Casestudie. I følge Xxxx et. al., i (Hesse-Biber et al., 2011) er det et problem med å definere en casestudie, fordi begrepet ikke er brukt på en konsekvent måte i litteraturen, og det er derfor ingen klar enighet om definisjonen. Xxxxxxxxxx x (Hesse-Biber et al., 2011) referer til en casestudie som en forskningsstrategi. Casestudie er både måten man gjennomfører forskningen på, og resultatene man får av forskningen. Ved en casestudietilnærming, kan forsker få en helhetlig forståelse av et tema, problem eller fenomen innad dets sosiale kontekst. Disse casene kan være individer, hendelser, programmer, institusjoner eller et samfunn. I følge Hesse-Biber et. al (2011) er casestudie egnet til å unngå kontekstfrie analyser som tidligere har vært negative for marginaliserte grupper, fordi caset er undersøkt fra ulike vinklinger og tar mange ulike aspekter i betraktning. Casestudie består av detaljerte undersøkelser, ofte samlet inn over en tidsperiode, i en bestemt kontekst. Casestudie passer derfor spesielt godt til forskningsspørsmål som er avhengig av en detaljert forståelse av en sosial- eller organisasjonsprosess på grunn av mengden av data som er innsamlet. Forskere som benytter seg av casestudier til innsamling av data, bruker gjerne flere metoder. Disse inkluderer ofte intervjuer, muntlige fortellinger, etnografi og dokumentanalyse. Det finnes i følge Hesse Biber (2011) tre ulike perspektiver på hvordan en casestudie kan bli utført i forhold til meningen og målene med prosjektet. Disse inkluderer generalisering, overførbarhet og det særskilte. Overførbarhet, som vi skal se er mest passende for mine undersøkelser, går ut på at funn man finner i et tilfelle, ofte kan være relevant for andre tifeller innad i en lik kontekst (ibid). Da jeg startet med innsamling av data hadde jeg ikke som plan å bruke casestudie som del av forskningen. Jeg endte imidlertid opp med å fokusere hovedsakelig på Opportunity Uganda. I løpet av de første dagene etter jeg ankom Kampala, ordnet en venn av meg fra Makarere Universitet, kontaktinformasjonen til en ansatt i Opportunity. Vi ringte for å avtale et møte, og neste dag dro vi til Opportunitys hovedkontor. Da vi ankom regnet jeg med å få et intervju, men lærte fort at jeg ble nødt å søke om tillatelse for å forske på organisasjonene, og de var ikke villige til å gi kun ett intervju. Dersom søknaden ble godkjent, måtte jeg betale 200.000 UGS i depositum, noe som tilsvarer ca 650 NOK. Disse pengene ville jeg få refundert dersom de fikk til...
Casestudie. En casestudie kan være en nyttig forskningsmetode dersom man ønsker å forstå dybden av kontemporære fenomen, der grensene mellom fenomen og kontekst ikke er tydelige (Yin, 2018). Fokuset i en casestudie blir dermed å forstå dynamikken i enkelte settinger, med målet å kunne beskrive, teste, eller bygge teori (Xxxxxxxxxx, 1989). Valgt metodikk for oppgaven er passende da hovedfokuset er å forstå ett kontemporært fenomen hvor de relevante faktorer ikke er like tydelige. En casestudie kjennetegnes ved at den håndterer distinkte situasjoner hvor det er flere interessante variabler enn spørsmål. Den bruker eksisterende teoretiske utgangspunkt for å lede design, datainnsamling og analyse. Og det benyttes flere kilder av bevis som trianguleres (Yin, 2018). Det kan gjøres casestudier av enkelte og multiple -caser, og caser kan ha ett oppdelt design implementert seg selv. Utgangspunktet i en casestudie med flere caser er at hver case skal behandles individuelt. Produktet av en god casestudie gir teori som er logisk oppbygd og kan testes (Eisenhardt, 1989). Xxxxxxxx X. Xxxxxxxxxx redegjør i sin anerkjente artikkel «Building Theories from Case Study Research» (1989) for en åtte-stegs prosess for casestudie som hun refererer til som «roadmap». Veikartet dekker hele forskningsprosessen fra start til avslutning og omfatter prinsipper som er nødvendig for å nå gode konklusjoner.