Buskerud Eksempelklausuler
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2005) s. 22. Etter bakgrunnsretten eksisterer det altså regler om opplysningsplikt, ansvar for uriktige eller villedende opplysninger og et prinsipp som foreskriver en generell lojalitetsplikt mellom kontraherende parter. Partene i en kjøpsavtale vil derfor ikke bære risikoen for alle feilslåtte forventninger etter norsk rett. Dette i motsetning til hva de hadde gjort etter for eksempel engelsk eller angloamerikansk rettstradisjon.42 Vernet etter bakgrunnsretten innebærer at enkelte av de forholdene som behandles i garantikatalogene ikke strengt tatt er nødvendige å innta for å gi kjøper et kontraktsrettslig vern.43 Selv om kontraktsparter etter norsk rett ikke er like avhengige av å sikre sin rettsstilling gjennom garantier som i andre rettssystem, betyr det ikke at garantiene ikke kan tjene en viktig funksjon.44 For det første regulerer bakgrunnsretten langt fra alle forhold som kan være av betydning for partene i en aksjekjøpsavtale. Garantier vil kunne regulere risikofordelingen på et mye mer detaljert nivå enn hva kjøpsloven, eller annen bakgrunnsrett, legger opp til. Dette kommer av at garantiene er utformet med tanke på det konkrete avtaleforholdet og dets egenart, i motsetning til kontraktlovene som er utformet for å anvendes på alle kontraktsforhold av en viss type. Så fremt ikke annet følger av lov45 eller avtale46, gjelder kjøpsloven for kjøp generelt. Dens regler er derfor utformet slik at de kan anvendes på en rekke ulikeartede kjøpskontrakter. I utgangspunktet er den utformet med tanke på kjøp av løsøre, som medfører at dens regler ikke alltid vil passe like godt på et såpass komplekst salgsobjekt som en virksomhet.47 Flere av lovens bestemmelser foreskriver skjønnsmessige regler og rettslige standarder. Slik regulering er ikke nødvendigvis egnet til å skape den forutsigbarheten partene i virksomhetsoverdragelser kan ha behov for. Det kan imidlertid garantikatalogen bidra med.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 65.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 33.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 611. 68 ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2011) s. 538.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 103. 101 Haugstad (1996) s. 1.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 105-106. for å velge aksjekjøp som avtaleform.164 Det er vanskeligere å se for seg at valget av transaksjonsform vil være påvirket av spørsmålet om utgangspunktet for erstatningsutmåling ved eventuelle garantibrudd. Dette taler for å likestille innmatssalg og aksjekjøp ved vurderingen av utgangspunktet for erstatningsutmålingen. Det trekker i retning av at aksjekjøper får erstatning tilsvarende tapet for virksomheten. Det er også hensyn som taler mot en slik løsning. Et erstatningskrav basert på redusert aksjeverdi, vil som nevnt være begrenset til kjøpesummen av aksjene, mens en kjøper i en innmatstransaksjon i prinsippet kan få tilkjent et erstatningsbeløp som overstiger denne. Det er noen prinsipielle forskjeller mellom de to overdragelsesformene. Som eier av aksjer vil aksjeeiers ansvar være begrenset165, i motsetning til en virksomhetskjøper som blir direkte ansvarlig for gjeld og forpliktelser i selskapet. Den som blir direkte eier av en virksomhet etter innmatstransaksjon, tar derfor en større risiko enn aksjekjøper. Det kan derfor fremstå rimelig at en kjøper som påtar seg en slik økt risiko ved et innmatssalg, også har utsikter til et høyere erstatningsoppgjør ved verdiavvik i selskapet enn hva en aksjekjøper har.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 605.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 646. 219 Buskerud ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 646. 220 Buskerud ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 647.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 640-641. 190 Buskerud ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 640-641. 191 Buskerud ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2008) s. 641. 192 Se også konklusjonen til Buskerd Chistoffersen (2008) på s. 642. aksjekjøp bli noe annerledes enn ved salg av enkelte eiendeler. Dette vil bli belyst i det følgende.
Buskerud. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2005) s. 3.
