De materielle bestemmelsene Eksempelklausuler

De materielle bestemmelsene. Med materielle bestemmelser siktes det først og fremst til reglene som angir rammene for hvor mye som kan deles ut som aksjeutbytte til aksjonærene. Disse reglene fremgår av asl. § 8-1. Det er langvarig praksis for at lovlighetsvilkåret henviser til de materielle utbyttebestemmelsene i aksjelovgivningen. Det følger blant annet av forarbeidene omtalt ovenfor, der det slås fast at ut- byttet må «skrive seg fra fri egenkapital og de foreskrevne reservefondsavsetninger må foretas.»85 En prinsipiell avgjørelse ble avsagt i Borgarting lagmannsrett 21. januar 2006.86 Spørsmålet sa- ken reiste var om skattyterne hadde rett til godtgjørelsesfradrag etter den dagjeldende sktl. § 10- 12, jf. asl. § 8-1 og § 8-7. Selskapet hadde ytet et aksjonærlån etter asl. § 8-7, som reduserte kapi- talen selskapet hadde adgang til å dele ut som aksjeutbytte etter § 8-1, 1. ledd nr. 3 slik bestem- melsen så ut før lovendringen. For lagmannsretten anførte selskapet at det ikke var selskapet som var den reelle långiveren, samt at det uansett var tale om en mindre vesentlig feil. Lagmannsret- ten gav Staten v/Akershus fylkesskattekontor medhold. Lagmannsretten uttalte at det ville vært «lite naturlig å regne klare brudd på de materielle reglene om utdeling av utbytte for å være uve- sentlige», og særlig dersom det er tale om større beløp. Den samme forståelsen ble lagt til grunn i den forannevnte Xxxxxxxxx-dommen. Som nevnt gjaldt denne saken asl. § 8-1, 2. ledd, som slo fast at utbytte ikke kan deles ut dersom egenkapita- len etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, med mindre fremgangsmåten for nedsettelse av aksjekapitalen følges. I dommens avsnitt 45 uttaler førstvoterende blant annet: 85 Xx.xxx.xx. 35 (1990-1991) s. 197 86 Utv. 2008 s. 465 «Brudd på sentrale elementer i den selskapsrettslige reguleringen av utbytte, slik som be- grensninger på hva som kan utdeles, må normalt anses som vesentlige – slik det også fremholdes i Lignings-ABC for 2005».87 Det er nærliggende å forstå den strenge fortolkningen av lovlighetsvilkåret for de materielle ut- byttebestemmelsene som en følge av hensynene som begrunner lovlighetsvilkåret. Etter asl. §§ 1- 1 og 1-2 hefter ikke aksjonærene personlig for selskapets forpliktelser. Det er et av prinsippene som ligger til grunn for aksjeselskapsformen. Når aksjonærene som hovedregel ikke kan holdes personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser må det eksistere mekanismer for å beskytte sel- skapets midler, for eksempel mot «tapping...

Related to De materielle bestemmelsene

  • Generelle bestemmelser Samboer er likestilt med ektefelle/registrert partner. Som samboer regnes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år (registrert i folkeregistret) eller som har samme bopel og felles barn med arbeidstaker. Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for praktisering av ordningen med velferdspermisjon. Dersom annet ikke uttrykkelig fremgår av den enkelte bestemmelse ovenfor, gis velferdspermisjon for nødvendig tid inntil en dags varighet, betalt med ordinær lønn. Bestemmelsene i dette bilaget om permisjon med lønn gjelder for inntil 10/12 dager avhengig av om arbeidstaker har 5 eller 6 dagers arbeidsuke.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • ØVRIGE BESTEMMELSER § 20 Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker § 21 Lovendring § 22 Oppløsning. Sammenslutning. Annet opphør

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Andre bestemmelser Der det finnes bestemmelser om dekning av utgifter i forbindelse med reiser, går disse foran dette punkt.

  • Alminnelige bestemmelser Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3). Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det. For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

  • Bestilling Bestilling skal, om ikke annet er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Bestillingsnummer • Navn på bestillende enhet/ kontaktperson for bestillingen. • Kundenummer • Leveringssted • Antall enheter Kunden skal, i samarbeid med Leverandøren, utarbeide bestillingsrutiner som ivaretar hensynet til begge parter. Dersom leveranse ikke kan utføres i henhold til bestillingen, skal Leverandøren informere Xxxxxx om dette uten ugrunnet opphold etter mottak av bestilling.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.