Oppsummering. Denne oppgaven har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335. skvadronen sin evne til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre for relevant teori. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen». På den ene siden i modellen ser vi at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følg...
Oppsummering. Denne studien har tatt for seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen sin evne til å ta til seg læring, med et fokus på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk i en liten organisasjon, som Kadettsamfunnet. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori som knytter seg til læring, og teorien til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjoner, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Her har oppgaven identifisert at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæring. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på at grunnlaget for å utvikle en lærende organisasjon er dens evne til å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskap. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3). Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organis...
Oppsummering. I denne oppgaven har vi sett på følgende problemstilling: For å besvare problemstillingen har vi redegjort for relevante teorier innenfor kulturforståelse samt Forsvarets kjerneverdier. Vi har gjennom kvalitativ metode innsamlet data fra intervju for å analysere hvordan kulturforståelse har påvirket informantene som militære ledere i en internasjonal operasjon, spisset inn mot Afghanistan. For å finne svar på problemstillingen har vi benyttet oss av 3 forskningsspørsmål, der funnene som er blitt gjort gjennom intervjuprosessen er drøftet gjennom 3 drøftingskapittel. Hensikten med problemstillingen er å undersøke hvordan norske soldater med ledererfaring fra internasjonale operasjoner har gjennomført og erfart hvordan kulturforståelse, eller mangel på dette har påvirket dem. Vi ønsket å avdekke funn gjennom informantenes empiri og opplevelser. Dette er noe vi anser som relevant som kommende offiserer i Luftforsvaret, og der eventuelle erfaringer kan videreføres til lignende oppdrag i fremtiden. I Forskningsspørsmål 1 ser vi på hvordan forberedelsesprosessen før deployering var for å tilegne seg kunnskap om kulturen i Afghanistan. Funnene fra oppgaven viser at ulikheten i oppdragene har gjort at hensynet til kulturelle aspekter har blitt vektlagt forskjellig. I tillegg kan manglende forberedelser innenfor kulturforståelse påvirke oppdragsløsningen og den militære intervensjonen. Funnene tilsier også at forberedelser om den kulturen man møter er noe som er blitt prioritert i mindre grad enn det informantene selv har sett behovet for. Som respondent nr. 2 så pent sa så bruker vi for lite tid og ressurser på kulturforståelse, og derfor forstår vi ofte ikke hvor lite vi forstår. Forskningsspørsmål 2 tar for seg hvordan kulturforståelse påvirket lederskapet til respondentene under deployering til Afghanistan. Som militær leder i internasjonale operasjoner handler det ofte om å skape tillit og gjensidig respekt som kan gjøres i kraft av den du er, eller det du gjør. Kjerneverdiene respekt, ansvar og mot virker å være viktige faktorer som ligger til grunn når avgjørelser skal fattes. Som militær leder må du opptre respektfullt da andre menneskers opplevelse av deg kan formes gjennom dine handlinger og væremåte. Respondentene trekker frem at kulturforståelse vil ha varierende relevans etter hvilke oppdrag man skal løse og at kulturforståelse er best lært gjennom egen empiri fra operasjonene ettersom at de kulturelle forskjellene er mange. De norske soldatene ser sto...
Oppsummering. For å komme fram til en samlet vurdering av lagene, summeres poengene gitt for hvert punkt, divider så samlet sum med maksimalt oppnåelige poeng og multipliser denne sum med 10. Maksimal oppnåelig poengsum vil som oftest være 50, men hvis kampen er sett av et for lite antall tilhengere fra et lag (og pkt. 5, publikumsopptreden ikke er utfylt for laget), vil det maksimale antall poeng som kan oppnås være 40. EKSEMPEL: Lag 1: 8+3+4+5+7 som gir en samlet sum på 27. Utregningen vil da bli: 27:50 x 10=6.75 Lag 2: har svært få eller ikke registrerbart med tilhengere tilstede, klan poengene gitt eks. være: 7+8+2+5 som gir 22 poeng totalt. Utregningen vil da bli: 22: 40 x 10= 5.50 NFF Delegatene oppfordres til å gi en tilleggsrapport med kommentar til Fair Play opptreden hvis en spiller, leder/trener, dommer eller annen person har utmerket seg på en fremragende måte.
Oppsummering. Foretakssammenslutningen gjelder Hafslund Ny Energi AS ("Hafslund Ny Energi") og BKK Elektrifisering AS ("BKK Elektrifisering") (samlet "partene") sin opprettelse av det fullfungerende fellesforetaket Ladeklar AS ("fellesforetaket"). Fellesforetaket vil få tilført partenes aktiviteter innen normalladeløsninger for kjøretøy (opptil 25 kW effekt) til boligselskaper (for eksempel borettslag og boligsameier), garasjelag (for eksempel garasjesameier) og næringsbygg. Partene har i dag overlappende virksomhet innen normalladeløsninger for kjøretøy til boligselska- per, garasjelag og næringsbygg. Videre foreligger det et vertikalt forhold ved at BKK Elektrifisering tilbyr en administrasjonsløsning for egne ladestasjoner som fellesforetaket kan benytte seg av etter opprettelsen, samt at BKK-konsernet i begrenset grad har virksomhet innen salg av kraft til bedrifts- og industrikunder. Endelig vil BKK Elektrifisering fremdeles være aktive i det tilgrensede markedet for hurtiglading av kjøretøy (effekt over 25 kW), samt normallading i tilknytting til dette. Foretakssammenslutningen kan ikke i betydelig grad hindre effektiv konkurranse, jf. konkurranse- loven § 16 første ledd, ettersom: • Hafslund Ny Energi og BKK Elektrifisering sine samlede markedsandeler i markedet for normalladeløsninger til boligselskaper, garasjelag og næringsbygg er under prosent. Markedet for normallading er i sterk vekst, og det forventes at veksten vil fortsette de neste årene. Fellesforetaket møter sterk konkurranse fra både store, mellomstore og små aktører. • Det er ingen risiko for utestengende virkninger som følge av den vertikale forbindelsen mellom markedet for normalladeløsninger og markedet for administrasjonsløsninger for lading. Både BKK Elektrifisering og fellesforetaket vil møte konkurranse fra en rekke effektive konkurrenter med egne administrasjonsløsninger. Fellesforetakets markedsandel i markedet for normalladeløsninger er anslått til under prosent, mens BKK Elektrifiserings markedsandel i markedet for administrasjonsløsninger også er antatt å være begrenset. I tillegg er partenes markedsandeler i markedene for kjøp og salg av kraft til bedrifts- og industrikunder minimale, slik at det heller ikke foreligger risiko for utestengende virkninger i disse markedene. • BKK Elektrifisering vil fremdeles være aktiv i det tilgrensende markedet for hurtiglading av kjøretøy (effekt over 25 kW) etter transaksjonen. Markedsandelene for BKK Elektrifisering innen hurtiglading er anslått til...
Oppsummering. Anbud har vært benyttet i spesialisthelsetjenesten siden 1990-tallet, og brukes i dag for en stor del av de legemidlene hvor behandling institueres eller gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Når en her har vurdert hvordan anbud for legemidler i primærhelsetjenesten virker inn på de legemiddelpolitiske målene, er det naturlig også å se hen til spesialisthelsetjenesten med tanke på de erfaringer som er gjort der. Spesielt for nye, innovative og patenterte legemidler, er det oppnådd vesentlige rabatter som har kommet pasientene og samfunnet til gode ved at flere pasienter har kunnet ta del i behandling som ellers ikke vil blitt tilbudt. På enkelte områder har også reduserte priser gjennom anbud bidratt til at effektiv behandling kan settes inn tidligere i behandlingsforløpet, i stedet for å reserveres for senere behandlingslinjer og lengre ut i sykdomsforløpet. Et viktig eksempel fra spesialisthelsetjenesten er ulike behandlinger med TNF-alfa hemmere hvor terskelen for bruk på H-resept er senket på grunn av gode innkjøpsordninger som gir økonomisk rom for å behandle langt flere enn tidligere. Praktiske erfaringer fra bruk av anbud i spesialisthelsetjenesten har vært svært verdifulle i planleggingen og gjennomføring av anbudspiloten for PCSK9-hemmer på blåresept. Ved å følge regelverket for offentlige anskaffelser, bruk av Sykehusinnkjøps anbudsportaler og spesialiserte dataverktøy, har anskaffelsesprosessen i anbudspiloten ligget tett opp til veletablerte anskaffelsesprosesser. Disse er kjent av både myndigheter, leverandører og spesialist- og brukergrupper. Samtidig representerer anbud for legemidler under folketrygden noe nytt. Så langt kjenner vi ikke til noen land hvor anbud er tatt i systematisk bruk på nasjonalt nivå i primærhelsetjenesten. Flere land gjennomfører imidlertid anbud på legemidler til primærhelsetjenesten på regionalt nivå, og det er også satt i gang anbudspiloter på nasjonalt nivå i andre land. At anbud, i internasjonal sammenheng, kun i beskjeden grad har vært tatt i bruk i primærhelsetjenesten kan ha flere forklaringer. Én forklaring er trolig at prisveksten på legemidler i spesialisthelsetjenesten har vært svært høy, f.eks. på kreftområdet og innen sjeldne sykdommer. Dette har trolig gitt et sterkt insentiv til å benytte anbud som virkemiddel for å oppnå lavere priser. Videre har det vært pekt på at spesialisthelsetjenesten må forholde seg til faste budsjetter på flere nivåer, og at helseforetakene gjennom sitt arbeidsgiveransvar k...
Oppsummering. Det understrekes at flere av estimatene er beheftet med usikkerhet og vil måtte bearbeides i videre faser av prosjektet. Dette er i størst grad knyttet til forutsetningene som er lagt til grunn om bemanning/driftsmodell og opptrapping av aktivitet. Det er tatt utgangspunkt i en gradvis opptrapping (lineært) fra oppstart (år 2021) og frem til 2030. Vellykket rekruttering av nødvendig personell vil ha en betydelig effekt for både økonomi, hvor raskt aktiviteten øker og kvalitet i tilbudet. Disse forutsetningene vil ved behov måtte oppdateres i videre fremdrift av prosjektet, og kan påvirke vurderinger og funn presentert her. Det bør blant annet arbeides med å innhente konkrete erfaringer fra andre DMS i Helse Nord og eventuelt i andre regioner. Analysen tar utgangspunkt i dagens sykehusstruktur. Ved en eventuell endring av fremtidig sykehusstruktur vil effektene kunne bli annerledes enn det som er lagt til grunn her. Dette gjelder spesielt effekt for enheter i Helgelandssykehuset som gir fra seg aktivitet. De fremskrevne aktivitetstallene for 2030 innebærer at DMS-et henter hjem 80 % av pasienter fra Sør- Helgeland som i dag får et poliklinisk tilbud ved andre enheter i Helgelandssykehuset, samt at pasienter som i dag får et poliklinisk tilbud ved Nord-Trøndelag og Nordlandssykehuset hjemhentes med hhv. 80 og 50 %. Gitt forutsetningene som er lagt til grunn, indikerer den økonomiske konsekvensanalysen et negativt resultat for DMS Brønnøysund. For helseforetaket som helhet er effekten negativ i opptrappingsperioden frem til 2030. Når aktiviteten stabiliseres på 2030-nivå, indikerer analysene at endringer i inntekter og kostnader balanseres ut og effekten er tilnærmet null. Ulik effekt for DMS-et isolert og helseforetaket som helhet skyldes bl.a. at effekt av bortfall gjestepasientkostnader og reduserte pasientreiserefusjoner er lagt på helseforetaksnivå. Figur 1 viser årlig (stolpe) og akkumulert (linje) effekt på helseforetakets kontantstrøm og dermed bæreevne. Aktiviteten øker gradvis fra oppstart og frem til 2030. Fra 2030 og videre er aktivitetsnivået holdt stabilt, og tilsvarer aktiviteten lagt til grunn for dimensjoneringen av bygget.
Oppsummering. I dette kapitlet har vi identifisert de viktigste risiko-områdene i forbindelse med gjennomføring av anbud på legemidler på blåresept. Mulige hendelser er kategorisert ut fra en samlet risikovurdering, og vurdert i en risikomatrise hvor hendelsen markeres som grønn, gul eller rød etter stigende risiko og konsekvens. To risikoområder er vurdert som røde og fem som gule, og disse er omtalt sammen med aktuelle tiltak for å motvirke at hendelsen oppstår. Det vurderes at disse tiltakene vil kunne redusere risikoen knyttet til hendelsene, men at de ikke kan utelukkes.
Oppsummering. Samlet er nemnda kommet til at A skal betale 80 000 kroner til B i vederlag for verdien av praksisen (goodwill) og for utstyr og inventar. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av tvistenemndas avgjørelse.
Oppsummering. (1) Foretakssammenslutningen gjelder Onninen AS ("Onninen") sitt erverv av enekontroll over Elektroskandia Norge AS ("Elektroskandia") (sammen omtalt som "partene") gjennom kjøp av 100 prosent av aksjene i selskapet ("transaksjonen"). Både Onninen og Elektroskandia har virksomhet innen distribusjon av elektroprodukter til profesjonelle kunder i Norge.
(2) Partene har hovedsakelig overlappende virksomhet innen grossistsalg av elektroprodukter til profesjonelle kunder i et nasjonalt marked, samt i mulige lokale markeder i Bergen, Bodø, Oslo, Stavanger / Sandnes og Trondheim, hvor partene har fysiske butikker.
(3) Foretakssammenslutningen er meldepliktig til Konkurransetilsynet, men vil ikke i betydelig grad hindre effektiv konkurranse etter konkurranseloven § 16 første ledd av følgende grunner: • Foretakssammenslutningen vil ikke resultere i at en dominerende stilling skapes eller styrkes i markedet for grossistsalg av elektroprodukter til profesjonelle kunder i Norge. Etter gjennomføring av transaksjonen vil Onninen fortsatt møte sterk konkurranse fra både flere større og mindre konkurrenter i markedet. Partenes samlede markedsandel vil ikke overstige prosent i et samlet markedet for grossistsalg av elektroprodukter til profesjonelle kunder. Selv om Konkurransetilsynet skulle legge til grunn en snever markedsavgrensning som kun tar i betraktning salg fra tradisjonelle elektrogrossister, vil ikke partenes samlede markedsandel overstige prosent. Transaksjonen vil såldes ikke føre til etablering av en aktør med mulighet eller insentiv til å utøve markedsmakt, uavhengig av hvilken markedsavgrensning som legges til grunn. • Partene har undersøkt konkurransen i de lokale markedene hvor Onninen og Elektroskandia har overlappende virksomhet. Undersøkelsen viser at transaksjonen kun gir opphav til berørte markeder i Bergen, Bodø og Trondheim. Partenes samlede markedsandeler vil imidlertid ikke overstige prosent i noen av disse markedene. Det er tilstrekkelig konkurranse fra flere konkurrerende elektrogrossister med butikker i nedslagsfeltet, og uansett er partenes butikker ikke lokalisert nærmest hverandre i noen av de lokale markedene, hvilket indikerer at partene ikke er hverandres nærmeste konkurrenter. • Dersom Konkurransetilsynet legger til grunn en snever markedsavgrensning, må det vektlegges at partene, i tillegg til konkurranse fra tradisjonelle elektrogrossister, også møter betydelig konkurransepress fra produsenter av elektroprodukter (såkalte "OEM- er"1) ...