Beslutningstaking Eksempelklausuler

Beslutningstaking. Xxxxxxxx Xxxxx skriver i boka Thinking and Deciding at normative prinsipper for å ta valg virker fornuftige for de aller fleste, men at psykologisk forskning viser at vi allikevel bryter med disse prinsippene systematisk når vi tar beslutninger (1994, p. 352). Dette viser at selv om det i de aller fleste tilfeller foreligger et fornuftig valg, er det ikke dermed sagt at beslutningstager velger nettopp dette. Hva som er årsaken til dette kan variere, men det finnes noen mer åpenbare årsaker enn andre. En årsak kan for eksempel være ytre påvirkning på beslutningstaker. Beslutningers kvalitet kan påvirkes av stressorer og beslutningstakingen påvirker oppdragsløsningen. Samtidig kan det å ta beslutninger være en stressor i seg selv. Som beslutningstaker kan en finne seg selv i situasjoner hvor en må ta beslutninger på vegne av andre eller som vil få konsekvenser for en rekke andre mennesker. For de fleste vil det å ta slike beslutninger føre med seg en viss grad av press og andre ganger også frykt for å velge feil. Det er i slike situasjoner en gjerne finner de sosiale stressorene. I tillegg har en som beslutningstager privilegiet av å få ta valg, men også byrden av å måtte stå til ansvar for de samme valgene. Beslutningstaking kan altså derfor føre til frykt for fysisk eller psykisk skade og kan av den grunn også være en stressor. «Selv om vi ikke rekker helt fram til målet, kan det være smart å følge de prosedyrer som vår norm for en ideell beslutningsprosess foreskriver. Dette er en grunntanke i tradisjonell beslutningsteori» (Kaufmann & Kaufmann, 2015, s. 215). Til tross for at beslutningstaker ikke alltid vil klare å følge denne grunntanken fra beslutningsteori, bør det være målet selv i krevende situasjoner.

Beslutningstaking. Alle beslutninger skal treffes ved enighet mellom partene i denne avtale. Aims and Functions of the Secretariat