344001 –BRANNSTASJON EIDEM PROSJEKTREFERANSE: 2021007 / 344001 221.1-02 Del IIDEL II - KONTRAKTSGRUNNLAGET BESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE

Brannstasjonen blir et tilbygg i forbindelse med eksisterende brannstasjon på GID 1579/ 42/196. Foreløpig skisser er utarbeidet sammen med Norconsult AS. Advansia AS har med bakgrunn i skissene, sammen med byggherre, utarbeidet en funksjonsbeskrivelse for et forprosjekt.

Det er planlagt at bygget skal oppføres med en miljøprofil der det legges vekt på hvilke hovedmaterialer som benyttes. Det vises til egen miljørapport for prosjektet.

I denne forbindelse ønsker kommunen å lyse ut en totalentreprise der de inviterer til et samspill vedr. byggingen av brannstasjonen. Kommunen ser da for seg at entreprisen bygges opp etter Bygg21 der kontrakten er delt opp i to faser:

1. Konseptbearbeiding (Steg 3 etter Bygg21)

Forprosjekt: En samspillfase med byggherre der utforming, behov og økonomi kartlegges.

Fasen inneholder også søknad etter pbl. sine bestemmelser der leverandør har SØK-rollen og ansvaret for søknad til Arbeidstilsynet.

Økonomi skal avklares i denne perioden slik at ev. endringer etc. kommer frem og behandles i dette steget. Ev. nedskjæringer som er nødvendig som følge av økte kostnader skal behandles i dette steget.

Sluttdokumentasjonen (forprosjekt, økonomi, etc.) i denne fasen behandles politisk (kommunestyret) der et positivt vedtak medfører at neste fase (opsjon) utløses i totalentreprisekontrakten.

2. Detaljprosjektering, Gjennomføring, Overtakelse og Ferdigstilling (Steg 4-6 etter Bygg21) (Opsjon)

Denne fasen kan utføres i samsvar med vedtaket som er gjort etter fase 1. Utføres som en vanlig totalentreprise etter NS 8407.

A.2 Kort om kontraktsarbeidets omfang

Tilbygget er til eksisterende stasjon på gnr. 42 og bnr. 196 med adresse Xxxxxxxxxxxx 00 xx Xxxxx x Xxxxxxxxxx. Nye Eidem brannstasjon blir en utvidelse av eksisterende brannstasjon hvor Hustadvika «Brann og Redning» får nye kontorlokaler i 2. etasje i det nye tilbygget. Kommunalteknikk i Hustadvika kommune overtar hele eksisterende bygg, med unntak av vognhallen som fortsatt skal bestå som brannvesenets vognhall for utrykningskjøretøy og som en del av brannstasjonen. Tilbygget tilpasses eksisterende bygg sine konstruksjonshøyder i både 1.etg og 2.etg.

Prosjektet innebærer i hovedsak følgende oppgaver og inneholder:

• Garasje for feier/forebyggende (4 oppstillingsplasser) samt teknisk rom, verksted og lager – areal ca 240 m2.

• Personalarealer som blant annet omfatter vaskerom for ren og skitten sone, grov- og fingarderobe, badstue, ordinære dusjer, WC, utrykningsgarderobe – areal ca 170 m2.

• Kontorlokaler, møterom, spiserom og treningsrom (i 2. etasje) – areal ca 390 m2.

• Utvendige rampe og trapp med inngang til 2. etasje (Brann og redning samt Kommunalteknikk).

• Tilrettelegging av inngang fra eksisterende parkeringsplass i nord.

• Parkeringsplassen skal asfalteres og merkes.

• Det skal tilrettelegges for ti el-bilplasser

• Plass for sykkelstativ i utenomhusplan. Byggherre står for leveranse av selve stativet.

• I forbindelse med tilbygget skal det monteres kontakt på yttervegg for nødstrømsaggregat. Nødstrømsaggregat er byggherreleveranse.

• I eksisterende bygning skal det i vognhall rives lecavegg m/ mesaniner mellom ambulanse og brannbiler, jf. vedlegg 221.1-02.2.06. Hovedinngang til teknisk går via nytt tilbygg.

• Eksisterende bygg får ny utvendig platekledning (også der det er mur i dag).

Byggearbeidene skal planlegges og gjennomføres slik at driften ved tilstøtende virksomheter kan driftes som normalt under hele byggeperioden. Det må påregnes tilstrekkelig rigg og drift mht. tilpasning av dette.

Det er ønske om at prosjektet ferdigstilles i løpet av sommeren 2023.

Arbeidet skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL). Byggherren har ansvaret for at tiltaket gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i, eller i medhold av, PBL og annet lovverk (Arbeidstilsyn, Forurensningsloven, m.m.). Ansvaret for å se til at dette overholdes blir leverandørens ved kontraktsinngåelse.

Det forutsettes at alle nødvendige tillatelser fra de involverte myndigheter foreligger før igangsettingen av utførelsen.

Det tas forbehold om endelig kommunal godkjenning av finansieringen før kontraktsinngåelse. Jf. ellers under.

Oppdragsgiver tar ellers følgende forbehold i forbindelse med konkurransen:

- At uforutsette situasjoner kan inntreffe som forsinker igangsettelse av oppdraget.

- At konkurransen avlyses dersom ingen av de innkomne tilbud ligger innenfor den økonomiske rammen som er avsatt i budsjett til tiltaket / oppdraget og/ eller at endelig godkjenning og finansiering av prosjektet skjer i kommunestyret.

- Oppdragsgiver tar videre forbehold om å kunne trekke ut deler, helt eller delvis, av kontraktsgrunnlaget. Dette vil bli avklart i hovedsak før kontraktinngåelse.

- Oppdragsgiver kan avslutte oppdraget etter at steg 3 er avsluttet. Ev. avslutning vil da ha f.eks. sammenheng med manglende finansiering.

A.3 Organisasjon og entreprisemodell

Kommunen sin prosjektadministrasjon i prosjektet er p.t:

Funksjon:	Firma	Navn
BH/ prosjektleder	Hustadvika kommune	Xxxxx Xxxxxxx
Ekstern prosjektleder	Advansia AS	Xxxx Xxxxxx Xxxx
Ass ekstern PL	Advansia AS	Xxxxx Xxxxxxxxxx
KU	Advansia AS	Xxx Xxxx Xxxxxxxxx
ITB	AFRY AS	Xxxxx Xxxxxxxxx
Uavhengig kontr. XXXx	Xxxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxx Xxxxxx	Xxxxx Xxxx Xxxxxx

Rådgivere engasjert i skisseprosjektet

Funksjon:	Firma	Navn
ARK	Norconsult AS	Xxxxxx Xxxxxx
Miljø og Energi	AFRY AS	Xxxxx Xxxxxxxx
XXXx	XXXX AS	Xxxx Xxxxxxx

Ekstern prosjektleder sin rolle:

Prosjektleder er byggherrens kontakt mot leverandøren; og bistår BH i kontraktuelle spørsmål. Denne personen deltar i alle møter som BH har med leverandør og i leverandøren sine egne møter (forprosjekt, prosjekteringsmøter og byggemøter), m.m.

Prinsipielle avgjørelser og avvik fra kontraktsgrunnlaget/ preaksepterte løsninger skal avklares med prosjektleder uten at dette fritar leverandøren fra prosjekteringsansvaret. Etter behov kan prosjektleder sette opp møter mellom leverandør og byggherre/brukere for å diskutere løsninger i forprosjektet. Møteplikt i alle møter inngår i totalentreprisen. Jf. ellers NS 8407 pkt 4. Byggherre- adm. fører referat fra alle byggherremøter og brukermøter. Referat fra nødvendige særmøter som byggherre har bedt om (og som også inngår i totalentreprisen), utføres også av byggherre.

Entreprisemodell – Totalentreprise

Organisering av prosjektarbeid og utførelse (kort sammendrag): Prosjektet skal gjennomføres som totalentreprise etter prinsippene i Bygg21, der leverandøren påtar seg både forprosjektet, detaljprosjektering og utførelse av de ytelser som omfattes av kontrakten.

Leverandørens (TE) prosjekterende skal ha den nødvendige kompetansen for den prosjekteringen som skal gjennomføres. KP rollen tilfaller leverandør. Samtidig skal leverandøren ha det fulle ansvar for koordinering og tverrfaglighet, både bygningsmessig og teknisk. TE skal påse at ansvar for oppfyllelse av alle punkt i kontraktsgrunnlaget blir oppfylt og at alt ansvar er ivaretatt i sitt team inkl. underleverandører.

Vedlagt brannkonsept er gjeldene og har vært underlagt uavhengig kontroll. TE må engasjere sin egen RIBr for utarbeidelse av detaljprosjektering. Endring av planer som medfører at brannkonseptet endres, må underlegges ny uavhengig kontroll. Skjer endringen etter ønske fra entreprenør, så vil kostnadene for uavhengig kontroll betales av BH, men kostnadene vil bli belastet av TE.

ITB, prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåking av tekniske bygningsinstallasjoner, stiller store krav til helhetlig tenking, og samarbeid over faggrenser. I

leverandørens prosjektorganisasjon skal det være en ITB-koordinator som er ansvarlig for prosjekteringen, samt tverrfaglig koordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggings- og utførelsesfasen. ITB-koordinator skal være aktiv i hele prosjekterings-, utførelses- og oppfølgingsfasen, og samarbeide mot BH sin egen ITB-koordinator.

Leverandøren skal sikre at tegninger og materiale produseres tidsnok til at byggherren har 14 dager til gjennomsyn av materialet og evt. beslutninger, uten at dette er fremdriftshindrende.

Krav til FDVU-dokumentasjon: TE skal sørge for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av nødvendig FDVUU-informasjon fra prosjektet til byggherren i hele perioden. Det vil bli lagt opp til statusmøter om FDVUU for hvert steg i dette byggeprosjektet. Ved søknad om ferdigstillelse skal alle dokument foreligge. Dersom disse ikke foreligger, kan det ikke søkes om ferdigattest (brukstillatelse) og BH vil nekte å overta arbeidene.

Leverandøren skal ta med utarbeidelse av rapport om ev. miljøfarlige masser grunn; og miljøsaneringsrapport vedr. rivearbeider eksisterende bygg.

Ved endringer skal TE sørge for at tverrfaglighet er ivaretatt. Endringene skal være godt begrunnet og ha nok vedlegg til at BH kan ta riktige beslutninger. Primært skal alle endringer avdekkes i forprosjektet.

A.3.1 Beskrivelse av oppdragets steg

Hustadvika kommune skal gjennomføre det totale prosjektet innenfor total kostnadsramme som er bevilget – kr. 36 mill. inkl. mva. Konkurransen er delt opp i faser i totalentreprisen. Leverandør blir en sentral medspiller for å nå dette målet i et forprosjekt.

For gjennomføring av prosjektet henvises det til bygg21 sin modell for «Neste steg».

Oppdragsgiver har gjennomført steg 1 og 2 i modellen over. Det er utarbeidet et skissekonsept med plantegninger, samt en funksjonsbeskrivelse som legges til grunn for utarbeidelse av forprosjekt.

Leverandøren sitt prosjekt omfatter fullføring av steg 3 (fase 1) med ferdigstilling av forprosjekt i samspill med byggherren, samt steg 4-6 (fase 2 - detaljprosjektering, produksjon og overlevering). I steg 7 vil leverandøren sin garanti og reklamasjonsperiode pågå.

Oppsummering - oppdraget er inndelt i to faser;

• Fase 1 forprosjektfase: Partene utvikler forprosjekt i samarbeid.

• Fase 2 (fase 4-6) Gjennomføringsfase: Detaljprosjektering, produksjon og overlevering (forutsettes at det oppnås tilfredsstillende pris i fase 1 og at det foreligger nødvendig politiske vedtak for å gå videre til fase 2).

Fase 1 – Forprosjekt (steg 3 – Konseptbearbeiding)

Målsetningen med å utvikle forprosjekt i samarbeid mellom byggherren og leverandøren er å optimalisere prosjektet i samsvar med resultatmål. Romprogram, forprosjekt, vurdering byggemetode, gjennomføringsmodell, og rammesøknad* ligger i dette steget.

Leverandør er ansvarlig for all ledelse under utarbeidelse av steget.

Leverandør, leverandørs prosjekteringsgruppe og byggherre med representanter og brukere; danner en prosjekteringsgruppe som er forpliktet til å samarbeide lojalt under gjennomføringen av forprosjektet. Alle forhold skal være åpne både vedr. utfordringer, økonomi, m.m. Samspillfasen er derfor avhengig av full tillit, god og nødvendig kompetanse samt vilje til å få til et godt prosjekt sammen.

Leverandørs prosjekteringsgruppe plikter å stille med riktig kompetanse for å oppnå et best mulig prosjekt for byggherre med de målsetninger og funksjonskrav som ligger til grunn i konkurransegrunnlaget.

Leverandør har alt ansvar for komplett leveranse av forprosjekt for alle fagområder i prosjektet. Leverandør stiller med:

• Prosjekteringsledelse

• Framdrifts- og produksjonsplanlegging samt økonomistyring basert på tilbud og utvikling i forprosjektet.

Underentreprenører skal bidra for å sikre kompetanse innen alle fagområder, og skal delta aktivt i utviklingen av forprosjektet.

Brukermedvirkning

Byggherrens prosjektorganisasjon vil ha ansvar for at nødvendige avklaringer i brukermedvirkningen tilføres forprosjektet, og vil gjennom hele dette steget (og hele kontrakten) være bindeleddet mot brukerne. Det forutsettes likevel at entreprenøren involveres i denne prosessen for raskt å kunne vurdere økonomiske og framdriftsmessige konsekvenser av eventuelle nye innspill. Dette vil kunne være aktuelt dersom det oppstår behov for endring av funksjon eller kvalitet.

Resultat av forprosjektfasen

Leverandøren har ansvar for å utarbeide (i samspill med oppdragsgiver) alt av grunnlag for oppstartsbeslutning for bygging:

✓ Verifisere at kalkyle for gjennomføringsfasen kan gjennomføres innenfor bevilget totalramme for prosjektet.

✓ Nødvendige grensesnittsavklaringer, bæresystemer, branntekniske forhold, teknisk infrastruktur m.m.

✓ Utarbeide dokumentasjon som kompletterer rammesøknad vedr. dokumenter til arbeidstilsyn og andre myndigheter.

✓ Utarbeide miljøsaneringsrapporter vedr. masser og for det som skal rives i/ på eksisterende bygg.

✓ Forprosjektrapport:

o Innledning med oppsummering av organisasjon, prosjektgrunnlag, overordnede krav m.m.

o Funksjonsbeskrivelse på to siffer nivå etter bygningsdelstabellen. Her kan det inngå bidrag fra byggherren bl.a. om løst inventar og utstyr.

o Det er utarbeidet grunnundersøkelser av BH.

o LCC-analyser

o Energirammeberegninger/ energirapport

o Egne rapporter fra de ulike fagene bl. a RIByFy og RIAku.

o Fremdriftsplan

o Beslutningsplan

o Betalingsplan for gjennomføringsfase

✓ Forprosjekt-tegninger alle fag bl.a. ARK, IARK, LARK, RIB, RIBr, RIAku, RIV og RIE. KP rollen er også tillagt leverandør både i fase 1 og fase 2.

✓ BIM modell - BIM skal brukes aktivt i prosjektet og entreprenøren skal utarbeide en BIM manual for prosjektet

som ivaretar MMI iht. veileder fra EBA, RIF og Arkitektbedriftene."

✓ Situasjonsplan/ utomhusplan.

✓ Rom og funksjonsprogram

Fase 2 – Gjennomføringsfasen i totalentreprise (steg 4-6) Opsjon

Gjennomføringsfasen etter NS 8407 og da i hovedsak:

✓ Detaljprosjektering av alle disipliner - for bygg og tekniske anlegg, samt utomhus.

✓ Leverandør skal involvere byggherren i de valg og vurderinger som legges til grunn for løsninger etc. dersom disse avviker fra forprosjektet

✓ Gjennomføring - bygg og installasjoner, inkludert dokumentert egenkontroll.

✓ Fullføring, stabilitets- og ytelsestester og FDVU-dokumentasjon.

✓ Egenkontroll av tekniske anlegg sett i forhold til krav om stabil drift før overtakelse.

✓ Utomhusarbeider.

✓ Oppgaver relatert til offentlig saksbehandling for igangsetting, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.

✓ Overlevering.

✓ Prøvedrift av tekniske anlegg og garanti/reklamasjonstid, etter overtakelse.

A.4 Dokumentliste

Jf. vedlegg 221.1-0

B. KONTRAKTSBESTEMMELSER

B.1. Alminnelig kontraktsbestemmelser

For regulering av kontraktsbestemmelser gjelder:

NS 8407:2011, Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentreprise.

B.2. Spesielle kontraktsbestemmelser

(Presiseringer i tillegg til krav i NS 8407)

Følgende rekkefølge gjelder for kontraktsdokumenter:

1. Avtaledokumentet

2. Eventuelle referater eller skriftlig materiale fra oppklarende drøftelser eller forhandlinger avholdt etter at tilbudet ble inngitt og som er godkjent av begge parter

3. Leverandørens tilbud

4. Skriftlige avklaringer, eventuelle referater eller skriftlig materiale fra befaringer, konferanser eller spørsmål og svar fra byggherre før tilbudet ble inngitt

5. Tilbuds- og konkurransegrunnlaget 6. NS 3420:2018

7. NS 8401 og NS 8407:2011

Leverandørens forsikring (NS 8407:2011, pkt. 8)

I tillegg til krav under pkt. 8.1 skal kontraktsgjenstandens forsikring opprettholdes inntil alle arbeider vedrørende hele bygget, anlegget og/ eller prosjektet er formelt overtatt av byggherren.

Indeksregulering (NS 8407:2011, pkt. 26.2)

Kontraktsummen skal indeksreguleres i samsvar med NS 8407 (konsum prisindeks boligblokk). Justeres første gang med indeks som kommer mnd. etter tilbudsdato.

B.3. Seriøsitetsbestemmelser

Vedtatt av Hustadvika kommunestyre under sak 99/2020 den 19.11.20 Hustadvika kommunes seriøsitetskrav i bygg- og anleggskontrakter

1. HMS-kort

Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av arbeidstilsynet. Ordre- bekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

2. Krav om faglærte håndverkere

Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 51 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæring og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova § 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS-land. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier.

Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen dokumentere hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden.

Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om stansing om så ikke skjer.

3. Lærlinger

Det er et krav at leverandører er tilknyttet en lærlingordning og at en eller flere lærlinger deltar i utførelsen av kontraktarbeidet innenfor bygg- og anleggsfagene, jf. forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

For denne kontrakten gjelder i tillegg følgende:

(Byggherren må i den enkelte konkurranse vurdere om tilleggskravet i dette avsnittet (7 %) er forholdsmessig. Dersom kravet ikke er forholdsmessig må dette avsnittet slettes eller prosentsatsen endres. I enkelte kontrakter kan det også være aktuelt å stille et strengere prosentkrav.)

Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova § 4-1. Kravet kan delvis oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæring og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova § 3-5.

Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører.

Utenlandske leverandører kan oppfylle kravet ved å benytte lærling fra en lærlingordning i opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kravet oppfylles ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet.

Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, dokumentere at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning.

Byggherren kan holde tilbake inntil 5 promille av kontraktssummen dersom ovennevnte krav misligholdes, eller det er grunn til å tro at slikt mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel. Dersom kravet ikke er oppfylt ved overtakelsen avkortes vederlaget med inntil 5 promille av kontraktssummen.

Ved vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, eller dersom det er grunn til å tro at slikt mislighold vil inntreffe, kan byggherren stanse eller heve kontrakten dersom forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om stansing eller heving om så ikke skjer.

4. Rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker

Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til lov om skatteforvaltning §7-6.

Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer nedover i kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn.

Eventuelt ansvar for overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

5. Internkontroll. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)

Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å haet internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres.

Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, følgende:

• Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på.

• Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker

bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk.

Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig.

Ved vesentlig mislighold av ovennevnte plikter kan byggherren heve kontrakten dersom forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om heving om så ikke skjer. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

6. Krav til lønns- og arbeidsvilkår

Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til:

• Forskrift om allmenngjort tariffavtale.

• Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.

Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder.

Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene.

Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

7. Bruk av underleverandører, herunder innleid arbeidskraft

Leverandøren kan ikke ha flere enn to ledd underentreprenører i kjeden under seg, jf. anskaffelsesforskriften § 8-13 og § 19-3/ forsyningsforskriften § 7-8.

Ved vesentlig mislighold kan byggherren stanse eller heve kontrakten dersom forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om stansing eller heving om så ikke skjer.

Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i § 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn.

Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr 500.000 eks. mva. skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten.

Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger om forholdet ikke rettes innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel, med varsel om krav om utskifting om så ikke skjer.

Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

8. Krav om betaling til bank

Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser

9. Mislighold av kontraktsforpliktelser - konsekvenser for senere konkurranser

Xxxxx på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

10. Revisjon

Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelse

C. TEKNISKE KRAV

C.1 Tekniske rammebetingelser

C.1.01 Ytre miljø

Byggherre stiller strenge krav til ivaretakelse av det ytre miljø. Leverandør skal unngå å påføre omgivelser, nærliggende konstruksjoner, bygg og andre interesser unødvendige belastninger som vedrører støy, støv, vibrasjoner, forurensning mv.

Tiltaket vil bli gjennomført samtidig som det skal være ordinær drift på tilstøtende eiendommer og offentlige kontorer. Disse omfatter offentlige virksomheter som kommunen sin avdeling for kommunalteknikk og ikke minst drift, samt utrykningstjenester for både brann- og redning og Ambulansestasjon.

All etablering og omlegging av tekniske anlegg, installasjoner etc. i grunnen og i bygget, må planlegges og gjennomføres på en slik måte at driften til virksomhetene ikke hindres.

Kjøretøy og transport:

Alle gravemaskiner/lastebiler/traktorer, ordinære kjøretøy som tilbys og benyttes i forbindelse med denne avtalen skal være mindre enn 8 år gamle, og medio kalenderåret 2021 være minimum iht. EURO 6/ stage III.

Oversikt over kjøretøy som benyttes på avtalen skal leveres på forespørsel fra oppdragsgiver. Tomgangskjøring:

Tomgangskjøring skal som hovedregel ikke forekomme og skal aldri forekomme på oppdragsgivers adresser.

Avfallshåndtering:

Byggeplassen skal ha en kildesorteringsgrad på minimum 80%.

C.1.02 Andre rammebetingelser

Riggplan:

Senest to uker etter kontraktinngåelse, og før fysisk oppstart på plassen, skal leverandør fremlegge riggplan for sine kontraktsforpliktelser. Riggplanen skal oppfylle krav i byggherrens SHA-plan.

Adkomst:

Eiendommen har god adkomst for mindre og større kjøretøy. Anleggstrafikk må innrettes slik at sikkerheten og miljøhensyn ivaretas i forhold til driften for øvrige virksomheter. Tilkomst fra Eidemsbakken og via parkeringsplass på nordsiden av bygget.

Lednings- og kabelanlegg i grunnen:

Veiledende informasjon om installasjoner i grunnen og krav til utførelser av anlegg fremgår av funksjonsbeskrivelser VVS-tekniske anlegg, Elkraft og teletekniske anlegg. Lednings- og kabeltraseer kan mangle nøyaktig innmåling, og registreringer kan være mangelfulle.

Leverandøren må derfor på selvstendig grunnlag kvalitetssikre og komplettere opplysninger om ledninger, kabler og anlegg i grunnen fra kommunen og øvrige kabeletater.

C.2 Teknisk beskrivelse

C.2.1 Generelt og felleskostnader

Funksjonsbeskrivelsen vedr. skisseprosjektet er basert på NS 3451:2022 Bygningsdelstabell. Utførelse og toleransekrav iht. siste utgave av NS 3420 inkl. fellesbestemmelser gjelder. Enkelte kapitler er tilpasset oppbygging etter bygningsdelstabellen og er begrenset til 2-sifret nivå.

NB! Gjelder alle fag: Dette er et enkelt skisseprosjekt. Det er ikke alt som er beskrevet i detalj, og det kan være enkelte ting i denne beskrivelsen som «erstattes» i det forprosjektet vi skal ha samspill i. Ut ifra dette må entreprenør ha med det som trengs for at de ulike komponentene går sammen/ fungerer.

Det er utarbeidet et eget energi- og miljøkonsept for dette prosjektet som skal følges (jf. kapittel i denne beskrivelsen. Leveransen skal ellers generelt tilfredsstille gjeldende krav og intensjoner i TEK17, relevante norske standarder, kommunale forskrifter, anbefalinger som fremgår av Byggforskserien, Våtromsnormen og Lyskultur samt normer og veiledninger.

Leverandøren er ansvarlig for at alt nødvendig ansvar blir fordelt, og at tverrfagligheten blir ivaretatt og koordinert. Leverandøren skal uten ugrunnet opphold melde eventuelle avvik til byggherrer og føre avvikslogg.

C.2.101 HMS / SHA

Ansvar etter byggherreforskriften er vist i SHA–planen som følger vedlagt.

I leverandørens fremdriftsplan skal det settes av tilstrekkelig tid til prosjektering og til utførelse av arbeid på byggeplassen slik at risikosituasjoner ikke oppstår. Eventuelle forhold i risikovurdering som ikke blir lukket skal meldes til prosjektleder som avvik. Disse avvikene skal håndteres som spesifikke sikkerhetstiltak i SHA-planen.

Oppdragsgivers krav og forutsetninger i SHA-planen for prosjektet skal innlemmes og ivaretas i leverandørens eget HMS-system / HMS-plan.

Leverandør skal fungere som hovedbedrift, og leverandør sin prosjekteringsgruppeleder (eller andre egnede personer) skal være koordinator for prosjekteringsfasen (KP). Byggherre har engasjert egen koordinator for utførelsesfasen (KU) i prosjektet.

C.2.102 ROS-analyse

BH sin ROS-analyse skal gjennomgås av leverandøren og ev. xxxxxx sammen med KP og KU. Denne skal danne basis for vurdering av risikoforholdene som er angitt i SHA-planen, og eventuelle andre risikofylte arbeidsoperasjoner skal komplettere listen.

BH sin SHA-plan ligger ved i konkurransegrunnlaget.

C.2.103 Prosjektering

Tegninger er veiledende i skisseprosjektet, og det er leverandør sitt ansvar å prosjektere disse i henhold til plan- og bygningsloven sine bestemmelser. Leverandøren er også KP i prosjekteringen (Jf. SHA-plan). Det må derfor påregnes justeringer og tilpasninger i forprosjektet av de tegninger som inngår i konkurransegrunnlaget . Kostnader i denne anledning skal inngå i tilbudet. I god tid

før innsendelse av søknad etter pbl. sine bestemmelser og arbeidstilsynet, skal alle tegninger etc. oversendes til byggherre.

Der byggherren angir konkrete krav om materialer skal disse brukes dersom leverandøren ikke mener at dette direkte er i strid med generelle krav. Det vises også til kapittel A. 1 – Innledning. Forprosjekt overleveres av leverandør, jf. dokumenter i konkurransen.

Det forutsettes aktivt bruk av bygningsinformasjonsmodellering, BIM, Det settes følgende krav til prosjekteringen:

• Prosjektering skal utføres digitalt med bruk av 3D-program

• Utveksling av informasjon skal skje via filformatet IFC

• De enkelte prosjekterende sine BIM modeller skal ved avtalte milepæler i prosjekteringsprosessen samles av prosjekteringsleder til en felles BIM-modell som oversendes tiltakshaver i format IFC eller SMC.

Prosjekteringen skal utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, bransjenormer og veiledninger, lokale vedtekter og bestemmelsene i de enkelte anvisningene som går ut over minimumskravene i offentlige bestemmelser. Eventuelle uoverensstemmelser mellom lover og forskrifter og anvisningene, skal tas opp med prosjektleder snarest for avklaring.

• Anbudsmaterialet skal utarbeides iht. «Forskrift for bygg og anleggskontrakter».

• Sintef Byggforsk Byggdetaljer skal primært følges. Hvis det er nødvendig med egne detaljløsninger skal disse kunne dokumenteres minst like robuste, varige og funksjonelle.

Disse krav gjelder gjennom hele prosjekteringsprosessen inkl. forprosjekt. 3D-modellen skal brukes aktivt i møter med tiltakshaver og brukere for å vise utforming av eksteriør og interiør, også for å vise konsekvensene av ulike valg i prosjektet. Unntatt fra ovennevnte krav er skjema og detaljer som kan utføres som digitale 2D-tegninger og tekst.

Alle digitale filer er tiltakshavers eiendom. Viser til vedlagte digitale -filer som er vedlagt konkurransegrunnlaget.

Leverandør er ansvarlig for at bygget blir prosjektert og utført i samsvar med gjeldene lover og regler, og at alle nødvendige arbeider er inkludert for å få en komplett leveranse. Leverandør skal sørge for nødvendig rammesøknader søknader, detaljprosjektering, beregninger, utredninger, detalj- og arbeidstegninger, kvalitets- og funksjonskontroll og dokumentasjon for IG-søknad, gjennomføringen, brukstillatelse og overleveringen.

Byggherre skal kunne gjennomgå alt prosjekteringsmateriale ned til detaljnivå før dette benyttes på byggeplass. De prosjekterende (gjelder alle fag) skal kunne bistå ved gjennomgang av prosjekteringsgrunnlaget, både under gjennomføringen, ferdig- og reklamasjonsbefaringer.

BIM skal brukes aktivt i prosjektet og entreprenøren skal utarbeide en BIM manual for prosjektet som ivaretar MMI iht. veileder fra EBA, RIF og Arkitektbedriftene. Det skal gjennomføres bygningsinformasjonsmodellering - BIM – for presis koordinering mellom fag (kollisjonstesting), og for å sikre at funksjons- og ytelseskrav nås. BIM-modell skal ligge på detaljnivå hvor uthenting av mengder, kalkyle og visualisering er mulig. Det skal modelleres til det nivå som er hensiktsmessig for formålet med modellen. All nødvendig prosjektering skal leveres i DWG-, SMC-,IFC-format og PDF-format.

Det påpekes at leverandør er ansvarlig for å koordinere alle fag, og sørge for at grensesnitt mellom de ulike bygningsdeler, fag etc. i prosjektet er ivaretatt selv om forhold som omfattes av flere bygningsdeler, fag etc. ikke er angitt flere steder i funksjonsbeskrivelsen.

I leverandørens prosjektorganisasjon skal det være en ITB-koordinator som har ansvaret for tverrfaglig koordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggings- og utførelsesfasen. ITB-koordinator skal være aktiv i hele prosjekterings-, utførelses- og oppfølgingsfasen.

Leverandøren skal sikre at tegninger og materiale produseres tids nok til at byggherren har tilstrekkelig tid til gjennomgang av materialet og evt. beslutninger, uten at dette er fremdriftshindrende.

Videre skal det sørges for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av nødvendig FDVU-informasjon fra prosjektet til byggherren jf. kap 8 – Krav til FDVU- dokumentasjon.

Årskostnader for bygget skal beregnes løpende gjennom prosjekteringsfasen, ved avslutning av forprosjektfasen og ved endringer under byggefasen. Årskostnader beregnes etter NS 3454- Livssykluskostnader for bygninger, og på bygningsdelsnivå etter NS 3451. Som verktøy for beregningen kan benyttes Statsbyggs regneark for årskostnader.

Som grunnlag for beregning og prosjektering skal det utarbeides et driftskonsept som videre energiforbruk mht. energiposter, robusthet på komponenter av industrikvalitet og overflater, teknisk kompleksitet, adkomst og levetid på komponenter i bygget.

Bygget skal energimerkes iht. Forskrift om energimerking av bygninger og vurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). Alle data som er nødvendig for å gjennomføre dette skal settes opp i en egen tabell og sluttføres som melding for å oppnå energiattest. Data skal legges inn i NVEs database.

C.2.104 System for tegningsnummerering

Ansvarsforhold:

Alle prosjekterende skal gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av tegningsnummer. Tegningsnummereringen er tverrfaglig og skal gjelde alle tegninger som utarbeides i prosjektet.

Dersom underkonsulenter eller underentreprenører utarbeider tegninger, skal disse nummereres iht. tegningsnummereringssystem innenfor den aktuelle kontraktspartners nummerserie.

Tegningsnummerering m.m.:

Tverrfaglig merkesystem (TFM) utarbeidet av Statsbygg, skal benyttes i prosjektet.

Tittelfelt:

Konsulentfirma kan bruke eget tittelfelt med logo. Dette skal inneholde et felt for byggherres navn. Her skal det brukes Hustadvika kommune sin logo. Tittelfelt skal også inneholde et felt for navnet til prosjektet. Navn på prosjektet og bildefil med byggherrens logo fås ved henvendelse til prosjektleder.

Elektronisk format:

Alle tegningsfiler og modellfiler skal være i BIM, DWG- og/eller IFC-format eller nyere eller i et tegneprogram som er egnet til kommunikasjon innenfor prosjekteringsgruppa. Tegningene skal bygges opp med X-ref slik at oppdatering kun skal gjøres ett sted.

C.2.105 System for romnummerering

Generelt:

Alle aktører som utarbeider tegninger og annen informasjon / dokumentasjon skal bruke romnummereringssystem. Dette gjelder konsulenter, entreprenører, underentreprenører og leverandører.

Romnummer skal anvendes ved all referanse av utstyr, komponenter etc. i alle prosjekteringssammenhenger og i FDVU-dokumentasjon hvor dette er relevant. Denne anvisningen er utarbeidet som generelle krav og dersom denne skal avvikes skal dette skriftlig avklares med byggherren på forhånd.

Romnummer skal brukes på alle rom i et bygg, selv de som ikke tradisjonelt oppfattes som rom, f.eks. sjakt, trapperom, åpent atrium osv. Xxxxxx trenger ikke å være helt omkranset av vegger, gulv og himling.

Romnummeringen som er benyttet i skisseprosjektet skal brukes. Angivelse av rom på tegninger:

På tegninger skal rom identifiseres med bruksromnummer, romtype og areal. Skriften skal stå på eget lag på digitale tegninger og være lett lesbart i forhold til tegningstype og målestokk.

Angivelse av rom i bygningen:

Bruksromnummeret skal merkes på døra til hvert rom. Merking skal bestå av nummer i svart folie, høyde 2 cm, skrift Arial halvfet, som skal settes i øverste hjørne ved hengselskant. Ved mørke dører anvendes folie med god kontrast til døren. Dører nummereres på siden mot sirkulasjonsareal, eller på begge sider dersom døra deler sirkulasjonsareal.

C.2.106 Krav til brannteknisk prosjektering

Brannkonsept er utarbeidet av BH og skal videreføres og tilpasses i endelige valg av

løsninger under forprosjektet, detaljprosjekteringen og søknad etter PBL sine bestemmelser. Krav i brannkonseptet ligger generelt til grunn selv om ytelser ikke spesielt gjentas/ nevnes under postbeskrivelsene nedenfor.

Branntekniske tegninger:

Branntekniske tegninger/ planer utarbeides av leverandør sin RIBr med utgangspunkt i brannkonseptet. Farge brukes til å differensiere mellom forskjellige typer brannklasser for konstruksjoner og forklares med tekst på tegningen. Tegningene skal tydelig vise branncelleinndelingen og -seksjonering med angivelse av branntekniske egenskaper for konstruksjoner som vegger, dører, dekker, vinduer osv.

Rømningsplaner: (NS standard)

Utføres i samsvar med NS 3925 (siste utgave). Rømningsplaner baseres og utarbeides på branntekniske tegninger og brannteknisk konsept. Rømningsplaner skal også vise plassering av brannteknisk utstyr som brannmeldere (der brannalarmanlegg er montert), håndslukkeutstyr, brannslanger og brannsentralen. Eventuelle sprinklersentraler, ekstra branntablåer og åpningsordninger/ startordninger for ekstra røykluker / brannventilasjon skal være tydelig merket på tegningene.

Folierte rømningsplaner i format minimum A3 skal plasseres på hensiktsmessige steder for alle berørte områder av bygget. Disse skal være påtegnet plassering (Du står her!) og være retningsorientert iht. dette.

Evakueringsplaner:

Utarbeidelse av komplett evakueringsplan iht. brannteknisk notat skal også inngå i tilbudet.

Branngjennomføringer:

Alle rør, kanaler og kabler som går gjennom en brannklassifisert bygningsdel skal opprettholde brannklassen som er oppgitt i brannteknisk konsept / branntekniske tegninger.

De prosjekterende skal seg mellom prosjektere og samordne alle gjennomføringer i brannkonstruksjoner for å opprettholde spesifisert brannklasse. PGL skal samordne og koordinere dette arbeidet. For hver gjennomføring spesifiseres:

1. Tettesystem med type tettemasse (hvis der velges et spesifikt produkt, beskrives dette som minimumskrav), oppbygning, tykkelse og dybde av tettemasse. De enkelte gjennomføringer nummereres iht. kravet for FDVUU.

2. Hullstørrelse, monteringsrekkefølge og plassering av emne som skal føres gjennom. Hvis gjennomføringen gjelder føringsvei for mange el-kabler, er det nok å sikre at hullet er stort nok til antall kabler og at de legges slik at det er plass til å tette på riktig måte.

Enkle gjennomføringer i stort antall beskrives ved en spesifisering og et identifikasjonsnummer.

Hvor det er mange gjennomføringer, eller fra mer enn ett fag, tegnes et målsatt oppriss av gjennomføringene i målestokk, med eget identifikasjonsnummer.

Monteringsanvisningene for tetteproduktene skal være stemplet av Sintef og skal være tilgjengelig på byggeplassen i hele byggeperioden.

Orienteringsplan / driftstegning:

Orienteringsplanen baseres på brannplanen og skal inkludere driftsteknisk informasjon som hovedstoppekraner, aggregat, sprinklersentral, hovedbryter, hovedtavle, fordelingstavler, heis og heismaskinrom. Det er foreslått følgende fargebruk for driftsteknisk informasjon:

Hovedstoppekraner Lyseblå med sort tekst. Aggregat, sprinkler, VVB Mørkeblå med hvit tekst Xxxxxxx Xxxxxxx med sort tekst

Planen skal være retningsorientert og tydelig merket med «DU STÅR HER» på gul bakgrunn. Planen skal være tydelig, og skal være lett å lese (spesielt romnummer og romnavn).

Viktig!! Orienteringsplan må samordnes med romnummereringen, skiltning av dører, internskiltning og detektortekstene på brannalarmsentralen.

Orienteringsplanen henges ved brannalarmsentralen. Hvis det ikke er brannsentral, henges planen ved hovedinngangen. Orienteringsplan skal være ferdig og opphengt innen «godkjent ferdigstillelse for tekniske fag». PGL / leverandør er ansvarlig for at orienteringsplan utarbeides og henges opp.

C.2.107 Beslutningsplan

Leverandør skal koordinere UK på lik linje med øvrig koordinering i tiltaket. Fremdriftsplan for UK skal utarbeides av leverandør snarest etter kontraktsinngåelse.

Leverandør skal utarbeide beslutningsplan som til enhver tid viser de frister byggherre må overholde for å unngå forsinkelse i fremdrift. Det skal legges til grunn i planen at byggherre skal ha minimum 14 dager på å ta stilling til de ulike forhold.

C.2.108 Rigg o.l.

Etablering av eget kontraktarbeid:

Leverandør skal sørge for nødvendig planlegging av kontraktarbeidet der alle kostnader medtas. Dette inkluderer bl.a.: organisering av egen administrasjon, utarbeidelse av kvalitetsplan for utførelse, kostnader knyttet til HMS-aktiviteter mv.

Leverandør skal utarbeide avfallsplan for eget kontraktarbeid der alle kostnader medtas. Blankett 5179, utgitt av DiBk, kan benyttes. Det skal utarbeides en felles avfallsplan for hele kontraktarbeidet. Dette inkluderer også avsluttende dokumentasjon av avfallshåndteringen.

Tilrigging av bygge- og anleggsplass:

Leverandør skal sørge for å bekoste all nødvendig tilrigging av provisoriske tekniske installasjoner og anlegg. Dette innebærer også systemer for at eksisterende brannstasjon, ambulansestasjon, og kommunalteknikk; skal fungere i hele byggeperioden.

Leverandør skal sørge for nødvendig tilrigging av tiltak for sikring av personell, materiell og kontraktarbeider, samt av omgivelser mot skadelig påvirkning fra virksomhet på bygge- eller anleggsplass. Tiltak for sikring av personell på bygge- eller anleggsplassen omfatter alle relevante ytelser som følger av forskrifter om helse, miljø og sikkerhet.

Tiltak for sikring av kontraktarbeider omfatter blant annet tildekking av overflater for å hindre slitasje og skade ved belastninger og bruk i byggetiden. Tiltak for sikring mot skadelig påvirkning på omgivelser omfatter blant annet støvdempende tiltak på bygge- eller anleggsplass og anleggsveier, støydemping av anleggsmaskiner og riggutstyr. Prinsipper og organisering beskrevet i RIF sin håndbok «rent tørt bygg», forebyggende helsevern i bygninger, skal følges.

Leverandør skal sørge for tilrigging av nødvendige lokaler, brakker mv. som er nødvendig for gjennomføring av kontraktarbeidet der alle kostnader medtas. Provisoriske lokaler, brakker mv. skal til enhver tid tilfredsstille Arbeidstilsynets og andre myndigheters krav til slike konstruksjoner. Nødvendig infrastruktur og andre tekniske installasjoner skal medtas.

Leverandør skal sørge for tilrigging av stillaser og anlegg for intern transport av personer og materiell på bygge- eller anleggsplassen der alle kostnader medtas.

Avvikling av eget kontraktarbeid:

Leverandør skal sørge for komplett nedrigging av eget kontraktarbeid der alle kostnader medtas. Dette inkluderer bl.a. nedrigging av alt som ikke inngår i den permanente leveransen og fjerning av alt som ikke er en del av den permanente leveranse men som leverandør har transportert til kontrakten.

Sluttdokumentasjon – FDVU.

Leverandør skal sørge for overlevering av sluttdokumentasjon samt drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon for eget kontraktarbeid der alle kostnader medtas. Slik dokumentasjon skal være oversiktlig lagt inn på digitalt FDVUU-system som kommunen og/ eller som prosjekthotellet benytter/ viser. Se for senere kap. i denne beskrivelsen.

Følgende inngår blant annet: Sluttdokumentasjon:

Utfylte sjekklister fra egenkontroll ved utførelse våtrom, kontroll av skjev- og planhet for underlag for overflater (vegger, gulv, himling mv.), produktmontering, tetthetsmåling mv.

Sluttdokumentasjonen skal inneholde en komplett leverandør- og (under)entreprenørliste med kontaktinformasjon. «Som bygget» tegninger og foto av utførelser/detaljer.

Drift- og vedlikeholdsdokumentasjon:

Det skal leveres dokumentasjon for FDVUU-, HMS-, og miljødeklarasjon for samtlige produkter som benyttes i kontraktarbeidet. Slik dokumentasjon skal være utstedt av leverandør av det aktuelle produktet.

Det skal leveres en anbefalt vedlikeholdsplan for bygget som skal danne grunnlaget for byggherrens FDVUU. Jf. Også kravet om LCC utredninger

Overstående krav gjelder alle fag. Det vises for øvrig til gjeldende versjon av SAK, TEK, NS 3456 og NBI-byggdetaljer vedrørende FDVUU-dokumentasjon og ev. organisering.

C.2.109 Drift av byggeplass

Alt som er nødvendig for drift av byggeplass skal inkluderes. Driften av øvrige virksomheter på stedet under byggeperioden må spesielt hensyntas. Det henvises for øvrig til gjeldende utgave av NS 3420.

C.2.110 Entrepriseadministrasjon

Alle kostnader i forbindelse med administrasjon f.eks. normal endringshåndtering av entreprisen skal inkluderes.

C.2.111 Xxxxx xxxxxxxxxxxxxxx

Eventuelle andre felleskostnader som ikke inngår i øvrige punkter inkluderes.

C.2.112 Hjelpearbeider for tekniske installasjoner

Alle hjelpearbeider for alle fag skal medtas.

Det vises til funksjonsbeskrivelse VVS, Elkraft og Teletekniske anlegg.

C.2.113 Merking

Det benyttes en tverrfaglig identifisering, systematisering og merking av bygningsdeler og tekniske installasjoner, TFM (tverrfaglig merkesystem).

• Alle definerte faste komponenter skal ha varig merking

• Alle kabler skal ha merkestrips på begge sider av fordelinger

• Ved kabelføringer over 30m skal det merkes på begge sider av brannskiller

• Skjulte komponenter skal i tillegg ha anvisningsskilt, ev. anvisning i planskisser med korrekt målestokk i bilder på skjerm.

Oppdatert merkeanvisning og system- og produktkoder finnes på Statsbygg sine hjemmesider.

C.2-6. ENEREGI OG MILJØKONSEPT – GENERELT ALLE FAG

Eidem brannstasjon- miljøambisjoner og mål

A Klimagassutslipp fra materialer

Klimagassutslipp fra materialer i et bygg avhenger av både type råvarer, hvilken produsent og produksjonsmetode som er benyttet for produktet, og i hvilke mengder produktet/ materialet skal benyttes.

De bygningsdeler som gir høyest andel klimagassutslipp fra en bygning er de tyngste materialene, og som har stor mengde. Dette er typisk materialer til:

Fundament Bærekonstruksjon Dekker og tak Yttervegger

For Eidem brannstasjon vil gode materialvalg, mht reduserte materialmengde og klimagassutslipp, for ovenstående bygningsdeler være:

Fundament: basert på lavkarbonbetong i klasse A iht. NB- Publikasjon-nr.37-2020 (NB 37), armering med 90-100% resirkuleringsgrad. Stripefundament gir lavere mengder og dermed lavere klimagassutslipp enn f.eks støpt såle og/eller stålkjernepeler.

Bærekonstruksjon: Fortrinnsvis i tre (limtre og massivtreelementer) eller med lavkarbonbetong klasse A, armering med 90-100 % resirkuleringsgrad, konstruksjonstål med gjennomsnitt på 40-60% resirkuleringsgrad.

Dekker og tak: Bruk av lettak eller takdekke i massivtre fører til klimagassreduksjon sammenlignet med takdekke i betong. Om betongdekker skal benyttes så gir prefabrikkerte hulldekker minst betongmengde, og leveres med lavkarbonbetong klasse A. Det samme gjelder for all plasstøpt betong, denne leveres med lavkarbonbetong klasse A. Armering med 90-100 % resirkuleringsgrad.

Yttervegger: Massivtreelementer, påforing med trestender og isolasjons av mineralull (fortrinnsvis glassull fremfor steinull) evt. yttervegg av bindingsverk med trestendere og isolasjons med mineralull (glassull).

Innervegger: Bindingsverksvegg, trestendere og isolasjon med mineralull (fortrinnsvis glassull fremfor steinull)

For å benytte miljøvennlige materialer i tilbygget skal leverandør vurdere hvilke materialer som er best egnet for bygget og som samtidig gir:

Lavt klimagassutslipp fra produksjonen (tilsvarer fase A1-A3 iht standard NS3720 for klimagassberegninger)

Kortreist leveranse, spesielt for leveranse av tunge materialer. Lang levetid for materialet

Lange intervall før vedlikehold og utskiftning er nødvendig

Enkel tilkomst og mulighet for utskiftning ved endt levetid og ved evt. uforutsette skader Fravær av helse og miljøfarlige stoffer

Egnet for ombruk, gjenbruk og gjenvinning når bygget skal rives

De 10 materialene som er benyttet i størst omfang (vekt%) skal dokumenteres med gyldig EPD for materialet/produktet.

B Energikonsept

Tilbygget skal tilfredsstille alle krav til energi i kap. 14 i TEK17, og samtidig oppnå energimerke mørk grønn A (f.eks vil passivhus iht. NS 3701 oppnå energimerke A). Oppvarming skal prosjekteres slik at oppvarmingskarakter blir mørk grønn i energimerket, dette kan oppnås ved bruk av f.eks luft/luft varmepumpe, luft/vann varmepumpe eller bruk av biobrensel (pellets, biogass, bioolje) for mer enn 70

% av oppvarmingsbehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann. Energiattest for tilbygget «som bygget» skal vise energimerke med mørk grønn A.

Brannstasjoner er ikke en egen bygningskategori i TEK17 kap.14 Energi. For energiberegninger iht. NS3031 og energimerking må tilbygget deles inn i flere bygningskategorier. De mest nærliggende bygningskategoriene som skal benyttes er «Lett industri/verksteder» for plan 1 og «Kontorbygning» for plan 2. Begge bygningskategoriene skal oppnå energimerke mørk grønn A.

C LCC-beregninger

Entreprenør skal ved ferdigstilt tilbygg legge frem LCC-beregning for tilbygget med materialvalg og tekniske installasjoner «Som bygget», og analyseperiode skal være over tilbyggets forventede levetid på 60 år. Beregningen skal vise forventede årlige kostnader for drift, vedlikehold, utskiftning og forsyningskostnader for tilbygget. LCC-beregning skal utføres iht. poster oppgitt i NS 3454. Byggherren vil spesifisere de aktuelle byggherrekostnadene som evt. skal inkluderes i beregningen, dette avklares med leverandør før beregning ferdigstilles. Kalkulasjonsrente som benyttes i LCC-beregningen skal være 4 %

I prosjekteringsfasen skal vurdering av alternative materialer og/eller tekniske installasjoner analyseres med LCC-beregning. Leverandøren skal fremlegge for byggherre minimum 3 slike vurderinger, hvor ulike alternativer for tekniske installasjoner/materialer og/eller produkter er vurdert og LCC er en del av beslutningsgrunnlaget.

D Fossilfri byggeplass

Leverandør skal angi oversikt over maskinparken og angi hvilke anleggsmaskiner som benytter elektrisitet/batteri eller biodrivstoff. Biodrivstoff skal tilfredsstiller standarden EN15940.

Leverandør skal angi hvilken energikilde (elektrisitet, biodiesel, gass, diesel, osv.) som skal benyttes ved byggtørking/oppvarming av tilbygget i byggefasen.

Leverandør skal fremlegge regnskap over drivstoff og energibruk for byggeplassdrift ved ferdigstilt tilbygg. Byggeplassdrift skal i størst mulig grad være fossilfri.

Dersom prosjektet ønsker en konkret ambisjon for fossilfri byggeplassdrift kan følgende setning legges til: Regnskap skal dokumentere minimum X % fossilfri byggeplassdrift

Middels ambisjon X=50 %

[Høy ambisjon X=80 % (etterstrebes)]

C.2.2 BYGNING

C.2.20 Bygning, generelt flere fag

Kravspesifikasjonen definerer minimumskrav til bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

Arbeidene skal omfatte alle nødvendige arbeider fra dimensjonering via prosjektering frem til komplett ferdig bygg.

Tilbudet skal omfatte alle bygningsdeler med alle nødvendige detaljer selv om disse ikke er beskrevet. Generelt skal valg av løsninger, planlegging og utførelse gjøres i samsvar med lover, forskrifter og øvrig regelverk som er relevant for det aktuelle området.

Det er leverandørens ansvar å velge en hensiktsmessig løsning med tanke på omfang, synlige overflater, føringsveier for tekniske føringer etc.

Toleransekrav overflater og retning bygningsdeler:

Iht. normalkrav i NS 3420 og NS EN 206.

Overflater:

Alle innvendige betongoverflater som ikke skal kles inn eller behandles skal støvbindes. Ev. stål innendørs leveres primet, inkludert flikking før innkledning/brannisolering.

Krav til materialvalg:

Det skal benyttes robuste, bestandige/ vedlikeholdsvennlige, miljøvennlige og lavemitterende materialer, overflatebehandling, produkter og løsninger.

Korrosjonsbeskyttelse metall:

Alle metallkonstruksjoner/ -deler, bygningsdeler, festemidler mv. som benyttes utendørs eller i korrosjonsutsatte miljø, skal beskyttes på tilfredsstillende måte slik at korrosjon og/eller rustdannelser ikke oppstår. Dette gjelder alle fag.

Lydkrav:

Lydkrav skal oppfylle minimumskrav Klasse C.

Rom B209, B206 og B204 skal tilfredsstille krav til rom for fortrolig samtale / konfidensialitet. Jf. f.eks. NS 8175 og annen litteratur.

Våtrom:

Våtrom og dusjsoner skal utføres iht. våtromsnormen sine utførelseskrav mht. fall på gulv og sonekrav til membran, plassering sluk mv. Normal utførelseskontroll. Alle gjennomføringer på våtrom skal tettes med godkjente mansjetter.

Temperatur:

B107, B117, B119, B120 o g B121 forutsettes oppvarmet til 15 °C og energiberegning skal svare til krav for denne bygningskategorien. Administrasjonsdelen skal energiberegnes som kontorbygning.

Energiberegning:

Det er ikke foretatt energiberegning av bygget. Dette må utføres av leverandør.

C.2.21 Grunn og fundament

C.2.211 Klargjøring av tomt

Ny brannstasjon vil bli oppført som et tilbygg i forlengelsen av eksisterende bygg. I dette området er det tidligere stått et eksisterende bygg. Nødvendige tiltak for å klargjøre eksisterende grunn skal inngå.

Det er ikke gjennomført miljøkartlegging i regi av byggherre. Dette må leverandør få utført. Leverandør priser det som om at massene ikke er forurenset. Rapport vedr. grunnundersøkelser jf.

Eventuelle overskuddsmasser blir leverandør sin eiendom, og behov for behandling av masser på leverandør sitt depot skal være inkludert.

Før graving må leverandør avklare evt. ledninger for El. og Tele.

C.2.212 Byggegrop

Byggegropen skal graves og fylles til et nivå tilpasset gulvkonstruksjon og fundamenter med kvalitetsmasser av sprengtstein, uten forurensing og som er drenerende og komprimerbar.

For tilbakefylling mot fundamenter og ringmurer skal det benyttes kvalitetsmasser av sprengtstein/ egnede masser som er drenerende og kromprimerbar. Xxxxxxx skal komprimeres slik at setninger unngås etter at arbeidene er avsluttet. Leverandør er ansvarlig for kontroll av disse arbeidene.

Nødvendig frostsikring i form av dybde eller isolasjon skal ivaretas for alle konstruksjoner. Minimum forutsettes normal komprimering etter NS 3420 for alle bærende konstruksjoner.

C.2.216 Fundamentering

Det henvises til materialvalg i kap. C.2-6. ENEREGI OG MILJØKONSEPT – GENERELT ALLE FAG

Det forutsettes at leverandør gjør seg kjent med de stedlige forhold, og at alle fundamenter plasseres på frostsikkert nivå eller at det benyttes markisolasjon ved redusert fundamenteringsdybde. Fundamenter beregnes og utføres i samsvar med aktuelle belastninger og grunnens bæreevne.

Det skal ikke stå vann i byggegropen i anleggstiden.

C.2.217 Drenering

Det medtas drenering rundt bygget i nødvendig utstrekning.

C.2.22 Bæresystemer og C.2.23 Yttervegger

Det henvises til kap. C.2-6. ENEREGI OG MILJØKONSEPT – GENERELT ALLE FAG vedr. materialvalg.

I forbindelse med at det ønskes bruk av massivtre, er det ikke produsert egne tegninger for RIB. Det forutsettes at leverandør (herunder massivtreleverandør og ARK) i detalj fastsetter hvilke vegger og øvrige elementer i forprosjekt m.m.som vil være bærende konstruksjonsdeler.

Dette gjelder også vegger som bør benyttes som tekniske føringer og vegger som ansees hensiktsmessig å utføre som lettvegger. Det er leverandør sitt ansvar å velge en hensiktsmessig løsning med tanke på omfang, synlige overflater, føringsveier for tekniske føringer etc.

Selv om dimensjoner og bæresystem ikke er angitt eller opptegnet for RIB, skal leverandør sørge for nødvendige beregninger i tilbudsfasen som er realistiske og gjennomførbare innenfor innlevert tilbud. Leverandør har det fulle ansvar for alle dimensjoner etc. for tilbudt bygg, ved innlevering av tilbud.

Alle innvendige synlige overflater i massivtre skal ha overflate i «huskvalitet» med hvitpigmentert lakk.

Plasstøpt betong og prefabrikkerte elementer utføres med glatt forskaling. Synlige hjørner avfases.

Veggen må tåle de mekaniske påkjenninger som den forventes å bli utsatt for, og fremstå som angitt på arkitektens tegninger. Vind og diffusjonstett konstruksjon skal vektlegges og det må dokumenteres med detaljtegninger hvordan overganger mellom ulike materialer, kuldebroer m.m. skal løses. Utførelse av yttervegg med veggtykkelse, isolasjon og kledning skal dokumenteres.

Montering av dører, vinduer og porter samt andre gjennomføringer i konstruksjonen utføres etter prinsippet for totrinnstetning jf. Byggforskserien. Alle beslag skal være av korrosjonsbestandig materiale, og utføres med doble stangfalser. Utførelse av innvendig kledning tilpasses bruken i de forskjellige rom.

C.2.234 Xxxxxxx, dører, porter

Vinduer og dører dokumenteres etter krav fastsatt av NDV (Norsk dør- og vinduskontroll). Krav iht. universell utforming etterkommes.

Vinduer:

Utføres som aluminiumskonstruksjon med brutt kuldebro, eller trevindu med utvendig aluminiumsbekledning. Natureloksert eller brennlakkert overflate. U- verdi jf. TEK 17. Vinduene skal være innbruddssikre.

Det skal være ett åpningsvindu på alle rom mot yttervegg i 2. etasje inkl. B204 «Beredskapsrom». Åpningsvindu skal være vendbare og kunne settes i luftestilling. Foringer og listverk skal leveres med malt overflate.

Ytterdører:

Utføres som aluminiumskonstruksjon med brutt kuldebro iht. tegninger. Natureloksert eller brennlakkert overflate. Farge (mørk farge) – samme fargekode som vegg. Bestemmes av ARK hos leverandør og som er tilpasset «rød» yttervegg.

Skal være etter kravene i NS 3170, sikkerhetsklasse 2. Terskler og dørblad skal tilfredsstille kravene til universell utforming / tilgjengelighet. U-verdi for konstruksjon iht. TEK 17. Foringer og listverk skal leveres med malt overflate.

Alle dører skal være FG- godkjent og leveres komplett med beslag og elektronisk låssystem / adgangskontrollanlegg. Anlegget skal fullintegreres i byggherre sitt eksisterende anlegg på øvrige kommunale bygg, og eksisterende brikker / kort skal kunne benyttes. Dørene skal samtidig kunne betjenes med mekanisk systemnøkkel. Det skal i tilbudet medtas dørmiljø med online adgangskontroll (ytterdører) og dørmiljø med offline adgangskontroll (innerdører).

Dørstopper monteres om nødvendig for å unngå skade på vegger. Dørstopper skal ikke monteres på en slik måte at den kan forårsake fall ved snubling o.l.

Det skal leveres brann-/ nøkkelsafe på vegg ved hovedinngang. Safe skal ha alarm til 110- sentralen.

Xxxxxx:

Utføres som motoriserte leddheiseporter i metallkonstruksjon med natureloksert eller brennlakkert overflate. Portene sin farge som arkitekt sin skisse . Det skal leveres to stk. fjernkontroller til hver port. Portene skal kunne frikobles ved strømbrudd, og ha glass som arkitektskisse, jf. tegninger og porter inn til vognhall. Xxxxxx i bygget i dag er av merke Crawford og BH ønsker dette merket også på nye porter for å sikre lettere service. Jf. ellers vedlegg 221.1-02.2.01.

Portene må tilfredsstille gjeldende standarder for drifts- og sikkerhetskrav. Leveres komplett med beslag og låssystem som skal godkjennes av tiltakshaver.

C.2.235 Utvendig kledning og overflate.

Utvendige fasadeplater er Steni eller tilsvarende - fargekode RAL3000/3020 iht. NS11060:2019. - plater på hele bygget 1-2. etasje. Totalentreprenøren må ta med det som trengs med vedr. plater utlekting m.m. Alt av materialer og arbeid skal medtas.

Fargekode på den nederste delen/ etasjen skal bestemmes av leverandør sammen med xxxx XXX, Jf. ellers vedlagte fasadetegning. Kledning som vist på fasadetegning. Overflatebehandlingens egenskaper med hensyn til bestandighet og korrosjonsbeskyttelse skal dokumenteres og vurderes opp imot de miljøtiltak/ ambisjoner BH har i dette prosjektet.

C.2.237 Solavskjerming

Det skal monteres utvendig elektrisk styrt screen solavskjerming på fasade sør og vest (etter vurdering og behov i forprosjektet)

C.2.239 Andre deler av yttervegg

Bygget skal skiltes med byggherre sitt kommunevåpen og teksten med f.eks. «ELNESVÅGEN BRANNSTASJON». Xxxxxx til eksisterende vognhall skal nummereres fra venstre med siffer i stigende rekkefølge fra 1 til «X» og hovedinngang skal skiltes med teksten «INNGANG» Størrelsesforhold mellom kommunevåpen og tekst skal utføres i samsvar med skilteksempel fra Hustadvika kommune og/eller etter forslag fra leverandør.

Videre skal alle porter i eksisterende vognhall og ny feieravdeling skiltes med parkering forbudt. Utførelse kan være i egnet selvklebende folie.

Ytterdører til henholdsvis Personalinngang, vaskerom / skitten sone, Høytrykk og Vognhall merkes

/ skiltes direkte på dør eller på skilt ved siden av dør.

C.2.24 Innervegger

Jf. miljøkonsept. Lettvegger. Vist på arkitektens tegninger, og brannklasser fremkommer av brannkonsept.

I kontorlandskapet i 2. etasje skal det være glassvegger helt opp samtidig som lydklasser skal ivaretas. Jf. også pkt. dører. Jf. ellers vedlegg 221.1-02.2.02. Kontorene må forberedes slik at de senere kan deles til selvstendige kontorer (jf. tegninger fra skisseprosjektet) – dette gjelder både himling, ventilasjon og tekniske fag generelt.

Rom B206 skal deles opp med en foldevegg. Foldeveggen må ha lydkrav som medfører at det kan foregå arrangement i «begge» rom uten at de blir forstyret av hverandre.

Alle konstruksjoner på innvendig side av Vognhall, høytrykk og Røykdykkerkompressor skal utføres i lys farge, slik at rommet fremstår så lyst som mulig.

C.2.241 Bærende innervegger

Vegger må utføres for aktuelle belastninger. Leverandør kan vurdere alternativ bærekonstruksjon i henhold til miljøkonsept.

C.2.244 Xxxxxxx, dører, foldevegger

Dører skal være massivdører og utføres med nødvendige brann- og lydkrav. Det forutsettes innerdører levert som kompaktdører av høytrykkslaminat av hardtre der BH kan velge i valgfri standard farge. Det påpekes at dører i skitten sone mot ren sone skal utføres som enveisdører uten bruk av elektronikk jf. plantegning – men dører må i en brannsituasjon tilfredsstille brannkonseptet. Dører i våt sone må være egnet til formålet. For øvrig vises til brannkonsept.

Dør til kontorer, spiserom m.m. i 2. etasje. Lydkrav i henhold til NS 8175 (lydklasse C). Det er lagt opp til 2 dører til enkelte kontorer. I opsjon 1 er det lagt opp til å ta vekk en dør på 5 kontorer og ev. erstatte dette med glass.

Dører skal leveres komplett med beslag, vrider, blindskilt mv. i min. eloksert aluminium. Betjeningshåndtak skal ha lukket bøyle for å unngå hekting. Låssystem og beslag skal prosjekteres i nært samarbeid med bruker. Låseplan settes opp sammen med bruker og leverandør av låsesystem. Systemet må tilpasses krav til sikkerhet og fremkommelighet for de som bruker bygget.

Alle dører skal være FG- godkjent og leveres komplett med beslag og en kombinasjon av låssystem i minimum 2 stk. nivåer i et elektronisk låssystem / adgangskontrollanlegg. Anlegget skal fullintegreres i byggherre sitt eksisterende anlegg på øvrige kommunale bygg, og eksisterende brikker / kort skal kunne benyttes. Dørene skal samtidig kunne betjenes med mekanisk systemnøkkel.

Det skal i tilbudet medtas 4 dørmiljø med online adgangskontroll (ytterdører/ trapperom) og 2 dørmiljø med offline adgangskontroll (innerdører).

Dørstopper monteres om nødvendig for å unngå skade på vegger. Dørstopper skal ikke monteres på en slik måte at den kan forårsake fall ved snubling o.l.

Rom B206 skal deles opp med en «lydtett» foldevegg. Det kan foregå møter i begge delene i dette rommet samtidig.

C.2.245 Kledning og overflate.

Veggene skal ha kledning tilpasset rommenes bruk og forventede påkjenninger.

Der det ikke velges kledning med ferdig overflatebehandling må veggplater behandles. Utstikkende hjørner skal forsterkes i full høyde og ha påsatt vinkel i rustfritt stål til høyde 2,1 m. Det skal generelt benyttes maling av PVA eller akryl med glansgrad 10. Underbehandles etter plateleverandørens anvisninger.

Eventuelle gipsplater på vegger i administrasjonsdel skal påføres fibertapet før maling.

Vegger i våtrom som Vaskerom / skitten sone, garderober, Dusj, WC og Bøttekott / lager våtrom

m.m. skal utføres i egnet belegg som er sveisbart. Belegget skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens, og skal avgi mindre enn 10mg/m3 av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt.

Emisjonstester og innholdsdeklarasjon skal dokumenteres. Det skal oppfylle kravene til BREEAM- NOR» og miljøpåvirkning skal kunne dokumenteres med EPD / fortrinnsvis ECOproduct vurdering.

For å redusere avfallsmengde på byggeplass og bidra til å redusere CO2-utslipp skal avkapp/svinn av valgt gulvbelegg sendes til resirkulering til produsent. Valgt leverandør skal dokumentere løsning for resirkulering.

Fargevalg der det fritt kan velge farge ut fra aktuell produsents standardfarger, forelegges BH.

C.2.25 Dekker, etasjeskiller

Jf. miljøkonsept. Konstruksjon og overflate skal være tilpasset de belastninger som vil fremkomme ved forutsatt bruk av bygningen. Ved utførelse skal overflater være i samsvar med de toleransegrenser som fremkommer i Norsk standard avhengig av valgt type overflatebehandling.

Xxxxxx gulv til himlingshøyde i 1. etasje (garderober, B114. B113, B112, B111 og B106 skal være min 2,70. Ellers følges TEK sine bestemmelser for øvrige rom. Jf. ellers tilpasning til eksisterende bygg i 2. etasje.

C.2.251 Frittbærende dekker

Leverandør angir løsning og er ansvarlig for detaljprosjektering, dimensjonering og at alle aktuelle krav er oppfylt. Spesielt må krav til brann og lyd for tekniske rom ivaretas.

Leverandør prosjekterer løsning for trapp og dekke til mesanin som ivaretar alle krav for hensiktsmessig bruk av rommet.

Det skal være isolert himling i hele bygget.

C.2.252 Gulv på grunn

Alle gulv i 1. etasje utføres som betongplate på isolasjon. Isolasjonstykkelse iht. forskriftenes krav. Nødvendig sikring mot radon skal være inkludert. Gulv i feieravdeling skal støpes ut 1-2 m gjennom åpning i port. Dette gjelder også utenfor eksisterende vognhaller. I dekke utenfor portene skal det legges varmekabler og slukrenne.

I feiergarasje skal det være innstøpte slukrenner med tilstrekkelig kapasitet midt i hvert portløp / under hvert kjøretøy, samt i vaskerom / skitten sone. I øvrige arealer skal det medtas sluker i nødvendig omfang. Det må sørges for nødvendig fall til alle sluk og slukrenner.

I rom A101 skal våtsone være en rist m/ sluk og sandfang ved inngangsdør.

Leverandør / RIB skal vurdere behov og omfang av fuger i gulv på grunnen. Alle gulv skal prosjekteres spesielt med hensyn på rissbegrensning og armeringsmengde.

C.2.255 Gulv og overflate:

Generelt har Hustadvika kommune bestemt at alle ny kommunale bygg beskrives med gulvoverflater av: Vinyl tarkett, granitt type nøytral 304462. Det skal benyttes 2 mm homogent ftalatfritt vinylbelegg med UV-herdet PUR-overflate. Farge kan diskuteres med renholdsansvarlig, men dette er utgangspunktet.

Belegget skal ikke trenge polish eller voksbehandling i hele sin levetid. Belegget skal kunne holdes vedlike med tørrpolering. Sveisesnoren skal heller ikke trenge polishbehandling.

Belegget skal tilfredsstille brannkonseptet, men minimum være brannklassifisert i klasse Bfl-s1.

Belegget skal ha maksimalt fyllstoffinnhold på 33%, som skal dokumenteres, iQ Granit eller tilsvarende. Belegget skal være i klasse 1 etter ISO 10581, og i bruksklasse 34 eller bedre etter ISO 10874. Belegget skal være sveisbart, og det skal kunne brukes flerfarget sveisetråd.

Belegget skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens, og skal avgi mindre enn 10 mg/m3 av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt. Emisjonstester og innholdsdeklarasjon skal dokumenteres. Det skal oppfylle kravene til BREEAM-NOR» og miljøpåvirkning skal kunne dokumenteres med EPD / fortrinnsvis ECOproduct vurdering. Belegg skal limes med golvlim med lavt innhold av løsemidler. Eventuell avrettningsmasse skal være sementbasert.

Det skal velges produkt som kan resirkuleres til nytt gulvbelegg ved endt levetid. Valgt leverandør skal dokumentere løsning for resirkulering. For å redusere avfallsmengde på byggeplass og bidra til å redusere CO2 utslipp skal avkapp/svinn av valgt gulvbelegg sendes til resirkulering til produsent. Valgt leverandør skal dokumentere løsning for resirkulering.

Gulv på alle resterende i tilbygget skal ha vinylbelegg tilpasset bruken av rommet. Jf. også sklisikring i dusj og garderober. Belegget føres minimum 70 mm opp etter vegg, og for å unngå for skarpt brekk skal overgang mellom gulv og vegg utføres som hulkil. Det aksepteres ikke fuging mellom gulv og vegg. Belegget skal være sveisbart, og det skal ikke behøves polish eller voksbehandling i beleggets levetid. Vinyl i våtrom skal ha løsning iht. produsentens anvisninger.

Gulv i B117, B114 og B119 samt eksisterende vognhall skal ha gulvoverflater beregnet for tung belastning, der f.eks. kjøretøyer benytter piggdekk. Overflaten skal minimum ha trykkstyrke på 90 N/mm2 og fleksibilitetsstyrke på 30 N/mm2. Alternativ som AcryliCon Dekor System eller tilsvarende. Jf. vedlegg 221.1-02.2.09. Gulv i eksisterende vognhall skal merkes med 2 stk.

«ledelinjer / siktelinjer» på hver side av hvert kjøretøy / henger i hele dets lengde innenfor hver port – om mulig i samme «system» som det øvrige belegget.

NB! Tilbudt type industrigulvbelegg skal oppgis av leverandør/ leverandør i tilbudsbrevet.

C.2.257 Systemhimling.

I 2. etasje (kontorfløy) administrasjonsdel forutsettes systemhimling med akustiske plater. Kontor og spiserom er vist delt. Her deles systemhimlingen med en forberedelse for lettvegg senere for å dele rommene med lettvegg.

Himlingsplater for våtrom må tåle fuktbelastningen i disse rommene.

Rom over himling benyttes til fremføring av kanaler og andre tekniske installasjoner. Lys og ventilasjon integreres i systemhimlingen.

C.2.259 Utstyr

Det monteres nedfelt fotskraperist utenfor dører i yttervegg ved hovedinngang B202, utenfor B101 og B114. Jf. også rist med sluk på innsiden av A101. Leverandører skal levere innvendige profesjonelle gulvmatter ca. 3,5 m lange.

C.2.26 Yttertak

Bygningen skal ha takform iht. arkitektens tegninger. Gjennomføringer i takkonstruksjon begrenses til et minimum. Utføres i henhold til miljøkonsept.

Kompakttak skal utføres iht. Byggforskserien «525.207 Kompakte tak».

C.2.261 Primærkonstruksjon

Taket skal utføres med tilstrekkelig antall sikringspunkter for forsvarlig sikring under fremtidige arbeider på tak.

C.2.262 Taktekking

Utvendig overflate tilpasset valgt takform.

Det er forutsatt at alle beslag utføres med samme overflate. Beslag utsatt for nedbør utføres med doble stangfalser.

C.2.266 Himling og innvendig overflate.

Utførelse av himling skal tilpasses forventet belastning.

C.2.268 Utstyr og kompletteringer.

Komplett system for håndtering av vann på tak skal inngå i tilbudet. Løsningen skal ha innvendig nedløp for takkonstruksjoner.

C.2.27 Fast inventar

Dette omfatter inventar som skal leveres som en del av bygget. Nødvendig spikerslag for all type montering, stikkontakter, belysning, garnityr inkludert såpedispenser, håndtørk / toalettpapir dispenser, m.m. blir en del av prosjekteringen og leveransen.

Det fremgår av tegninger ev. montasjer av skap og annet utstyr. På rom B120 skal det være hyller/ reoler på tre vegger.

Over alle vasker og i alle garderober skal det monteres tilstrekkelig med speil. I treningsrom skal det monteres et speil som er fra gulv til tak i 3 m bredde.

C.2.273 Kjøkkeninnredning (jf. vedlegg 221.1-02.2.05)

Det skal leveres kjøkken (iht. plantegning, med flush-montert vask i stål. Fronter skal ha slett overflate med håndtak i rustfritt stål / børstet stål.

Kjøkken skal ha overskap i samme utførelse som øvrig del av innredningen i hele bredden. Lyslist skal være inkludert. Benkeplate i høytrykkslaminat med eikekanter.

Spis/møte/kurs-rom B206: Her medtas kjøkken med (benkeplate i f.eks. corian eller lignede:

- Innebygd oppvaskmaskin, som oppfyller krav til arbeidsplasser.

- Innebygd micro.

- Innebygd stekeovn og steketopp, inkl. komfyrvakt.

- Innebygd kjøleskap med fryser nede.

- Beskyttelse av vegg mellom over- og underskap. Kitchn Board fra Fibo, type titan.

- Farge som på vedlagt bilde. BH ønsker noen valg i standardfarger.

C.2.274 Innredning og garnityr for våtrom + treningsrom

Toaletter med veggmontert WC, vask og speil skal leveres. Toalettpapirholder, toalettkost, søppelbøtte og såpedispenser leveres av byggherre, men montering skal inngå i tilbudet.

Rullestoltoalett skal ha WC m/støttehåndtak, vask, speil levert og montert iht. kravene til denne type rom. For øvrig tilsvarende leveranse som øvrige WC.

Det skal leveres vasker iht. plantegning, og det skal være speil over alle vasker. Videre leverer byggherre søppelbøtte og såpedispenser som leverandør skal montere.

Dusjrom skal ha de antall dusjer som angitt på tegning, dusjbatteri, dusjstang med såpekopp.

Rom B218 skal ha utslagsvask utført i rustfritt stål, ha tilstrekkelig størrelse til å skylle reholdspader til gulvvaskemaskin (pads har diameter på 430 mm) og med rist for plassering av bøtte. Armatur skal plasseres i tilstrekkelig høyde over rist.

Det skal være ett speil på treningsrom: 3 m bredt fra gulv til himling.

C.2.275 Skap og reoler

I utryknings- og feiergarderoben er det tiltenkt 26 stk. skap som fremgår av vedlegg. BH har 15 skap fra før. Leverandør skal levere 11 nye med mål: 700x550 mm Jf. vedlegg 221.1-02.2.03 (ønsket skap). I fingarderober skal det levers 29 stk 400x400 mm skap.

C.2.276 Sittebenker, stolrader, bord

Leverandør leverer alt av utstyr til sauna f.eks. «badstuinnmat» ovner, benker. m.m. Sauna skal være rask å varme opp (ca. 15 min).

C.2.277 Skilt og tavler m.m.

Alle rom skal skiltes med romnummer og -navn iht. kapittel 1.

Ut over det som fremgår av beskrivelse skal dører som leder til skitne soner tydelig merkes

«Skitten sone» og dører som leder videre inn til ren sone markeres «Ren sone». Merking avklares nærmere med BH.

Taktil merking jf. TEK skal inngå i tilbudet.

C.2.28 Trapper, balkonger m.m.

C.2.281 Innvendige trapper

Rekkverk og trapp skal utføres i vedlikeholdsfrie materialer.

C.2.282 Utvendige trapper

Jf. trapp og rampe. Rekkverk og trapp skal utføres i vedlikeholdsfrie materialer.

De skal leveres komplett fastmontert låsbar fasadestige med ryggbøyle på vegg mellom terreng og tak nytt bygg. Nøyaktig plassering avtales senere.

C.2.29 Andre bygningsmessige arbeider

Riving:

Det skal medtas nødvendig riving i eksisterende bygg for oppføring av ny brannstasjon.

Dører i vegg mot eksisterende bygg etableres. I eksisterende vognhall skal lettvegger, gesims rives som skiller ambulanse og brannbiler. Jf. vedlegg 221.1-02.2.06 som viser i hovedsak viser hva som skal rives.

På eksisterende bygg skal platekledning rives inkl. ev. gammel utlekting, med tanke på ny lik kledning på nytt og gammelt bygg. Det prises som om det ikke er farlig avfall.

Miljøsaneringsrapport i forbindelse med det rives skal utføres av leverandør. Pris for dette tas med. Tilpasning til eksisterende bygg:

All tilpasning mot eksisterende bygg skal medtas. Der eksisterende yttervegg blir ny innervegg må denne klargjøres for dette.

I yttervegger må små sår i betongvegg repareres/ flikkes og mur ev. slipes/ pusses ned før ny/ platekledning. maling. Det er ikke utarbeidet en tilstandsrapport på yttervegger i betong. Dette må ev. leverandør utarbeide i forprosjektet.

C.2.3 VVS-INSTALLASJONER

Det vurderes å be om opsjon på service i garantitiden. Jf. skjema 221.1-02.F1.

C.2.30 Generelt vedr. VVS-installasjoner

Samtlige installasjoner og teknisk rom skal dimensjoneres med reserve for fremtidig utvidelse på 20 %.

Eksisterende vognhall, rom B117, B119, B120 og B121 skal dimensjoneres for 15 °C. Det må gjøres nødvendige tiltak for å sikre stabil temperatur på 15 °C på rommene. Rom i 2. etasje skal energiberegnes som kontorbygning. Det må vurderes kjøling på teknisk rom som også skal brukes som ett datarom. (ev. inndeles), men også andre rom dersom leverandør finner det nødvendig

Byggherre ser for seg min. 2 ventilasjonsaggregat (1. etasje og 2. etasje) samt et aggregat for eksosavsug i eksisterende vognhaller B107 og B117 (2 feierbiler).

Rom B204, B205 (10 personer – også av og på xxxxxxx xxxxxx ved dør) og B206 skal ha behovsstyrt/ følere vedr. ventilasjon. Ventilasjonen i rom B206 må ta høyde for at foldevegg er

«lukket/ igjen» slik at det er to funksjonelle rom.

Nødvendige installasjoner for utstyr og nødvendig tiltak i forbindelse med eksisterende anlegg skal inngå i tilbudet.

Leverandør er ansvarlig for aktivt å sikre at tverrfagligheten i prosjekteringen blir ivaretatt, samt koordineringen mellom fagkonsulentene. Dette fratar ikke fagkonsulentene ansvaret for å sikre egen tverrfaglighet opp mot tilgrensende fag.

Det er ikke utarbeidet en dimensjoneringforutsetning for VVS anleggene, og rådgiver (RIV) skal utarbeide dette. I dette dokumentet skal det fremgå hvilke forutsetninger som vil bli lagt til grunn for dimensjonering av de VVS-tekniske anlegg. (Temperaturer, person- og utstyrsbelastninger, luftmengder, vann- og avløpsmengder, trykkforhold i ledningsnett etc.).Jf. krav til forprosjektet og videre til detaljprosjektering.

VVS-anlegg og avløpsanlegg skal prosjekteres og uføres iht. gjeldende lover og regler samt ev. spesielle normer for Hustadvika kommune.

Våtromsnormen er gjeldende for alle våtrom.

Ved prosjektering av VVS-anleggene skal det legges vekt på energiøkonomi i driftsfasen og aktuelle løsninger for energigjenvinning skal vurderes. Det vises til energi og miljøkonsept.

Komfortkjøling skal i utgangspunktet ikke benyttes. Jf. ellers kommentar vedr. datarom i teknisk rom.

Unntaksvis, dersom bygningsmessige tiltak ikke imøtekommer krav, kan det vurderes å installere komfortkjøling.

Varme-, kjøle- og ventilasjonstekniske anlegg skal oppdeles slik de ivaretar de inneklimatiske forhold / problemstillinger i bygget.

Leverandør skal ha med en sentral driftskontroll anlegg (SD anlegg), og ventilasjonsaggregater etc. skal være tilknyttet dette.

Varme-, kjøle- og ventilasjonstekniske anlegg skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne overholde temperaturer og maks lufthastighet i samsvar med krav.

Alle gjennomføringer i brannskille skal isoleres iht. gjeldende lov og kapittel «1.7 Krav til brannteknisk prosjektering». Dette kapittel legger også føringer for fagkonsulentens arbeidsoppgaver i brannprosjekteringen. Alle gjennomføringer registreres og skal legges som et dokument i FDVU- dokumentasjonen.

Lydnivå fra bygningens tekniske installasjoner og utstyr må ikke overskride krav gitt i siste utgave av NS 8175 klasse C. For utendørs lydnivå skal NS 8175 klasse B gjelde. Det forutsettes at alle tekniske anlegg kan ha døgnkontinuerlig drift.

I tekniske rom skal det oppsettes plastlaminerte systemtegninger og flytskjema med kortfattet beskrivelse av anleggets virkemåte. I ventilasjonsteknisk rom skal det settes opp en enkel oversikt som viser arealet som dekkes av det aggregatet. Dette skal ha et skilt som angir betegnelse, kapasitet i m3/h og data for filter.

Hvor det er komponenter med display for betjening skal det settes opp kortfattet betjeningsinstruks ved den aktuelle komponent.

I tekniske rom skal alle medieførende kurser internt og alle utgående kurser fra det tekniske rom merkes med strømningsretning, type media og hvilke områder som betjenes av den aktuelle kurs.

Alle ventiler for vannsystemer skal merkes i overensstemmelse med betegnelsene i avstengningsguiden. På alle reguleringsventiler skal det henges en merkelapp som angir ventilens posisjon og innregulert mengde.

Alle ventilbetegnelsene skal påføres plantegninger og flytskjemaer.

Der det benyttes motorer med frekvensomformere skal disse programmeres for automatisk oppstart etter strømbrudd, i de tilfeller hvor det er lovlig. Frekvensomformere og annet tilsvarende utstyr skal leveres ferdig idriftsatt av leverandør/entreprenør.

Elektrisk utstyr skal ikke belastes mer enn 90% av påstemplet merkestrøm.

På rom B114 skal det stå vaskemaskin, utstyrsvaskemaskin (barrierevaskemaskiner) (xxxxx://xxx.xxxxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxx-xxxxxxxxxxxxxxxxxxx- 530.htm?mat=11177240&name=PLW_8616_%5BEL%5D&info=) som har uttak på rom B113. Jf. også vedlegg 221.1-02.3.02. Disse er byggherreleveranse.

Oppdragsgiver leverer også tørkeskap Electrolux Drying Cabinet TS4121 Denne skal stå på B113. Leverandør sørger for at det er sluk under vaskemaskiner og inne på rom B113.

Før overtagelse skal tekniske installasjoner i bygget testes sammen, og det er viktig at det settes av tilstrekkelig tid og ressurser til prøvedrift og dokumentasjon. Dette skal prises av leverandør.

Etter overtakelse skal leverandør ta med prøvedrift i ett år (alle årstider) og prøvedriften gjennomføres etter NS 6450. I denne perioden er entreprenør ansvarlig for drift og retting av mangler. For prøvedriftperioden skal leverandøren sette opp en plan for hvordan de skal løse prøvedriften og denne planen skal godkjennes av oppdragsgiver.

C.2.31 Sanitær

Sanitæranlegget er delt inn i:

• Vannforsyning

• Overvann

• Spillvann Vannforsyningen

Vannforsyningen skal dekke behovet for varmt og kaldt tappevann. Varmtvannsbereder skal plasseres på teknisk rom.

3 stk. utvendig, frostsikkert spylepunkt dimensjonert for rengjøring av kjøretøy, utstyr, plasser etc. Komplett med nødvendig utstyr, armatur etc.

Anleggene dimensjoneres etter normalreglementet for sanitæranlegg, og iht. stedlige bestemmelser.

Avstengningsventiler monteres slik at hensiktsmessig avstengning av kurser kan foretas. Det benyttes generelt standard, hvitt sanitærutstyr. Det skal leveres vegghengte toalett.

Kummer, utslagsvasker, armaturer etc. skal være i rustfri utførelse. Alle dusjbatteri leveres med trykkstyring og termostat. Alt utstyr skal ha lokale avstengningsventiler.

Bøttekott / lager skal ha utslagsvask med tilstrekkelig størrelse for rengjøring av pads til gulvvaskemaskin.

I B114 skitten sone skal det leveres «stort vaskekar», der utstyr kan legges på «drenert plate / rist» for avspyling. Vaskekaret skal ha 2 stk. storkjøkkenarmaturer med fleksible slanger for spyling, og matte i bunn for å samle opp eventuelle smådeler. Viser til vedlagte bilder som angir ønsket løsning. Videre skal det leveres 1 stk. håndvask med berøringsfritt armatur og spylepunkt på vegg mot eksisterende brannstasjon. Det skal også leveres vegghengt støveltørker for minimum 10 par støvler og hansketørker for minimum 10 par hansker. Videre skal det leveres komplett opplegg for vaskemaskin personlig underbekledning. Rom B113 skal også ha komplett opplegg for ettermontering av vaskemaskin for underbekledning.

Vannpunkt for vannautomat skal opprettes på rom B205. Utstyr skal leveres iht. det som fremgår av plantegning.

Tilkobling vann og forskriftsmessig lekkasjesikring av maskiner og utstyr med vanntilkobling uten overløp plassert i rom uten sluk. Opplegg med nevnt lekkasjesikring medtas for vaskemaskiner og oppvaskmaskiner.

Overvann og innvendig sluker

Nødvendige avløpsledninger og utstyr for slikt som takavvanningssystem, gulvsluker i Vognhall etc. medtas og samles til en felles ledning.

Oljeutskiller etableres for de områder i bygget/ ute der det er krav om det f.eks. eksisterende vognhaller og feiergarasje. Eksisterende vaskehall og verksted må også knyttes på ev. ny oljeavskiller.

I rom B218 skal det være slukrist 400x400 mm i gulv og i A101, B114 skal det også være slukrister ev. i tillegg til andre sluker. Jf. vedlegg 221.1-02.2.07.

I tillegg til nødvendige innvendige sluker (som leverandør prosjekterer og mener må være med), skal sluksystem for gulvkonstruksjon utenfor porter til eksisterende vognhaller og B117 være inkludert. Utvendig foran porter legges slukrenner Arco Powerdrain 125mm, eller tilsvarende, med kjørefasthet for brannbil.

Stakeluker avsettes ved trekninger og / eller der det måtte være nødvendig av hensyn til effektiv staking, for øvrig etter myndighetenes bestemmelser. For opplegg og stakeluker som eventuelt blir liggende i sjakter, skal det leveres kvadratiske inspeksjonsluker i rustfritt materiale.

Ledninger over grunn skal legges i støydempet MA-kvalitet. Rørene skal pga. kondens isoleres med cellegummi.

Spillvann

Avløp ned til bunnledning. Stakeluker etableres der det måtte være nødvendig av hensyn til effektiv staking, for øvrig etter myndighetenes bestemmelser. For opplegg og stakeluker som blir liggende i sjakter, skal det leveres kvadratiske inspeksjonsluker i rustfritt materiale.

Ledninger over grunn skal legges i støydempet MA-kvalitet. Mindre avløp som fra servanter o.l. skal det benyttes PP-rør. Ellers følges krav i TEK og/ eller annen preakseptert måte, krav fra lokale myndigheter, m.m.

Regler og bestemmelser for prosjektering og utførelse av sanitæranlegg

a. Normalreglementet for sanitæranlegg.

b. Ev. sanitærreglement/ VA norm for Hustadvika kommune.

c. Plan- og bygningsloven med relevante standarder og forskrifter.

Utvendig VA-anlegg:

De prosjekterende skal undersøke og prosjekterer nedenstående:

a. Tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger.

b. Avklare kapasitet på ledningsnett samt fallforhold for avløpsledninger.

c. Ved oppstart av prosjektet skal eksisterende ledninger og andre tekniske installasjoner, som kan ha betydning for prosjektet, kartlegges og inntegnes.

d. Utvendige stakepunkt samt utvendige stoppekraner monteres iht. gjeldende bestemmelser.

e. Stakepunkt samt stoppekraner skal innmåles og merkes forskriftsmessig.

f. Behov for brannhydranter iht. brannkonsept

Innvendig:

Hovedstoppekrane skal plasseres lett tilgjengelig og skal merkes tydelig ved kranen og på døren inn til kranen. Det skal benyttes giret kuleventil.

Vannmåleren monteres iht. gjeldende Norm for vannmåler.

Det skal monteres filter, (evt. reduksjonsventil med manometer), tilbakestrømmingsventil, samt avstengningsventil etter vannmåler.

Behov for trykkreduksjonsventil vurderes av leverandør.

Det skal monteres manometer som viser trykk i ledningsnett både før og etter evt. reduksjonsventil for alle vanninntak.

Det skal monteres avstengningsventiler i alle tilførselsledninger til alt utstyr i forbindelse med sanitæranlegget. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på strategisk valgte plasser i anlegget, slik at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved vedlikehold/reparasjon.

Eventuelle synlige kobberrør skal avfettes og males med to strøk maling. Kravet gjelder ikke i sekundære rom som tekniske rom.

Det skal monteres utvendig, frostsikre 3/4" spylekraner med løs nøkkel ved hovedinngang og inngang til rom B114 skitten sone.

Ledningsstrekk for kaldt og varmt vann skal ikke innstøpes. Alle koblinger skal være tilgjengelige for inspeksjon. Synlige rør skal ikke komme fra gulv.

Rør-i-rør system skal benyttes. Alle rør i fordelerskap skal tydelig merkes med hvilket rom som betjenes og hvilket utstyr rørene går til. Hver kurs skal ha stengeventil. Fordelerskap skal være laveste punkt for alle ytterrør og ha avløp.

Dusjer utstyres med termostatbatterier med trykkutjevnende funksjon samt dusjgarnityr. Det vises til vedlegg 221.1-02.3.01

Alle blandebatterier leveres som nett-tilkoblede berøringsfrie blandebatteri, med unntak av storkjøkkenarmaturer til vaskebenk på Grovgarderobe skitten sone og beskrevne blandebatterier til utslagsvasker.

Det skal monteres spylekraner med varmt og kaldt vann i alle dusjer. Videre skal det benyttes spylebatteri med innebygget skoldesperre og tilbakeslagsventil.

Alle varmtvannsberedere skal dimensjoneres for vanntemperatur 70 °C og utstyres med termostatiske blandeventiler. Varmtvannsberedere skal kunne tåle 90 °C.

Vanntemperatur for tappesteder skal normalt være maks 55 °C.

Varmtvannssystemet skal utformes iht. gjeldende legionellaforskrift. Alle varmtvannsanlegg utføres med bypass for gjennomspyling av 70 °C varmt vann.

Dusjanlegg skal ha automatisk legionellaspyling. Rapport avlesning m.m. gjøres med SD-anlegg som monteres.

Det skal monteres dekkskiver eller fuges rundt alle rørgjennomføringer i vegger og dekker. I våte rom skal alle gjennomføringer tettes i henhold til anbefalinger i Våtromsnormen.

Hulltaking og tetting rundt vann og avløpsledninger i kjøkkenbenker og lignende inngår i bygningsmessig VVS.

Vanntilførsel til vaskemaskiner /oppvaskmaskiner skal ha egne, lett tilgjengelige avstengningskraner med innebygget tilbakeslagsventil samt automatisk vannstoppeventil.

Det legges opp til både varmt og kaldt vann for vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Ev. avvik avklares med BH.

Brannslanger skal monteres i egne skap jf. brannstrategi. Alle brannskap og annet slukkeutstyr skal merkes med fluoriserende plogskilt.

Alle kaldtvannsledninger, ventiler og annet utstyr, skal isoleres der det er fare for kondens, slik at kondens unngås under alle klimatiske forhold. Isoleringen skal være kontinuerlig gjennom vegger, dekker og andre konstruksjoner. Isoleringen skal utføres uten kuldebroer og dimensjoneres slik at kondens unngås.

Alle varmtvannsledninger isoleres iht. NS-EN12828 gjeldende utgave og jf. avsnitt 3228.

Det skal utarbeides avstegningsguide for røranlegget. Denne plasseres i FDVUU-dokumentasjonen. Avløpsledninger (opplegg) over gulv skal utføres av MA-rør.

For alle innretninger som trenger kondensavløp, skal dette tegnes inn på tegninger slik at det tydelig framkommer hvor kondensavløp er tenkt ført. Det skal plasseres et oppstikk/sluk under kondenskilden i samme rom. Sluk plasseres slik at rørføringer over gulv unngås.

Kondensavløp fra ventilasjonsaggregater og lignende skal ha egen vannlås og føres til sluk. Vannlåsen må ha høyde nok til at den fungerer som vannlås ved maks trykk/undertrykk i aggregatet.

Alle avløp fra WC utføres som 110 mm.

I avløpssystemet skal det monteres stakeluker på strategiske steder. Alle stige- og hovedledninger forsynes med stakeluker. Hvor hovedledningen er plassert i grunnen føres hovedledningen forbi installasjonene og utenfor bygget, hvor det plasseres en stakekum. Stakelukene merkes og inntegnes på avløpsplanene.

Der det er sluk i gulv, må minst ett avløp fra vannutstyr tilknyttes sluket for å unngå fare for uttørring.

Taknedløp:

Tak og taksluk skal i utgangspunktet konstrueres slik at varmekabel ikke er nødvendig. Dersom detaljprosjektering likevel viser at varmekabel er nødvendig, skal dette inngå i pris og styres av termostat og via SD-anlegget.. Ev. bruk av varmekabel skal avklares med tiltakshaver i hvert enkelt tilfelle. Jf. f.eks. xxxxx://xxx.xxxxxx.xx/xxxxxx-xxxxxxx.xxxx eller lignede.

Innvendige taknedløp over gulv skal normalt lages av støpejern, MA-rør. Innvendige taknedløp skal kondensisoleres. Isoleringen skal være kontinuerlig, også gjennom dekker og vegger.

Det skal avsettes stakeluke i nedløpet 0,5 meter over terreng. TV – fotografi og dokumentasjon:

Etter at alle arbeider er ferdige og før overtagelse skal bunnledninger i bygget og frem til offentlige ledningsnett TV-fotograferes. Rapporten skal inngå som en del av FDVU-dokumentasjonen.

WC og rom med vask/ vannpunkt:

Det skal benyttes veggmonterte toaletter. Veggmonterte toaletter skal monteres iht. Våtromsnormen og ha mulighet til inspeksjon. NB. Membran og kondensavløp.

Videre skal avløp plasseres slik at det er min 10 cm mellom vegg og avløp slik at renhold enkelt kan foretas.

Servanter, vaskerenner og lignende monteres uten åpning til vegg. Det skal fuges mot vegg.Vaskerenne skal ha støttekonsoll til vegg.

Ventilasjonsrom og rom B218 (renhold) skal utstyres med håndvask/rustfri U-vask med KV og VV og slangekran.

Rom B121 brukes for vedlikehold av håndslokkere jf. NS3910:2020 kapittel 5. Rommet skal være tilegnet for dette og må tilpasses og utstyres med utslagsvask og vannpunkt. Jf. vedlegg 221.1- 02.2.08.

C.2.32 Varme

Jf. energi og miljøkonseptet vedr varmepumpe i tilknytning til f.eks. ventilasjonsanlegg luft til luft, luft til vann. Dette skal gjelde for «alle arealer» i nybygget - komplett varmepumpe oppvarming.

Regler og bestemmelser for prosjektering og utførelse av varmeanlegg:

a. Bestemmelser i Plan og bygningsloven med relevante standarder.

b. Gjeldende bestemmelser for fyringsanlegg og varmepumpeanlegg.

Det skal utarbeides LCC-beregninger og miljøvurderinger.

Det skal etableres varmepumpeanlegget/ varmeanlegg og leverandør skal levere og dimensjonere anlegget for hele bygget. Som back up og spisslastdekning skal det leveres el-kjel med en effekt på 100 % av det samlede varmebehov ved dimensjonerende utetemperatur.

Kollektoranlegg må anordnes på en slik måte at bakken ikke fryser til permanent, men har nok varmetilgang i løpet av sommeren, slik at anlegget er operativt til vinteren, selv i et år med kald sommer. Det påhviler entreprenøren ansvar for å gjøre beregninger som sikrer energibalanse i brønnparken. Valg av boreplass skal prosjekteres i samråd med bestilleren. Grave- og etterfyllingsarbeider for kollektorslanger mellom apparatrom og borehullet inngår i entreprisen.

Varmepumpen skal kunne produsere varmtvann og varme samtidig hver for seg ved hjelp av to innebygde kompressorer. Det skal bores nødvendig antall energibrønner for betjening av varmepumper. Varmepumpe utstyrt med isolerende lyddempende plater og justerbare stativføtter. Silfiltre som kan rengjøres i kulde- (1 stk.) og varmebærerkretsene (2 stk.).

Ferdigbygd kuldekrets i henhold til "Norsk Kulde- og varmepumpenorm" eller annen anerkjent internasjonal standard med scrollkompressor, tørkefilter, termostatisk ekspansjonsventil, samt serviceuttak for måling.

Varmepumpene og spisslastkjelen må kobles sammen slik at en får best mulig varmefaktor på anlegget.

Varmeanlegget skal utformes som et lavtemperaturanlegg og må være tilpasset varmepumpedrift. Gulvvarmekretsen skal være sikret mot for høy varme og være tilpasset valgt gulvbelegg.

Varmepumpeanlegg skal også sees i sammenheng med ev. kjølebehov i bygget. Varmepumpe skal kunne styres og overvåkes via SD-anlegget.

For alle anlegg skal det tilstrebes å utnytte alle muligheter for varmegjenvinning som kan gi en miljømessig og økonomisk gevinst.

Dette gjelder varmegjenvinning fra avtrekksluften, og denne skal benyttes til forvarming av tappevann, forvarming av ventilasjonsanlegg, gulvvarme, ev. snøsmelteanlegg etc.

Varmeanlegget skal være mengderegulert, slik at ytelsen reguleres ved at f.eks. vannmengden varierer.

Alle kjeler skal utstyres med separate sikkerhetsventiler. Ekspansjonskar skal utstyres med avstengning (serviceventil).

Det skal benyttes tvillingpumper for hovedsirkulasjonskurs. Til disse skal det leveres med serviceflens til bruk hvis en pumpe må tas ut for reparasjon. Om nødvendig må det benyttes separate pumpeoppstillinger.

Hovedsirkulasjonskurs skal ev. utstyres med microbobleutskiller. Prinsipp / flytskjema for varmesentral skal utarbeides.

I forbindelse med kjeler, hovedkurser, ventilasjonsaggregater etc. skal det monteres kvalitetstermometre i tur- og returledningene.

På ledninger hvor det kan bli luftansamlinger i rørnettet, skal det innsettes automatiske luftutskillere. På øverste punkt av hovedledning innsettes lufteklokke med volum minst 1 liter og tilkoblet 1/4" lufteledning som avsluttes med stengeventil i betjeningshøyde.

Ved bruk av automatiske luftutskillere skal disse merkes under himling og på tegninger. De må også plasseres slik at eventuell svikt ikke gir vannskade.

Rørføringer gjennom betong, for eksempel gulv, vegger og tak, skal utføres med hylserør som overholder aktuell brannklasse. Hylserør er også krav hvor der ikke er krav til brannklasse.

Det skal monteres avstengningsventiler i tur og returledninger for hvert utstyr. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på strategisk valgte plasser i anlegget, slik at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved servise/reparasjon.

Alle arealer med gulvvarmerør skal avfotograferes før støping. Det skal etableres gulvvarme i dusj og garderobeanlegget.

I fordelerskap skal det settes opp en plantegning som angir hvilket område skapet dekker. Videre skal det framgå hvilket areal som dekkes av hver enkelt sløyfe. Dette skal inngå som en del av FDVU-dokumentasjonen.

Alle fordelere skal ha stengeventiler i fordelerskapet. Alle utgående kurser skal kunne stenges enkeltvis.

Gulvvarme skal styres ved elektronisk termostat med gulvføler for hvert rom. Gulvvarme i dusj og garderobe (barfotarealer).

Alle rørledninger med varmemedier isoleres iht. NS-EN12828 gjeldende utgave, med mineralull/steinull og mantles/folieres. Alle synlige rør skal mantles med Isogenopak eller likeverdig.

Rørisolasjon påført aluminiumsfolie blir ikke godkjent som mantling.

Utvendig skal brukes spesielle preisolerte rør. Type avklares i hvert enkelt tilfelle med BH.

Alle stenge- og regulerventiler over DN 25 skal isoleres med prefabrikerte isolasjonskasser eller lett avtagbare isolasjonsmatter. Ved isolasjon av reguleringsventiler må dette gjøres slik at trykkuttak for mengdemåling ikke blokkeres.

Det skal utarbeides avstegningsguide for anlegget som vedlegges FDVUU-dokumentasjonen.

C.2.33 Brannslokking

Nødvendige utstyr for brannslokking jf. brannteknisk notat skal inngå i tilbudet. Nybygget skal utstyres med et tilstrekkelig antall brannslanger til å dekke hele arealet.

Det skal monteres brannslukningsanlegg / utstyr iht. gjeldende lover og forskrifter samt brannteknisk konsept.

C.2.34 Gass og lufttrykk

Det skal etableres trykkluftanlegg på tromler i rom B107, B113, B114, B117, B119 og B121. I rom B107 kan dette f.eks. være i bruk for konstant bremsetrykk, luftfylling av dekk, diverse småutstyr etc. Hvordan utstyret plasseres i rommene vil avklares i forprosjektet sammen med BH/ brukerne. Kompressor leveres og skal stå på rom 108 (lydisoleres).

Anlegget skal tilknyttes kompressor som levers av totalentreprenør.

C.2.35 Kjøling

Vurderes av leverandør.

C.2.36 Luftbehandling

Jf. C.2.30.

Ellers gjelder TEK og Arbeidstilsynet sine krav. Det skal installeres komplett luftbehandlingsanlegg med integrert automatikk.

Behov for kjøling skal vurderes, og eventuelt anlegg for dette skal inngå i tilbudet.

Det overordnede målet med prosjektet er å redusere energibehovet. Prosjektet skal sette fokus på energieffektiv viftedrift ved hjelp av måltallet SFP. Det skal etableres balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. For ventilering av de ulike romfunksjonene / arealene, må ventilasjonssystemet deles opp hensiktsmessig i forhold til bruk, tidsbruk, plassering etc. Anlegget må utføres slik at de ulike arealer kan benyttes til enhver tid på døgnet.

Ventilasjonen for garasjene utformes og dimensjoneres slik at bilene kan starte opp og kjøre ut og inn uten at dette forringer luftkvaliteten i hallene. Eksos og andre skadelige stoffer skal ikke kunne spres via ventilasjonsanlegget og inn i øvrige deler av brannstasjonen. Teknisk rom skal ha overtrykk.

Luftinntak / avkast (avhengig av plassering) utformes slik at de står estetisk i forhold til bygg og omgivelser. Plasseres på nordsiden. Ytterveggsrister / luftinntak skal plasseres, utformes og dimensjoneres slik at snø og regn ikke kan trenge inn.

Behov for punktavsug til det utstyr som fremgår av kontraktsgrunnlaget skal vurderes, og nødvendig utstyr skal inngå i leveransen. Det skal være punktavsug på følgende rom: B119, B121.

Alle kanaler isoleres mot varmetap og kondens. Skjøter tapes.

Luftbehandlingsanlegg skal dimensjoneres i henhold til krav gitt i gjeldende plan og bygningslov med teknisk forskrift samt tilfredsstille arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplasser.

Reservekapasitet på aggregat på 25 % etter tillegg for utettheter.

Alle ventilasjonssystemer skal utstyres med varmegjenvinner som overholder tekniske forskrifter og med en virkningsgrad på min 80 %. Det skal benyttes roterende gjenvinnere eller gjenvinnere med tilsvarende god virkningsgrad, der det ikke er fare for luktoverføring.

Toaletter skal ha undertrykk og der kan benyttes overstrømning via spalt eller overstrømningsventil.

Der det av spesielle årsaker benyttes overstrømning via ventiler eller spalter under dører må det etableres et tverrfaglig samarbeid som sikrer at alle nødvendige ventiler, spalter etc. vises på ark tegninger/dørskjemaer.

Ved bruk av roterende gjenvinner skal det monteres trykkuttak som gjør det mulig å kontrollere korrekt trykkforhold over gjenvinneren.

Alle aggregater skal ha innvendig lys. For roterende gjenvinnere skal det monteres gjennomsiktig inspeksjonsluker.

Kanalanlegg skal monteres slik at skarpe kanter, spisse skruer etc. ikke forekommer. Det skal ikke benyttes fleksible slanger.

Kanalsystem mellom luftinntak/avkast og aggregater skal utformes slik at renhold er enkelt. Det skal settes av luker som gjør det enkelt å rengjøre friskluft og avkastkanaler. Innvendig isolasjon skal ikke benyttes.

Luftinntak/avkast plasseres så det ikke sjenerer omgivelsene. Luftinntaket for ventilasjon skal ikke vende mot parkeringsplass/trafikkert vei og plasseres slik at soloppvarming minimaliseres.

Luftinntak og avkast må utformes slik at kortslutning ikke oppstår.

Alle hetter må utformes slik at gjenstander ikke kan kastes/komme ned i avkast/ tilluftkanalene. Det samlede kanalsystem skal utformes slik at renhold av kanalene kan utføres på en enkel måte.

Kanaler skal ha endelokk helt til igangkjøring foretas. Dette gjelder også under transport og lagring.

Varmesentral skal ventileres med vifte for både tilluft og avtrekk.

B205 (treningsrom) dimensjoneres for 10 personer og rom B206 dimensjoneres for 50 personer. BH ser for seg at disse rommene styres med VAV og at det monteres overtidsur på disse rommene. Rom B209 skal også brukes som møterom og bør også styres på samme måten.

C.2.4 EL-KRAFT

C.2.40 Elkraft, generelt

Alle definerte elektrotekniske anlegg skal inngå som komplette anlegg. Dette omfatter prosjektering, levering, montasje, igangsetting og dokumentasjon/ FDV.

Det vurderes å be om opsjon på service i garantitiden. Jf. skjema 221.1-02.F1

De elkraft- og teletekniske installasjonene skal utformes og dimensjoneres iht. krav som stilles fra offentlige myndigheter, byggherre og bruker. I tillegg til krav fra byggherre legges følgende dokumentasjon til grunn for prosjektering av el-anleggene:

• Byggeforskrifter, TEK 17.

• Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning, FEL

• NEK400

• Post og teletilsynets forskrift: Forskrift om kabel-TV-nett

• Forskrift om autorisasjon for tele-, kabel-TV- og radioinstallatør (autorisasjonsforskriften)

• Gjeldende tekniske standarder og forskrifter.

• Gjeldende Europeiske og Norske standarder, jf. henvisninger i tilbudsunderlag.

Samtlige installasjoner og teknisk rom skal dimensjoneres med reserve for fremtidig utvidelse på 30 %.

Vognhall skal dimensjoneres for 15 °C. Administrasjonsdelen skal energiberegnes som kontorbygning.

Nødvendige installasjoner for utstyr angitt i beskrivelsen skal inngå. Se også vedlagte datablader

m.m. på utstyr levert av byggherre for ytterligere informasjon.

Krav som følge av brannteknisk konsept skal inngå i leveransen.

Det foreligger ikke en komplett dimensjoneringsforutsetning for elkraftinstallasjoner, og rådgiver (RIE) utarbeide dette. Det skal i dette dokument framgå hvilke forutsetninger som vil bli lagt til grunn for dimensjonering av elkraftinstallasjoner (inntak/spenning, føringsveier, lavspentnett, lynvern, lysbehov og varmebehov).

Elkraftinstallasjoner skal prosjekteres og utføres i henhold til Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg med veiledning samt Norsk Elektrisk Norm NEK 400 i gjeldende utgave. Videre skal alle krav i Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven oppfylles.

Ved prosjektering av elkraftinstallasjoner skal det legges vekt på å velge energiøkonomiske løsninger som gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader.

Dimensjonering av lavspent fordelingsnett dokumenteres av el.entreprenør med nettberegninger utført i FEB-DOK som gjennomføres før installasjonsarbeidet oppstartes. Fordelingstavler skal ha minimum 30% reservekapasitet.

Dimensjonering av lysanlegg og nødlysanlegg dokumenteres med lysberegninger.

Alt godkjenningspliktig utstyr og materiell som leveres skal være sertifisert av Produkt- og Elektrisitetstilsynet. Utstyret skal tilfredsstille EMC-direktivet med hensyn til elektromekanisk støy og skal være CE-merket.

Elkraftinstallasjonen skal planlegges og utføres slik dampsperre ikke punkteres.

Det skal leveres dokumentasjon for elkraftinstallasjoner i samsvar med «Krav til FDVUU.

C.2.41 Basisinstallasjoner for elkraft

Bygget skal utføres med komplett føringssystem for elkraft- og teletekniske anlegg.

Alle horisontale og vertikale kabelbroer og installasjonskanaler utstyres med skillevegger for (sterk)- og svakstrømskabler der det ikke benyttes separate broer/kanaler. Alle gjennomføringer tettes i henhold til veggens /dekkets brannklasse og eventuelt i henhold til rommenes lydkrav.

Montasje av føringsveger må nøye koordineres med øvrige fag.

Kabelstiger med opphengs- og skjøtedetaljer som benyttes som føringsveier for kabler skal være i varmgalvanisert utførelse. Kabelstigene skal dimensjoneres slik at det er minimum 30% reservekapasitet for senere kabellegging. Kabelstiger utstyres med skilleplate mellom elkraft- og teletekniske kabler. Plassering av kabelstiger koordineres med plassering av VVS-anlegg og bygningskonstruksjonene.

Installasjonskanaler som benyttes som føringsveier for kabler skal være utført i hvit PVC med fronter i samme utførelse. Kanalene leveres med 2 kabelhyller. I alle veggjennomføringer monteres lydtettingssett. Kanalavlutninger inn mot vegg eller himling fuges med overmalbar akrylmasse hvor det er behov.

Nedføringskanaler leveres i samme materiale med størrelse tilpasset behov.

Kabel-/rørgjennomføringer i brannskille skal isoleres iht. gjeldende lov og kapittel «1.6 Krav til branndokumentasjon». Dette kapittel legger også føringer for fagkonsulentens arbeidsoppgaver i brannprosjekteringen. Alle gjennomføringer registreres for FDVUU-dokumentasjon”. Føringsveier avsluttes inntil vegg/dekke på hver side av gjennomføring.

Kabel-/rørgjennomføringer i vegger med lydkrav skal utføres slik at lydkrav opprettholdes.

Det forlegges ny jordelektrode, som utføres som ringjord med tverrforbindelser tilknyttet armeringen. Det etableres komplette utjevningsforbindelser mot anleggsdeler som kabelstiger, ventilasjonskanaler, bygningskonstruksjoner, rør, etc.

Det legges gjennomgående jordingsleder på føringsveier for utjevningsforbindelser. For tilkobling til denne benyttes minimum C-press.

For utvendig belysningsanlegg legges gjennomgående jord-line i kabelgrøfter som tilknyttes lysmaster.

Alle jordinger utføres for øvrig i henhold til krav i NEK 400, gjeldene utgave.

Det legges utjevningsforbindelser til rørføringer i metall, til alle kabelstiger og til evt. jordingsmuffe i 230V IT-system.

Separat jordledning som PN 16 mm2 gul/grønn framføres til krysskoblingsskap for data. Lynavledersystem iht. regelverket dersom detaljprosjekteringen avdekker behov fors slikt anlegg.

C.2.42 Høyspent forsyning

Spenningssystem i dagens nettstasjon er oppgitt å være 400V.

Det etableres nye inntakskabler fra trafo, til ny hovedfordeling i Eidem brannstasjon med systemspenning 400V. Det medregnes her graving av kabelgrøft og omfylling. Forlegning av inntakskabel ivaretas av kraftlaget.

Grensesnittpunkt for inntakskabler er grunnmur til prosjektet.

Levering av inntakskabler samt evt. anleggsbidrag til kraftlaget er byggherrerelatert.

C.2.43 Lavspent forsyning

Bygget forutsettes forsynt med kabel fra netteier direkte til hovedfordeling. Eksisterende hovedtavle erstattes for å gjelde også for tilbygget. Jf. vedlegg 221.1-2.4.02 (gammel tavle).

Koordinering og beregning av effekt mot elverk skal inngå, og kostnader rundt innlegging av inntakskabel skal inngå i tilbudet.

Ved hovedfordeling etableres målerarrangement for ett felles målepunkt fra netteier.

Alle underfordelinger skal være i henhold til NEK-EN 61439-1, med tilleggskrav iht. NEK-EN 61439-3. Samsvarserklæring skal følge tavlene.

Fordelingsanlegget skal muliggjøre registrering av energiforbruk til ulike formål. Minimum oppdeling:

• Lys og stikkontakter (kontorer skal kunne deles og det må da være dobbel sett med stikkontakter dvs. 12 stk kontakter). Ellers skal alle rom ha 6 stk. kontakter.

• Ventilasjonsanlegg

• Varmeanlegg og tappevann

• Adgangskontroll, alarmanlegg etc.

• Utendørsanlegg (utvendig belysning m.m.)

32A 3-fas etableres i rom: B121 (1 stk), B107 (2 stk), B114 (2 stk), B119 (1 stk). 63A 3-fas etableres på nord-østlig yttervegg til nødstrømsaggregat

Plassering i samråd med byggherre. Videre skal det etableres 2 stk. doble stikkontakt mellom hver port. Det skal også etableres 4 stk. kabeltromler i tak mellom hvert kjøretøy. Hver kabeltrommel skal ha 2 stk. strømuttak hvor høyde kan justeres.

I tillegg skal det legges opp strøm til moppevasker i BK/lager B218 og vaskemaskin i B213 sone, samt til røykdykkerkompressor og høytrykkskompressor i aktuelle rom med samme navn.

Datablader for aktuelt utstyr er vedlagt, og plassering skal utføres i samråd med byggherre.

For øvrig skal alle arealer ha stikkontakter for vanlig virksomhet, alt opplegg til annet teknisk utstyr og leveranser fra andre fag, opplegg til hvitevarer og brunevarer, samt til VVS-tekniske anlegg og spenningsforsyning til alt driftsteknisk utstyr som alarmanlegg med mer. Bøttekott / lager skal ha ekstra stikkontakt for tilkobling av fryseskap.

I fellesarealer skal det monteres et stikk per 8. meter i innvendige korridorer / ganger. I øvrige ikke definerte rom monteres minimum et dobbeltstikk per 15 m2.

Alle porter skal ha både manuell styring og automatisk fjernstyring. Oppkobling av elmåler avklares med BH.

I hovedfordeling monteres målerarrangement med elenergimåler med pulsutgang. Inntaksbryter utføres som manuell effektbryter med justerbare elektroniske vern.

Det monteres pluggbare overspenningsvern i hovedfordeling utført som grovvern. Hovedfordelinger for 400V IT-nett utstyres med jordfeilvarslingsutstyr.

Stigeledningsbrytere utføres som effektbrytere med justerbare vern.

Kurssikringer utføres som allpolige (2-moduls) jordfeilautomater av anerkjent fabrikat. Alle komponenter merkes med varig merking og dokumenteres med kursfortegnelse og styrestrømsskjemaer samt FEB-DOK beregninger.

Kursfortegnelser og enlinjeskjema skal inneholde romnummer.

Underfordelinger utføres enten som stålplatekapslede stativskap med låsbare dører eller som stativskap uten dører montert i EI-30 tavlenisjer

Det monteres effektbrytere med justerbare vern og allpolige (2-moduls) jordfeilautomater av anerkjent fabrikat for kurssikringer.

Interne ledningsføringer legges i PVC-kanaler.

Alle komponenter merkes med varig merking og dokumenteres med kursfortegnelse og styrestrømsskjemaer samt FEB-DOK beregninger.

Kursfortegnelser og enlinjeskjema skal inneholde romnummer.

Hovedfordeling og underfordelinger utføres i henhold til Lavspenningsdirektivets til enhver tid gjeldene normer.

Stigeledningskabler fra hovedfordeling til underfordelinger legges som PVC-isolerte kabler med aluminiumsledere i ett lag på kabelstiger. Endelige effekter på VVS-anlegg, maskiner etc. skal inngå.

Kursopplegg til lys, stikkontakter og elvarmeanlegg legges som skjult røranlegg der det er mulig, som kabler type PFXP på kabelstiger over himlinger og som kabler type PFXP i

installasjonskanaler. Pluggbare kablingssystemer for lys f.eks. Europlug-system eller tilsvarende benyttes hvor dette er hensiktsmessig m/ 1.5 m ledning.

Kabler til frekvensregulerte motorer skal være skjermet.

Brytere og stikkontakter utføres generelt som type Elko RS i polarhvit farge eller tilsvarende. I installasjonskanaler monteres uttak som Thorsman type CYB e. lign.

For installasjoner i branncellevegger EI30 skal det benyttes brannsikre veggbokser som Elko EI30 e.lign.

Kabling for luftbehandlingsanlegg og øvrige VVS-anlegg utføres på grunnlag av automatikkskjema og kabelskjema som utarbeides av leverandør.

Montasjehøyder på utstyr utføres i henhold til NS 3931 i gjeldene utgave og iht. til krav om universell utforming.

Switcher og servere i hovedrack skal ha tilførsel fra UPS. Det samme skal eventuelt annet utstyr beskrevet i brannkonsept. UPS skal ha tilstrekkelig kapasitet.

Ved alle automatikktavler monteres det en ekstra dobbelt stikkontakt, plassert sammen med datauttak.

Vedr. nødstrømsaggregat så vises det til Bh sine planer om dette. Jf. vedlegg 221.1-02.4.04.

C.2.44 Lys

Belysningsutstyr skal leves og monteres i alle arealer i prosjektet (tilbygg/ vognhaller), og skal i hovedsak styres av bevegelsessensorer innvendig og Astro-ur utvendig. Jf. vedlegg 221.1-2.4.03 vedr. ønskelig belysningsutstyr.

Kjøkkeninnredning: Benkarmaturer 1 stk. pr påbegynt 2 meter innredning.

Lys over eller på begge sider av alle speil, eventuelt tilkobling av lys medlevert innredning. Tilstrekkelig ekstrabelysning over slikt som arbeidsbenker etc. skal være inkludert i pris.

Lysarmatur over alle porter og dører i yttervegg (utelamper) kobles til Astro-ur. Utenfor inngangene benyttes veggarmaturer i samme "familie" som annet utomhusanlegg.

Lys i hele bygget skal kunne styres fra bryter plassert ved alle dører.

Nødlys og ledesystem iht. brannteknisk notat skal også installeres i eksiterende bygg.

Lysanlegg dimensjoneres i henhold til «Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg», publikasjon nr. 1B fra Lyskultur i gjeldende utgave, samt øvrige spesialpublikasjoner fra Lyskultur for ulike byggtyper.

I tillegg skal krav til belysning i Forskrift om miljørettet helsevern være oppfylt.

Det skal inkluderes et lysanlegg med kvalitet / lysnivå som er tilpasset det enkelte rombehov. Det er for prosjektet forutsatt å benytte LED som lyskilde.

Armaturene skal tilfredsstille følgende kvalitetskrav (5 års garanti – jf. vedlegg 221.1-02.4.03):

• Levetid: >100 000t

• Fargegjengivelse: > Ra85

• Binding SDCM: MacAdam < 3

• Lysutbytte: > 119 lm/W

• Fargetemperatur: 3000 K

Det er særlig viktig at alle løsninger legger opp til å ivareta kravene rundt blending og kontrastreduksjon.

Det monteres lavbyggende benkarmaturer i lakkert aluminium under overskap på kjøkken. Det skal i tilbudet vedlegges lysberegninger og dokumentasjon på tilbudt belysningsutstyr. Det velges fortrinnsvis DALI-basert lysdemperutstyr for lysanlegg med trinnløs lysdemping.

Dimensjonering av lysanlegg og nødlysanlegg skal dokumenteres med lysberegninger som vedlegges i FDVUU-dokumentasjon.

Bevegelsesdetektorer benyttes for å tenne/slukke lysanlegg. Utendørs lysanlegg tennes/slukkes via Astro-ur i el.fordeling.

Nødlysanlegg skal utføres i henhold til NEK EN 50172, NS-EN 1838 og NEK 400 i gjeldende utgave. Piktogram og farger i henhold til ISO 3864. Prosjektering av nødlysanlegg utføres på grunnlag av Publikasjon nr. 7 «Nødlys og ledesystemer» i gjeldende utgave, fra Lyskultur.

BH foretrekker bruk av etterlysende rømningssystem med fluoriserende skilt og ledesystem i prosjektet. Etterlysende rømnings- og ledesystem skal overholde gjeldende Norsk standard og gjeldende publikasjoner fra Norsk Lyskultur.

NB! Nødlys skal også monteres i eksisterende bygg. Jf. ellers også brannteknisk konsept.

C.2.45 Elvarme

Varmeanlegget utføres som varmekabler i konstruksjoner nevnt under. Ved behov skal annen elektrisk oppvarming installeres.

C.2.452 Varmeovner

Innmaten i sauna kan f.eks. være denne xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx.xx/xxxxxxxx-0-xxxxxx- full-spectrum-infrared-sauna eller tilsvarende. Må kunne varmes opp fort.

C.2.453 Varmeelementer for innebygging

Dersom videre prosjektering tilsier at det blir behov for elektriske varmekabler i takavvanningssystemet, på vannrør, utvendig sluksystem m.m., skal alle kostnader med dette inngå i dette kapitlet. Det samme gjelder eventuelt behov for elektriske snøsmelteanlegg.

Det skal etableres egen kurs og elektriske varmekabler i den del av gulvkonstruksjon som støpes ut gjennom portåpninger til Vognhall samt foran dører i yttervegg – utenfor fotskrapelist og i gruve for fotskrapelist.

For styring av varmekablene leveres det automatikk for snøsmelteanlegg med føler for bakketemperatur, samt fukt/snø.

For å øke energieffektiviteten skal det under varmekablene legges isolerende plater som i tillegg til å ha en isolerende effekt også reflekterer varmen fra varmekablene oppover. Som type Ebeco Quick Board eller lignende.

C.2.5 TELE OG AUTOMATISERING

Det bes om opsjon på service i garantitiden. Jf. skjema 221.1-02.F1.

C.2.50 Tele og automatisering, generelt

Fiberkabel:

Leverandør skal forutsette at det er lagt fiberkabel frem til dataskap. Kablingssystem utføres i henhold til NEK EN 50173, forskrifter fra Post- og Teletilsynet og Forskrifter for elektriske lavspent- installasjoner, FEL

Datauttak; 1 stk. B106, B117, B118, B205, B107, B207; 8 stk. på B206, 4 stk. på B204 og 2 stk. på hvert kontor – skal utføres etter nyeste standard. Patcheskap bygges i tilknytting til teknisk rom. Uttak plasseres hensiktsmessig i forhold til møbleringen i alle rom – kontor er det kabelkanal langs vegg.

Fordelerskap leveres og monteres med følgende spesifikasjoner:

• Tett skap med sideplater, gulvmontert på sokkel

• Størrelse HxBxD = Etter behov og med 20 % ledig kapasitet for senere tilbygg

• Lakkert stål, min. 1,5 mm tykkelse.

• Med profiler for dybdejustering

• Kabelgjennomføring med børste i topplate.

• Dør med glass og lås og mulighet for montering av systemsylinder

• Klimakontroll med termostatstyrte vifter for sirkulasjon og transport av varme ut av skap.

• Låsbar dør med plexiglass.

• Stikkontaktlist med 8 uttak, og innebygget overspenningsvern.

• Fulldekkende trådløst nett for hele huset. Jf. vedlegg 221.1-2.5.01.

Leverandør sin leverandør er ansvarlig for aktivt å sikre at tverrfagligheten i prosjekteringen blir ivaretatt, samt koordineringen mellom fagkonsulentene. Dette fratar ikke fagkonsulentene ansvaret for å sikre egen tverrfaglighet opp mot tilgrensende fag.

Det skal utarbeides en komplett dimensjoneringsforutsetning for tele- og automatiseringsinstallasjoner (tele-/fiberkabelinntak, spredenett for data/telefon, brannalarmanlegg, antenneanlegg etc.). Nødvendige avklaringer i forhold til forutsetningene skal gjøres med IT-avdelingen i kommunen.

Det skal det legges vekt på å velge økonomiske løsninger som gir lave drifts- og vedlikeholdskostnader.

Føringsveier avsluttes inntil vegg/dekke på hver side av gjennomføring. Alle gjennomføringer og merking registreres iht. FDVUU-dokumentasjon».

Etter overtakelse skal leverandør ta med prøvedrift i ett år (alle årstider) og prøvedriften gjennomføres etter NS 6450. I denne perioden er entreprenør ansvarlig for drift og retting av

mangler. For prøvedriftperioden skal leverandøren sette opp en plan for hvordan de skal løse prøvedriften og denne planen skal godkjennes av oppdragsgiver.

C.2.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering

Kabelstiger og kabelkanaler benyttes generelt felles med elkraftinstallasjoner, se kapitel «C.2.4 El- kraft». Det etableres avstand mellom elkraftinstallasjoner og tele/datakabel. I tillegg monteres separate kabelstiger og kabelkanaler av samme type for tele- og automatiseringsinstallasjoner der det er spesielle behov for dette, for eksempel i datarom.

I tilfeller der samme kabelstiger / kabelkanaler benyttes både til elkraft og tele / data, tilstrebes størst mulig fysisk avstand mellom disse, f.eks. ved å legge elkraft langs den ene kanten av stiger, og tele/data langs den andre kanten. Skillevegg, helst metallisk, kan tilsvarende benyttes i kanaler for å øke elektromagnetisk separasjon.

Ved utvendige installasjoner av kobberbasert tele-/datakabling, tilstrebes likeledes fysisk eller elektromagnetisk separasjon fra elkraftkabler. For fiberkabling er det unødvendig å ta slike hensyn.

Trekkerør av nødvendig dimensjon og med riktige farger legges av el. entreprenør, ut til terreng fra inntakspunkt.

Stigekabler for tele (fiber- og parkabler) legges fram til evt. underfordelinger for tele og dimensjoneres med minimum 30% reservekapasitet i forhold til behov.

C.2.52 Integrert kommunikasjon

Det etableres et felles kablingssystem for IKT-systemer (data/telefon). Kablingssystemet utføres i henhold til kablingsstandard EN 50173-1 i gjeldende utgave.

Kablingssystemet utføres som uskjermet UTP – Kategori 6 kablingssystem og termineres iht. EIB-568B.

Krysskoblingsskap plasseres i teknisk rom B 118 og utføres som stativskap med mål 800x800x2000 mm med låsbar dør og montasjerammer for 19" rack. Fremre skinner trekkes tilbake slik at vertikal avstand fra skinne til midten av dør blir ca. 20 cm. Skap skal ha tilgang fra for- og bakside. Foran skapet må det være plass nok til å trekke 60 cm dypt utstyr i full 19" bredde med montasjevinkler rett ut i front. Bak skapet må tilgjengelig plass være minst 40 cm i full bredde.

All kabeltrekking utføres på en slik måte at alle patchepaneler uten store vansker kan flyttes hvor som helst i skapet.

I krysskoblingsskap monteres patchepaneler for utgående kabler RJ45 Cat. 6a med minimum 30% reservekapasitet i forhold til behov. Patchepanel med Keystone-kompatible kontakter foretrekkes, f.eks. Schneider Actassi S-One (xx.xx. 6993700.).

Videre monteres strømuttaksskinne med 8 uttak, samt nødvendige hyller for mindre nettverkselektronikk som modemer etc.

Singlemodus fiberkabler termineres med SC- eller LC-kontakter i en eller flere 1U eller 1,5U 19" ODF’er som ikke må trekkes ut for å komme til fiberkontaktene, f.eks. FOSS FP60 Pro (1U) eller FP70 Pro (1,5U). ODF monteres øverst i skapet, og skal utrustes med horisontal eller vertikal lagring av overlengde fibersnorer, samt kabelrenne og deksel. 0,5U horisontal lagringsenhet benyttes kun på lokasjoner hvor det finnes 4 fiberpar eller mindre.

Umiddelbart under ODF og evt. horisontal lagring for overlengde fibersnorer, monteres første patchepanel for kobber, fulgt av 1U åpningsbar kabelorganisator, f.eks. Schneider Actassi m/4 bøyler (xx.xx. 6993681). Deretter to 1U, 24 porters patchpaneler, og videre én kabelorganisator per to patchpaneler, pluss en organisator pr. switch. Mellom siste patchpanel og første switch, monteres en 2U kabelorganisator, f.eks. Schneider Actassi m/4 bøyler (xx.xx. 6990960). 2U kabelorganisator kan gjerne også ha børstelist eller annen gjennomføring for overlengde patchekabel.

Patchesnorer Cat. 6a leveres for alle benyttede porter.

Fra patchepanel legges generelt 2 stk. kabler UTP 4-PAR Cat. 6a fram til hver arbeidsplass og termineres i doble RJ45 uttak UTP Cat. 6a, polarhvit farge.

Uttak i installasjonskanaler utføres som Thorsman type CYB e.lign., samme type som stikkontakter for elkraft.

Alle uttak skal merkes med varig merking med nummereringssystem iht. kapitel «8 FDVU- dokumentasjon» og alle uttak skal hastighetstestes. Testrapport vedlegges i FDVU- dokumentasjon.

Det monteres ledig dobbelt datauttak ved alle automatikktavler.

Trådløst nettverk skal kartlegges tidlig og dimensjoneres i samråd med BH og IT -avdeling. Egen kjøleunit for datarommet og fordelingsskap skal inngå om nødvendig.

Jf. vedlegg 221.1-2.5.01 som viser datapunkt (2 stk pr gul prikk).

C.2.54 Alarm- og signalsystemer

Brannalarmanlegg skal være analogt adresserbart system av anerkjent fabrikat utført i henhold til

«Regler for automatiske brannalarmanlegg» i gjeldende utgave, utarbeidet av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd.

Alt utstyr samt ansvarlig installatør av anlegget skal være FG-godkjent.

Det skal leveres brann- og innbruddsalarmanlegg til bygget. Anlegget skal ha direkte alarmoverføring til brannvesenets alarmsentral dvs. skal kunne rutes direkte til 110 sentralen. For oppkobling til brannstasjonen må alarmen kunne kobles til Addsecure.

Sentral for brannalarmanlegg, betjeningsinstruks på norsk, loggbok og orienteringsplan plasseres iht. brannkonsept. Sentralen skal ha 2-delt alarmorganisering med mulighet for forvarsel før stor alarm utløses.

Valg av detektortyper skal nøye vurderes opp mot bruken av ulike rom. I dusjrom og forrom til dusjrom skal det benyttes tette varmedetektorer tilpasset denne romtype. I badstu benyttes spesialdetektorer for badstu. I rom der det kan forekomme røyk- og dampspredning benyttes multikriteriedetektorer.

Leverandøren skal levere og programmere for ARX adgangskontroll (BH benytter dette systemet i dag).

Leverandør er ansvarlig for at nødvendige søknader om oppkobling mot alarmsentral blir innsendt og godkjent og at alarmoverføring er idriftsatt senest ved ferdigstillelse av anlegget.

Nøkkelsafe av godkjent type monteres, og denne skal innfelles i vegg utvendig jf. brannkonsept og utstyres med alarm som kobles mot 110-sentralen..

Det legges styresignal til aut.skap fra automatiske dører ved utløst brannalarm, samt til SD-anlegg som teknisk alarm.

Alle detektorer, manuelle meldere og alarmorganer skal merkes med varige merkeskilt med adressenummer.

El.entreprenør monterer nødvendige røranlegg for kursopplegg til adgangskontrollanlegg og innbruddsalarmanlegg.

Det skal leveres brannalarmanlegg til hele brannobjektetbygget iht. brannteknisk konsept. Anlegget skal ha direkte alarmoverføring til brannvesenets alarmsentral.

Det skal installeres et komplett adgangskontrollanlegg, inklusive trekkrør og bokser for dørlås, kortleser, døråpner, karmoverføringer og magnetkontakter i henhold til plantegning. Jf. vedlegg 221.1-02.2.04.

Styringen skal skje ved hjelp av motorlåser, elektriske låser, magnetiske låser etc.

Låser på ytterdører skal være online, mens innerdører med adgangskontroll kan ha offline låser. Anlegget forrigles mot brannvarslingsanlegget.

Adgangskontrollanlegget skal leveres med signalkontakter for feil og utløst alarm, og knyttes opp mot byggherre sitt overordnet system.

C.2.55 Lyd- og bildesystemer

Rom B204, B205 og B206 utstyres med skjerm på minimum 75 ", utstyr til å gjennomføre digitale videokonferanser via Teams eller tilsvarende samt løsning for tilkobling av pc til skjerm på vegg.

Skjermer er BH-leveranser.

C.2.56 Automatisering

Det skal leveres og monteres et komplett nytt automatikkutstyr for alle aktuelle tekniske anlegg i bygget.

Kommunen har ikke et overordnet sentralt toppsystem. Hvert bygg skal derfor være en selvstendig enhet som fungerer uavhengig av sentral eller ekstern serverløsning. Et lokalt anlegg i et bygg skal imidlertid kunne kommunisere med et fremtidig sentralt toppsystem med BACnet TCP/IP kommunikasjon. Alle målerverdier og settpunkt osv. skal kunne styres og overvåkes, og alarmer avleses og resettes i et fremtidig toppsystem Programvaren for SD-anlegget skal være leverandøruavhengig, dvs. fungere mot alle fabrikat av sentraler med bacnet.

Automatikken skal kunne styre, regulere og overvåke hele anlegget. Dette inkluderer urfunksjoner og reguleringsfunksjoner. SD-anlegget skal i tillegg kunne fjernovervåkes fra hovedsentral via internett. Det skal være full tilgang til server via internett med standard nettleser. Skyløsning skal installeres og må avklares med kommunen sin IT-avdeling.

Kommunen sin filosofi for sentral driftskontroll er at det sørges for en automatisk funksjonell drift av bygget. Sentral driftskontroll skal styre varmeanlegg, ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg, og elektro, og gi tilbakemelding og presentere energi og effektforbruk (ET- Kurve etc.) med tilpasset software. Samt å styre andre funksjoner: Utelys, lading elbiler/sykler, solavskjerming etc. Alle anlegg og system som på en eller annen måte påvirker bygget i forhold

Før automatikkanlegg settes i bestilling skal entreprenøren fremlegge detaljert beskrivelse for alle styring- og reguleringsfunksjoner.

Utstyr skal monteres slik at det er lett tilgjengelig for kabelføring, tilkopling og fremtidig service.

Dersom entreprenøren mener det er utelatt utstyr som er nødvendig for tilfredsstillende funksjon av anleggene skal dette medtas og anmerkes særskilt.

C.2.6 ANDRE INSTALLASJONER

På bygget skal det monteres kameraovervåkning med signaler intern og ekstern monitor. Leverandør tilbyr alt som skal til i sitt tilbud.

I heissjakt skal det monteres brannmannstang med tjukkas" i bunnen. Dette og port foran sjakt leveres av leverandør. Jf. vedlegg 221.1-02.6.01.

C.2.7 UTENDØRS, GENERELT

Det henvises til situasjonsplan og plantegning. Leverandør skal levere et komplett anlegg basert på tilpassing til nytt bygg.

Grensesnitt opp mot tilstøtende arealer inngår i leveranse. Totalentreprenøren må utarbeide en komplett utendørs plan som skal godkjennes av byggherre før arbeidene starter opp.

Før graving må det utarbeides en miljøsaneringsplan av leverandør. Prising tar høyde for at det ikke er forurenset masser.

C.2.71 Bearbeidet terreng

Det skal medregnes nødvendige drenering, komplette grøfter og groper for utendørs VA-anlegg og elkraftinstallasjoner-/kabler. Fundamentering, sidefylling, omfylling og igjenfylling skal medregnes. Det benyttes massegradering normalt for respektive grøfter i de ulike sjikt og lag. Utvendig VA- grøfter skal utføres iht. VA-norm. Kabelgrøfter utføres iht. ledningseiers krav og anvisninger.

Det må tas hensyn til at masser som tilføres ikke inneholder radon.

C.2.72 Utendørs konstruksjoner

Eventuelle konstruksjoner for tilpassing av tomt og bygg skal inngå. Det skal være et frittstående overbygg for avfallsdunker.

C.2.73 Utendørs røranlegg og C.2.78 Utendørs infrastruktur

Det skal medregnes alt nødvendig utstyr for ferdig montert rør for et komplett anlegg. All tilknytning til eksisterende ledninger skal være inkl. alle deler for overgang til valgt rørtype. For øvrig skal alle stengeventiler, kummer, etc. være inkludert.

Utomhusanlegg VVS omfatter følgende systemer:

• Vannledninger

• Spillvannsledninger

• Overvannsledninger

• Utendørs brannslukking

Utvendige avløpsledninger omfatter komplett anlegg og liggende spillvannsledninger, samt overvannsledninger ført frem til kommunalt nett.

Løsning for håndtering av overvann på både asfalterte arealer og øvrige utomhusarealer, inngår i tilbudet.

Jf. vedlegg 221.1-02.7.02 Vannledninger

Legging og tilknytning av utvendig vannledning for tappevann skal være inkludert. Ledning kobles med anboring/ annet på kommunal ledning. Det anbringes nødvendige stoppekraner, samt øvrig rørdetaljer iht. gjeldende forskrifter.

Spillvannsledninger:

Komplett anlegg for utvendig spillvannsledning frem til kommunalt nett. Inspeksjons- og stakekummer medtas i et antall iht. forskrift.

Overvannsledninger:

Utvendige overvannsledninger kobles til kommunalt ledningsnett. Inspeksjons- og stakekummer medtas i et antall iht. forskrift.

C.2.74 Utendørs elkraft

Ladepunkt for 10 EL-biler skal medtas ved parkeringsplassen. Det ligger trekkerør i eksisterende mur. Jf. vedlegg 221.1-02.7.01.

Det skal være belysning på alle hjørner av bygget i tillegg skal det dimensjoneres for belysning på uteplass og parkeringsplass. Skilt skal være belyst. All leveranse tilfaller totalentreprenør.

C.2.76 Veger og plasser

Alle veger og plasser skal opparbeides / utføres iht. situasjonsplan og Statens Vegvesen sine håndbøker, med masser slik at det tåler belastning av tyngre kjøretøy. Alle areal komprimeres og finplaneres for asfalt eller støpt dekke. Veger / plasser (eksisterende parkeringsplass) skal påføres asfaltbelegg Agb 16 > 5 cm. Asfalt avsluttes med rette kanter mot terreng.

Nødvendige antall sluk for overvann og fall for avrenning skal planlegges av leverandør - fremgå av utarbeidet tegning over utearealet.

Oppmerking av parkeringsplass i termoplast skal inngå i leveransen. Avstand mellom hver parkeringsplass skal være 2,7 m. BH ønsker HC plasser i samsvar med regelverket.

C.2.3 - C.2.7 FUNKSJONSBESKRIVELSE ITB

Brannstasjon Eidem (Elnesvågen) er planlagt utvidet med et nybygg inntil eksisterende bygning. Nybygget er forutsatt i samme høyde (2 etg) som eksisterende brannstasjon.

Forprosjektet skal omfatte alle nødvendige fag, inklusive ITB-funksjoner under prosjektering og utførelse.

For utfyllende informasjon og beskrivelse av prosjektets bygningsmessige og tekniske leveranser, se 221.1-02 Del II.

I etterfølgende beskrives ITB-rollen(e) hos entreprenør som skal prise og ivareta funksjoner og oppgaver i henhold til NS 3935:2019 «Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner, prosjektering, utførelse og idriftsettelse».

Videre skal prosjektets gjennomføringsfaser følge NS 6450:2016 «Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner». Dette er beskrevet i standardens punkt 4, som er delt opp i:

• 4.2 Prosjekteringsfasen

• 4.3 Installasjonsfasen (utførelsesfasen)

• 4.4 Igangkjøringsfasen

• 4.5 Idriftsettingsfasen

• 4.6 Prøvedriftsfasen

Prosjekteringsfasen

Prosjekteringsfasen vil omfatte RITB-funksjoner som med henvisning til NS 3935 bl.a. vil bestå av:

• Ansvar for utarbeidelse av dokumentasjon iht standarden.

• Kontrollere og påse at tverrfaglig samspill i prosjekteringsgruppen ivaretas i henhold til spesifiserte funksjonskrav.

• Organisere møter med byggherre og andre rådgivere for kartlegging og oppfølging av grensesnitt og avhengigheter mellom tekniske fag og til byggherrens overvåkingssystem (SD, BAS, osv).

• Følge opp tekniske rådgivere for å fremskaffe funksjonsbeskrivelser, nødvendige tabeller, kapasiteter, systemskjemaer og tegninger.

• Utarbeide og følge opp tidsplan og milepæler for når avklaringer må være ivaretatt opp mot prosjektets hovedframdriftsplan.

• Utarbeide grunnlag for testprosedyrer med akseptkriterier.

Installasjonsfasen

RITB-funksjoner i installasjonsfasen vil bl.a. bestå av (jfr NS 3935):

• Sørge for at alle grensesnitt mellom leverandørene (UE) er avklart.

• Foreta «tabletester» sammen med valgt entreprenør (og UE) før arbeidene igangsettes for kontroll av at systemer og løsninger er gjennomførbare.

Under installasjonsfasen skal ITB-funksjonen systemintegrator leverandør koordinere og følge at entreprenørenes (UE) grensesnitt og funksjonsbeskrivelser oppfyller byggherrens funksjonskrav. Med henvisning til NS 3935 skal systemintegratoren følge opp og ha ansvar for bl.a.:

• Kontraktens totale funksjonalitet blir oppfylt tverrfaglig mellom totalentreprisens (under)entreprenører.

• Organisere møter med underentreprenørene (UE) sine systemintegratorer, referatføre og tilbakemelde til ITB-ansvarlig.

• Utarbeide testprosedyre for integrerte tester (samspill mellom anleggsdeler).

• Følge opp entreprenørenes prosedyrer for systemtester (egentester) med akseptkriterier i

henhold til dokumentasjon og retningslinjer fra prosjekteringen (RITB).

• Utarbeide testprosedyre for fullskalatest/sikkerhetstest (generalprøve og endelig test) med oppsett av arbeidsfordeling og scenarier.

• Utarbeide og følge opp tidsplan og milepæler for når systemtester, integrerte tester og fullskalatester må være utført og dokumentert opp mot prosjektets hovedframdriftsplan. *)

*) Her er det viktig at alle systemtester blir utført og dokumentert før integrerte tester kan utføres, og at denne er utført før fullskalatester kan utføres.

Igangkjøringsfasen

I denne fasen skal systemtester utføres for alle anleggsdeler og grensesnitt for kommunikasjon mot andre leveranser klargjøres og dokumenteres. Med henvisning til NS 3935 skal systemintegratoren følge opp bl.a.:

• UE sine systemtester utføres og at de blir dokumentert.

• At nødvendig FDVU-dokumentasjon fra UE foreligger før integrerte tester kan foretas.

• Avklare og organisere (nødvendige) deltagere fra hver entreprenør til testen.

• Varsle byggherre/ITB-ansvarlig om klart for idriftsetting

Idriftsettingsfasen

Denne fasen skal bestå av integrerte tester og fullskalatester. Integrerte tester utføres når alle systemtester er utført og alle grensesnitt er klargjort og testet for kommunikasjon med andre leveranser. Nødvendig dokumentasjon av dette skal foreligge. Etter godkjente integrerte og fullskalatester skal det som en del av idriftsettelsen, og før bruker flytter inn, være en periode på 2 uker for test av hele anleggets stabilitet og ytelse.

Med henvisning til NS 3935 skal systemintegratoren i denne fasen følge opp og sørge for bl.a.:

• Utpeke ansvarlig (blant entreprenørene eller i egen organisasjon) for utførelse og dokumentasjon av integrerte tester.

• Avklare og organisere nødvendige deltagere fra hver entreprenør til testene.

• Følge opp dokumentasjon av integrerte tester.

• Organisere og gjennomføre fullskalatester.

• Utarbeide rapporter etter utførte fullskalatester.

• Sammen med byggherren avklare omfang av opplæring, f.eks. hvor mange driftsoperatører, hvilke anlegg det skal gjelde og hvor lenge.

• Sammen med entreprenørene utarbeide plan for opplæring.

• Sammen med byggherre avklare omfang og hvilke anleggsdeler som skal omfattes av stabilitets- og ytelsestest.

• Sammen med byggherren lage retningslinjer til UE’s prosedyrer for oppfølging i perioden

med stabilitets- og ytelsestesttest.

• Følge opp UE’s prosedyrer og dokumentering under perioden med stabilitets- og ytelsestest.

• Følge opp de tekniske entreprenørenes komplettering av FDVU-dokumentasjonen.

Prøvedriftfasen

Omfang av prøvedrift er avhengig av kontraktens innhold. Prøvedriftens lengde kan variere fra 12 måneder og avhengig av hvilke deler av installasjonen det er inngått avtale om.

Prøvedriftsfasen skal avdekke om installasjonen oppfyller krav til spesifikasjoner og funksjoner under normal belastning og bruk. I samme fase skal det også foretas ytterligere innjustering av

anlegget som følge av belastningen. Systemintegratorens ytelse i denne perioden vil måtte avklares nærmere med byggherren, men kan være:

• Ventilasjon og SD-anlegg.

• Sammen med byggherren avklare hvem som skal være hovedansvarlig for prøvedriftsfasen.

• Avklare og organisere nødvendige deltagere fra hver entreprenør til oppfølging av respektive anleggsdel.

• Delta under utarbeidelse av retningslinjer for entreprenørenes rutiner for oppfølging og kontroll av tekniske anlegg.

• Følge opp UE’s kontroller og dokumentasjon i prøvedriftsfasen (ref hovedansvarlig for

prøvedriftsfasen).

Avslutning

Om RITB og systemintegrator leverandør av praktiske og/eller organisatoriske årsaker vil ivaretas av samme funksjon i løpet av prosjektet, er opp til leverandøren å bestemme. Forutsetningen er at ITB-funksjonene iht NS 3935:2019 ivaretas i alle prosjektets faser til bygget er overtatt og godkjent av byggherren. Om overtagelsen skjer før eller etter prøvedriftsperioden skal være avklart i kontraktsdokumentene.

Byggherren vil i prosjektet ha egen ITB-ansvarlig i henhold til standarden. RITB/systemintegrator skal rapportere til ITB-ansvarlig.

Byggherren kan på et senere tidspunkt vurdere prosjektets behov for RITB og systemintegrator leverandør.

C.3 Tegninger og modeller

C.3.1 Tegninger

Det er utarbeidet et sett med tegninger som er vedlagt kontraktsgrunnlaget.

C3.2 Modeller

Iht. C.2.101 Prosjektering skal det gjennomføres bygningsinformasjonsmodellering - BIM – for presis koordinering mellom fag (kollisjonstesting), og for å sikre at funksjons- og ytelseskrav nås. BIM-modell skal ligge på detaljnivå hvor uthenting av mengder, kalkyle og visualisering er mulig. Det skal modelleres til det nivå som er hensiktsmessig for formålet med modellen. All nødvendig prosjektering skal leveres i DWG-, IFC-format og PDF-format.

C.4 Tekniske referansedokumenter

For tekniske referansedokumenter henvises det til vedlegg i samsvar med dokumentliste 221.0-00

D. KRAV TIL BYGGEPROSESSEN

D.1. Administrative rutiner

D.1.1 Administrasjon

All korrespondanse skal ha overskriften: 344001 Eidem brannstasjon.

All kommunikasjon skal foregå på prosjekthotellet som er opprettet i prosjektet. Dette gjelder i alle faser av prosjektet. BH styrer hvordan kommunikasjonen skal foregå.

D.1.2 Faktureringsrutiner

Kontrakt med avtalt fastsum skal faktureres via EHF med avdragsnota hver måned og etter en omforent betalingsplan. Notaene skal nummereres iht. retningslinjer på prosjekthotell og skal inneholde fakturert hittil, innestående beløp akkumulert og i perioden og periodens beløp.

Forsikring og garanti være dokumentert 14 dager etter kontraktsinngåelse, og senest før honorering av første faktura.

D.1.3 Rapporteringsrutiner

Korrespondanse skal foregå via prosjekthotell. Senest 3 arbeidsdager før byggherremøter skal leverandør levere månedsrapport over fremdriftsstatus, HMS, prosjekteringsgrunnlag, endringer, fakturering, kvalitetsikring, avvik mm. Fremdriftsstatus skal vise utført i denne perioden og planlagt utført i neste periode – med basis i kontraktens fremdriftsplan.

D.1.4 Endringer

Rutiner for varsel og behandling av endringer er beskrevet i byggherrens prosjekthotell – NS 8407 gjelder.

D.2. Kvalitetssikring

D.2.1 Kvalitetsplan

Med basis i leverandørens overordnede kvalitetssystem skal det utarbeides en prosjekttilpasset kvalitetsplan for utførelsen av prosjektet. Kvalitetsplanen skal dekke alle systematiske tiltak som er nødvendige for å sikre at kontraktens krav til riktig og sikker utførelse til avtalt pris blir planlagt og oppnådd. I dette ligger også å lage og dokumentere en plan for faglig kontroll for Leverandørens leveranser, som ved bruk i alle ledd av produksjonen skal sikre og dokumentere at utførelsen skjer iht. kontrakten, prosjekteringsgrunnlaget, ytelses- og funksjonskrav og lover og forskrifter.

Senest 2 uker etter kontraktsinngåelse skal leverandøren overlevere den overordnede delen av kvalitetsplanen for prosjektet til byggherren for gjennomsyn.

Planen skal bla. omfatte:

• Fordeling av ansvar og myndighet i alle ledd og faser av prosjektet

• Rutiner for planlegging

• Rutiner for utførelse, med de spesielle prosedyrer og arbeidsinstrukser som skal benyttes

• Styrende sjekklister/kontrollister som skal benyttes for å dokumentere kvaliteten på prosjekteringen og utførelsen

• Rutine for avviksbehandling

• Innholdsfortegnelse for Som Bygget dokumentasjon

Kvalitetsplanen skal holdes oppdatert til enhver tid, og leverandøren skal uoppfordret forelegge byggherre nye så vel som reviderte prosedyrer til gjennomsyn. Generelt gjelder at prosedyrer og sjekklister skal være utarbeidet og innarbeidet hos leverandøren før oppstart av arbeidet prosedyren gjelder for.

Leverandøren skal utpeke en person som skal være ansvarlig for oppfølging samt eventuell supplering og revisjon av kvalitetsplanen. Leverandøren skal sørge for at alle underentreprenører følger kontraktens kvalitetsplan.

D.2.2 Oppfølging av kvalitetsplan

Alle avvik i forhold til kvalitetsplanen skal rapporteres på eget skjema, som skal være forelagt byggherren som del av kvalitetsplanen. Avviksrapporter med forslag til retting sendes fortløpende til byggherren.

D.2.3 Dokumentasjon under bygging

Leverandøren skal løpende dokumentere alle tester utført iht. kontrakten. Testene skal dokumentere overensstemmelse med kontraktens krav. Dokumentasjonen skal struktureres slik at det er enkelt å spore testresultater for bygningsdel. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for byggherren til enhver tid og overleveres som del av FDVU-dokumentasjonen.

D.2.4 Kontroll og kontrollplaner

Leverandøren skal utarbeide kontrollplaner og sørge for nødvendig oppfølging av disse. Leverandøren skal varsle byggherrens representant i rimelig tid når et arbeid er klart for kontroll. Eventuell kontroll utført av byggherre fritar ikke leverandøren for hans fulle ansvar for at kontrakten blir oppfylt. På anmodning fra byggherre skal dokumentasjon for å bedømme arbeidet, kvalitet og framdrift fremlegges.

Hvis leverandøren baserer materialkontrollen på eget feltlaboratorium, skal planer for dette, inklusive liste over prøveutstyr, utarbeides av entreprenøren og forelegges byggherren til gjennomsyn før arbeidets oppstart. Byggherrens representant skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium, utstyr og prøveresultater.

D.2.5 Avvik

Leverandøren skal behandle alle avvik fra krav i lover, forskrifter og vedtak fra offentlige myndigheter og i kontrakten slik at skadevirkningene av avviket begrenses mest mulig, og at tiltak blir gjennomført for å rette opp avviket og for å hindre at lignende avvik oppstår igjen. Hvis et avvik krever egen rapport iht. entreprenørens kvalitetssystem, skal byggherren ha kopi av rapporten.

Dersom byggherre avdekker avvik ved entreprenørens arbeid, skal dette varsles og behandles gjennom leverandørens avviksbehandlingssystem. Dersom avvik har kostnads- eller fremdriftsmessige konsekvenser som entreprenøren hevder å ha rett til kompensasjon for, skal det sendes endringsvarsel.

D.3.1 Ansvar iht. Plan- og bygningsloven

Byggherre søker om rammetillatelse.

Etter kontraktsinngåelse er leverandøren ut over dette ansvarlig for all videre søknad og innhenting av tillatelser, godkjenninger etc. som er påkrevd for gjennomføringen av denne byggesaken.

Byggherre vil engasjere uavhengig kontrollerende for de fagområder PBL krever. Leverandørens arbeid i tilknytning til gjennomføringen av den uavhengige kontrollen skal være medregnet i tilbudet.

D.3.2 Sluttdokumentasjon – FDVU

Leverandøren skal levere en komplett FDVU-dokumentasjon av anlegget Overlevering av anlegget kan ikke skje før byggherre har signert på at komplett FDVU-dokumentasjon er mottatt.

E. FRISTER OG DAGMULKTER

E.1. Frister

Følgende frister er bestemt:

Frist ferdigstillelse / overlevering: 1.8.2023

E.2. Dagmulkter

Frist for ferdigstillelse som nevn under pkt. E.1 er belagt med dagmulkt. Byggherren vil kreve dagmulkt ved forsinkelse (NS 8407:2011, pkt. 40.1).

Dersom det er avvik mellom denne fristen og frist som satt i kontrakt ved kontraktsinngåelse, gjelder frist i kontrakt foran.

F. VEDERLAGET

Tilbudets gyldighet er 120 dager fra tilbudsfrist.

F.1. Prissammenstilling

Jf. eget prisskjema 221.1-02.F.1 som er vedlagt.

Document Metadata

Table of Contents

Free Standard Templates

344001 –BRANNSTASJON EIDEM PROSJEKTREFERANSE: 2021007 / 344001 221.1-02 Del IIDEL II - KONTRAKTSGRUNNLAGET BESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE

Document Metadata

Free Standard Templates

344001 –BRANNSTASJON EIDEM PROSJEKTREFERANSE: 2021007 / 344001 221.1-02 Del IIDEL II - KONTRAKTSGRUNNLAGET BESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE

Fase 1 – Forprosjekt (steg 3 – Konseptbearbeiding)

Leverandørens forsikring (NS 8407:2011, pkt. 8)

Fundament Bærekonstruksjon Dekker og tak Yttervegger

Fundament: basert på lavkarbonbetong i klasse A iht. NB- Publikasjon-nr.37-2020 (NB 37), armering med 90-100% resirkuleringsgrad. Stripefundament gir lavere mengder og dermed lavere klimagassutslipp enn f.eks støpt såle og/eller stålkjernepeler.

Bærekonstruksjon: Fortrinnsvis i tre (limtre og massivtreelementer) eller med lavkarbonbetong klasse A, armering med 90-100 % resirkuleringsgrad, konstruksjonstål med gjennomsnitt på 40-60% resirkuleringsgrad.

Yttervegger: Massivtreelementer, påforing med trestender og isolasjons av mineralull (fortrinnsvis glassull fremfor steinull) evt. yttervegg av bindingsverk med trestendere og isolasjons med mineralull (glassull).

Innervegger: Bindingsverksvegg, trestendere og isolasjon med mineralull (fortrinnsvis glassull fremfor steinull)

NB! Tilbudt type industrigulvbelegg skal oppgis av leverandør/ leverandør i tilbudsbrevet.

Document Metadata

Related content

Similar Contract Types

Most Common Clauses in Totalentreprise Agreement