Brudd på reglene om informasjonsplikt og drøftelser. Hovedorganisasjonene understreker viktigheten av at Hovedavtalens bestemmelser om informasjon og drøftelser overholdes. Partene har derfor funnet det hensiktsmessig å etablere et regelverk som ivaretar dette. Ved grovt brudd på reglene om informasjon og drøftelser i Hovedavtalens Kap. V, (pkt. 6 – 10) kan det ilegges bot etter bestemmelsene i denne paragraf. Dersom de tillitsvalgte mottar konfidensiell informasjon etter reglene i Xxx. V, (pkt. 6 – 10 samt 13) skal grove brudd på de tillitsvalgtes lojalitetsplikt behandles etter reglene i denne paragraf. Dersom det gjøres gjeldende at det foreligger grovt brudd som nevnt i 2. avsnitt, skal partene følge de saksbehandlingsregler som fremgår av Hovedavtalens Kap. 2. Dersom partene har sluttført forhandlingene etter Hovedavtalens Kap. 2, og det er uenighet om det foreligger et brudd som nevnt i 2. avsnitt, kan organisasjonene innen 1 måned etter forhandlingenes avslutning bringe tvisten inn for den nemnd som er omhandlet i 6. avsnitt. Dersom det gjennom enighet er på det rene at det foreligger et grovt brudd i henhold til disse bestemmelser, kan partene bli enige om hvilke sanksjoner dette skal medføre. Blir partene ikke enige om sanksjoner, kan en av partene bringe tvisten inn for sanksjonsnemnda i henhold til 6. avsnitt nedenfor. Partene skal i fellesskap oppnevne en nemnd bestående av fem medlemmer. Partene oppnevner to medlemmer hver. Nemndas leder oppnevnes av Riksmeklingsmannen. Regler for saksbehandlingen fastsettes av nemnda. Nemnda skal grunngi sin avgjørelse og kan ilegge en bot. Ved fastsettelse av botens størrelse skal det legges vekt på utvist skyld, bruddets grovhet, økonomisk evne og forholdene ellers. Det skal videre legges vekt på om den innklagede har rettet opp eller forsøkt å rette opp det påståtte grove brudd. Boten kan ikke overstige kr 300.000,-. Nemnda avgjør saken med endelig virkning. Nemndas funksjonstid er tilsvarende hovedavtaleperioden. Boten skal tilfalle hovedorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond og deles med en halvdel på hver. Bestemmelsene i denne paragraf innebærer ingen innskrenkning i partenes adgang til å kreve erstatning for økonomisk tap for øvrig. Partene er enige om at dette punkt er innført som en prøveordning i hovedavtalens avtaleperiode, og at partene før utløpet av avtaleperioden skal evaluere erfaringene med bestemmelsene.
Brudd på reglene om informasjonsplikt og drøftelser. 17 8.3 SYSSELSETTING, ARBEIDSFORHOLD, OPPSIGELSE OG AVSKJED. 21 KAPITTEL IX - PERMITTERING 22 11.6 GODTGJØRELSE VERNEOMBUD. 26 12.3 GODTGJØRELSE VED MØTER I AMU 26 15.1 NYE BEDRIFTER I NR 28 15.2 AVVIK I FORHOLD TIL DEN TARIFFAVTALE SOM GJØRES GJELDENDE. 28 BESTEMMELSENE OVER TAR IKKE SIKTE PÅ Å ENDRE RETTSTILSTANDEN SKAPT GJENNOM ARBEIDSRETTENS PRAKSIS OM POLITISKE DEMONSTRASJONSAKSJONER. 29 17.2 UTVIDELSE AV KONFLIKT. 29 17.10 STØTTE TIL ARBEIDSTAKERE I BEDRIFTER UTENFOR NR 30 17.12 AVTALER OM SIKKERHETSBEMANNING M.M. 31 17.13 VARIGHET AV AVTALER OM SIKKERHETSBEMANNING M.M. 31 18.1 Tolkningstvister 34 18.2 Partsforhold 34 18.3 Virkeområde 34 18.4 Varighet 34 Partene anerkjenner gjensidig arbeidsgivernes og arbeidstakernes frie foreningsrett. Et velorganisert arbeidsliv er en styrke for arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner og for samfunnet som helhet. For å fylle sine roller er det viktig for SAFE og NR å ha bred oppslutning. I Hovedavtalen og Arbeidstvistloven er organisasjonenes demokratiske rettigheter nedfelt. Et sentralt prinsipp i nasjonal og internasjonal rett på arbeidsrettens område er retten for arbeidstakere og arbeidsgivere til å organisere seg og gjennom forhandlinger og kollektive avtaler ivareta sine interesser. For at organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere skal sikres bred oppslutning og derigjennom fylle sin funksjon som sentrale samfunnsaktører, er det av avgjørende betydning at det i forhandlings- og konfliktsituasjoner vises respekt for organisasjonenes interesser og at ingen av partene opptrer på en måte som svekker hverandres posisjon.