Oppsummering. I denne oppgaven har vi sett på følgende problemstilling: For å besvare problemstillingen har vi redegjort for relevante teorier innenfor kulturforståelse samt Forsvarets kjerneverdier. Vi har gjennom kvalitativ metode innsamlet data fra intervju for å analysere hvordan kulturforståelse har påvirket informantene som militære ledere i en internasjonal operasjon, spisset inn mot Afghanistan. For å finne svar på problemstillingen har vi benyttet oss av 3 forskningsspørsmål, der funnene som er blitt gjort gjennom intervjuprosessen er drøftet gjennom 3 drøftingskapittel. Hensikten med problemstillingen er å undersøke hvordan norske soldater med ledererfaring fra internasjonale operasjoner har gjennomført og erfart hvordan kulturforståelse, eller mangel på dette har påvirket dem. Vi ønsket å avdekke funn gjennom informantenes empiri og opplevelser. Dette er noe vi anser som relevant som kommende offiserer i Luftforsvaret, og der eventuelle erfaringer kan videreføres til lignende oppdrag i fremtiden. I Forskningsspørsmål 1 ser vi på hvordan forberedelsesprosessen før deployering var for å tilegne seg kunnskap om kulturen i Afghanistan. Funnene fra oppgaven viser at ulikheten i oppdragene har gjort at hensynet til kulturelle aspekter har blitt vektlagt forskjellig. I tillegg kan manglende forberedelser innenfor kulturforståelse påvirke oppdragsløsningen og den militære intervensjonen. Funnene tilsier også at forberedelser om den kulturen man møter er noe som er blitt prioritert i mindre grad enn det informantene selv har sett behovet for. Som respondent nr. 2 så pent sa så bruker vi for lite tid og ressurser på kulturforståelse, og derfor forstår vi ofte ikke hvor lite vi forstår. Forskningsspørsmål 2 tar for seg hvordan kulturforståelse påvirket lederskapet til respondentene under deployering til Afghanistan. Som militær leder i internasjonale operasjoner handler det ofte om å skape tillit og gjensidig respekt som kan gjøres i kraft av den du er, eller det du gjør. Kjerneverdiene respekt, ansvar og mot virker å være viktige faktorer som ligger til grunn når avgjørelser skal fattes. Som militær leder må du opptre respektfullt da andre menneskers opplevelse av deg kan formes gjennom dine handlinger og væremåte. Respondentene trekker frem at kulturforståelse vil ha varierende relevans etter hvilke oppdrag man skal løse og at kulturforståelse er best lært gjennom egen empiri fra operasjonene ettersom at de kulturelle forskjellene er mange. De norske soldatene ser sto...
Oppsummering. Den fysiske strukturen i barnehage og skole vil i liten grad bli direkte berørt av en deling, og vil kunne fortsette etter en kommunedeling uten vesentlige konsekvenser • De aller fleste barn og unge har det bra, men tilgang til noen tjenester for sårbare barna og unge blir redusert eller kan utgå ved en deling. • Deling får konsekvenser for tjenesteytingen - der nye kommuner må gjøre en rekke tilpasninger (eks. kulturskole, PPT, barnevern og helsestasjon er fagmiljøer som i dag er slått sammen). • Mindre fagmiljø innen oppvekst kan få konsekvenser for kapasitet og kompetanse knyttet til lovpålagte oppgaver. • Det må gjennomføres nye organisatoriske endringer på ledernivå og i tjenestene som ikke er stedbundne. • Det blir svært krevende å løse helse- og omsorgsbehovene i fremtiden med økende antall eldre med komplekse, behandlingstrengende tilstander. Dette krever et mye bredere spekter av løsninger. Både forebyggende arbeid og hjemmesykepleie må prioriteres. Sykehjemmenes viktigste funksjon blir å yte til dels avansert medisinsk hjelp når egenomsorgen ikke strekker til, og/eller tilstanden blir for krevende å ivareta på en forsvarlig måte i eget hjem. Fleksibiliteten i forhold til å løse disse utfordringene vil være større i større kommuner. • Store og vanlige tjenester gis i stor grad nær der brukere bor, og vil kunne fortsette med små endringer etter en deling av kommunen. For mer spesialiserte og krevende tjenester basert på individuelle behov vil en deling ha større konsekvenser. Det er risiko for at en ny Søgne kommune og en ny Songdalen kommune vil få utfordringer med å etablere tilstrekkelig grad av tilpassede tilbud på alle områder. • Utfordringen med å rekruttere nødvendig kompetanse i helse- og omsorgssektorene er tydelig allerede i dag. Mindre fagmiljø kan føre til ytterligere utfordringer med å rekruttere og dekke behovet for fagkompetanse. • Det vil ikke være mulig å gå tilbake til tidligere ordning for legevakt i Søgne- Songdalen. Dette av hensyn til nye krav til kompetanse i legevakt og samlet arbeidsbelastning for fastlegene. • Fagmiljøet for kommuneoverlegene vil bli svekket ved en deling. Mest utfordrende blir dette for nye Søgne og nye Songdalen kommuner. Mange lovpålagte roller for kommuneoverlegen er krevende å ivareta med færre ressurser til funksjonen. • Tydelig skille mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon legger til rette for å ivareta rettssikkerhet og sikre likebehandling i hele kommunen. • En kommunedeling kan gi mulig...
Oppsummering. Problemstillingen i denne avhandlingen har vært å finne ut av lojalitetspliktens grenser i kontraktsforhold. For å belyse problemstillingen valgte jeg noen utvalgte kontraktstyper. Forbrukeravtaler, kommersielle avtaler og forsikringsavtaler. Gjennom denne oppgaven ville jeg ta opp en hypotese om at lojalitetsplikten for avtaler mellom to profesjonelle parter vil være annerledes enn mellom parter med en aktør som er sterkere enn den andre. Hypotesen min har vært at lojalitetsplikten er annerledes avhengig av type kontrakt. Det jeg har funnet ut av er at utgangspunktet er at kravet til lojalitet gjelder i alle kontrakter.91For- brukeravtaler er som hovedregel beskyttet av forbrukerlovgivningen. Man finner utslag av lojalitetsplikten i mange bestemmelser som omhandler forbrukere. Flere av bestemmelsene i kjøpsloven er basert på lojalitetsprinsippet.92I denne avhandlingen har jeg vært inne på avtaler mellom forbruker og finansinstitusjoner. Veilednings og frarådingsplikten har vært sentral i drøftelsen av grensene for lojalitetsplikten. Likhetstrekkene som går igjen, er at det aller største ansvaret for å opptre lojalt ligger hos den profesjonelle aktør. I forbrukerkjøp vil det gjelde selger og i kontakt med finansinstitusjonen vil det være typisk hos banken. Etter norsk rett eksisterer det ikke noen generell opplysningsplikt, og partene har ansvaret for egne forutsetninger og forventningene de har til avtalen.93Opplysningsplikten er som nevnt mange ganger et utslag av den ulovfestede lojalitetsplikten, og den vil være anvend- bar i alle type avtaler. Villedende opplysninger eller mangelfulle opplysninger kan være brudd på lojalitetsplikten. Det finnes bestemmelser i kontraktslovgivningen som omtaler opplysningsplikten. Dette er en sentral del i alle avtaletypene jeg har vært inne på. I forsik- ringsavtaler eksisterer det en opplysningsplikt for forsikringstakeren, mens det i kommersi- elle avtale ikke vil eksistere en like sterk opplysningsplikt. I hvert fall når det gjelder rene 91 Rt. 1988 s. 1078 92 Xxxxxx (2007) s. 605 93 Nazarian (2007) s.359 spekulasjonsavtaler. Det er ikke dermed sagt at man kan finne på hva som helst i en kom- mersiell avtale. Høyesterett tok stilling til dette i Haughom-dommen, hvor manglende opp- lysning fra den en part førte til at avtalen ble erklært ugyldig. Det er hevet over enhver tvil at det er forskjeller på lojalitetspliktens grenser i forbrukerav- taler og kommersielle avtaler. Hvor strengt den blir bedømt avhenger av hvil...
Oppsummering. For å komme fram til en samlet vurdering av lagene, summeres poengene gitt for hvert punkt, divider så samlet sum med maksimalt oppnåelige poeng og multipliser denne sum med 10. Maksimal oppnåelig poengsum vil som oftest være 50, men hvis kampen er sett av et for lite antall tilhengere fra et lag (og pkt. 5, publikumsopptreden ikke er utfylt for laget), vil det maksimale antall poeng som kan oppnås være 40. EKSEMPEL: Lag 1: 8+3+4+5+7 som gir en samlet sum på 27. Utregningen vil da bli: 27:50 x 10=6.75 Lag 2: har svært få eller ikke registrerbart med tilhengere tilstede, klan poengene gitt eks. være: 7+8+2+5 som gir 22 poeng totalt. Utregningen vil da bli: 22: 40 x 10= 5.50 NFF Delegatene oppfordres til å gi en tilleggsrapport med kommentar til Fair Play opptreden hvis en spiller, leder/trener, dommer eller annen person har utmerket seg på en fremragende måte.
Oppsummering. Anbud har vært benyttet i spesialisthelsetjenesten siden 1990-tallet, og brukes i dag for en stor del av de legemidlene hvor behandling institueres eller gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Når en her har vurdert hvordan anbud for legemidler i primærhelsetjenesten virker inn på de legemiddelpolitiske målene, er det naturlig også å se hen til spesialisthelsetjenesten med tanke på de erfaringer som er gjort der. Spesielt for nye, innovative og patenterte legemidler, er det oppnådd vesentlige rabatter som har kommet pasientene og samfunnet til gode ved at flere pasienter har kunnet ta del i behandling som ellers ikke vil blitt tilbudt. På enkelte områder har også reduserte priser gjennom anbud bidratt til at effektiv behandling kan settes inn tidligere i behandlingsforløpet, i stedet for å reserveres for senere behandlingslinjer og lengre ut i sykdomsforløpet. Et viktig eksempel fra spesialisthelsetjenesten er ulike behandlinger med TNF-alfa hemmere hvor terskelen for bruk på H-resept er senket på grunn av gode innkjøpsordninger som gir økonomisk rom for å behandle langt flere enn tidligere. Praktiske erfaringer fra bruk av anbud i spesialisthelsetjenesten har vært svært verdifulle i planleggingen og gjennomføring av anbudspiloten for PCSK9-hemmer på blåresept. Ved å følge regelverket for offentlige anskaffelser, bruk av Sykehusinnkjøps anbudsportaler og spesialiserte dataverktøy, har anskaffelsesprosessen i anbudspiloten ligget tett opp til veletablerte anskaffelsesprosesser. Disse er kjent av både myndigheter, leverandører og spesialist- og brukergrupper. Samtidig representerer anbud for legemidler under folketrygden noe nytt. Så langt kjenner vi ikke til noen land hvor anbud er tatt i systematisk bruk på nasjonalt nivå i primærhelsetjenesten. Flere land gjennomfører imidlertid anbud på legemidler til primærhelsetjenesten på regionalt nivå, og det er også satt i gang anbudspiloter på nasjonalt nivå i andre land. At anbud, i internasjonal sammenheng, kun i beskjeden grad har vært tatt i bruk i primærhelsetjenesten kan ha flere forklaringer. Én forklaring er trolig at prisveksten på legemidler i spesialisthelsetjenesten har vært svært høy, f.eks. på kreftområdet og innen sjeldne sykdommer. Dette har trolig gitt et sterkt insentiv til å benytte anbud som virkemiddel for å oppnå lavere priser. Videre har det vært pekt på at spesialisthelsetjenesten må forholde seg til faste budsjetter på flere nivåer, og at helseforetakene gjennom sitt arbeidsgiveransvar k...
Oppsummering. Det understrekes at flere av estimatene er beheftet med usikkerhet og vil måtte bearbeides i videre faser av prosjektet. Dette er i størst grad knyttet til forutsetningene som er lagt til grunn om bemanning/driftsmodell og opptrapping av aktivitet. Det er tatt utgangspunkt i en gradvis opptrapping (lineært) fra oppstart (år 2021) og frem til 2030. Vellykket rekruttering av nødvendig personell vil ha en betydelig effekt for både økonomi, hvor raskt aktiviteten øker og kvalitet i tilbudet. Disse forutsetningene vil ved behov måtte oppdateres i videre fremdrift av prosjektet, og kan påvirke vurderinger og funn presentert her. Det bør blant annet arbeides med å innhente konkrete erfaringer fra andre DMS i Helse Nord og eventuelt i andre regioner. Analysen tar utgangspunkt i dagens sykehusstruktur. Ved en eventuell endring av fremtidig sykehusstruktur vil effektene kunne bli annerledes enn det som er lagt til grunn her. Dette gjelder spesielt effekt for enheter i Helgelandssykehuset som gir fra seg aktivitet. De fremskrevne aktivitetstallene for 2030 innebærer at DMS-et henter hjem 80 % av pasienter fra Sør- Helgeland som i dag får et poliklinisk tilbud ved andre enheter i Helgelandssykehuset, samt at pasienter som i dag får et poliklinisk tilbud ved Nord-Trøndelag og Nordlandssykehuset hjemhentes med hhv. 80 og 50 %. Gitt forutsetningene som er lagt til grunn, indikerer den økonomiske konsekvensanalysen et negativt resultat for DMS Brønnøysund. For helseforetaket som helhet er effekten negativ i opptrappingsperioden frem til 2030. Når aktiviteten stabiliseres på 2030-nivå, indikerer analysene at endringer i inntekter og kostnader balanseres ut og effekten er tilnærmet null. Ulik effekt for DMS-et isolert og helseforetaket som helhet skyldes bl.a. at effekt av bortfall gjestepasientkostnader og reduserte pasientreiserefusjoner er lagt på helseforetaksnivå. Figur 1 viser årlig (stolpe) og akkumulert (linje) effekt på helseforetakets kontantstrøm og dermed bæreevne. Aktiviteten øker gradvis fra oppstart og frem til 2030. Fra 2030 og videre er aktivitetsnivået holdt stabilt, og tilsvarer aktiviteten lagt til grunn for dimensjoneringen av bygget.
Oppsummering. I dette kapitlet har vi identifisert de viktigste risiko-områdene i forbindelse med gjennomføring av anbud på legemidler på blåresept. Mulige hendelser er kategorisert ut fra en samlet risikovurdering, og vurdert i en risikomatrise hvor hendelsen markeres som grønn, gul eller rød etter stigende risiko og konsekvens. To risikoområder er vurdert som røde og fem som gule, og disse er omtalt sammen med aktuelle tiltak for å motvirke at hendelsen oppstår. Det vurderes at disse tiltakene vil kunne redusere risikoen knyttet til hendelsene, men at de ikke kan utelukkes. I dette avsnittet gir vi en kort oppsummering av hvorvidt det kan være behov for endringer eller justering av organisasjon og systemer som har vært benyttet i gjennomføringen av anbudspiloten. I forbindelse med denne delen av evalueringen er det innhentet synspunkter på planlegging og gjennomføring av anbudskonkurransen fra spesialist- og brukergruppen, de berørte leverandørene og fra de etatene som har deltatt i anbudspilotene. Resultater og tilbakemeldinger fra disse undersøkelsene er presentert og nærmere omtalt i kapittel 3.3. Som ledd i evalueringen av organisasjon og systemer er det også gjennomført et eget møte mellom Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet for å gjennomgå erfaringer med dagens organisering, og for å diskutere eventuelle behov for endringer og forbedringer i organisasjon og systemer for å gjennomføre anbud for legemidler under folketrygden. • Aktørene, både leverandørene og myndighetene, ser det som gjennomgående positivt at anbudspiloten så langt mulig har vært organisert og lagt opp som ved anbud på legemidler til spesialisthelsetjenesten. • Forankring av anbud i spesialist- og brukergrupper er innarbeidet og velkjent. Det har fungert etter intensjonene med anbudspiloten, selv om gruppen har pekt på at det ville vært ønskelig med tidlig avklaring av relevante pasientgrupper og noe større mulighet til å påvirke hvilke pasientgrupper som inkluderes. • Fra leverandørenes side har det vært fremhevet at anbudspiloten representerer lite praktisk nytt, i forhold til tilsvarende anbud til sykehus. Både prosesser og tidslinjer er godt kjent fra før, og det har ikke vært behov for ytterligere opplæring eller klargjøring utover forberedende møter. Mulighet til å gi innspill til anbudet gjennom flere runder og over noe tid, har vært trukket frem som positivt både av leverandører og Sykehusinnkjøp. God dialog med leverandørene har vært viktig blant annet for å få til gode...
Oppsummering. Samlet er nemnda kommet til at A skal betale 80 000 kroner til B i vederlag for verdien av praksisen (goodwill) og for utstyr og inventar. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av tvistenemndas avgjørelse.
Oppsummering. Arbeidsgruppen ser at det vil være forenklende å integrere verdien av AFP i tjeneste- pensjonsordningen. Hensynet til mobilitet mellom offentlig sektor og den delen av privat sektor som har AFP er også viktig. ASD og arbeidsgiverorganisasjonene mener at en ny pensjonsløsning for offentlig ansatte skal inkludere en selvstendig AFP-ytelse, utformet etter mønster av ny AFP i privat sektor. Privat sektor bør lede an dersom det skal gjøres grunnleggende endringer i AFP-ordningen. Arbeidstakerorganisasjonene legger avgjørende vekt på at offentlig ansatte må ha en god og forutsigbar pensjon uavhengig av lønnsnivå og at det skal være opptjening for alle år i arbeid. I den sammenheng blir det viktig at pensjonselementene gir opptjening også over 7,1 G og etter fylte 61 år. Hvorvidt det kan være en selvstendig AFP-ytelse, må ses i sammenheng med utformingen av en betinget tjenestepensjon. Om man velger integrert tjenestepensjon eller AFP som i privat sektor med betinget tjenestepensjon, avklares i fase 2.
Oppsummering. Politiske styringssignaler de siste årene tilsier økt behov for innovasjon og nyskaping i hele utdanningsløpet for å bidra til økt kompetanse og verdiskaping i både offentlig og privat sektor. FoU-arbeid er en måte å arbeide med disse temaene på, og herværende prosjekt tyder på at det finnes en rekke FoU-samarbeid mellom kommuner og UH-institusjoner. Det er imidlertid vanskelig å anslå eksakt omfang av FoU-samarbeidet. Prosjektet har identifi- sert ulike arbeidsformer for FoU-arbeidet, herunder forskningsprosjekter, aksjonsforskning, samarbeid om studentoppgaver, faglig nettverk og kompetanseklynger, delte/kombinerte stillinger og finansiering av forskerstillinger i UH-sektoren. Funn fra undersøkelsen tyder på at omfanget av FoU-samarbeid mellom kommuner og UH-institusjoner er langt lavere enn for eksempel omfang av praksissamarbeid, spesielt hvis likeverdighet i relasjonen settes som kriterium, på den måten at kommunen er en aktiv deltaker og ikke utelukkende et forskningsobjekt. Til gjengjeld kjennetegnes FoU- samarbeid hvor kommune og UH-institusjon aktivt deltar av høy grad av institusjonalise- ring, betydelig ressursinnsats og forankring på ledernivå i begge sektorer. Det er identifisert flere gevinster av FoU-samarbeid mellom kommuner og UH-institusjoner. Eksempler på dette er forskningsprosjekter som både bidrar til utvikling av kommunale vel- ferdstjenester og kultur for læring i praksisfeltet. Studentoppgaver/studentprosjekter er ek- sempler på samarbeid mellom kommuner og UH-institusjoner som medfører gevinster på flere nivåer, både for den enkelte student og for kunnskapsutvikling og kompetanseutveks- ling mellom kommuner og UH-institusjoner. Faglige nettverk og kompetanseklynger kan betegnes som innovative både når det gjelder måten de er organisert på og hvilke resulta- ter de frembringer. Funn fra undersøkelsen tyder på at det er flere gevinster av disse sam- arbeidsformene, herunder de mulighetene de gir for tverrfaglig og tverrsektoriell dialog, og utvikling av innovative tjenester på områder som folkehelse og velferdsteknologi. Når det gjelder delte/kombinerte stillinger tyder prosjektet på at dette er mest utbredt i forbindelse med medisinstudier og at det er behov for flere slike stillinger i kommunehelsetjenesten sett i lys av kommunenes nye og utvidete oppgaveportefølje. Kapittel 4 viste at samarbeid mellom kommunesektoren- og UH-sektoren i utgangspunktet omfattes av relativt få reguleringer, samtidig som det er få direkte insentiver t...