Sammenfatning. Denne avtale dekker Kundens tilknytning til waveLANs nettverk og kjøp av tjenester. Videre reguleres forhold rundt dette såsom betaling, reklamasjon, mislighold, tvister og tekniske spesifikasjoner. Avtalen omfatter ikke programvare som er nødvendig for å oppnå tilgang til tjenester som ikke direkte er nevnt i avalen. Alt utstyr som Kunden bruker i forbindelse med oppkoblingen til tjenesten skal oppfylle de krav som følger av de til enhver tid gjeldende lovbestemmelser, forskrifter, mv.
Sammenfatning. ILO-konvensjon nr. 94 er et særegent rettslig instrument. Formålet er å unngå svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår som følge av offentlige anbudskonkurranser. Konvensjonen gir ikke anvisning på minimums- standarder, slik som ILO-normeringer vanligvis gjør, men tilstreber likebehandling mellom lokalt etablert arbeidskraft og andre arbeids- takere som oppfyller anskaffelseskontrakter. Det virkemiddelet kon- vensjonen gir anvisning på for å oppnå slik likebehandling, er å kon- traktsfeste at arbeidsstedets alminnelige arbeidsvilkår, derunder lønn (inkludert tillegg) slik disse fremgår av representative tariffavtaler, skal anvendes, i oppdragskontrakten mellom den offentlige instans og oppdragstakeren. En slik ”arbeidsklausul” skal dessuten forplikte opp- dragstakeren til å stille de samme krav overfor sine eventuelle under- leverandører. Henvisninger til hva som følger av lov, er ikke tilstrekkelig der- som bedre rettigheter følger av relevant fremforhandlet tariffavtale. Det er de faktisk rådende lønns- og arbeidsvilkår på stedet som er av- gjørende. Konvensjon nr. 94 må derfor sees i sammenheng med kon-
Sammenfatning. Etter at alle intervjuene var gjennomført hørte jeg igjennom lydloggene og skrev ned et sammendrag og sitat som ungdommene uttrykte. Intervjuene ble kodet med tema som for eksempel: ”kontrakten som unnskyldning”. Deretter ble kodene kondensert til tre hovedtema. Når dette var utført startet arbeidet med å sammenfatte intervjuene og sammenligne hva de fem informantene hadde uttalt seg om. Mitt inntrykk var at informantene var åpne og klarte å snakke fritt til meg rundt kontrakten. Jeg kommer videre til å presentere det som har kommet fram i samtalene mellom informantene og meg, samt relevant teori.
Sammenfatning. At Arbeidsretten oppstiller en helt generell tolkningsnorm, samtidig som den viser til en Høyesterettsavgjørelse om tolkning, er unikt. Arbeidsretten har legalmonopol på tolkning av tariffavtaler jf arbeidstvistloven § 33 (2), og det forekommer knapt engang henvisninger til domstolens egne tolkningsavgjørelser.106 På denne bakgrunn mener jeg at det har formodningen mot seg at Arbeidsretten viser til praksis fra Høyesterett uten at den ønsker å fremheve noe spesielt. I den siste avgjørelsen kommer det til en ny formuleringsmåte når Arbeidsretten enstemmig oppstiller en ordlydsterskel: Det skal «sterke holdepunkter» til å 102 Avsnitt 43. Min kursivering. 103 Avsnitt 49.
Sammenfatning. Det fremgår av dette dokumentet at Nkoms vurdering av ekomloven § 2-4 tredje og fjerde ledd ikke nødvendigvis skiller juridisk mellom kontraktsmessige endringer eller faktiske endringer. Man ser allikevel at det kan være behov for å skille mellom disse typer endringer i dette dokumentet.
Sammenfatning. Det følger av drøftelsen ovenfor at det danske systemet for selskap- og aksjonærbeskatning i stor grad hviler på samme hensyn som de norske bestemmelsene. Det er betydelige likheter i hvordan systemet for utbyttebeskatning er utformet i praksis. Det er ikke overraskende, da Norge og Danmark hører hjemme i den samme rettstradisjonen. Den danske skatteretten bygger i betydelig utstrekning på begreper og konstruksjoner fra selskapsretten. Det samme er tilfellet i norsk skat- terett. I norsk skatterett er imidlertid selskapsretten inkorporert i skatteretten, via lovlighetsvilkå- ret i sktl. § 10-12, 1. ledd og § 2-38, 2. ledd litra a. Forbindelsen mellom selskapsrett og skatterett er dermed sterkere i det norske systemet.
Sammenfatning. I drøftelsen av lovlighetsvilkåret ovenfor er det blitt sondret mellom prosessuelle bestemmelser og materielle bestemmelser. For de materielle bestemmelsene må lovlighetsvilkåret forstås som tilnærmet absolutt.132 Det innebærer at praktisk talt enhver overtredelse av asl. § 8-1 vil anses som en «vesentlig» feil, slik at skattesubjektet mister retten til skjermingsfradrag eller fritaksme- tode, jf. sktl. § 10-12, 1. ledd og § 2-38, 2. ledd litra a. Det er mulig den nye utformingen til asl. § 8-1 på sikt vil føre til at dette endrer seg.133 Det strenge lovlighetsvilkåret for de materielle utbyt- tebestemmelsene må forstås i sammenheng med den historiske bakgrunnen.134 Allerede under aksjeskatteloven av 1969 forutsatte § 8 at utbyttet måtte ligge innenfor selskapets frie egenkapi- tal, for at selskapet skulle få fradrag for utbyttet ved statsskatteligningen.
Sammenfatning. Det fremgår av drøftelsen ovenfor at det er sammenheng mellom den selskapsrettslige ugyldig- hetslæren og det skatterettslige lovlighetsvilkåret. Feil som medfører at utbyttet må anses som ulovlig utdelt i henhold til sktl. § 10-12, 1. ledd og § 2-38, 2. ledd litra a, er i stor grad feil som kan føre til at utbyttebeslutningen kjennes ugyldig, jf. asl. § 5-22. Dette ble forutsatt i forarbeide- ne fra skattereformen av 1992.196 Det er også lagt til grunn i administrative uttalelser avsagt i senere tid.197 Samspillet mellom disse rettsvirkningene kan forårsake adskillige rettsanvendelsesspørsmål. Dis- se kan komme på spissen dersom ugyldigheten utløser tilbakeføringskrav etter asl. § 3-7, 1. ledd. Skattesubjektet kan havne i en situasjon der han skattlegges for en inntekt som var innvunnet på hans hånd, men som senere er blitt tilbakeført.198 På den andre siden vil denne tilbakeføringen være en mulighet for skattesubjektet for å avverge følgene av at utbyttet er ulovlig utdelt. Det er fordi det er en viss adgang til å tilbakeføre ulovlig utdelt utbytte med skatterettslig virkning. Om- gjøring eller reversering av utbyttebeslutningen kan antagelig ikke anses som et reelt alternativ. Den foreliggende retts- og ligningspraksisen er relativt entydig i at omgjøring eller reversering av utbyttevedtak ikke skal tillegges virkning skatterettslig.199 Lignings-ABC for 2013 legger til grunn at det bør være en viss omgjøringsadgang.200 Det er imidlertid uvisst hvilken vekt dette vil tillegges, da det foreligger langvarig og klar retts- og ligningspraksis for den motsatte løsningen. 195 Lignings-ABC 2008 s. 35 pkt. 3 196 Ot.prp.nr.35 (1990-1991) s.197 197 Utv. 2003 s. 796 FIN og Utv. 2004 s. 232 SKD 198 Se avhandlingens avsnitt 5.4.1 199 Se avhandlingens avsnitt 5.5.2 200 Lignings-ABC 2013 s. 32 pkt. 3.3
Sammenfatning. I redegjørelsen ovenfor er det blitt forsøkt påvist at ulovlige utbytteutdelinger kan føre til erstat- ningsansvar, jf. revl. § 8-1 eller asl. § 17-1. Et viktig spørsmål er hva den nye utformingen til asl. § 8-1 vil innebære i forbindelse med dette. Under den tidligere versjonen av asl. § 8-1 var det i 231 Xxxxxxxx (2010) s. 86 232 Lignings-ABC 2013 s. 32 pkt. 3.3 stor grad regnskapsmessige størrelser som anga selskapets utbytteadgang.233 Dersom utdelingen var lovlig etter § 8-1, 1. og 2. ledd var den som regel også forenlig med kravet til «forsiktig og god forretningsskikk» etter asl. § 8-1, 4. ledd. Hvis utbytteutdelingen lå innenfor disse rammene kunne man legge til grunn at aksjeutbyttet var lovlig, jf. sktl. § 10-12, 1. ledd og § 2-38, 2. ledd litra a. I dag er flere av disse regnskapsmessige skrankene bortfalt. Det er lovgivers intensjon at utbytteadgangen i betydelig utstrekning skal bero et skjønnsmessig kriterium om selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. asl. § 8-1, 4 .ledd jf. § 3-4. En erstatningsrettslig følge av dette er en hevning av aktsomhetskravet til styremedlemmene. Selv om det foreligger utbyttead- gang etter asl. § 8-1 1. og 2. ledd, må styret foreta en vurdering av om utdelingen er forsvarlig i henhold til selskapets egenkapital og likviditet. En uforsvarlig vurdering av dette vil kunne med- føre erstatningsansvar etter asl. § 17-1. 233 Se avhandlingens avsnitt 2.3
Sammenfatning. Lovens regler stenger etter min mening ikke for at avtalene i den private fysioterapitjenesten kan utformes som tjenestekontrakter. Xxxxxx ordlyd om organisering er svært åpen, særlig som følge av endringene i andre lovutkast. Men etter hva som fremkommer i praksis er det vanskelig å se avtalene som tjenestekontrakter. Både Høyesterett og Sivilombudsmannen behandler tildelingen av avtalene som utøvelse av myndighet, og ikke som inngåelse av tjenestekontrakter.