Dataanalyse. Etter gjennomføring av intervjuene transkriberte vi lydopptakene. Dette steget er begynnelsen på analysen, da transkribering bidrar til at struktur og oversikt slik at intervjusamtalen blir bedre egnet for analyse (Xxxxx & Xxxxxxxxx, 2015, s. 206). I tillegg til å bidra til strukturering blir man også godt kjent med datamaterialet og hva man faktisk har å jobbe med. For å analysere datamaterialet valgte vi å benytte oss av innholdsanalyse, som kort sagt er en analyse basert på å dele uttalelser eller observasjoner inn i et sett tema eller kategorier (Xxxxxxxx, 2015, s. 207). Her benyttet vi oss av teknikken åpen koding, hvor vi gjennomgikk transkripsjonene og plasserte informasjon og uttalelser inn i fargekategorier. Først gikk vi gjennom datamaterialet og markerte de uttalelsene som var relevante i forhold til problemstillingen. Deretter fokuserte vi på å finne forskjeller og likheter i intervjuene, for å kunne identifisere trender og hvilke reslutat som var gjentakende. Videre ble disse resultatene plassert inn i ulike kategorier. Da intervjuguiden vår var delt inn i ulike tema, var uttalelsene til en viss grad sortert fra start, noe som gjorde det enklere å analysere resultatene og finne nye kategorier. Ettersom vi benyttet oss av åpen koding ble kategoriene basert på resulatene i datamaterialet, i motsetning til aksial koding hvor man danner kategorier i forkant av analysen. Vi endte opp med følgende kategorier: Kompetanse, kultur, ledelsen, samhold, kollegastøtte og viktige roller. Videre så vi på helheten av datainnsamlingen og sammenfattet kategoriene til våre tre resultater: Kultur setter rammene for sårbarhet og åpenhet, fagkunnskap gir trygghet og manglende sårbarhetstillit påvirker individets ønske om å dele.
Dataanalyse. Analysene i studien er gjort i statistikkprogrammet SPSS. I datasettet er hver individuelle respondent i radene, og kolonnene inneholder informasjon om ID-nummer, teamnummer, om teamet har hatt teamkontrakt eller ikke, teamenes resultater i papirtårnøvelsen samt svar på hvert av itemene i spørreskjemaet.
Dataanalyse. Intervjuene er tatt opp med båndopptaker, for så å bli transkribert over i et skriftlig dokument. Vi sikret anonymiteten til respondentene i denne prosessen ved å bytte ut navnet med en uidentifiserbar kode. Intervjutranskripsjonene utgjør analysedokumentene som ble anvendt til videre koding av data. I analysen har vi fulgt den stegvis-deduktive induktive metoden, og følger en empiri-nær koding (Tjora, 2017, s. 196). Fra respondentenes svar ble det opprettet koder gjennom innfødte begreper. Dette gjorde at kodene gjenspeilet et konkret innhold. Vi valgte å kode hvert intervju hver for seg, så kodene ble med andre ord ikke overført til kodingen av neste intervju. Ut fra dette satt vi igjen med 393 koder fordelt på 30 kodegrupper (Tjora, 2017, s. 197-198). Vi så det mest hensiktsmessig å lage nye koder til hvert intervju, for å spare tid i kodingsprosessen da vi delte det totale antallet intervjuer oss imellom. Derfor endte vi opp med flere koder enn man normalt ville gjort. Kodesorteringen foregikk analogt. Vi gjorde dette fordi det ga oss en bedre oversikt over det totale antallet og visualiseringen opplevdes bedre enn å gjøre det digitalt. Denne koblingen mellom koder og analyseutdrag ga oss en kodestrukturert empiri (Tjora, 2017, s. 203). Kodegruppene tok utgangspunkt i tematikken i kodene, som så ble lagt inn under et mer samlende og overordnet begrep. Koder og kodegrupper som ble ansett som irrelevante ble her sortert ut og lagret. Vi anser kodegruppene som induktive fordi grupperingene er basert på innholdet i kodene. I prosessen foretok vi konstante grupperingstester av kodene for å se om de også passet inn andre steder (Tjora, 2017, s. 209). Fortsatt satt vi igjen med for mange kodegrupper, og valgte derfor å sortere ut kodene fordelt på respondenter. Begrunnelsen for dette var å teste generaliteten i gruppene. Her satte vi et inkluderingskriteria, for å utelukke kodegrupper som ikke var representert hos majoriteten av respondentene. Dersom færre enn fire av seks respondenter var representert, ble kodegruppen sortert bort. Til slutt satt vi igjen med fem kodegrupper fordelt på to hovedtemaer, som la grunnlaget for videre analyse og drøfting. Sitater ble senere sendt på sitatsjekk hos respondentene for godkjenning av bruk. Anonymiteten til respondentene er videre ivaretatt ved å endre noen spesifikke begrep som kan brukes for å gjenkjenne vedkommende. Eksempelvis ville “spansk” blitt til “språket”, og “Spania” blitt til “landet”. Dette gjelder ikke f...