Deloppsummering Eksempelklausuler

Deloppsummering. Funnet peker mot at det er manglende relasjonell tillit blant besetningen. Dette har vi eksemplifisert gjennom eksempel 1, og underveis i drøftingen forsøkt å peke på hvorfor dette kan forekomme. Vi har belyst at det er manglende relasjonell tillit til å dele opplevelser, og at man ikke kjenner hverandre godt nok til å oppfatte at noen er stresset. Det kommer likevel tydelig frem i svarene til respondentene at rolletilliten er høy. Til tross for det fører høy rullering i besetningene til at man ikke får etablert den nære relasjonen. Videre har vi vist at høyt arbeidspress kan være årsak til kognitivt stress blant besetningen, noe som fører til at prosesser som å ivareta informasjonsflyt faller bort.

Deloppsummering. Resultatene i analysen av personellet som deltok under Joint Liberty peker mot to ulike tilnærminger til stressreduksjon. Mindre erfarne piloter og besetningsmedlemmer håndterer stress gjennom kompetansen i sine stillinger og tryggheten dette gir. Samtidig kan denne bufferfaktoren hindre individene å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Her viser også analysen at enkelte respondenter mener utdanning og trening i forkant av operasjonen ikke var tilstrekkelig for å håndtere stressreaksjoner i ettertid. Forskningsresultatet viser også at svært kompetente piloter og besetningsmedlemmer opplever stress i liten grad under operasjonen. Istedenfor å aktivt motarbeide stress muliggjør transiente emosjoner å redusere emosjonelle sanser og inntrykk, som for enkelte medfører å ikke registrere følelser i det hele tatt. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til militære operasjoner som Joint Liberty, da oppdraget i sin helhet var en stor suksess. Samtidig kan denne egenskapen allikevel by på utfordringer. Det er sannsynlig at besetningens ulike persepsjon av stressrelaterte emosjoner under oppdraget kan gå på akkord med motivasjonen for helhetlige læringsprosesser i ettertid.

Deloppsummering. Resultatene viser at fagkunnskapen man tilegner seg under oppsetning oppleves som tilstrekkelig og blir en avgjørende faktor for mestringsfølelsen. Dette bidrar til å etablere en rasjonell tillit, skape en trygghet og samtidig bygge en robusthet blant lagsmedlemmene. Gjennom alle tre kontingenter fremstår det som at ledelseselementet har nedprioritert kunnskap om støtte og ivaretakelse på bakgrunn av en erfaring om at ingenting kommer til å skje. Slik risikerer man å skape en falsk trygghet blant hele detasjementet som kan føre til at de positive sidene ved eustress forsvinner, og mindset og holdninger påvirkes deretter.

Deloppsummering. Resultatet viser at en sterk kultur er en avgjørende faktor for hvorvidt personellet ønsker, samt velger å åpne seg og søke støtte. Det er tydelig at samtlige detasjement er preget av en machokultur og et prestasjonsfokus, herunder en oppfatning om at sårbarhet tilsvarer svakhet. Det kan derfor oppleves som vanskelig å være åpen rundt egne sårbarheter, i frykt for å tape ansikt og fremstå svak. Videre presiserer flere av respondentene at det kan være vanskelig å komme foruten denne kulturen. For å kunne løse oppdrag på en god måte i en slik type kontekst, kan det være nødvendig med en kultur hvor fokuset er å være tøff og robust, samt å prestere sitt beste. Det blir derfor viktig å balansere prestasjonskultur og åpenhetskultur for å både løse oppdraget og ta vare på personellet (gjennom støtte og ivaretakelse).

Deloppsummering. Funnet viser at det er ulike oppfatninger rundt etterlanding og at man må fortsette å jobbe for å skape forståelse for verdien av helhetlig debrief som et læringsverktøy. Denne saken er todelt. På den ene siden sier noen respondenter at de ikke ser behovet for en etterlanding. Her blir verktøyet som har til hensikt å normalisere stressreaksjoner en stressor i seg selv, fordi det stjeler oppmerksomhet fra oppdraget. I tillegg kan det se ut til at det ikke er etablert en kultur hvor det føles trygt å dele følelser. Her er det rimelig å anta at endringsprosessen ikke har lyktes. På den andre siden har man respondenter som oppfatter etterlandingen som noe positivt. Her ser man blant annet hvordan helhetlig debrief er et verktøy for å reflektere over egne følelser og normalisere de emosjonelle reaksjonene.