rives må utkobles / plugges i forgreningspunktet på offentlig ledning i henhold til kommunens forskrifter.
Det vil si: Vannledninger plugges på anboringsklammer eller i kum.
Avløpsledninger terses i grenrør.
Generelt vises til vedlagte situasjonskart. Dette gir imidlertid ikke et fullstendig og komplett bilde av forholdene.
31.0.3 Arbeidets omfang.
Entreprisen omfatter komplett sanitæranlegg som beskrevet inkludert utvendige arbeider med nødvendig overvannshåndtering for 10 stk. omsorgsboliger inkl. fellesrom og rom for betjening.
31.1 Bunnledninger.
Bunnledninger legges for tilknytning av opplegg og utstyr. Det benyttes PVC grunnavløpsrør (PVC-U SN8). Innvendige stakepunkter/kummer monteres der det kreves.
Det skal monteres forskriftsmessige og godkjente jordingsmuffer på spillvannsuttrekk der dette kreves etter gjeldende forskrifter.
For utvendige vann og avløpssystem vises til kapittel 73.
Det medtas sugerør for radonventilering under gulv på grunn for senere tilkobling av avtrekksvifte ved behov. Tetting av gjennomføringer gjennom radonsperre må ivaretas.
Før overlevering skal bunnledningene inspiseres med TV-kamera. Resultatet dokumenteres med fargefilm.
31.2 Ledningsnett.
Posten omfatter alle nye vann- og avløpsledninger over gulv.
Posten skal dekke tilknytning til vann og avløp for alt utstyr, herunder også utstyr som leveres av andre. Videre skal fremlegg til fremtidig løst brukerutstyr medtas.
Det skal tilrettelegges for fremtidig mulig montasje av toaletter med spyle-/tørkefunksjon.
I flislagte rom skal gjennomføring tilpasses flismønsteret og eventuelt flisskjema fra arkitekt.
Det gjøres oppmerksom på at plassen over nedforede himlinger enkelte steder kan være begrenset. Plassering av utstyr og ledningsføringer må nøye samordnes med øvrige tekniske entreprenører.
31.2.1 Takavvanning.
Bygget oppføres med flatt tak og innvendige nedløp fra min. to taksluk skal medtas og tilknyttes utvendig overvannsledning.
31.2.2 Avløpsledninger
Avløpsledninger over grunnen legges i MA-rør NS3066 eller likeverdig rørtype av støpejern med god-kjente koblinger. For korte ledningsforbindelser, mellom opplegg og utstyr innenfor ett og samme rom kan benyttes rør av PP eller ABS etter NS-EN 1451- 1:1998, hvite eller forkrommet. Det samme gjelder for ledninger skjult i vegg mellom for eks. servant og sluk.
Rørene skal bygges inn dersom de går igjennom andre rom enn tekniske rom og lager. Forskriftsmessige stakerør og luftinger medtas.
31.2.3 Vannledninger.
Her medtas varmt - og kaldtvannsledninger til alt utstyr inkludert tilførsel til brannskap.
Der det er mulig, skal det benyttes skjult rørføring. Skjulte, utilgjengelige ledninger skal legges som "rør
i rør" med PEX medierør i PE foringsrør som tilkobles tette fordelerskap med drenering til rom med sluk/annet avløp med vannlås, slik at eventuelle lekkasjer kan oppdages. NB! Lekkasjesikker montasje.
Ledningsnettet legges for øvrig over nedforede himlinger og med vertikale opplegg i sjakter. Bygget er planlagt med demonterbare systemhimlinger som gir god adkomst for inspeksjon og eventuell reparasjon.
Benyttes faste himlinger skal det avsettes tilstrekkelig med inspeksjonsluker for et godt vedlikehold.
For horisontale og vertikale hovedstrekk som ligger tilgjengelige benyttes Cu-rør etter NS-EN 1057:2006+A1:2010 (seneste utgave). Rørene skal ha oppheng i prefabrikkerte klammer med gummi-foring for lyddemping.
Hvor forgreninger tas ut fra hovedledninger i sjakter og installasjonsvegger, skal det monteres lekkasje-varsler med sladreledning til synlig sted i rom med sluk. Alternativt kan elektronisk lekkasjevarsler i sjakt-bunn benyttes. Tilknyttes magnetventil som stenger vanntilførselen.
Forgreningspunkter, stengeventiler etc. må være tilgjengelige eller ha adkomst via tilstrekkelige luker.
Eventuelle synlige koblingsledninger skal leveres i forkrommet utførelse med forkrommet klammer. I tillegg skal det monteres dekkskiver i forkrommet materiale for rørgjennomføringer i vegger, tak og gulv.
I våtrom skal ledninger ikke bryte gulvmembran.
Hovedstrekk for varmtvann skal ha selvregulerende varmekabel for å opprettholde vanntemperaturen.
Rørsystemet skal dimensjoneres slik at trykkslag ikke oppstår.
Ledningsnettet skal spyles / rengjøres innvendig før tilkobling av komponenter.
31.4 Armatur.
Posten omfatter alt armatur for sanitæranlegget.
For nytt vanninnlegg medtas innvendig hovedstengeventil, reduksjonsventil ved behov, og filter (sil).
Det skal medtas komplett vannmåler-arrangement, dimensjonert og montert i hht. krav fra lokal VA-etat. Det monteres vannmåler både på innlegg og på varmt - og kaldtvanns hovedkurser. Vannmålere skal ha utgang (pulsutgang) for mengdemåling overført til SD- anlegg.
Det monteres stengeventiler i nødvendig grad for en rasjonell drift og vedlikehold av anlegget. For eks. for nedtapping av anlegget, utskifting av utstyr etc. Som stengeventiler benyttes generelt kuleventiler med fullt gjennomløp av anerkjent god kvalitet. Dersom dimensjonen tilsier det, må det benyttes ventiler med reduksjonsgear i lukkemekanismen i henhold til stedlig forskrift.
I tillegg skal tilstrekkelig antall avstengningsventiler monteres for kaldtvanns- og varmtvannsledninger slik at en seksjonsvis avstengning av arealene er mulig.
Dette innebærer:
• Alle hovedkurser, opplegg og fordelingsledninger skal forsynes med avstengningsventiler.
• Det monteres ventiler foran grupper av utstyr og ellers hvor det gir en naturlig oppdeling av anlegget.
• For servanter, dusjer o.l. skal det monteres avstengning ved hvert utstyr. Ballofix, vinkel-kuleventil, platealbu m. avstengning el. lign. Forkrommet.
• Ved rør i rør systemer monteres stengeventil ved fordeler på alle utgående kurser samt inn på fordeler.
Ventilene leveres komplett med hendel / ratt og unioner. Spindellengde tilpasset isolasjon. Armaturen skal ha trykk-klasse minimum PN 10.
For øvrig monteres termometre, filter, reduksjonsventiler, tilbakeslagsventiler, sikkerhetsventiler etc. avhengig av behov og kommunale krav. Dette avklares i detaljprosjekteringen.
31.5 Utstyr.
31.5.00 Generelt
Sanitærutstyr (type, plassering, antall mm) skal leveres og monteres i henhold til kravspesifikasjoner og myndighetskrav. Antall og type utstyr som skal inngå i leveransen fremkommer på arkitektens tegninger. Det er viktig at all plassering av sanitærutstyr foretas nøyaktig etter tegninger fra arkitekt. Der det blir utarbeidet romskjema og eventuelt flisskjema med plassering av utstyr, skal disse følges nøye.
Klosetter og servanter leveres i hvitt porselen, av anerkjent, lett tilgjengelig fabrikat. Alle WC skal være for veggmontasje med skjult vannlås, og med innbygd sisterne. WC henges på solide, innbygde konsoller.
Utslagsvasker, kummer, skyllekar etc. leveres i rustfritt stål 18/8. Utslagsvasker leveres med bøtterist og rygg.
Alle blandebatterier skal leveres som ett - greps forkrommet med keramiske skiver. HC hendel tilpasses bruken i henhold til lover, forskrifter, veiledninger og krav fra offentlig myndighet eller ellers hva som er praktisk (konf. bruker og BH).
Bygget skal utstyres med forskriftsmessig antall branntromler i skap for innfelling i vegg. Se ”brann-teknisk notat”. Teknisk rom skal ha utslagsvask og blandebatteri med slangekupling. Slangehylle med 10 m slange.
Alle våtrom (også teknisk rom) skal generelt ha sluk.
31.5.01 Gulv- og veggsluk.
Det benyttes sluk som er godkjent for aktuell gulvkonstruksjon og tilpasset beleggtype og/eller membranutførelse i det enkelte rom. Sluk i etasjer skal være i rustfritt stål. Slukene skal også ha rustfri rist.
Sluk skal monteres hvor det er vist på tegning eller anses riktig og nødvendig.
31.5.02 Servanter
I samtlige leiligheter og i øvrige bad/WC merket HC, benyttes servanter av spesielt HC – tilpasset type. HC-servantene skal ha solide håndtak til bruk for funksjonshemmede. Servanten monteres med høyde i henhold til TEK og handikapforbundets krav.
For øvrig benyttes standard servanter (dim. 56/42 cm el. likeverdig). Montasjehøyde for standardservanter avklares med byggherre (kan variere).
Servanten utstyres med:
32 mm forkrommet avløp mellom vannlås og vegg inkl. dekkskive; alternativt til servantstuss ved gulv. Blandebatteri.
Servantventil med plugg og kjede. Overløp.
Servanten monteres på bærejern.
Servanter med avløp til sluk leveres uten vannlås.
31.5.03 Klosetter
Generelt skal klosetter være utført som vegghengte med innfelt sisterne montert på solid veggkonsoll.
Standard montasjehøyde. Montasjen utføres slik at avstand fra bakvegg til fronten av skål er 85 cm. Sete med lokk av solid type som Presalit eller likeverdig. Hvit farge.
Klosettene leveres med integrerte, demonterbare armstøtter.
Generelt må membran føres rundt innfelt sisterne og det etableres ”sladre” -/drenasjeåpning til punkt i rom med sluk hvor lekkasje kan oppdages. Alternativt fuktføler med magnetventil og alarm.
31.5.04 Utslagsvask på vegg.
Type Intra U-4 eller likeverdig. Rustfritt stål. Montasjehøyde 600 mm Vasken leveres med :
• S-VANNLÅS.
• Festebraketter.
• Bøtterist.
• Rygg mot vegg.
31.5.05 Skyllekar på vegg.
Type Intra eller likeverdig. Rustfritt stål. Montasjehøyde 900 mm Vasken leveres med :
• S-VANNLÅS.
• Festebraketter.
• Kuleventil for avløp.
• Rygg mot vegg.
• Overløp.
31.5.06 Tappeventiler. Innvendig.
Tappeventil i rom med sluk uten annet tilløp. Leveres med platealbue eller for montasje i veggboks. Leveres med slangekupling og slange med spylespiss og lengde tilpasset rommet.
I leilighetenes baderom medtas kran med slangekupling fr tilknytning av vaskemaskin.
31.5.07 Utvendige slangekraner.
Utvendige spylekraner (frostfrie vannutkastere) medtas i nødvendig grad for å dekke hele det utvendige arealet. Medtas 3 stk.
31.5.08 Blandebatterier.
Blandebatteri på vegg:
Montert på vegg over utslagsvask, vaskekar etc. For utslagsvask monteres batteriet så høyt at det er plass for fylling av bøtte som er plassert på bøtterist.
Batteriet leveres med:
• Fast tut.
• Forkrommete platealbuer eller eksenterkoblinger m. avstengning for montasje i veggboks.
Blandebatteri i benk:
For oppvaskbenker som leveres av annen entreprenør skal det medtas blandebatteri. Konf. ark. tegning. Batteriene leveres med:
• Svingbar tut.
• Kran for oppvaskmaskin.
31.5.09 Brannutstyr. Skap for innfelling med slange, ventil og strålerør.
Antall og plassering skal fremlegges for tiltakshaverens VVS rådgiver og oppfylle de krav som er angitt i ”brannteknisk notat”. Skapene skal være lett tilgjengelige og spesielt merket (ikke plassert i bøttekott, trapperom eller tilsv.). Det skal benyttes fabrikat og kvalitet tilsvarende NOHA. Brannskap skal plasseres om mulig innfelt i vegger som ikke har brann- eller lydkrav. Om ikke dette lar seg gjøre må brann- og lydkrav ivaretas.
Skap skal være godkjent og merket etter NS-EN 671-1:2012. Montasjehøyde i henhold til forskrift. Slangeskap utstyrt med:
• Kuleventil med manuell åpning.
• 25 m 3/4" slange med stivt tverrsnitt.
• Strålerør/munnstykke.
• Skapene merkes med plogskilt.
• Det forutsettes medtatt 2 stk. brannskap..
31.5.10 Dusjsystem komplett.
Generelt termostatisk dusjbatteri inkl. garnityr bestående av hånddusj, solid veggstang, fleksibel slange og såpekopp. Veggstang av type Bano eller likeverdig som også kan fungere som håndtak.
For forsterket leilighet benyttes hærverksikker (kapslet) dusjløsning med fast hode.
31.5.11 Oppvaskmaskin.
Beskrevet sammen med kjøkkeninnredning.
31.5.12 Produksjon av forbruksvann.
For forvarming av forbruksvann vises det her til kap. 32 varmeanlegg. Fjernvarmeinnlegg forutsetter sentral med varmtvannsberedning. Temperaturen skal være minimum 65 oC. På nettet er kravet 55 oC.
Se også post 30.01.02.
3.1.5.13 Tilkobling av utstyr levert av andre.
Dersom det ikke er medtatt annet sted, skal tilkobling av utstyr som leveres av andre (beboere etc.) medtas her. Det er rørleggerens ansvar at alt utstyr blir tilkoblet vann og avløp på forskriftsmessig måte. Total-entreprenøren skal koordinere grensesnittet for tilkoblinger slik at det blir en komplett og funksjonsdyktig leveranse med omfang som tegnet og beskrevet. Dersom batterier og vannlåser etc. ikke følger utstyret, skal dette medtas.
31.5.14 Diverse.
Alt utstyr som ikke måtte være beskrevet foran, men som fremgår av tegninger, befaring el.l., eller som er nødvendig, normalt eller forskriftsmessig påkrevet for denne type bygg og virksomhet, skal leveres og tilkobles.
31.6 Isolasjon.
31.6.0 Generelt.
All isolasjon skal utføres av øvet isolatør.
Varmtvanns- og (eventuelle sirkulasjonsledninger), hettvannsledninger etc. isoleres med mineralullskåler med glassfiberarmert aluminiumsoverflate.
Kaldtvannsledninger isoleres med neoprencellegummi. Kondensisolasjon skal ha en diffusjons-motstandsfaktor μ =/> 10.000.
Cellegummi skal være uten bromerte flammehemmere.
Leverandørens montasjeanvisning skal følges. Synlige ledninger, unntatt cellegummi-isolerte, skal ha PVC mantel av type Isogenopac el. tilsvarende.
Ved alle avslutninger påsettes mansjetter (tilpasset mantelmaterialet).
Alle ledninger i anlegget, også T-rør, bend etc. skal isoleres.
Det samme gjelder for kondensisolering av kaldtvannsledninger. Følgende isolasjonstykkelser skal benyttes når ikke annet er beskrevet:
Ledninger for varmt tappevann:
• 12 mm - 18 mm isoleres med ca. 20 mm skåler
• 22 mm | - 35 mm | " | " | " | 30 mm | " |
• 42 mm | - 54 mm | " | " | " | 40 mm | " |
Ledninger for kaldt tappevann og innvendige taknedløp:
• Alle dimensjoner isoleres med ca. 13 mm cellegummi.
Åpent forlagte koblingsledninger (forkrommet) og rør i rør, isoleres ikke.
31.6.1 Isolering av installasjoner.
Komplett isolering av sanitæranleggets rørledninger og armatur.
31.7 Prøving
31.7.1 Generelt
Det vises til foranstående pkt. 30.03.10 og 30.03.11.
Dersom trykkprøving i henhold til NS 3420 og beskrivelsen ikke er innkalkulert i rørprisen, skal dette medtas her.
32 Varmeanlegg.
32.0 Orientering og systembeskrivelse.
32.0.1 Generelt
Vedrørende gjennomføring av prosjektet vises til generell informasjon, samt til pkt. 30 "VVS-installasjoner generelt" foran. For oppdeling og funksjon av lokalene vises til tegninger fra ARK og veiledende tegninger fra RIV.
Alt varmeteknisk materiell og utstyr skal ha ”SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning”.
Videre henvises til VVS bransjens varmenorm (senest reviderte versjon) og relevante byggdetaljblader. Se også eventuelt avvikende lokale normer.
Varmeanlegget skal være av god standard, og utført i størst mulig grad med skjulte rørføringer i sjakter, over nedforinger og i vegger. Varmeanlegget skal være utført som et konvensjonelt to-rørs, vannbårent lavtemperatursystem.
NB! Tilgjengelighet og lekkasjevarsling må være ivaretatt. Rørene isoleres.
Bygget skal oppvarmes med vannbårent varmesystem basert på fjernvarme med sentral for varme-anlegg og oppvarming av varmt forbruksvann.
Oppvarmingen i bygningens enkelte arealer skal dekkes av gulvvarme.
For øvrig skal ventilasjonsluften varmes opp i vannbasert varmebatteri. Ventilasjonsanlegget med shuntsystem leveres av andre. Rørleggeren monterer og innregulerer anlegget.
32.0.2 Dagens situasjon
Ingen forberedende arbeider utført i forbindelse med varmeanleggene.
32.0.3 Arbeidets omfang.
For varmeanlegget skal det legges inn fjernvarme med kundesentral med separat veksler for varmeanlegg og varmtvannsberedning. Dette leveres og monteres av fjernvarmeleverandøren. Denne entreprisen skal regnes fra og med tilknytting på sekundærsiden.
Estimert effektbehov ligger på ca. 80 kW (varmebehov ved dimensjonerende vinterforhold).
Entreprenøren er ansvarlig for endelig og nøyaktig beregning av effekt og energibehov. Etterfølgende beskrivelse gjelder for alle varmetekniske arbeider.
32.2 Ledningsnett.
Komplett ledningsnett som dekker anleggets behov og funksjon skal være medtatt.
For rørdimensjoner til og med DN 50 (54 mm) kan det benyttes rustfrie rør med pressdeler eller rørsystem av ”ALU-PEX”. For større dimensjoner benyttes sveiste sorte stålrør med rilleskjøt. Rørene isoleres.
Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil for avtapping. Høydepunkter forsynes med automatiske lufteventiler, som skal være lett tilgjengelige. Luftepunkter skal utføres med stengeventiler. Foran stengeventil monteres T-rør med avgrening til manuell lufting plassert i betjeningshøyde.
Ledninger må ikke legges slik at de ved en eventuell lekkasje, nedtapping etc. kan komme i konflikt med eller skade datamaskiner og liknende utstyr.
Synlige rørgjennomføringer forsynes med dekk-/pynteskiver.
Cu – rør tillates ikke benyttet i varmeanlegget.
For de store dimensjonene skal det generelt benyttes svingte avstikk og sadelbend ved alle forgreninger. Det må tas hensyn til termisk ekspansjon, fastpunkter etc.
Alle givere skal være av innstikkstype, og det medtas muffer for dette.
Som gulvvarmerør benyttes diffusjonstette PEX-rør som Uponor evalPEX eller likeverdig. Rør med dim. 20x2 mm legges med c/c 300 mm. Max. lengde pr. sløyfe skal ikke overstige 120 m. Det tillates ikke skjøter på rørslyngene i gulvet. Det er forutsatt at rørene legges innstøpt.
Gulvvarmeanlegget dimensjoneres for vanntemperatur 35/30 oC. For ventilasjonsanlegget forutsettes en temperatur på 50/30 oC.
Ledningsnettet skal spyles/rengjøres innvendig før tilkobling av komponenter. Luftes omhyggelig.
32.4 Armatur.
Anlegget må utstyres med stengeventiler slik at det kan oppdeles og avstenges hensiktsmessig med hensyn til drift og vedlikehold. Det skal tas hensyn til nedtapping av anlegget, utskifting av utstyr etc. For øvrig monteres termometre, manometre, filter/sil, etc. avhengig av behov. Dette må avklares nærmere i detalj-prosjekteringen.
Det skal min. installeres stengeventiler ved følgende anleggsdeler:
• Alle hovedforgreningspunkter, horisontale og vertikale.
• Foran alle gulvvarmefordelere i skap.
Det skal benyttes kuleventiler med fullt gjennomløp, opp tom. DN 40. For større dimensjoner benyttes dreiespjeldventiler med full ” lug”.
Armatur skal ha trykklasse minimum PN 6.
For hver kurs skal det monteres strupe- og avstengningsventiler med måleuttak for innregulering, trykk-fallsmåling og vannmengdemåling. Ventilene monteres i tilstrekkelig antall, slik at komplett innregulering /balansering av anlegget kan gjennomføres. Type STA D/F eller likeverdig type og kvalitet.
32.5 Utstyr.
32.5.0 Generelt
Alle pumper leveres som enkle våtløpspumper. Unntak er hovedpumper som utføres som 2 stk. koblet i parallell. Små pumper monteres ”in-line”, mens større skal ha fundament eller brakett.
For øvrig medtas alt utstyr som er nødvendig for et komplett, velfungerende anlegg. Dette omfatter for eks. følgende:
• Ekspansjonskar av lukket membrantype komplett med sikkerhets- og serviceventiler, avtapping, manometer etc. Volum og ladetrykk tilpasses.
• Eventuelle varmevekslere av loddet platevekslertype.
Komplett gulvvarmeanlegg oppdelt for individuell regulering av romtemperaturen. Tilrettelegges for tilknytting til SD-anlegget. Dette omfatter bl. annet:
• Fordelere tilpasset aktuelt antall kurser og komplett med alt nødvendig utstyr.
• Stengeventiler på alle kurser.
• Alle kurser skal være merket med hvilket rom/areal de betjener.
• Kursene anordnes med parvis avganger slik at tur- og returledning til samme sløyfe føres ut ved siden av hverandre.
• Eventuelle pumper og shuntgrupper.
NB !! Baderommene skal ha varme hele året.
Alle andre soner må kunne stenges ut automatisk utenom fyringssesongen. Det kan for eks. benyttes magnetventiler som styres av SD-anlegget.
32.5.1 Vannbehandling.
Det medtas system for vannbehandling for varmeanlegget. Type EnwaMatic el. likeverdig tilpasset behandlet medium.
32.5.2 Diverse.
Alt utstyr som ikke måtte være beskrevet foran, men som fremgår av tegninger, befaring el.l., eller som er nødvendig, normalt eller forskriftsmessig påkrevet for denne type bygg og virksomhet, skal leveres og tilkobles.
32.6 Isolering.
All isolasjon skal utføres av øvet isolatør.
All isolasjon skal utføres og beskyttes slik at mineralullsfibrer ikke belaster innemiljøet. Varmeanlegget skal generelt isoleres i sin helhet. Rørinstallasjonene isoleres med rørskåler av mineralull, dekket med aluminiumsfolie etter leverandørens montasjeanvisninger. Isolasjonstykkelse avhengig av temperatur og dimensjon.
Flenser og armaturer/ventiler overisoleres med avtagbare isolasjonskapper.
• Rørdim. inntil 28 mm : 20 mm skåler
• Rørdim. fra 35 til 54 mm : 30 mm skåler
• Rørdim. fra DN-50 : 40 mm skåler
Synlige isolerte rør mantles med PVC folie (Isogenopak el. tilsvarende). Alle synlige avslutninger påmonteres endemansjetter.
32.6.1 Isolering av installasjoner.
Komplett isolering av varmeanleggets rørledninger og armatur.
32.7 Prøving, innregulering, overtagelse m.m.
32.7.0 Generelt.
Det vises til foranstående pkt. 30.03.10 og 30.03.11.
32.7.1 Prøving.
Dersom trykk- og tetthetsprøving i henhold til NS 3420 og beskrivelsen ikke er innkalkulert i rørprisen, skal dette medtas her.
32.7.2 Innregulering.
Alle reguleringsventiler for opplegg og hovedfordelinger skal innreguleres til riktige vannmengder. Det samme gjelder for gulvvarmesløyfer dersom dette ikke er dekket i annen post.
32.7.3 Avleveringsprøve.
Entreprenøren skal stille nødvendig personale og måleinstrumenter til rådighet, og ellers bistå rådgivende ingeniør ved prøven.
33 Brannslukking.
33.0 Orientering og systembeskrivelse.
33.0.1 Generelt.
Vedrørende gjennomføring av prosjektet vises til generell informasjon, og til pkt. 30 "VVS-installasjoner generelt" foran.
For øvrig henvises det til ”BRANNTEKNISK NOTAT” som følger vedlagt. Dette gir en overordnet beskrivelse av brannstrategi for bygget. Dersom notatet spesifiserer andre krav til løsninger enn det som er beskrevet i dette kapitlet, skal notatet primært tilfredsstilles.
33.0.2 Dagens situasjon.
Tilgang på vann til sprinkleranlegg (og forbruksvann) finnes i punkt som antydet på situasjonsplan. Forslag til plassering av brannhydrant er vist. Konf. også RIBr.
Kommunen vil foreta trykk- og kapasitetsberegning, men det forutsettes på nåværende tidspunkt at det finnes tilstrekkelig kapasitet for å dekke byggets behov. Den offentlige ledningen er en endeledning (ikke ringledning).
For øvrig vises til tilbudsbefaring.
33.0.3 Arbeidets omfang.
Det skal installeres et komplett våtsprinkleranlegg (boligsprinkler type 2). Se nærmere beskrivelse nedenfor. Videre skal medtas alt forskriftsmessig manuelt slukkeutstyr som beskrevet.
33.1 Installasjon for manuell brannslukking med vann.
I tillegg til sprinkleranlegget skal det monteres slangeskap for manuell slukking. Det skal ikke være større avstand til nærmeste brannslange enn 25 meter fra noe sted i bygningen. Se beskrivelse under post for sanitærutstyr.
33.2 Håndslukkeapparater.
Det suppleres med håndslukkeapparat der dette er formålstjenlig eller kreves av spesielle grunner. Fortrinnsvis benyttes CO2 apparat. Dette benyttes som erstatning for brannslanger/slangeskap i teknisk rom etc. Avklares med RIBr.
33.3 Installasjon for brannslukking med sprinkler.
33.3.1 Generelt.
Arbeidet med sprinkleranlegg skal utføres i henhold til NS-Insta 900 – 1 :2013 med seneste tillegg.
For øvrig henvises det til ”BRANNTEKNISK NOTAT” som følger vedlagt. Dette gir en overordnet beskrivelse av brannstrategi for bygget. Dersom notatet spesifiserer andre krav til løsninger enn det som er beskrevet i dette kapitlet, skal notatet primært tilfredsstilles.
Sprinkleranlegget skal planlegges, utføres og kontrolleres av firma med relevant ansvarsrett og godkjenning.
33.2.2 Arbeidets omfang.
Anlegget skal installeres i lokaler som er forutsatt å skulle være frostfrie. En del av de nedforede himlingene vil kreve sprinkling både under og i hulrommet over. Det skal sprinkles forskriftsmessig over nedforing for å sikre kabeltraseer i områder der forholdene ellers ikke krever sprinkling.
I hovedfordelingsrom (hovedtavlerom) benyttes tørr "tail-end" løsning. Løsningen må dokumenteres for og godkjennes av BH før montasje.
Følgende skal også medtas:
Det skal installeres fast prøve- og dreneringsutstyr umiddelbart nedstrøms. Nødvendig avløp for prøve-vann og uttapping skal etableres.
33.2.3 Ledningsnett for sprinkler.
Ledningsnett for sprinkler skal utføres av sorte, gjengede stålrør. Alternativt kan galvaniserte rør med press-skjøter godkjent for sprinkler benyttes. For eventuelle ledninger med dimensjon over DN 50 benyttes rilleskjøt.
Plassering, utforming av hoder etc. utføres i samråd med arkitekt.
Nytt ledningsnett skal spyles/rengjøres innvendig før tilkobling av komponenter. Alle sorte ledninger grunnes med rustbeskyttende maling og males med 2 strøk. Synlige rør males i farge som bestemmes av arkitekt.
Montasje og oppheng tilpasses bygningskonstruksjoner og utføres etter forskrift. Punkter for lufting og drenering medtas.
33.2.4 Armatur for sprinkler.
Antall hoder installeres etter arealoppdeling og gjeldende forskrifter.
Det skal benyttes hurtigvirkende sprinklerhoder, ”kvik respons”. Sprinklerhoder med utførelse, kapasitet, K - faktor etc. tilpasset forskrift, bruk og montasjeforhold.
Det skal benyttes sprinklere av innfelt type (skjult montasje). Deksel skal være i metallisk material. Reservehoder i forskriftsmessig antall leveres i skap.
33.2.5 Utstyr for sprinkler.
Det monteres sprinklersentral med komplett alarmventilsett i teknisk rom. Sprinklersentral skal utformes etter FG's regler bestående av:
• Kontrollventil
• Alarmutrustning
• Måleinnretning
36 Luftbehandlingsanlegg.
36.0 Orientering og systembeskrivelse.
36.0.1 Generelt.
Vedrørende gjennomføring av prosjektet vises til generell informasjon, samt til pkt. 30 "VVS-installasjoner generelt" foran. For oppdeling og funksjon av lokalene vises til tegninger fra ARK og veiledende tegninger fra RIV.
For øvrig henvises det til ”BRANNTEKNISK NOTAT” som følger vedlagt. Dette gir en overordnet beskrivelse av brannstrategi for bygget.
Kravene i bygningslov, TEK10, samt i arbeidsmiljøloven skal tilfredsstilles. Det vises spesielt til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444.
For dimensjonering av systemene vises til post 30.01.02 foran. Det skal generelt være omrørings-ventilasjon i alle rom. Tilførsel med diffusor fra nedforet himling skal være hovedprinsippet (der dette er mulig). Bruk av bakkanttilførsel eller fortrengning må begrunnes.
36.0.2 Arbeidets omfang.
Alle arealer skal generelt ha anlegg for balansert ventilasjon. Arealer med lukt eller annen forurensning, innreguleres med et lite undertrykk mot omgivelsene.
I leilighetene tilføres luften i oppholdsrom, soverom etc. og trekkes av ved overstrømning til baderom. Noe avtrekk fra kjøkkenområdet er forutsatt. Kjøkkenhette med aktivt kullfilter skal installeres i leilighetene.
Felleskjøkken skal ha hette med vifte og kullfilter. Styres manuelt ved behov via bryter på hette. (hette medtatt hos arkitekt)
Et overordnet ønske er å kombinere kravet til et godt inneklima med lavt energiforbruk.
Dette stiller krav til så vel prosjektering som utførelse og systemvalg. Samtlige system forutsettes dimensjonert med rikelig reservekapasitet og lave lufthastigheter. Følgende hovedforutsetninger er lagt til grunn for dimensjonering av luftbehandlingsanleggene:
• A - Luftmengde på gr. av forurensning fra personer: 25 m3/h pr. person.
• B - Luftmengde på gr. av forurensning fra materialer: 1,0 l/s pr. m2
• C - Luftmengde på gr. av forurensning fra prosess: Enkelte lokaler skal ha et tillegg i luftmengden for belastninger fra bruk.
Valgt luftmengde vist i luftmengdeskjema er basert på nødvendig avtrekk fra bad og kjøkken for å gi et godt klima (lukt / fuktighet etc.). Vindfang bør gis et ekstra tilskudd av luft for å holde et visst overtrykk.
Dimensjonerende luftmengder ligger noe høyere enn minimum definert i TEK10. Aggregatene skal ha regulerbar kapasitet, noe som gjør det mulig å benytte lavere luftmengder dersom dette gir tilfredsstillende forhold i bygningen.
Slik drift vil gi reduserte lydproblemer, lav SFP og høy virkningsgrad på systemene.
Videre forutsettes det etablert horisontale føringsveier og vertikale sjakter for tekniske installasjoner.
Det etableres inntakskammer for luftinntak for utskilling av vann og snø. Kammer skal ha varmekabler for smelting av inndrevet snø samt sluk.
Vedrørende plassering av tekniske rom og sjakter: Konf. tegninger fra arkitekt og RIB. Heissjakt skal ventileres forskriftsmessig.
36.2 Kanalnett for luftbehandling.
36.2.0 Generelt.
Det skal benyttes spirokanaler der dette er praktisk mulig. Rektangulære kanaler benyttes bare der det er strengt nødvendig av plass- hensyn etc.
For kanaler som vil ligge synlig, må skjøter, oppheng etc. utføres med dette for øyet.
Arbeidet må samordnes nøye med elektriker og rørlegger, slik at kollisjoner unngås.
36.2.1 Kanalnett.
Retningsforandringer skal, der hvor dette er mulig, i størst mulig grad utføres med bend på 45o. Kanal-nettet forsynes med nødvendige inspeksjons- og renseluker. Luker skal plasseres slik at de er tilgjengelige uten bruk av verktøy.
Kanalanlegget utføres i tetthetsklasse B.
Kanalnettet skal ikke utføres slik at bygningskonstruksjonens lyd- og branntekniske standard svekkes.
36.2.2 Lyddempere.
Det skal monteres tilstrekkelig antall lydfeller, slik at lydkravene som er angitt for de enkelte rom-kategorier overholdes. Lyddempere utføres kapslet i forsinket stål, med lydabsorberende element av Dacron (eller mineralull med fiberduk). Trykkfall over lyddempere skal ikke overstige 25 Pa. For sekundærfeller skal ikke lufthastigheten over netto areal overstige 6 m/s (for å hindre generering av egenstøy).
Her skal medtas alle lyddempere som er nødvendige for at det ferdige anlegg skal kunne dekke følgende lydkrav: 30 dB(A) lydtrykknivå målt i etterklangsfeltet i boenheter, kontorer etc.
35 dB(A) i fellesrom, trafikkarealer etc. 38 dB(A) i underordnete rom.
For øvrig skal NS 8175 generelt tilfredsstilles; klasse C.
NB !!! Lydkrav mot det fri, til omgivelsene må ivaretas.
36.4 Luftfordelingsutstyr.
36.4.0 Generelt.
Posten skal omfatte alt utstyr for inntak, avkast, tilluft og avtrekk av ventilasjonsluft.
Spjeld for avstengning og regulering monteres etter endelig løsning og behov for god innregulering.
Diffusorer monteres med plenumskammer. Alle diffusorer, rister og kontrollventiler skal leveres med montasjeramme. I forsterket leilighet skal ventiler og rister være skrudd fast slik at de ikke kan demonteres uten verktøy.
Ventilplassering og type må sikre en høy ventilasjonseffektivitet. Samtlige tillufts- og avtrekksventiler skal plasseres synlig i nedforing, dvs. ikke skjult over xxxxxxxxx.
Endring av innjustert innstilling skal ikke kunne utføres uten verktøy. Ventilasjonsanlegget skal tilfredsstille Husbankens krav til SFP-faktor på 1,5 kW/(m3/s) K.
36.4.1 Luftspjeld.
Nødvendige innjusteringsspjeld for korrekt balansering av anlegget. Type Irisspjeld. Spjeldene skal ha måleuttak.
For avstengning etc. benyttes tette spjeld. Som hovedregel skal det monteres lydfelle etter spjeldet.
36.4.2 Utstyr for luftinntak.
Sjalusirist i aluminium forberedt for montasje av varmekabler eller annen løsning for sikring mot
gjenfrysing. Innfesting og farge avklares med ARK. Inntak monteres i eget inntaksarrangement på tak med rist mot nord og beskyttet mot innsuging av eksos etc. Se arkitekttegninger med snitt.
36.4.3 Utstyr for avkast.
Avkast er forutsatt via nedsenket jethette i takoppbygg felles med luftinntak. Detalj avklares med arkitekt.
36.4.4 Tilluftsventiler.
Som tilluftsorgan benyttes:
Virveldiffusor med kammer. Type: DNR el. likeverdig.
36.4.5 Fraluftsventiler.
Runde kontrollventiler med dyp kon.
Etter innregulering skal senterskruen låses med epoxylim slik at mutterne låses i innregulert posisjon.
36.4.6 Diverse.
Kjøkkenhetter med aktivt kullfilter monteres over komfyrene. Disse tilpasses kjøkkeninnredning. Hetter leveres med kjøkkeninnredning.
36.5 Luftbehandlingsutstyr.
36.5.0 Generelt.
Aggregat kan leveres som enhetsaggregat eller som enkeltdeler for sammenbygging (seksjonsbygget). Konstruksjonen skal være stabil under de montasje- og driftsforhold som kan forekomme.
Ventilasjonsaggregat med vifter, batterier mm. skal dimensjoneres med en reservekapasitet som angitt i post 30.01.02 foran. Varmegjenvinning skal installeres. Omluft tillates ikke.
Ved plassering av aggregatet skal det legges vekt på at man har god tilgjengelighet slik at vedlikehold og ettersyn kan gjøres enkelt og rasjonelt.
Nødvendig drenering, vannlås og rørføring til sluk skal medtas.
36.5.1 Luftbehandlingsaggregater.
Det benyttes generelt roterende varmegjenvinnere for systemet. Aggregatet skal leveres med integrert DX-kjøling. Aggregat uten kjølefunksjon tilbys som opsjon.
Aggregatene skal ha følgende oppbygging:
• Inntaksspjeld klasse 4 med fjærlukking (frostsikring).
• Finfilter med klasse EU 7 (tilluft).
• Varmegjenvinner med høy virkningsgrad (roterende min. 80 %).
• Kammervifte med frekvensregulering og høy virkningsgrad (tilluft).
• Varmebatteri for lavtemperatur varmtvann.
• Kjøleanlegg integrert med DX-batteri og kondensator i luftavkast.
• Hovedlydfeller på alle 4 sider av aggregatene.
• Luftmengdemåling på tilluft og avtrekk.
• Avkastspjeld klasse 4.
• Finfilter med klasse EU 7 (avkast).
• Kammervifte med frekvensregulering og høy virkningsgrad (avkast).
Filterfabrikat og type oppgis i tilbudet. For filterklasse EU5 til EU9 (finfilter), skal filterflaten være så stor at lufthastigheten ikke overstiger 12 cm/s, og/eller begynnelsesmotstanden ikke overstiger 80 Pa for klasse EU5 og EU6, 90 Pa for klasse EU7 og 150 Pa for klasse EU8 og EU9.
Alle aggregater skal ha vifter med frekvensstyring slik at luftmengden kan varieres avhengig av driftstilfellet. Generelt skal det benyttes kammervifte med direktekoblet, frekvensregulert motor.
Viftemotorene skal overdimensjoneres ca. 20 %.
SFP-faktoren skal tilfredsstille Husbankens krav på 1,5 kW/(m3/s) K.
Viftenes disponible, eksterne trykk, luftmengder og SFP - faktor beregnes ved midlere filtermotstand.
Aggregatene monteres på stabilt stativ i korrosjonsbeskyttet utførelse. Mellom stativ og aggregat monteres vibrasjonsdempere som er tilpasset aggregatets vekt og viftens og motorens turtall. Høyde på stativ skal være minimum 150 mm. Stativ og reserve filter medregnes.
Aggregatet levere med røykdetektor i friskluftsinntaket. For automatikk for øvrig, se kap. 56.
36.5.2 Temperaturmåler.
Solide og lett avlesbare termometre (skivetermometer). Følerutforming og plassering skal gi korrekt indikasjon. Termometre monteres på alle 4 kanalanslutninger, samt (hvis mulig) mellom gjenvinner og varmebatteri.
36.5.3 Trykkmåler.
Det monteres manometer av type som Magnehelic eller tilsvarende over filterdeler.
36.5.4 Diverse.
Øvrig luftbehandlingsutstyr som er nødvendig for anleggets funksjon. Det velges komponenter av normal god standard.
36.6 Isolasjon.
36.6.0 Generelt.
All isolasjon skal utføres av øvet isolatør.
All isolasjon skal utføres og beskyttes slik at mineralullsfibrer ikke medrives og belaster innemiljøet.
Som hovedprinsipp skal kanaler, kammer etc. ikke utføres med termisk isolasjon innvendig. Innvendig isolasjon kan/skal bare benyttes som kondens- og akustisk isolasjon.
Innvendig isolasjon skal være bestandig mot mekanisk slitasje og fuktpåvirkning. Det benyttes fortrinns-vis syntetisk isolasjon (Dacron). Overflaten skal være utført slik at den muliggjør nødvendig rengjøring uten å skades eller at funksjon påvirkes.
Arbeidstilsynets krav vedrørende sikring mot medrivning av fibere skal ivaretas.
Produsent av lyddempere skal ha NBI teknisk godkjenning.
Tilluftskanaler isoleres helt frem til plenumskammer.
36.6.1 Termisk- / kondensisolasjon Mineralull tillates ikke som kondensisolasjon.
Kondensisolasjon utføres med cellegummi uten bromerte flammehemmere. Kondensisolasjon skal ha en diffusjonsmotstandsfaktor μ =/> 10.000. Kanaler for inntak og avkast skal ha kondensisolasjon. Det samme gjelder kammer for inntak og avkast.
36.6.2 Brannisolasjon.
Arbeidene omfatter brannisolering av alle kanalgjennomføringer slik at gjeldene brannkrav overholdes. Omfanget av brannisolering må avklares i forhold til sprinkleranlegget med tilhørende forskrifter. Det benyttes godkjent brannisolasjon av mineralull nettingmatte med alu.folie. Brannisolasjonen skal monteres i hht. montasjeanvisning fra leverandør. Isolasjonen monteres fortrinnsvis fordelt på 2 sider av brannskillet.
Konf. også brannteknisk notat fra RIBr.
36.6.3 Mantling.
Isolerte spirokanaler i teknisk rom mantles med PVC-mantel.
36.7 Prøving, innregulering, overtagelse m.m.
36.7.0 Generelt.
Det vises til foranstående pkt. 30.03.10 og 30.03.11.
36.7.1 Prøving.
Trykkprøving av kanaler i henhold til NS 3420.
36.7.2 Innregulering.
Luftteknisk innregulering samt igangkjøring av automatikk.
36.7.3 Avleveringsprøve.
Entreprenøren skal stille nødvendig personale og måleinstrumenter til rådighet, og ellers bistå rådgivende ingeniør ved prøven.
56 Automatisering.
56.2 Sentral driftskontroll og automatisering.
56.2.1 Orientering om anlegget.
Posten omfatter komplett automatikk for VVS –anleggene med selvstendige undersentraler tilrettelagt for senere tilkobling til overordnet SD – anlegg. Automatikkanlegget skal ivareta alle beskrevne funksjoner medtatt i kravspesifikasjonen. Eget SD-anlegg for bygget tilbys som opsjon.
Automatikken for VVS-anlegget skal bestå av lokale underfordelinger (separate fordelingstavler eller automatikk integrert i utstyret). Anskaffelse og plassering av operatørsentral (toppsystem) skal avklares med bruker.
All kabling er medtatt hos elektroentreprenør.
Det er forutsatt at det benyttes et BUS-system type KNX for styring, regulering og kommunikasjon for alle systemer. Følgende anlegg skal dekkes:
Samtlige VVS – anlegg beskrevet i denne kravspesifikasjonen. Elanlegg beskrevet av RIE.
For VVS-anleggene vises det generelt til ”krav til automatiseringsgrad” nedenfor.
I tillegg skal følgende medtas:
✓ Utekompensering på samtlige varme- og ventilasjonskurser.
✓ Inntaksspjeld skal stenge ved strømavbrudd.
✓ Min. og maks. begrensning av tilluftstemperatur.
✓ Indikering av luftmengde/funksjon for luftbehandlingsanlegget.
Samtlige arealer skal ha anlegg for vannbårent gulvvarmesystem.
Romføler og aktuatorer skal tilknyttes KNX systemet og leveres som en del av dette.
Uttesting og idriftsettelse av automatikkanlegget skal være inkludert.
56.2.2 Sentral driftskontroll – SD. Sentralutstyr:
Ikke aktuelt foreløpig, men anlegget skal tilrettelegges for senere montering av SD-anlegg. Det gis opsjonspris på lokalt SD- anlegg som dekker alle beskrevne funksjoner
56.2.2.1 Lokal automatisering.
✓ All automatikk for VVS-anleggene skal være av elektronisk type. Fabrikat av tilbudt utstyr skal spesifiseres.
✓ Automatikkleveransen skal omfatte alt nødvendig utstyr for å dekke beskrevne funksjoner, ytelser og krav.
All automatikk skal leveres ferdig montert i fordeling eller integrert i utstyr som beskrevet.
Det skal leveres komplette VVS-fordelinger med autonome digitale undersentraler som skal ivareta styring, regulering og overvåkning av VVS-anleggene.
Undersentralene skal være moduloppbygget og ha fri konfigurasjon av digitale og analoge inn- og utganger.
Alle komponenter, periferiutstyr, fordelinger etc. skal kunne tilknyttes KNX BUS og via denne kommunisere mot toppsystemet.
Alle grensesnitt skal være basert på BACnet / IP plattform. Krav til automatiseringsgrad.
Alle funksjoner og punkter skal, via undersentralene, være tilrettelagt for registrering og betjening fra eventuell operatørsentral i SD-anlegget. Dette gjelder også forriglinger, voktere, alarmer, ur-/kalender-funksjoner, driftstabeller etc.
Grunnprogram og applikasjons program skal generelt ligge i undersentralene. Følgende generelle krav gjelder for STYRING - REGULERING – ALARM / MELDING. Styring:
✓ Alle motorer skal kunne fjernstyres.
✓ Alle motorer skal ha servicebryter/sikkerhetsbryter i hovedstrømmen.
✓ 2-hast. motorer skal alltid startes på lav hastighet.
✓ Pumper med intermittent drift skal kunne mosjonskjøres. Dette gjelder også pumper som stoppes etter utetemperatur om sommeren.
✓ Alle tidsfunksjoner skal ligge i undersentralen. Har undersentralen mer enn en tidsfunksjon, skal alle være fritt programmerbare, uavhengig av hverandre. Tidsprogrammet skal dekke brukerens behov for fridags- og ferieprogram.
✓ Varme og ventilasjonsanlegg skal ha mulighet for optimal start/stopp. Ventilasjonsanlegget skal ha forsinket viftestart etter spjeldåpning.
✓ Vannbatterier skal primært frostsikres på luftsiden. Normalt skal det benyttes separat føler med manuell re-set funksjon.
✓ Start, stopp og regulering av kjølefunksjon basert på tilluftstemperaturen. Kjøling og varme skal ikke være virksomt samtidig.
✓ Ventilasjonssystemet skal ha mulighet for nattdrift for frikjøling om sommeren. Ved valgt natt-temperatur skal anleggene kunne stanses.
✓ Ventilasjonsaggregatet skal fortsette å gå ved brann. Stanser ved registrert røyk i tilluftskanal.
Regulering:
✓ Alle reguleringsfunksjoner skal være basert på DDDC (decentralized direct digital control)
✓ Reguleringsfunksjon skal kunne velges (P - PI - PID)
✓ Det monteres returvannsføler som holder konstant vanntemperatur ved stans av ventilasjonsanleggene, (benyttes eventuelt også som frostsikring i tillegg til luftsidesikringen.)
✓ Frostsikring ved at temperaturgiver på avtrekkssidens kalde hjørne overstyrer reguleringsfunksjonen og modulerende åpner for by-pas slik at virkningsgraden reduseres.
Melding / alarm:
✓ Gjenvinnernes virkningsgrad skal kunne beregnes.
✓ Motorer skal ha feil- og driftsignal. (Feilsignal må eventuelt sløyfes for småpumper som har termokontakter direkte i hovedstrømmen, og ikke har utgang for ekstern feilmelding.)
✓ Luftsidefrostvakt skal utføres som direkte forrigling. Den skal også i tillegg ligge i programvaren. Normalt skal det benyttes separat føler med manuell re-set funksjon.
✓ Alle motorer skal ha registrering av driftstid.
✓ Alle batterier skal ha forskriftsmessig sikring (frost, overheting, brann etc.).
✓ Alle filter skal ha filtervakt.
✓ Er-verdi for alle givere skal kunne leses i display på undersentral, på eventuell håndterminal og i systembilde. Dette gjelder også pådrag på ventiler, frekvensregulatorer etc.
✓ Grenseverdialarmer satt på analoge punkter skal kunne avleses og endres.
✓ Lokal lagring av verdier.
Fordelinger:
Entreprenøren skal levere fordelinger for drift og styring av samtlige VVS – anlegg. Fordelingene skal inneholde alt nødvendig utstyr for å dekke de beskrevne funksjoner. Fordelingene plasseres i tilknytning til de respektive tekniske rom for det enkelte system.
For generelle krav til fordelingene vises også til beskrivelse under kap. 4.
Alle ulike anlegg/system skal betjenes med vendere på aktuell tavle, med AV/PÅ/AUTO, hvor Auto skal indikere at SD-anlegg er tilknyttet.
Dersom det tilbys ventilasjonsaggregat med automatikk integrert og ferdig innbygd, koblet og testet fra fabrikk uten behov for eksterne automatikkfordelinger i teknisk rom, kan dette godtas. Forutsatt at all kommunikasjon mot mulig SD – anlegg og alle regulerings- og styringskrav blir ivaretatt som beskrevet.
Lokalt SD-anlegg som ivaretar ovenfor beskrevne funksjoner tilbys som opsjon og føres i prisskjema for opsjoner.
KAPITTEL 4. ELEKTRO
10 PRISSAMMENSTILLING ELEKTROTEKNISKE ANLEGG
4.40 | Elkraft, generelt | kr |
4.41 | Basisinstallasjoner for elkraft | kr |
4.43 | Lavspent forsyning | kr |
4.44 | Lys | kr |
4.47 | Utendørs elkraft | kr |
5.50 | Tele og automatisering generelt | kr |
5.51 | Basisinstallasjoner for tele og automatisering | kr |
5.52 | Integrert kommunikasjon | kr |
5.53 | Telefoni og porttelefon | kr |
5.54 | Alarm og signalanlegg | kr |
5.55 | Lyd og bildesystemer | kr |
6.60 | Andreinstallasjoner generelt | kr |
6.62 | Person og varetransport | kr |
Sum eks mva | kr | |
25% mva | kr | |
Sum inkl mva | kr | |
Totalsummen overføres til sammendragsskjema | ||
OPSJON (eks mva) | ||
5.56 | Automatisering | kr |
11 ENHETSPRISER ELEKTRO
Det presiseres at tilbudte enhetspriser skal være komplett og inkludere alle ytelser spesifisert i kravspesifikasjonen.
411 Systemer for kabelføring
Følgende enhetspriser (levering og montering) pr meter skal oppgis, prisen skal være inkl alle nødvendige bend, kryss, opphengsystemer etc:
• | Kabelstige bredde 200 mm | kr …………………… |
• | Kabelstige bredde 300 mm | kr …………………… |
• | Kabelstige bredde 400 mm | kr …………………. |
• | Kabelkanal min. bredde 100 mm | kr ………………….. |
• 4322 | Kabelkanal min. bredde 150 mm Stigekabler | kr …………………… |
Følgende enhetspriser (levering og montering) skal oppgis, prisen skal være komplett uavhengig av montasjeunderlag:
• | PFSP 3 x 95 mm Al | kr …………………… |
• | PFSP 3 x 50 mm Al | kr …………………… |
• | PFSP 3 x 25 mm Al | kr …………………… |
• | PFSP 3 x 10 mm Cu | kr …………………… |
• 4332 | PFSP 3 x 6 mm Cu Kursopplegg til alminnelig bruk | kr …………………… |
Ved justeringer/avregninger skal kabelpriser (meterpriser) primært bare brukes for stigekabler og ikke for kurskabler der det fortrinnsvis skal brukes punktpriser. Ved bruk av meterpriser for kurskabler så skal dette avklares og godkjennes av oppdragsgiver.
Følgende enhetspriser (levering og montering) skal oppgis, prisen skal være komplett uavhengig av montasjeunderlag og inkl nødvendige servicebrytere:
• PR/ PN 3 x 6 mm Cu kr ……………………
• PR/ PN 3 x 4 mm Cu kr ……………………
• PR/PN 3 x 2,5 mm Cu kr ……………………
• PR/PN 2 x 2,5 mm Cu kr ……………………
• PR/PN 2 x 1,5 mm Cu kr ……………………
• Punkt for alminnelig bruk, lys 2/16 A kr ……………………
• Punkt for alminnelig bruk, stikk 2/16 A kr ……………………
• Punkt for alminnelig bruk stikk 32A kr…………………….
• Punkt for alminnelig bruk stikk 63A kr…………………….
4421 Elektrisk belysningsutstyr
Følgende enhetspriser (levering, montering og kobling) skal oppgis, prisen skal være komplett med alt nødvendig ledningsopplegg.
Armatur Downlight leilighet etc
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Armatur Downlight Korridor etc
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Armatur spiseplass, soverom etc
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Speilarmatur
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Xxxxxxx utebod og tekniske rom
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Pendelarmatur kontor etc
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Lyslist heissjakt
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Armatur vaskerom, bod etc
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Armatur Fasade
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Armatur Fasade Beboer
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Armatur Parkbelysning inkl fundament og mast
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Armatur Parkeringsbelysning inkl fundament og mast
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Markeringslys (type)
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Ledelys (type)
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
Ledelys Ute (type)
…………………………………………………
………………………………………………… kr………………………………..
521 Kabling for IKT
Følgende enhetspriser (levering, montering og kobling) skal oppgis, prisen skal være komplett med alt nødvendig ledningsopplegg.
• Punkt for telefon/ data kr ……………………
542 Brannalarm
Følgende enhetspriser (levering, montering og kobling) skal oppgis, prisen skal være komplett med alt nødvendig ledningsopplegg.
• Sentral kr ……………………
• Punkt for brannalarm kr ……………………
• Detektor for brann- optisk kr ……………………
• Detektor for brann- multi kr ……………………
• Detektor for brann- varme kr ……………………
• Maxxxxx xxxxxx xr ……………………
• Alarmorgan kr ……………………
• Branmannspanel kr ……………………
• Nøkkelsafe kr ……………………
4.40 Generelt
Byggesaken omfatter nybygg av Bakkeli omsorgsboliger. Forøvrig vises til generell orientering om byggesaken. Det vises også til tegninger og teknisk underlag fra andre aktører. Entreprenør plikter å sette seg inn i disse.
I henhold til generelle krav for det totale byggeprosjektet og denne kravspesifikasjon skal det prosjekteres, leveres, monteres, idriftsettes og dokumenteres komplette elektrotekniske anlegg tilknyttet byggesaken.
Det skal medregnes følgende anleggstyper:
40 Elkraft generelt
41 Basisinstallasjoner for elkraft
43 Lavspent forsyning
44 Lys
74 Utendørs elkraft
Installasjonene tilknyttet prosjektet skal prosjekteres av elektroentreprenøren og tilbudet skal beskrive de foreslåtte tekniske systemløsninger.
Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon.
Alle elektriske installasjoner skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og normer. Utførende firma og personell må inneha nødvendige kvalifikasjoner/autorisasjoner ihht norske lover og forskrifter. Alt utstyr skal være godkjent av NEMKO eller tilsvarende godkjent kontrollinstans. Hvis det blir benyttet annet utstyr kan byggherren forlange dette utskiftet på entreprenørens bekostning.
Som forskrift og normer henvises det blant annet til (siste utgave):
• FEF - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg med veiledning
• FEL - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning
• FSE-L - Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg
• FEU - Forskrift om elektrisk utstyr
• NEK 400 - Elektriske lavspenningsinstallasjoner
• NEK 700 - Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssytemer
• NEK EN 60204 - Maskinsikkerhet
• NEK 439 - Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer
• NEK EN 61439 - Lavspennings koblings- og kontrollanlegg
• NEK EN 60947 - Lavspennings koblings- og kontrollutstyr
• NEK EN 60898 - Elektrisk tilbehør - Automatsikringer
• NEK EN 50173 - Informasjonsteknologi - Felles kablingssystemer
• NS 3926 - Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk
• NS-EN 1838 - Anvendt nødbelysning
• NS 3960 - Brannalarmanlegg, Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold
• NS-EN 15193 - Bygningers energiytelse - Energikrav i lysanlegg
• Særbestemmelser fra det stedlige tilsyn
• Tekniske bestemmelser i NS3420
• Lyskulturs publikasjoner
• Loven om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
• Plan- og bygningsloven
• Byggteknisk forskrift (TEK10)
• Brann- og eksplosjonsvernloven
Det vil bli stilt de aller største faglige krav til utførelsen av så vel skjulte som åpne anlegg. Spesielt gjelder det plasseringen av apparater, armaturer, brytere og stikkontakter i vegger og himlinger, deres innbyrdes symmetriske plassering og tilslutning til underlaget.
Merking
Det skal legges vekt på at merkingen i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Merkingen skal tilfredsstille Statsbyggs tverrfaglige merkesystemer (TFM) med QR-etikett og videreføres i SD-anlegget i skjermbilder som tag. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel / komponent som skal merkes. Kostnader forbundet med merking, skal være inkludert i oppgitte kostnader og enhetspriser. Tusj er ikke godtatt som varig merking.
Kabler skal minimum merkes på følgende steder:
• Inne i fordelingen
• På begge sider av vegg – gjennomføringer / brannskille (åpen installasjon)
• Ved endepunkt / tilkoblingspunkt
• Ved hver rørende / røravgang for trekkerør
Øvrige krav til merking som skal ivaretas:
• Hovedmerking i front på fordelinger og sentraler med graverte skilt
• Ledere fargemerkes (med plaststrømpe) som for samleskinner
• Komponenter i fordelingene skal merkes iflg. strømveisskjema
• Sikringer, kontaktorer og brytere på samme kurs skal ha samme tallkode
• Signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal ha merking utført i klartekst
• Komponentmerking skal utføres med graverte skilt eller merketape med varig tekst
• Merkeskilt må ikke festes til utskiftbare komponenter, lokk, deksel, kapsling etc der annet sted er mulig
• Referansemerking til fordeling / kursnr. for kabler til stikkontakter og fast tilkoblet utstyr
Prøvedrift og samkjøringstest
Anlegget skal være i komplett driftsferdig stand før det innkalles til ferdigbefaring. Det er entreprenørens ansvar at ferdigstillelse varsles. FDV - dokumentasjon med samsvarserklæringer og kontrollerklæringer skal foreligge komplett utfylt og signert før ferdigbefaring gjennomføres. Før ferdigbefaringen gjennomføres skal entreprenøren dokumentere at alle anleggsdeler er ferdig montert og idriftssatt. Idriftsettelsesrapporter og dokumenterte egenkontrollskjema skal foreligge før befaringen gjennomføres. Det skal også være avholdt en samkjøringstest på anlegget. Dette er en test som inkluderer flere entreprenører og har til hensikt å verifisere at grensesnitt mellom de ulike anlegg er ivaretatt.
Dersom ferdigbefaringen må gjentas på grunn av vesentlige mangler skal kostnadene forbundet med gjentatt ferdigbefaring bekostes av entreprenøren.
Etter godkjent ferdigstillelse starter er prøvedriftsperiode på 12 måned for elektrotekniske fag. Ved oppstart prøvedriftsperiode skal kontraktsarbeidene være ferdigstilt og avtalte krav dokumentert. Byggherren har rett til å nekte oppstart prøveperiode hvis det påvises vesentlige mangler, jfr. NS 8405 pkt. 32.5.
Oppstart prøveperiode innebærer følgende:
a) Byggherren får rett til å ta anlegget i bruk
b) Risikoen for kontraktsarbeidet går over fra entreprenøren til byggherren
c) Eventuell dagmulkt slutter å påløpe
I prøveperioden skal byggherren teste og funksjonsprøve kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal lære driftspersonalet å bruke anlegget før oppstart prøveperiode og bistå i prøveperioden.
Ved utløpet av prøveperioden overtas kontraktsarbeidene ved undertegnelse av overtakelsesprotokoll, jfr. NS 8407 pkt. 36 og 37, med mindre det påvises vesentlige mangler, jfr. NS 8407 pkt. 37.3.
Dokumentasjon og prosjektering
Det skal medtas komplett kostnader for prosjektering av anlegget, samt all dokumentasjon.
Beregninger
• Kortslutningsberegninger for stigere og de mest ugunstige kurser
• Selektivitetsanalyse av anlegget
• Lysberegninger for anlegget, gjøres i samarbeid med lysleverandør
Tegninger
• Komplette arbeidstegninger som viser plassering av utstyr, samt kursopplegg
• Ferdig rettet ”som bygget” tegninger for leveranse med FDV
Dokumentasjon av tilbudt utstyr
I forbindelse med oppstart prosjektering skal totalentreprenøren med sine underentreprenører levere informasjon om tilbudt utstyr.
Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr og skal leveres for kontroll ved prosjektering.
Følgende teknisk datablad skal leveres med tilbudet:
• Merkedata for tilbudt utstyr
• Bruksområde for utstyret
• Godkjenningsgruppe / klasse for utstyr som er underlagt offentlig godkjenningsplikt
• Kopi av sertifikat for sertifiseringspliktig utstyr
• Normal levetid/brukstid
• Koplingsfrekvens, drift-/pauseforhold
• Akustisk støyforhold
• Elektroniske støyforhold
• Funksjonsmåte
• Ventet teknisk / økonomisk optimal driftstid (levetid) for utstyret som inngår i leveransen, skal på forespørsel kunne dokumenteres
• Krav til miljøet / rommet hvor utstyret skal monteres
• Anbefalte serviceintervaller for utstyret / anlegget
Dokumentasjon ved levering av utstyr
I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen:
• Montasjeanvisning med montasjetegninger
• Koplingstabeller (rekkeklemmetabeller, koplingsskjema/ strømveiskjema) med komplett referansemerking for alle koplingsklemmer og koplingspunkter
• Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm
• Komponentliste (apparatspesifikasjon) for benyttede deler/ komponenter
• Dokumentasjon for daglig drift skal være på norsk
Dokumentasjon ved overlevering av anlegg
Det skal leveres samsvarserklæring for hele anlegget.
Totalentreprenøren skal også sørge for at det foreligger samsvarserklæring fra tavlebygger hvis disse er prefabrikkerte. All dokumentasjon skal dateres, stemples med firmastempelet og signeres av den som har utført prøven/ kontrollmålingen.
Etterfølgende omfatter den minste dokumentasjon som kreves for alle elektriske anlegg.
Det kreves dokumentasjon av utprøving, testing, og kontrollmåling som er påkrevd i hht. offentlige regler og forskrifter, og nødvendig ajourføring av "som bygget" tegninger.
Oppbygging av FDV dokumentasjonen:
Drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal bygges opp i hht, FDV-norm for bygninger utgitt av RIF med opplysninger om antatt levetid for komponenter. Inndelingen skal være i hht NS 3451 med 3-sifret bygningsdelsnummer.
Følgende innstilte og målte verdier skal oppgis:
• Overgangsmotstand for jordelektrode
• Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget
• Linjespenning og fasespenning (mellom ytterleder og jord) i hovedfordeling
• Samlet strømbelastning og fordeling av strømbelastningen mellom fasene for fordelinger
Utprøving, funksjonskontroll:
• Dokumentasjon på at tidsfunksjoner for tidsrelé, tidsbrytere og utbrytere er funksjonstestet og virker som spesifisert
• Set-verdier for de enkelte releer o.l. skal oppgis sammen med betegnelse for komponenten
• Dokumentasjon på at effektbrytere og andre automatiske brytere er funksjonstestet for komponenten
• Set-verdier for tekniske vern el. magnetiske vern, tidsforsinkelser, spenningsvakter o.l. for kraftanlegget skal oppgis
For tele- og automatiseringsanlegg som det leveres skal det oppgis:
• Dokumentasjon på komplett anleggsdel, inkl. utstyr for overføring avsignal/alarm, er i driftssatt, kontrollmålt, funksjonstestet og at anlegget virker som spesifisert
• Koplingsskjemaer, ajourført etter utførelse og påført merking, for rekkeklemmer, koplingsplinter og andre koplingspunkter skal vedlegges
• Komponentlister med opplysninger om delnr. vedlegges
• Produksjonsdata og idriftsettelsesdato oppgis
Alle elektrotekniske tegninger og skjema, samt beregninger skal forevises byggherren, eller byggherrens representant for gjennomgang og godkjenning før byggearbeider oppstartes.
4.41 Basisinstallasjoner for elkraft
Omfatter føringsveier og jording for elkraft- og tele/automatiseringsanlegg. Kombinerte føringsveier for elkraft- og tele/automatiseringsanlegg er medtatt i dette kapittel. Alle hjelpearbeider for elektriske anlegg medtas som beskrevet i 4.40 Elkraft, generelt.
4.411 Systemer for kabelføring
Det skal leveres et komplett anlegg med felles føringsveier for elkraft- og tele/automatiseringsanlegg. Anlegget skal leveres med alle nødvendige detaljer og festemateriell samt mekanisk skille mellom de forskjellige anleggene.
Følgende systemer for elkraft, tele og automatisering skal medtas:
• Kabelstiger
• Kabelkanaler
• Kabelgjennomføringer (inkl brann og lydtettinger)
• Trekkerør
• Innfelte veggbokser for fremtidige installasjoner
Leverandøren er ansvarlig for at føringsveier blir riktig dimensjonert. Føringsveier skal maks fylles til 75 %. Leverandøren har ansvaret for at alle bygningsmessige arbeider for tekniske blir koordinert, slik at rør og innstøpingsdetaljer mm blir montert riktig.
Horisontale og vertikale hovedføringer, samt føringer i grunn skal løses på en hensiktsmessig måte. Trasévalg skal koordineres med andre installasjoner. Fleksibilitet skal vektlegges ved planleggingen av føringsveier, slik at senere endringer/suppleringer av installasjoner kan utføres enklest mulig.
Alle horisontale og vertikale hovedføringer baseres på bruk av kabelstiger. I rom/områder der det er flere enn ett uttak av samme kategori eller to uttak av forskjellige kategorier samlet, skal kabelføringer og uttak plasseres/monteres i kabelkanaler.
Kabelstiger - tekniske krav
Som hovedføringsveier for bygget skal det benyttes kabelstiger over nedhengte himlinger. Det skal leveres kabelstiger av stål med overflatebehandling tilpasset det miljøet de monteres i/utsettes for. Eventuelle skader på overflate ved montasje, skal utbedres slik at broene ved overtakelse har en teknisk og estetisk utførelse som om skade ikke hadde skjedd. Skarpe profiler skal påsettes beskyttelse. Dette krav gjelder også under installasjon. Alt materiell som kompletterer kabelstigene, skal være samme materiale som stigene.
Kabelstigesystemet skal ha komplett assortiment av bend og T-kryss, overganger, monteringsplater, fester for avgreninger med stålrør, vegg- og takkonsoller.
Bøyer/nedtrappinger etc. som er nødvendig for tilpassing til ventilasjonskanaler og andre tekniske installasjoner skal være innkalkulert i enhetsprisen.
Entreprenøren skal velge opphengsavstand slik at krav til belastning opprettholdes. Det må påregnes å benytte flere oppheng enn det som belastningen tilsier pga. krysninger med andre tekniske installasjoner. Innfesting av kabelstiger må generelt tilpasses lastbegrensninger gitt av bygningskonstruksjonene.
Opphengs- og konsolltyper skal gi lett adgang for kabellegging, uten trekking. Innfestingssystemet skal være modulært oppbygd og tilpasset for rasjonell ettermontasje av supplerende kabelstiger. Alt festemateriell skal være basert på standard modulbaserte systemer. Det skal påses at innfesting gir tilstrekkelig sideveis stabilitet for kabelstigesystemet.
Oppheng skal ha en utførelse som sikrer funksjon i minimum 60 minutter ved en eventuell brannsituasjon.
Hvor større kabler (tverrsnitt over 16 mm²) føres inn på utstyr som nevnt over, skal kabelstige eller bane festet til bygningskonstruksjon avsluttes før utstyrsenhet nås. I tillegg skal siste oppheng før utstyrsenhet være utført med elastisk innfesting, slik at mulige vibrasjoner ikke overføres til bygningskonstruksjon via kabel og føringsvei. Elastiske oppheng skal være inkludert i enhetspris for føringsvei.
Kabelkanaler - tekniske krav
I rom med kontorarbeidsplasser og møtevirksomhet hvor det skal installeres flere uttak, enten i samme eller forskjellig kategorier, skal det monteres kabelkanal for fremføring og plassering av uttak.
Kabelkanal skal avhengig av type rom og funksjon, monteres vertikalt eller horisontalt på vegg. Det skal fortrinnsvis benyttes horisontale kanaler for fremføring av uttak. Der det ikke er hensiktsmessig å benytte horisontale kanaler på grunn av bygningsmessige hindringer, møbleringer etc, må det etableres vertikale kanaler.
Kabelkanaler skal være av aluminium - farge avtales med arkitekt og byggherre. Kabelkanaler skal leveres med lokk og skillelist (min 2 stk kammer). Det skal kunne monteres uttak (stikkontakt, IKT etc) innfelt i kanalen.
Kabelkanalene skal monteres direkte til vegg eller til avstandsknekter med ventilasjonsribber. Dette avhenger av plassering i forhold til varmekilde.
Kabelkanalen skal leveres med prefabrikkerte hjørner, T-kryss og endestykker i alle aktuelle kombinasjoner. Alle skjøter/ kapp i kanaler skal være rette og i vinkel. Det skal monteres utjevningsstykker over alle kanalskjøter.
Avslutning mot vegger og himling skal leveres med flens mot aktuell vegg eller himling.
Alt materiell som kompletterer kabelkanalene, skal være samme materiale som kanaler.
Kabelgjennomføringer
Det medtas tetting av gjennomføringer i brannskiller med godkjent tettingssystem/ materiale og dette skal utføres av godkjent firma. Tettingen skal også ha samme krav til lydtetting som veggen.
Trekkerør
Det må medtas tilstrekkelig trekkerør for beskrevne installasjoner. Elektroentreprenøren skal bistå totalentreprenør med legging av trekkerør slik at riktig trase blir valgt, både utvendig og innvendig, samt at rørene legges slik at det er enkelt å trekke inn kabler i ettertid. Elektroentreprenør må også påse at det er trekketråd innlagt i rørene og lokk i begge ender.
Innfelte veggbokser for fremtidige installasjoner
Det skal for leiligheter medtas komplette innfelte veggbokser med tilhørende trekkerør frem til føringsveier over himlinger. Disse skal kunne benyttes ved fremtidige installasjoner knyttet til velferdsteknologi. Det skal påregnes 10 bokser pr leilighet. Plassering må avtales og koordineres med byggherre og brukere i planleggingsfasen.
For adgangskontrollanlegget skal det medtas trekkerør for en eventuell installasjon av elektriske sluttstykker i inngangsdører, dører til avdelinger og inn til leiligheter.
Det skal også medtas veggbokser og trekkerør for et eventuelt fremtidig ITV-anlegg for utvendig overvåking av bygget. For dette formålet må det medtas 4 mulige plasseringer.
4.412 Systemer for jording
Jordingsanlegget skal også utføres ihht gjeldene forskrifter og NEK 400.
Dette kapittel omfatter jordingsanlegg med følgende elementer:
• Hovedjordelektrode
• Utjevningsjord
• Beskyttelsesjord
• Måling/ kontroll
• Dokumentasjon
Hovedjordelektrode
Hovedjordelektrode utføres som fundamentjord med Cu wire forlagt på graveplanum og med ev tilleggsjording dersom overgangsmotstanden til jord ikke tilfredsstiller minstekravene. Ved tverrforbindelser og skjøter skal alle sammenkoblinger utføres med termittsveis. For tilkopling til armering, stålkonstruksjoner etc, skal det tas forholdsregler mot korrosjon ved bruk av ulike materialer i jordingssystemet.
Hovedjordelektrode tilkobles direkte til hovedjordskinne i et eget hovedjordskap som etableres i samme rom som hovedfordeling. På hovedjordskinna i hovedjordskap knyttes jordingssystemet sammen i stjernenett for de ulike jordingssystemene.
Utjevningsjord
Fra hovedjordskinne i hovedfordeling, tilkoples utjevningsforbindelse til flg. anleggsdeler:
• Hovedvannledning
• Vaxxxxxxxxxx
• Xxxxxxxxxxxxxxx x hovedfordeling
• PE-skinner i underfordelinger
• Kabelstiger
• Ventilasjonskanaler
• Rørsystemer
• Jordingsmuffe
• etc.
Beskyttelsesjord
Beskyttelsesjord medtas fra hovedfordelinger til underfordeling. Som PE-leder benyttes kabelskjerm, 4 leder kabel/skinne eller kapsling på prefabrikkerte strømskinner. Tverrsnitt ihht. NEK 400.
Måling/ kontroll
Det skal foretas kontroll/ måling og dokumentasjon av overgangsmotstand mot jord. Måleprotokoll og prinsipptegning skal overleveres byggherren, samt at det skal inngå i FDV dokumentasjon.
I god tid før anlegget påsettes permanent strøm, skal jordelektrodens samlede overgangsmotstand til jord måles. Måleutstyret skal være tilpasset jordelektrodens arealmessige størrelse. Måleprotokoll skal føres og benyttet måleutstyr skal oppgis. Avhengig av måleresultater kan byggherren pålegge at det blir utført tilleggsjording.
Eventuell tilleggsjording skal ikke medføre merkostnader for byggherren.
Dokumentasjon
Utover generelle krav til dokumentasjon gjelder følgende spesielt for dette kapittel.
• Det skal utarbeide rapport som presenterer resultat fra kontroll og måling av jordelektrode.
• Detaljtegninger som viser planlagt utførelse av hovedjordskinne med skap.
4.42 Høyspent forsyning
Omfatter fordelingssystem og arbeid i forbindelse med tilførsel fra trafo i eksisterende nettstasjon.
All nødvendig koordinering ovenfor Hadeland Energi AS skal inngå i totalentreprisen. Det er entreprenørens ansvar å angi effekt, forestå koordinering og avtale leveringspunkt.
4.421 Fordelingssystem
Det påhviler elektroentreprenøren i samråd med Hadeland Energi AS å påse at høyspenttilførsel koordineres med prosjektets fremdrift.
Detaljprosjektering av høyspent fremføring vil skje så snart Haxxxxxx Xnergi AS mottar bestilling på disse arbeidene.
Prosjektering og utbygging av høyspentanlegg utføres av nettleverandør, med unntak av grøft. Grensesnitt mot nettleverandørens ytelser legges til tilkobling av inntakskabler i hovedtavle.
Layout med videre detaljering av løsninger skal bearbeides i detaljprosjekteringsfasen i samarbeid med Hadeland Energi AS.
Det henvises til arkitektens utomhusplan for trase for føringer til trafo.
I forbindelse med etablering av grøfter, må arbeidet koordineres med øvrige fag.
Entreprenør må sørge for å undersøke grunn for alle typer eksisterende kabler i grunn. Disse skal hensyntas.
4.43 Lavspent forsyning
Omfatter system for elkraftinntak, system for hovedfordeling, elkraftfordeling til alminnelig bruk, elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner og elkraftfordeling til virksomhet.
4.431 System for elkraftinntak
Eksisterende trafo benyttes, da denne har kapasitet til å dekke effektbehovet til bygget. Eksisterende spenningssystem blir således ikke byttet. Det skal derfor installeres et 230V IT anlegg for bygget. Det påhviler prosjekterende/utførende å foreta effektberegning og dimensjonere det elektriske anlegget.
Forsyningskabler fra nettstasjon og inn til hovedfordeling i bygning leveres av nettselskap under forutsetning at de kan benytte grøft til andre kabler. DVS at under dette prosjektet inngår kun graving av selve grøften, og tilkobling av kabler i hovedfordelingen til bygget. Elektroentreprenør må i tillegg medta arbeider for koordinering mot nettleverandør samt bygningsmessige arbeider i tilknytning til arbeidene.
4.432 Systemer for hovedfordeling
Under dette kapittel er det medregnet hovedfordeling og stigekabler.
4.4321 Hovedfordeling
Alle fordelinger i bygget skal leveres ihht alle gjeldene lover, forskrifter, normer og standarder. Hvis understående krav motstrider noen av disse, skal forskriftene følges.
Det er beregnet plassering av en hovedfordeling for bygget, denne plassers i egne rom/nisje på plan 1. Fra trafo etableres tilførsel til hovedfordeling. Hovedfordelingen skal også fungere som underfordelinger for denne etasjen og disse avganger plassers i egne felt. De skal bygges som stålskap med formkrav 2b med unntak av inntaksbryter som skal ha formkrav 4a.
For platekapslede skap skal det leveres typesertifiserte fordelinger med kortslutnings-, belastnings- og lysbuetest. Det skal leveres samsvarserklæring for alle fordelinger. Det er en forutsetning at all elektrisk utrustning med samme funksjon er av ens fabrikat. Alle fordelinger leveres komplett inkl. koplingsmateriell for alt nødvendig utstyr og materiell.
Fordelingene skal være dimensjonert med utvidelsesmuligheter som følger:
- Mekanisk: Avsatt reserveplass i konstruksjon 25 %
- Elektrisk: Reservekapasitet i skinner 20 %
- Arealreserve: 20 %
Samtidighet for hovedskinner settes til 1, mens det for feltskinner settes til min 0,8.
Det skal medtas overspenningsvern på inntaket. Overspenningsvern plasseres mellom fase og jord. I tillegg skal det være avsatt plass for fase-fase vern. Alle stigekabler fra hovedfordelingen skal ha differansestrømstrafo som tilkobles jordfeildetektor og styre/ kontrollmodul med felles avlesning som monteres i fordelingen. Det skal gis alarm fra alle overspenningsvern til signallampe på tavlefront. Det skal implementeres overspenningsvern i underfordelinger.
Det skal avsettes tilstrekkelig plass for å komme til med strømtenger mht mobilt jordfeilvarslingssystem og måling av jordlederavgangene.
Komponenter skal ikke plasseres på steder som ikke gir lett tilgjengelighet for testing, service og vedlikehold. Ved utskifting av komponenter, skal det ikke være nødvendig og fjerne nabomoduler eller enheter som betjener en annen funksjon. Alle komponenter skal merkes med skilt i henhold til refererte normer og i samsvar med som- bygget dokumentasjon.
Hovedfordelingen skal dimensjoneres for alle elektrotekniske laster i bygget.
Det må tas hensyn til inntransportmuligheter ved seksjonering av hovedfordeling.
Alle skapdører skal være låsbare. Det skal leveres låsekasse for senere innsetting av sylinder som er tilpasset
byggets nøkkelsystem.
Betjeningsbrytere, signallamper og nettanalysator skal monteres i betjeningsfelt i tavlefront.
Alle avganger i hovedfordeling til underfordelinger etc skal sikres med effektbrytere. I underfordelingene skal det benyttes lastbrytere som inntaksbryter. Det skal benyttes samme leverandør av vern for hoved- og fordelingstavler av hensyn til selektivitet. Det skal generelt tilstrebes å ha samme leverandør av vern for alle fordelinger. Alle vern tilpasses foranliggende og etter liggende vern/sikring med hensyn på selektivitet. Det skal som hovedregel være selektivitet mellom alle vern i anlegget.
Alle automatsikringer utføres som kombivern med integrert jordfeilbryter. Jordfeilbryter skal være av type A-klasse si.
Det må antas at det vil være nødvendig å bruke elektronisk justerbare vern. Alle vern skal ha karakteristikk som er tilpasset den last den skal beskytte slik at unødvendig utkobling unngås. Ved feil bruk av vern, vil disse bli forlangt skiftet uten kostnader for byggherren. Det skal benyttes 2 og 4 polte elementautomater (kombivern) opp til 25 A, over 25 A benyttes 2 og 4 polte effektbrytere.
Effektbrytere skal være allpolig. Justerbar innstillingsverdi på overstrømsvernet. Effektbryterne skal ha nødvendige signalkontakter for forrigling samt overføring av status og alarm til mulig fremtidig SD-anlegg.
Installatøren skal sørge for nødvendige motorvern der dette kreves, samt foreta montasje tilkobling og innstilling av disse i overensstemmelse med gjeldende forskrifter.
Det skal benyttes rekkeklemmetilkobling for alle kabler t.o.m. 16 mm². Det benyttes gjennomgangsklemmer, faseklemme og jordingsklemme på samme skinne ved siden av hverandre for samme kurs. Rekkeklemmelister skal ikke monteres nærmere enn 20 cm fra topp eller bunn i skap. For hovedstrømkurser skal det ikke benyttes klemmer under 2,5 mm². Rekkeklemmelister skal ha tydelig og lett synlig merking.
Alle ledninger skal føres i ordnede kanaler med lokk. Kanalene fylles til maks 75 %, og under hensyntagen til termisk ledningsevne ved dimensjonering av interne koblingsledninger. Alle interne ledningsforbindelser for styring og signaler skal ha ledermerking i begge ender med referanse til tilkoblingspunkt.
For kabler som går ut i toppen eller i bunnen av stålplateskap skal det leveres ferdige hulltaking med nødvendige membrannipler innsatt. Niplene monteres ordnet i samsvar med kursskjemaets angitte kabeldimensjoner og tilhørende rekkeklemmer.
Alle krav som stilles til hvert enkelt delprodukt ifølge NS 3420, legges til grunn for utførelsen når de blir brukt i en komplett, ferdig koblet montasjeenhet. Vern skal være av samme fabrikat og tilfredsstille alle krav i refererte forskrifter, normer og standarder.
Fordelinger med forbrukerkurser skal bygges for usakkyndig betjening. Alle komponenter som nyttes, skal være riktig dimensjonert termisk og dynamisk. Det skal systematisk benyttes avskjerminger min IP2XC og forriglinger
m.m. for å eliminere faren for berøring av spenningsførende deler.
Kursfortegnelse leveres i plastlomme i A4 format. Denne festes til vegg eller dør. Kursfortegnelsen skal være laget elektronisk. Til fordeling leveres kassett i A4-format for oppbevaring av skjemaer og tegninger. Kassetten(e) monteres på vegg i tavlerom. Arrangementstegning skal forelegges byggherre til godkjenning før fordelingen settes i produksjon. Det skal legges tilrette for en hensiktsmessig utvidelse av hovedfordelingen. Stigeledningsskjema skal monteres beskyttet på vegg.
Det skal i hovedfordeling være montert et anlegg for jordfeilovervåking. Det skal for alle hovedkurser kunne overføres alarm til eventuelt SD-anlegg.
Hovedkurs til heis leveres som funksjonssikker kabel, alternativt brannsikkert forlagt.
Det skal gjennomføres komplett termografering, inklusive utarbeidelse av rapport og oppfølging av denne. Termograferingen skal omfatte alle tilkoblinger, avgreninger og skjøter på stigeledninger og strømskinner, samt alle hoved- og underfordelinger, inklusive fordelinger for drift og virksomhet, også de som leveres av andre entreprenører. Termografering skal gjennomføres med full belastning umiddelbart etter at angjeldende system er idriftssatt, og skal gjentas etter 1 års drift. Rapporter oversendes byggherre, og skal inngå i FDV instruks.
Det skal for entreprisen medtas elektriske energimålere hvor energibruken registreres og overføres til et energioppfølgingsprogram medtatt av ventilasjonsentreprenøren. Energimålere skal være komplett levert og montert med måletransformatorer og internkabling. Følgende medtas:
Hovedfordeling
▪ Det medtas 1 stk felles KWh måler for bygget.
Underfordelinger (leiligheter)
▪ Det medtas egen effektmåler tilknyttet installasjonen pr. leilighet. Dette skal være måler for mulighet for internavlesing og fjernavlesing. Leiligheter skal ikke ha separate abonnement.
Entreprenøren skal forestå detaljprosjektering og produksjon av fordelinger. Entreprenøren skal dokumentere utførelse og kravoppfyllelse gjennom tegninger, spesifikasjoner og beregninger. Entreprenøren skal utarbeide målsatte arrangementstegninger og flerlinjeskjema for samtlige tavler. Tegninger skal oversendes byggherren for kommentar. Etter at eventuelle kommentarer er innarbeidet benyttes tegningene som arbeidsunderlag for produksjon og montasje av tavlene på stedet - installasjonsanvisning. Det skal legges spesielt vekt på å redegjøre for løsninger av vesentlig betydning for sluttresultat.
4.4322 Stigekabler
Alle stigekabler skal dimensjoneres for 25 % reservekapasitet ut fra installert effekt. Det skal etableres stigekabler for underfordelinger, fordelinger for VVS, heis og evt andre tekniske installasjoner. Stigekabel etableres fra hovedfordeling. Det skal velges kabeltyper ut fra krav fra leverandør.
Stigekabler skal fremføres på en ryddig, oversiktlig og hensiktsmessig måte. Stigekabler og andre hovedstrømkabler skal bare legges i en høyde på kabelstiger, i kanal ol og kablene legges med 1 kabeldiameters avstand. Samtlige hoved- og stigekabler skal merkes med kabelnummer i begge ender og på hver side av brannskiller. Det skal benyttes varig merking.
Stigekabler i anlegget legges i rør og på kabelstiger. Det må tas optimalt hensyn til føringer slik at problemer med magnetiske eller spennings strålingsfelter ikke oppstår. Eventuelle krav til måling av magnetiske felt skal utføres på oppfordring fra byggherren og uten merkostnader.
4.433 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk
Under dette kapitel er det medregnet fordeling til alminnelig bruk og kursopplegg til alminnelig forbruk.
4.4331 Fordelinger til alminnelig forbruk
Det er på arkitekttegninger vist forslag til plassering av underfordelinger. Det skal installeres en fordeling pr. leilighet. Det må påses at krav til reserveplass, utkoblingstider og spenningsfall oppfylles for fordelinger.
Fordelingene skal bygges med formkrav 2b og være for usakkyndig betjening.
Krav gitt under kapitel 4.432 gjelder også for fordelinger til alminnelig forbruk. Fordelingene forutsettes å være tidsmessig, ha god plass for utvidelser (minimum 25 % både fysisk og effektsmessig) og være dimensjonert og utført i en standard som er forenlig med prosjektets øvrige standarder. For underfordelinger integrert i hovedfordelinger,
skal det medtas min 15% reservekurser med jordfeilautomater tom 25 A. For underfordelinger i leiligheter skal det medtas min 30% reservekurser med jordfeilautomater tom 16 A. Reservekurser skal være ledig etter overlevering.
I hver underfordeling skal det monteres en hovedbryter (lastskillebryter) og det skal benyttes flerpolede kombivern for alle utgående kurser. Overspenningsvern skal medtas og det må sikres at lyn nedslag/ LEMP ikke induserer større spenninger enn maks 2kV.
Alle beregninger, samt arrangementstegninger, skal fremlegges og godkjennes av byggherren eller hans representant før fordelingene settes i produksjon.
4.4332 Kursopplegg til alminnelig forbruk
Ut over de krav og installasjoner som krever strømtilførsel som fremgår under det enkelte kapittel, skal installasjonstetthet tilpasses bruk i de enkelte type rom. I tillegg må alle aktuelle installasjoner som er nevnt i evt andre romskjemaer og beskrivelser for andre fag, men som ikke er spesifikt nevnt for elektro, hensyntas og medtas.
For alle komfyrer skal det medtas komfyrvakt. Det skal også etter nærmere avtale med kommunen og bruker legges opp til at en eller flere kurser skal kunne styres ved bryter i leilighet. Dette for at beboere som ikke har full kontroll på seg selv og sine omgivelser, skal kunne forsikre seg at utstyr som kan skape brannfarlige situasjoner er slått av. Alternativt kan det bli aktuelt å installere tidsbryter for enkelte kurser i fordelingene. Dette må avklares før byggestart.
All krafttilførsel for lys (både innvendig og utvendig), stikkontakter, dører utstyrt med automatikk, kjøkken, teleteknisk utstyr etc skal tilkoples fordelinger for alminnelig bruk.
Avstand mellom servicestikkontakter settes til maks 7,5m. Dette gjelder i tillegg til andre krav. Installasjonstetthet skal følge NEK 000-0-000 for leiligheter
Boder og miljøstasjon skal ha lys og stikk.
I en av leilighetene skal det inn en beboer med særskilt behov. Alle elektrotekniske komponenter på vegger må leveres i en robust utførelse. De skal tåle slag og spark og være pirkesikre. Plassering og omfang skal avklares med byggherre i detaljprosjekteringen.
Entreprenøren står fritt til å velge flatkabelsystem eller tilsvarende for store deler av kursopplegget. For kursopplegg til kjøkkenutstyr og annet kraftkrevende utstyr samt VVS-installasjoner, skal det benyttes vanlig kursopplegg.
Kursopplegget dimensjoneres for 100 % selektivitet som dokumenteres med FEB DOK beregninger. Det fordeles fra rekkeklemmer i fordelingssentralene. Punkter, brytere, lysregulatorer og stikkontakter tilknyttes aktuelle kurser i sentral. Elektroentreprenøren plikter å konferere med øvrige fag før arbeidene igangsettes, slik at alle installasjoner blir nøyaktig og riktig plassert.
Det skal benyttes Dali styringssystem for hovedtyngden av lysanlegget.
Alle kurser for utvendig belysning på bygg og master skal styres av fotocelle og mulighet for tidsstyring
Nødlysanlegget skal bygges opp som et desentralisert anlegg. Det kables fra nærmeste lyskurs til lede- og markeringslys. Kabling ihht gjeldene forskrifter. Nødlysanlegget skal kunne overvåkes sentralt fra egen pc og ha mulighet til å tilkobles toppsystem for sentral overvåkning som en del av velferdsteknologipakken som inngår i annen entreprise.
Det skal benyttes skjult installasjon i rør og på kabelstiger over himlinger. I tekniske rom beregnes åpen installasjon på betong og kabelstiger. Installasjonen må ha tilfredsstillende IP klasse for de ulike rommene.
Det skal ikke benyttes mindre rør enn 20mm. Entreprenøren må selv vurdere hvor det er behov for større rør og må sørge for at det blir lagt rørdimensjoner tilpasset aktuell kurs. Entreprenøren må selv vurdere hvor det måtte være
behov for trekkebokser/skap og ta disse med i anbudet. De skal plasseres diskret og tegnes inn på som bygd dokumentasjonen.
For å få nøyaktig plassering av bokser i flislagte vegger tas det utsparinger i betongen/murverket. Utsparingene må være så store at boksene kan forskyves slik at bokssenteret faller sammen med skjæringspunktet for horisontal og vertikal fliseskjøt. Boksen knyttes til det innstøpte røranlegget med fleksible rør. Elektroentreprenøren må være tilstede under muringen. Doble bokser for brytere plasseres vertikalt, for stikkontakter horisontalt hvis ikke annet er spesifisert.
Det skal ikke anvendes større bokser for apparater og armaturer enn at boksene og dekklokk for dem dekkes av utstyrets anslutningsflate mot vegg eller tak. Bokser for innfelte armaturer skal være lett tilgjengelig og vende åpningen mot utsparingen.
Det anvendes materiell av norsk fabrikat med firkantede dekkplater. Dekkplater for de forskjellige apparatene skal så vidt mulig være ensartede i form og fargenyanse.
Ved kryssing av dilatasjonsfuger skal krav i NS3420 gjelde. Alle gjennomføringer i vegger, dekker og himlinger skal tettes ihht vegger, xxxxxx og himlinger sine krav med hensyn til lyd og brann.
4.434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner
Under dette kapitel er det medregnet fordelinger for driftstekniske installasjoner og kursopplegg for driftstekniske installasjoner. Entreprenør må medta all tilkobling ihht utstyr i vvs-teknisk spesifikasjon. Under driftstekniske anlegg inngår blant annet alle vvs anleggene og andre driftstekniske installasjoner.
4.4341 Fordelinger til driftstekniske installasjoner
Krav gitt under kapitel 4.432 og 4.433 gjelder også for fordelinger til driftstekniske installasjoner.
For VVS tekniske- og andre driftstekniske anlegg skal elektroentreprenøren ta hull og montere nipler for alle kabelinnføringer samt koble alle utganger til rekkeklemmer i skapene. Det skal kobles i samsvar med strømveiskjemaer levert med fordelingen / sentralen. Elektroentreprenøren må forvisse seg om at han til enhver tid benytter riktig underlagsdokumentasjon.
Ved påsetting av spenning overtar elektroentreprenøren det forskriftsmessige ansvaret for fordelingen / sentralen. Han må derfor forsikre seg om at alle komponenter og fordelingen / sentralen i sin helhet tilfredsstiller NEK-400 før spenning settes på. Leverandører av driftstekniske fordelinger må levere samsvarserklæring før elektroentreprenøren overtar det forskriftsmessige ansvaret.
Fordelingene av denne type utføres som spesialfordelinger tilpasset de ulike anleggstyper. Fordelingenes utførelse skal samordnes med krav til utførelse av ordinære underfordelinger og VVS-tekniske fordelinger. Dette innenfor en overordnet målsetting om at alle fordelinger skal inneha samme tekniske standard og dokumentasjonsnivå. Det fremheves her utfordringen med ivaretakelse/oppfølging (gjennom alle faser) av fordelinger/el.anlegg som inngår som underleveranser.
Det fremheves videre at brytervern for hele anlegget skal ha samme fabrikat/type for å sikre tilstrekkelig fysisk og typetestet dokumentasjon hva angår selektivitet samt myndighetspålagte minstekrav angående både overstrøm/kortslutningssikkerhet og varme/temperaturstigning hva angår både fysisk og dokumentasjonsmessig for konkret/levert (tilpasset) tavle. Det pålegges elektroentreprenøren å påse at disse kravene blir imøtekommet.
4.4342 Kursopplegg til driftstekniske installasjoner
Krav gitt under kapitel 4.433 gjelder også for kursopplegg til driftstekniske installasjoner.
Generelt skal det kables og kobles ihht til automatikkskjemaer levert av annen entreprenør, samt informasjon gitt i tilhørende kravspesifikasjon for VVS-tekniske installasjoner. Ved igangkjøring av anleggene skal elektroentreprenøren kontrollere at alle elektriske funksjoner virker som spesifisert. For alle elektriske motorer måles startstrøm, driftsstrøm og spenningsforhold. De målte verdier settes opp i tabell sammen med opplysninger om merkestrøm, reléinnstilling og sikringsstørrelse.
Av eksempel på komponenter kan nevnes:
- vifter
- pumper
- motorer, generelt
- separate avtrekksvifter (kjøkkenavtrekk)
- avtrekksvifter i tekniske rom (i aggregater)
- motorspjeld
- varmepumpe med eller uten integrerte sirkulasjonspumper
- evt sentralstøvsuger
Igangkjøring skal skje når annen entreprenør gir klarsignal til det og i samarbeid med øvrige leverandører av anleggene. Det pålegges ventilasjonsentreprenøren å fremskaffe CE godkjenning av "maskinen(e)".
Installasjonen skal være komplett og inkludere nødvendige låsbare servicebrytere. Kursopplegget dimensjoneres for 100 % selektivitet som dokumenteres med FEB DOK beregninger.
Kursopplegget gjennomføres i hovedsak som kabler forlagt på kabelstiger supplert med kabler trukket i rør hvor dette vil være hensiktsmessig sett i forhold til tekniske løsninger, funksjons og sikkerhetskrav.
Det skal derfor kables og kobles for alle andre systemer som for eksempel følgende:
- Mulig installasjoner for røykluke med motorer og brytere etc
4.44 Lysanlegg
Retningslinjer gitt av Selskapet for Lyskultur skal benyttes ved dimensjonering av lysanlegget. Krav til kvalitet på utstyr (IP klasse) knyttet til klima i det enkelte rom må verifiseres.
Planlegging og utførelse av lysanlegget stiller krav til løsninger utover det vanlige. Samtidig som anleggene skal bidra til at det skapes et positivt arbeids- og oppholdsmiljø, skal hensyn til sikkerhet ivaretas på betryggende vis.
Levetid på LED skal være minimum 50.000 timer. Fargegjengivelse på LED skal ikke overstige 2800 Kelvin
Sistnevnte gir spesielle rammer både hva angår tilretteleggelse for dagslysbidrag, så vel som for valg av tekniske løsninger i det kunstige belysningsanlegget.
Belysningen i bygget - det visuelle miljøet - skal utformes slik at den oppfyller krav til et godt og funksjonelt arbeidsmiljø, overordnede krav til romopplevelse, orientering og kommunikasjon, samtidig som kostnader optimaliseres.
I forhold til belysningsanleggenes tekniske parametere, stilles det krav til følgende forhold:
• Miljø
• Lysfarge
• Kontraster
• Luminanser
• Belysningsstyrker
• Dagslys og kunstig lys
Belysningskonseptet skal bidra til å heve kvaliteten på innemiljøet, både publikums opplevelse av dette, og personalets trivsel i arbeidssituasjon.
• Belysningen skal medvirke til positiv opplevelse av bygning, rom og miljø.
• Belysningen skal legges til rette for en variert og dynamisk opplevelse av rommet.
• Belysningen skal utføres slik at denne stimulerer til sosial aktivitet, kommunikasjon og kreativitet.
4.442 Belysningsutstyr
Det skal medregnes levering og montering av lysarmaturer og lyskilder inkl nødvendig tilbehør og materiell som det er behov for i forbindelse med disse arbeider, for alle rom.
Det skal legges stor vekt på det estetiske ved valg av armaturer, særlig med tanke på fellesarealer og kommunikasjonsarealer. I enkelte arealer er det satt klare krav og forslag til type armaturer som kan benyttes.
Hovedtyngden av lysanlegget skal leveres med LED som lyskilde. Unntak kan være for armaturtyper som foreløpig utkommer i et mindre utvalg. Dersom LED ikke leveres, skal det leveres lysarmaturer med mest mulig energieffektive lyskilder uten at dette skjer på bekostning av krav til lystekniske og estetiske kvaliteter.
Belysningsstyrker velges i overensstemmende med Selskapet for Lyskulturs Lux-tabell. Det regnes med bruksverdier som er ca. 20 % lavere enn nyverdier. Det skal fremlegges lysberegning for alle aktuelle rom. Lysberegning skal fremlegges for byggeherren for godkjenning før lysutstyr kan settes i bestilling. Lysberegningene skal også inngå som en del av FDV instruksen.
Det skal benyttes lysarmaturer tilpasset arkitektens himlingssystem. Ved nedforet himling skal det benyttes innfelte/integrerte lysarmaturer.
Videre er det laget en oversikt som viser hvilke design- og kvalitetskriterier som skal legges til grunn for valg av type armaturer for enkelte arealer/typer rom. Der hvor det for de forskjellige arealer/typer rom er nevnt flere typer skal det enten være en kombinasjon av armaturer eller valg av armatur må tilpasses type himling. Dette må gjennomgås med byggherre og arkitekt.
I alle fellesarealer skal det leveres og monteres lysarmaturer med mulighet for nattlys. Dette skal koordineres med kommunen.
Downlight skal ha mulighet til å dimmes med DALI.
• Leiligheter, opphold / kjøkken:
Glamox D70-R92 LED eller tilsvarende
• Leiligheter, bad:
Over speil, Glamox Sala eller tilsvarende.
I tak, Glamox D70-R92 LED eller tilsvarende.
• Leiligheter, inngang:
Som Glamox D70-R92 LED eller tilsvarende.
• Leiligheter, bod:
Som Glamox C20-R300 LED eller tilsvarende.
• Leiligheter, spiseplass:
Som Glamox A-20 -S LED eller tilsvarende.
• Leiligheter, soverom:
Som Glamox A-20 -S LED eller tilsvarende.
• Utvendig bod:
Som Glamox i20 LED eller tilsvarende
• Nattevakt, Disp (møterom):
Som Glamox D20-R210 LED eller tilsvarende i tak.
• Korridorer/gang, trapperom:
Som Glamox D20-R210 LED eller tilsvarende i tak.
Som Glamox A20-S420 LED eller tilsvarende i trapper (tak eller vegg).
• Kontor, arbeidsplasser:
Som Glamox C10-P1 eller tilsvarende over arbeidsplass. Som Glamox D70-R92 LED eller tilsvarende.
• Fellesstue og vestibyle:
Som Glamox D20-R210 LED eller tilsvarende.
• Toaletter, HCWC:
Som Glamox Sala eller tilsvarende.
Som Glamox D70-R92 LED eller tilsvarende.
• Lager, vaskerom, laderom etc:
Som Glamox C20-R300 LED eller tilsvarende.
• Tekniske rom inkl tavlerom:
Som Glamox i20 LED eller tilsvarende.
• Heissjakt:
Som Glamox SKA lyslist eller tilsvarende.
Rom som ikke naturlig faller inn i de nevnte arealer/typer rom, står entreprenøren fritt til å velge en armatur tilpasset miljø, himling og type rom. Alle rom skal ha belysning som tilfredsstiller krav i Norsk Lyskultur.
Tilbudt utstyr som definerer kvalitet, bestykning etc skal fremlegges byggherren eller byggherrens representant for gjennomgang og godkjenning før byggearbeider startes. Elektroentreprenøren er ansvarlig for at arealene får tilfredsstillende belysning. Elektroentreprenøren må ta med kostnader for spesielle fester for lysarmaturer i de tilfeller dette ikke er med i andre leveranser/entrepriser.
I områder der det er montert løse himlinger eller der det benyttes nedpendlede lysarmaturer, skal disse leveres med ledning og støpsel for tilkobling via stikkontakt eller hurtigtilkobling.
Alle lysarmaturer skal leveres med Dali forkoblingsutstyr så sant de produseres i denne utførelsen.
Lysarmaturene skal leveres med innsatte lyskilder. Lysfarge på lyskilder skal avklares med byggherre. I områder der det er montert løse himlinger eller der det benyttes nedpendlede lysarmaturer, skal disse leveres med ledning og støpsel for tilkobling via stikkontakt. For lyskilder med alternativ levetid, skal det leveres lyskilder med den lengste levetiden. Lyskilder som slukker før oppnådd levetid skal skiftes kostnadsfritt for byggherren. Lysarmaturen forstås komplett med lyskilde og nødvendig strømforsyning/driver etc, samt ledning og støpsel der dette er aktuelt.
Er en armatur skiftet eller utbedret skal garantitiden for denne løpe fra utskiftningsdagen. For lysarmaturer som tilbys kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 5 år etter at leveransen har funnet sted.
Elektroentreprenøren er ansvarlig for at lysutstyret bestilles i rett tid. Elektroentreprenøren er også ansvarlig for å koordinere plassering av lysarmaturer ihht himlingsplan i samarbeid med andre fag.
4.443 Nødlysutstyr
Det er forutsatt benyttet et 230V nødlysanlegg basert på desentraliserte armaturer med innebygd energiakkumulering for hele bygget. Nødlysanlegget skal ha sentralisert overvåking basert på et trådløst system med USB modem for trådløs kommunikasjon. Nødlysarmaturene skal benyttes som sendere og mottakere for overvåkingsanlegget.
Det skal benyttes armaturer med lang levetid og 10 års garanti på lys og backup kilde. Lyskildene skal primært være LED og backupkilden skal være kondensatorer med minst 10 års levetid.
Det sentraliserte overvåkningssystemet skal være med et grafisk brukergrensesnitt og programmering/innlegging av armaturene skal være inkludert. Alle typer hendelser skal logges slik at det kan benyttes som dokumentering av anleggets status.
Det skal være mulighet for kommunikasjon over TCP/IP.
Det skal fremlegges lysberegning for alle aktuelle rom. Lysberegning skal fremlegges for byggeherren for godkjenning før nødlysutstyr kan settes i bestilling. Lysberegningene skal også inngå som en del av FDV instruksen.
Det skal foreligge nødvendig dokumentasjon og installasjonsprinsipp til byggeherren og elektrokonsulent før bestilling og montering av utstyr.
Dokumentasjon skal utføres etter de retningslinjer som nødlysleverandøren krever. Armaturlister skal fylles ut slik at det samsvarer med monterte armaturer.
Installatør skal påse at alt utstyr levers ferdig montert og rengjort for støv og fingermerker og med lyskilder innsatt. Størrelse på markeringslys tilpasses leseavstand og skal markere alle rømningsveier ihht forskriftene.
I områder der det er demonterbar himling benyttes innfelt armatur, der selve lyskilden og elektronikken er innfelt over himling, og belyst markeringsskilt er under himling. Det skal benyttes markeringslys med LED lyskilder.
I områder der det er krav til montasje av orienterings-/ledelys, skal det benyttes innfelte armaturer som er mest mulig diskré i himling og i forhold til estetikk. Det skal benyttes orienterings-/ledelys med LED lyskilder.
Nødlysarmaturer skal leveres med LED lyskilde som garantert gir 50.000 brenntimer for forkriftsmessig levetid. Ved feil på normallysanlegget skal LED i markeringslysene tennes 100 %.
For antipanikkbelysning og utvendige orienterings-/ledelysarmaturer skal det også tilstrebes å benytte armaturer som er mest mulig diskré i forhold til estetikk. Alternativt må det lages en løsning der man benytter eksterne strømaggregater/ups som strømtilførsel til normallysarmaturer.
5 TELE OG AUTOMATISERING
5.50 Generelt
Byggesaken omfatter nybygg av Bakkeli omsorgsboliger. Forøvrig vises til generell orientering om byggesaken. Det vises også til tegninger og teknisk underlag fra andre aktører. Entreprenør plikter å sette seg inn i disse.
I henhold til generelle krav for det totale byggeprosjektet og denne kravspesifikasjon skal det prosjekteres, leveres, monteres, idriftsettes og dokumenteres komplette elektrotekniske anlegg tilknyttet byggesaken.
Det skal medregnes følgende anleggstyper:
50 Tele og automatisering, generelt
51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering
52 Integrert kommunikasjon
53 Telefoni og personsøking
54 Alarm og signalanlegg
55 Lyd- og bildesystemer
Installasjonene tilknyttet prosjektet skal prosjekteres av elektroentreprenøren og tilbudet skal beskrive de foreslåtte tekniske systemløsninger.
Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon.
Det kreves autorisasjon fra Post- og Teletilsynet for utførelse og kobling av nødvendige anlegg beskrevet under kapittel 5.
For øvrig vises det til kapittel 4.40 Elkraft, generelt.
5.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering
I dette kapittel medtas basisinstallasjonene for tele og automatiseringsanlegg. Dette omfatter inntakskabler og fordelinger for IKT.
5.511 Systemer for kabelføring
Kombinerte føringsveier for elkraft- og tele/automatiseringsanlegg er medtatt i kapittel 4.41 Basisinstallasjoner for elkraft.
5.512 Systemer for jording
Det skal ikke etableres separat signalreferansejord. Det forutsettes at alle tele og automatiseringsanlegget ekvipotensieres mot driftsjord på underfordelingsnivå for å oppnå lavest mulig impedans mellom elkraft installasjoner og teletekniske installasjoner. Det henvises til kapittel 5.412 Systemer for jording.
5.514 Inntakskabler for teleanlegg
Det skal bestilles, leveres og idriftsettes inntakskabler fra tele-/nettleverandør basert på fiberteknologi, båndbredde 50Mb/s. Grensesnittet forutsettes etablert i hovedtelematikkrom. Fra fiberpaneler i hovedtelematikkrom skal det være forberedt for etablering av fiber stigekabel til hver boenhet levert av bredbåndleverandør.
Elektroentreprenøren må avklare med nettleverandør kostnader knyttet til inntakskabler. Kostnader/arbeider som ikke er dekket/utført av nettleverandør skal medtas i dette tilbud. All nødvendig korrespondanse, søknader mv. er el. entreprenørens ansvar. Entreprenøren er ansvarlig for å tilrettelegge føringsveier for inntakskabler både utvendig og innvendig i bygget. For planlagt plassering av grøfttraseer henvises det til Landskapsarkitektens utomhusplan. Det skal koordineres med VA og høyspent for etablering av grøft.
El. entreprenøren må påregne å legge inntakskabler fra yttervegg der hvor nettselskap avslutter sin leveranse og frem til hovedtelematikkrom. Dersom det er behov for overgang/skjøting av kabel fra utvendig bruk til innvendig kabel, skal dette medtas.
5.515 Telefordelinger
Det skal leveres og monteres krysskoplingsstativ for telefon og data tilpasset installasjonstetthet i bygget. Stativ plasseres i 19”rack, komplett med patchepaneler patchesnorer etc. I rack skal det medtas en egen modul med 16A stikk. Racket skal plasseres i hovedtelematikkrom.
Følgende ytelser inngår:
• Levering av patchepanel for spredenett for telefon og data.
Fra patchepanel i hovedtelematikkrommet skal det i tillegg etableres parkabel kat.6 til hver boenhet som termineres i et eget patchepanel plassert i skap for den enkelte boenheten.
Nettverksutstyr skal ikke medtas da dette leveres av eier. Det forutsettes at varmeavgivelse ivaretas med kjølt luft.
Krav til terminering
For inntakskabler og stigekabler for telefon og data, medtas terminering i alle telefordelinger. Alle kabler skal være terminert/ påsatt RJ45 connector i hht krav stilt for sambandsklasse E.
Termineringen av kabler i stativ og tavler skal være oversiktlig og merket likt i begge ender. Alle kablene skal kobles på rekkeklemmer, plinter, patchpanel e.l, og både kabler og koblingsplint skal merkes. I kabler med flere ledere eller par av ledere skal alle ledere termineres i fordeling. Dette gjelder også reserveledere som ikke brukes i den aktuelle installasjon.
Alle ledninger som termineres i plugger skal være mangetrådet (fleksible) på den strekningen som er bevegelig. Alle kabler skal nummereres på installasjonstegninger og skjemaer og merkingen skal være ihht kapittel 403 sitt krav til merkesystem. Leverandør skal utarbeide kablingslister eller skjema som angir hvert eneste koblingspunkt. Dette skal produseres samtidig med at koblingsarbeidet pågår.
Testing
Testing av hele stigekabelanlegget for tele-/ dataanlegget skal utføres og tilfredsstille gjeldende normer og være inkl i tilbudsprisen. Dokumentasjon vedr dempingsforhold overleveres byggherre.
5.52 Integrert kommunikasjon
Det skal under dette kapittelet medtas kostnader knyttet til komplett kabling for IKT.
5.521 Kabling for IKT
Det strukturerte spredenettet skal bygges i samsvar med kravene som stilles til kategori 6. Det fordeles fra patchepanel i 19” rack for telefon, datakommunikasjon, sikkerhetsanlegg og antenneanlegg frem til uttak i de forskjellige rom. Det legges stjernenett med 2 stk 4-par skjermet kabel kategori 6 til hvert uttak.
Det benyttes uttak type RJ45 kontakter sertifisert for kategori 6. Krav til nettet og forlegning skal være i hht NS-EN 50173, NS-EN 50174-1 og NS-EN 50174-2. For levering av kabelanlegg for telefon kreves autorisasjon TIA fra Post og Teletilsynet. Anlegget skal utføres ihht. til "Tekniske forskrifter" utgitt av Post- og Teletilsynet og NEK 400.
Koblingspanel skal ha strekkavlastning for hver kabel. Uttak skal være av type doble skjermede RJ-45 kontakter med støvdeksel.
Det skal medtas trådløs dekning (WLAN) i alle rom i alle etasjer / bygg. Antall punkter plassert over himling, eller på vegg avgjøres etter at det har blitt foretatt dekningsprøve med brukervalgt utstyr. Det skal for alle basesendere installeres doble punkter for IKT. Nettverksutstyret leveres av byggherren.
Tiltakshaver forbeholder seg retten til å endre krav, kvalitet og standard. Utstyret må samordnes slik at man oppnår god kvalitet. El.entreprenøren plikter å konferere med de øvrige fag før arbeidene igangsettes, slik at alle installasjoner blir nøyaktige og riktig plassert.
Punktpris under enhetspriser defineres som sum av alt materiell og arbeid for et kursopplegg fra fordeling frem til og med terminering av kontakter. Punktprisen skal inkludere kabel 4 par ferdig lagt til uttak.
Testing av hele tele-/ dataanlegget skal utføres ihht gjeldende normer og være inkl i punktprisene for terminering. Dokumentasjon vedr dempingsforhold overleveres byggherre. Skriftlig testrapport med henvisning til hver parkabel skal vedlegges i FDV-instruksen.
Hver boenhet skal ha 5 stk datauttak, plassert i samråd med byggherre i prosjekteringsfasen. Herunder kommer også uttak til velferdsteknologi. Dette må koordineres med leverandør av disse systemer som inngår i annen entreprise. Entreprenøren må medta kostnader for slik koordinering.
I fellesarealer må det medtas tilstrekkelig uttak for 100% dekning av trådløst nettverk, samt 4 stk faste datauttak pr rom.
Kontorarbeidsplass skal ha 4 stk datauttak.
5.53 Telefoni og personsøking
Omfatter system for porttelefoner.
5.534 Systemer for porttelefoner
Det skal for bygget medtas et porttelefonanlegg basert på trådbundet kommunikasjon. Xxxxxx og rør for dette er medtatt under kap 4.411.
Det skal leveres og monteres porttelefonanlegg med utvendig tablå ved hovedinnganger. Plassering må avklares med byggherre og arkitekt. Innvendige apparater plasseres i leiligheter.
Utvendige tablåer for dørtelefonanlegg skal ha taleforbindelse til alle innvendige apparater i respektive arealer/etasjer. Innvendige apparater skal ha åpningsknapp for respektiv inngangsdør. Innvendig apparat skal ha to- tonet ringesignal.
Tablåer skal være moduloppbygget og det skal være enkelt å vedlikeholde.
Prisen skal omfatte et komplett ferdig og igangsatt anlegg. Nødvendig kabeltverrsnitt og antall ledere vurderes av leverandør. Anlegget legges i stjernenett.
Anlegget skal leveres og monteres med full integreres med kommunens eksisterende adgangskontrollanlegg (Hedengren). Adgangskontrollanlegg leveres av annen entreprenør i annen entreprise.
5.54 Alarm- og signalsystemer
Det skal leveres et komplett anlegg med felles føringsveier for elkraft- og tele/automatiseringsanlegg. Anlegget skal leveres med alle nødvendige detaljer og festemateriell samt mekanisk skille mellom de forskjellige anleggene.
Følgende systemer for alarm- og signal skal medtas:
• Brannalarm
• Adgangskontroll, innbrudds- overfallsalarm
5.542 Brannalarm
Det er krav om installasjon av et heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 for bygget. Anlegget skal dimensjoneres ihht krav i brannteknisk rapport og prosjekteres ihht NS 3960.
Det henvises til prosjektets brannkonsept med tegninger, samt låsplaner fra arkitekt. Entreprenør plikter å gjøre seg kjent med og oppfylle dette.
Det skal etableres et komplett fulldekkende adresserbart brannalarmanlegg med detektorprinsipper tilpasset de enkelte arealer og rom.
Utløst brannalarm i laderom, skal automatisk kutte strømtilførselen til alle ladere.
Anlegget skal leveres komplett med sentralutstyr, batterier for back up, alarmsender, detektorer med innebygget nødvendig varslingsorgan for gjeldende rom/areal , manuelle meldere, dørholdemagneter, nøkkelboks og programmering.
Brannalarmanlegget skal forrigles mot ventilasjonsanlegg og adgangskontrollanlegg. Ventilasjonsanlegget skal først stoppe ved røyk i luftinntak.
Brannalarmsentralen plasseres i telematikkrom. Videre skal det plasseres brannmannspanel ved hovedangrepspunkt for brannvesenet i. Alle adresser som fremkommer i alarmdisplay, skal baseres på tiltakshaverens spesifiserte tekster. Det skal benyttes i klartekst romnummer og rombetegnelse.
Entreprenør skal også foreta nødvendig kontakt mot offentlig myndigheter (brannvesen) mht godkjenning av alarmanlegget, plassering av detektorer, soner, utarbeidelse av orienteringsplan. Ansvar og kostnader for dette skal inkluderes.
Brannalarmsystemet skal være selvverifiserende og ha interaktive funksjoner som gjør manuelle inspeksjoner og tester overflødig.
Alarmering skal gjøres to-detekoravhengig; èn deteksjon medfører ”liten alarm”, to deteksjoner medfører ”stor alarm”. Anlegget skal også ha adressert forvarsel ved branntilløp. Lite alarm går til driftspersonell som gir mulighet til å stoppe videre røykutvikling med påfølgende alarmsituasjon med unødvendig evakuering og alarmering av brannvesen. Styring av sprinkleranlegget skal være 2-detektoravhengig. Alarm skal overføres til brannvesen vi Safetel.
Det skal leveres et anlegg med avanserte ”filter” som forhindrer falske alarmer. Alt utstyr må være 100% beskyttet mot falskalarmer som følge av bruk av mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr.
Xxxxxxxx xxxxxxx plasseres sentralt ved alle utganger/rømningsveier og ihht NS 3960. Betjening av manuell melder gir umiddelbart ”stor alarm”. Xxxxxxx xxxxxx skal ikke løse ut sprinkleranlegget. Det skal benyttes adresserbare optiske røykdetektorer i alle rom/arealer, med unntak av rom der denne type detektor ikke er egnet. Der optisk røykdetektor ikke egner seg, skal det benyttes multikriterie-detektor eller tilsvarende tilpasset det aktuelle miljøet.
All kabel benyttet for brannalarmsløyfer, skal være revolvert.
5.543 Adgangskontroll
Adgangskontrollanlegg medtas i annen entreprise, men det skal i denne kravspesifikasjon tas med trekkerør frem til alle inngangsdører, dører til leiligheter for tilkobling til adgangskontroll og dørautomatikk. Dette må koordineres med byggherre og entreprenør som leverer adgangskontroll. Dører som leveres med automatisk åpner, skal leveres med UPS for åpning og lukking av disse i 60 min ifm rømning. Dette betyr at man skal beregne min 20 min konstant drift av dører for størrelse på batteribackup. Dører med automatisk åpning er beskrevet i arkitektens del av kravspesifikasjon. Alle dører med automatikk skal tilkobles.
5.55 Lyd- og bildesystemer
Kapittelet omfatter teleslyngeanlegg og ITV anlegg.
5.553 Internfjernsyn
Det skal for bygget forberedes for et ITV-anlegg. Xxxxxx og rør for dette er medtatt under kap 4.411.
5.555 Lydanlegg
Det skal for felles stue/kjøkken installeres kabling for teleslyngeanlegg.
5.56 Automatisering
Dette kapittels skal medtas som en opsjonspris
Kapittelet omfatter automatikk og buss-anlegg for styring av lys, varme, ventilasjon, etc. Det henvises det også til spesifikasjon for VVS-tekniske anlegg.
5.564 BUS-system
Generelt er det forutsatt benyttet KNX og DALI.
Byggets SD-anlegg (medtatt av ventilasjonsentreprenør) skal fungere som toppsystem for de tekniske installasjonene. SD anlegget må være skalerbart til å ivareta en felleskommunal SD-løsning senere. Drivere for typisk standardsprotokoller slik som BACnet, MODbus, DALI, KNX, M-bus og lignende må være inkludert leveransen. Antall samtidige brukere må være minimum 5.
For kommunikasjon mellom bus-system og byggets SD-anlegg skal det benyttes BACnet/IP-protokoll. Dette må koordineres med VVS-teknisk leverandør og kommunens valgte kommunikasjonsprotokoll.
På romnivå er det forutsatt at lysanlegget skal styres av Dali lysstyringssystem. Ved overføring av signaler mellom Dali lysstyringssystem og bus-anlegget, benyttes KNX-dali gateway.
Følgende systemer skal kommunisere og visualiseres i byggets SD-anlegg:
• Jordfeilovervåking
• Energimåling
• Alle romstyringer tilknyttet bus-anlegget (lys, varme, vav, etc)
• Nødlysanlegg
• Heis
VVS-entreprenøren medtar et energioppfølgingsprogram for overvåking av energibruken i bygget. Kabling og kommunikasjon må avklares med SD-leverandør og medtas av el.entreprenør.
Det skal medtas kommunikasjonskabel mellom ulike automatikkfordelinger. Kabeltype skal oppgis i tilbud.
Ved igangkjøring av tilknyttede anlegg skal entreprenøren dokumentere at alle funksjoner virker tilfredsstillende ved bruk av kontrollskjemaer, lister etc. Det skal gjennomføres SAT (Site Acceptanse Test). De ulike funksjoner skal dokumenteres.
Tekniske grensesnitt mellom systemer fra de forskjellige entreprenører må avklares. Dette omfatter både elektriske, estetiske, montasjetekniske og funksjonelle grensesnitt.
Automatikkentreprenøren er systemintegrator mellom bus-anlegg og byggets SD-anlegg.
For bus-anlegget skal det leveres et komplett kursopplegg tilpasset anlegget. Kursopplegget skal ivareta funksjonskrav som er beskrevet.
Kabelfremføringer tilpasses i størst mulig grad arkitektens overordnede intensjoner for organisering av miljø og estetikk. Dette innebærer at kabelfremføringer i overordnede arealer ikke skal eksponeres.
Kabelføringer for fasader i eksponerte arealer utføres generelt som skjult forlegning. Fasadeprofiler tilrettelegges for slik fremføring.
Elektroentreprenør er ansvarlig for at kabler som benyttes og kabelforlegning er i henhold til anbefalinger og krav gitt av leverandør for buss-systemet.
Styringssystemer skal være tilrettelagt slik at endringer i bruksmønster og belastningsforhold kan fanges opp, uten at omfattende endringer i kabelinstallasjon må gjennomføres.
For vannbårne varme- og kjølesystemer som skal tilkobles anleggets bus-system, henvises det til systemskjemaer fra ventilasjons- og rørentreprenør.
Teknologi for bus-system skal være ihht bransjestandard
Generelt skal det fra toppsystemet på en enkel og brukervennlig måte, være mulig for byggets driftspersonell å endre parametere for de enkelte rom/ arealer.
Utstyr for styring av xxxxxxxxx
• Xxxxxxx/ styretablå med integrert eller separat busstilkobling. Benyttes for å styre belysning i områder med krav til lokal styring.
• Tilstedeværelsesdetektorer med integrert eller separat busstilkobling med mulighet for konstantlysregulering. I områder med lokal styring av lys, tennes belysningen ved tilstedeværelse og skal kunne betjenes fysisk av/ på eller dimmes, ved hjelp av brytere. Tilstedeværelsesdetektor skal benyttes til å beholde lyset på så lenge det er personer tilstede, ivareta konstantlysregulering og styre vvs-anlegg. I områder uten lokal styring skal tilstedeværelsesdetektor foreta innkobling av lys, styring av vvs-anlegg når det detekteres nærvær av personer. I mindre rom kan det benyttes detektor for veggmontasje, gjerne i tilknytning til dørfelt. I større rom, korridorer, etc. benyttes detektor for takmontasje.
• Fotocelle med integrert eller separat bus-tilkobling. Benyttes for styring av belysning ute hvor belysningen skal slås på når et forhåndsdefinert belysningsnivå er underskredet.
Utstyr for styring av kjøle- og varmeanlegg for bus- tilknytning
• Termostat med integrert eller separat busstilkobling, benyttes for å styre kjøle- og varmeanlegg hver for seg eller i sekvens der hvor disse opptrer i samme rom. Det legges til rette for regulering av settpunkttemperatur
+/- 3 grader. Det skal være mulighet for å legge inn nattsenking og redusert temperatur når det ikke er noen tilstede i rommet.
Utstyr for temperaturstyring
• Styrer motoraktuator for kjøling og varme i sekvens. Går i sparemodus eller normalmodus avhengig av tilstedeværelse og tidsforsinkelse bestemt i samarbeid med byggherre (ref. tilstedeværelsesdetektor). Momentan overgang til normalmodus ved tilstedeværelse. Sentral kommando for overgang til natt- og helgemodus.
• Temperatur i fellesrom, kontorer osv. reguleres via lokale temperaturfølere tilknyttet bus-anlegget. Det skal lokalt være mulig å korrigere innstilt verdi med +/- 3 grader fra set-punkt, og det skal være mulig å endre temperatur via toppsystemet som også regulerer dag/natt-temperatur.
• I rom der temperatursetpunkt skal kunne endres lokalt, skal dette gjøres fra romfølere med set-punkt ratt/knapper plassert på vegg.
• Temperaturstyring på romnivå, skal være behovsbasert (basert på tilstedeværelse). Primært skal samme tilstedeværelsesfølere som styrer lys, ventilasjon osv. benyttes.
Utstyr for luftkvalitet
• Det skal benyttes CO2-/temperaturføler i rom med krav til luftkvalitet.
• CO2 innholdet skal kunne logges og dokumenteres via toppsystemet.
• Ved behovsstyrt ventilasjon basert på tilstedeværelsesdetektorer, skal samme tilstedeværelsesdetektor som styrer lys og varme benyttes.
Detektor for tilstedeværelse
• Registrerer tilstedeværelse. Sender PÅ- telegram for momentan overgang til normalmodus for kjøle- og varmeanleggene. Sender PÅ- telegram for innkobling av lysanleggene. Sender felles AV- telegram til lysanleggene og kjøle- og varmeanleggene ved mangel på tilstedeværelse etter en gitt tid, avtalt med bruker.
• Følsomhet skal kunne justeres.
• Leveres med "walk test". Denne funksjonen skal kunne kobles ut.
• Detektorer skal ha tett linse som detekterer selv den minste bevegelse innenfor oppgitt dekningsområde.