Oppsummering. Både spesialitetsprinsippets og uklarhetsregelens subsidiære natur gjør at de ofte blir støttemomenter eller tilleggsargumenter i en tolkingsprosess. Inntrykket er at retten ofte mener de har kommet fram til det riktige resultat ved bruk av de generelle avtalerettslige tolkingsmomentene. I forlengelsen av dette føyer de til uklarhetsregelen eller spesialitetsprinsippet, fordi dersom tolkingen etter tolkingsmomentene skulle etterlate noen tvil, vil resultatet uansett bli det samme ved bruk av disse. Videre gir tolkingsreglenes utbredelse særlig tyngde til argumentasjonen. Hensynet til konsekvens og harmoni tilsier at bruk av tolkingsregler kan få relativt stor betydning for utviklingen av det avtalerettslige regelverket. Dette kan være en del av forklaringen på at retten er forsiktig, og ofte bare henviser til spesialitetsprinsippet og uklarhetsreglen, uten å komme inn på deres spesifikke anvendelsesområde eller rekkevidde. Når man velger den tolking som gir en rimelig og balansert løsning av 126 xxxx://xxxx.xx.xx/xxxxxxxx/xxxx/xxxxxxx0000.xxx, lest 28 mars, 2009 kontraktsforholdet, legger man til grunn den regel som etter eget skjønn gir det rimeligste resultat. Slike alminnelige rimelighets- og rettferdighetsbetraktninger, og det at man tar hensyn til kontraktspraksis på området, må ofte regnes som utfylling. Det er min oppfatning at det er etter slike utfyllende vurderinger, at spesialitetsprinsippet og uklarhetsregelen kommer til sin rett. Tolkingsreglene er på mange måter å anse som veiledende synspunkter og gir anvisning på aksepterte juridiske begrunnelsesmåter. Disse springer ofte ut fra alminnelig rettferds- og rimelighetsbetraktninger, eller hva som ut fra reelle hensyn fremtrer som en fornuftig løsning. Dette blir ekstra tydelig i spesialitetsprinsippets anvendelse. Der spesialitetsprinsippet etter sin ordlyd i åvl. § 39 a må regnes som en avgrensende nesten innskrenkende regel, gir den ulovfestede, generelle regelen et utvidende eller analogisk preg til spesialitetsprinsippet. Når det gjelder spesialitetsprinsippet må utgangspunktet være at nye rettigheter til et verk tilfaller opphavsmannen og ikke erverver, selv om dette ikke er direkte regulert i avtalen. Ut fra rettspraksis kan man legge til grunn at domstolene lettere utfyller en kontrakt når det gjelder å oppstille begrensninger i en ubegrenset forpliktelse eller rettighet, enn å tillegge en part særlige rettigheter som han ikke har noen klar hjemmel for i kontrakten. Utgangspunktet at opp...
Oppsummering. I dette studiet har jeg tatt utgangspunkt i kognitiv stressteori og undersøkt hvilke metoder for veiledning som ble gitt under Øvelse SB. Dette for å belyse hvordan kadettene opplever at veiledning in action bidrar til å endre opplevelsen av stress. Analysen har synliggjort veiledningsmetoder som har virket fremmende, og som har endret kadettens stressopplevelser. Samtidig har det blitt avdekket veiledningsmetoder som ikke har hatt samme fremmende effekt, og som heller har hatt en negativ innvirkning på opplevelsen av stress. Første del av drøftingen indikerte at casene respondentene stod overfor fremprovoserte negativt stress. Videre viste drøftingen til at instruerende veiledning synes å være en fremmende veiledningsform som endrer stressopplevelsen til kadettene som innehar et høyt stressor-nivå. Veiledningen bidrar til å redusere usikkerheten som kan oppstå i stressende situasjoner ved at fokuset rettes mot konkrete arbeidsoppgaver i stedet for detaljer. Studiet bekrefter også at planmessig forberedelse er en metode som kan redusere stressoren til den som veiledes og gi økt trygghet ved gjennomføringen. Planen gjør at vedkommende har noe å forholde seg til og som gjenbringer følelsen av kontroll, hvilket fungerer som et stressreduserende tiltak. Studiets tredje funn støtter at en sosialt støttende veiledning i stressituasjoner kan bidra til at stressopplevelsen blir tolket som en utfordring og ikke et tap, dette gjennom å senke individets konsekvenstenkning ved å gi tydelig instruksjoner, bygge opp under tidligere opplevd mestring og gi positiv oppmuntrende respons som til sammen fører til økt mestringstro. Studiet viser også til veiledningsformer hvor veiledningen som gis ikke fungerer like godt. Disse veiledningsformene kommer tydeligst frem der den kognitive kapasiteten til den som veiledes er bundet opp av angst og det som formidles ikke når frem til vedkommende. Et interessant funn i studiet viser at mestringstroen ikke nødvendigvis øker ved gjennomføring. Regelmessig eksponering kan i enkelttilfeller forverre vedkommendes assosiasjon til stressopplevelsen, og heller bli en negativ opplevelse når man får en bekreftelse på at man ikke mestrer. Som et resultat av dette kan viktig læring utebli.
Oppsummering. Denne oppgaven har sett nærmere på følgende problemstilling: For å besvare problemstillingen har vi redegjort for sentrale teorier og begreper innen læringsmiljø, målorientering og helhetlig debrief som verktøy. I tillegg har vi undersøkt hvordan ildlederne i luftvernbataljonen opplever avdelingens utnyttelse av sine læringsarenaer. Drøftingen belyste at det finnes tydelige retningslinjer for hvordan ildledningsmiljøet skal gjennomføre trening og øving, men at det finnes forbedringspotensial i etterlevelsen av disse. Imidlertid er det også avdekket at læringsmiljøets målorientering er av betydning i utviklingen av gode prestasjoner. I det første drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet både har forutsetning for, samt fasiliteter til å drive kontinuerlig øving i ildlederrollen. Funnene indikerer imidlertid at ildlederne ikke klarer å prioritere tilstrekkelig tid til øving. Konsekvensen av dette er at ildlederne ikke får kontinuitet og mengdetrening i rollen, noe som anses å være avgjørende for å kunne skape gode prestasjoner. Her anbefales det å innføre en egen TCO-dag. Dette vil sørge for kontinuitet, læring og utvikling gjennom gjentakende vektlegging av ildledningsfaget. Dette vil ha positiv effekt på ildledernes prestasjon. Drøftingen viser også at det eksisterer et behov for større grad av oppfølging av ildlederne ute i felt. Her anbefales det å ta i bruk erfarne ildledere for å drive veiledning, evaluering og oppfølging av ildlederne ute i felt. Dette vil sikre at utførelsen gjennomføres i henhold til de kvalitetsmessige standardene som kreves. Oppfølgingen vil videre bidra til ytterligere bedring av ildledernes utvikling og prestasjon, da de erfarne ildlederne kan sørge for å trekke ut de viktigste læringspoengene. I tillegg burde avdelingen utvikle en mer helhetlig og systematisert praksis for hvordan man trekker ut læring fra de ulike læringsarenaene, slik at dette gjøres likt under TCO-kurs, øving i simulator og ute i felt. Avslutningsvis bør avdelingen i større grad etterleve retningslinjene for øving og trening som er beskrevet i RFL 230-1, da denne beskriver hvor mye og hvor ofte det skal øves, og hvordan denne øvingen skal evalueres og følges opp. I det andre drøftingskapittelet ble det identifisert at det forekommer både mestrings- og prestasjonsorientering i ildledernes læringsmiljø. Likevel er det tydelig at miljøet vektlegger resultat og prestasjon, og derfor er mest prestasjonsorientert. Mange av ildlederne synes å være pr...
Oppsummering. For å komme fram til en samlet vurdering av lagene, summeres poengene gitt for hvert punkt, divider så samlet sum med maksimalt oppnåelige poeng og multipliser denne sum med 10. Maksimal oppnåelig poengsum vil som oftest være 50, men hvis kampen er sett av et for lite antall tilhengere fra et lag (og pkt. 5, publikumsopptreden ikke er utfylt for laget), vil det maksimale antall poeng som kan oppnås være 40. EKSEMPEL: Lag 1: 8+3+4+5+7 som gir en samlet sum på 27. Utregningen vil da bli: 27:50 x 10=6.75 Lag 2: har svært få eller ikke registrerbart med tilhengere tilstede, klan poengene gitt eks. være: 7+8+2+5 som gir 22 poeng totalt. Utregningen vil da bli: 22: 40 x 10= 5.50 NFF Delegatene oppfordres til å gi en tilleggsrapport med kommentar til Fair Play opptreden hvis en spiller, leder/trener, dommer eller annen person har utmerket seg på en fremragende måte.
Oppsummering. By- og stedsutvikling omfatter flere og viktige deler av kommunens virksomhet. Her foregår en omfattende tjenesteproduksjon, men også viktig myndighetsutøvelse. Det er mange gode eksempler i sektoren på at størrelsen til dagens kommune gir viktige muligheter og fordeler gjennom større fagmiljøer, faglig bredde og nødvendig spisskompetanse. Dette gjelder i stor grad sentrale staber og fagmiljø som er stedsuavhengige, og arbeider for hele kommunen. For driftsapparatet ute i kommunen, som til dels er stedsavhengig, er det også meldt at ulempene ved det større og mer byråkratiske systemet er tydelige. Oppsummert er de viktigste konklusjonene fra dette kapitlet om konsekvensene av å dele kommunen: • I alle kommunalsjefområdene i denne sektoren er det viktig å ha et relevant fagmiljø, hvor man kan drøfte saker, spesialisere seg på ulike oppgaver, og ha utviklingskraft. På noen områder som byggesak, kan stort volum gi mulighet for å øke effektiviteten over tid. En deling vil splitte opp disse fagmiljøene. På ulike spesialoppgaver med lite volum som f.eks. geodata og landbruk vil interkommunalt samarbeid være ønskelig eller nødvendig etter en deling. • Dagens kommune arbeider systematisk og godt med håndtering av klimagassutslipp, klimatilpasning, utbyggingsmønster og naturinngrep. Dette bidrar til å legge grunnlaget for samfunnsendring på avgjørende viktige områder, gjennom at regionsenterkommunen går foran og utvikler løsninger. En deling vil svekke grunnlaget for dette arbeidet, og de mindre kommunene vil ha mindre muligheter til å løfte dette arbeidet hver for seg. • Dagens kommune har en størrelse som både behov og mulighet for å organisere flere enheter enn det som er vanlig i mindre kommuner. Organisering av kontroll, tilsyn og ulovlighetsoppfølging som egne funksjoner blir normalt betraktet som en klar fordel for effektivitet og rettsikkerhet. Delingen mellom Klima- og arealutviklingsenheten som har overordnet planlegging, og Plan- og byggesaksenheten som har reguleringsplaner, kan også skape samordningsbehov. De aller fleste planforslag er private reguleringsplanforslag, og delt fagmiljø kan gi tillegg til utfordringen med å sikre at disse gir en utvikling i tråd med strategiene i den overordnede planleggingen. • Etablering av den nye kommunen i 2020 medførte at tre ulike driftsorganisasjoner med ansatte ute i bydelene, som arbeider med renhold, drift og vedlikehold av bygningsmasse mm. skulle samles til en ny felles organisasjon. Statsforvalteren har fåt...
Oppsummering. Omtalen av dommen i juridisk teori har vist at dommen har blitt tolket på forskjellige måter. Det er ingen tvil om at flertallet og mindretallet tolker bevisene ulikt og legger et forskjellig faktum til grunn. Det er heller ingen tvil om at dette leder dem til å vurdere saken ulikt. Det er likevel forskjellige oppfatninger av hva som er det rettslige grunnlaget for dommen. Et syns- punkt er at flertallet må ha ment at kvinnen var ansvarlig utad for å kunne komme til det re- sultatet at hun var ansvarlig for gjelden. De fleste mener likevel at flertallet må ha kommet til at det forelå en avtale mellom ektefellene om å bære ansvaret sammen. Det er videre vist til at konkrete omstendigheter rundt låneopptakene og rimelighetsbetraktninger har spilt en rolle for flertallet. Jeg vurderer det slik at en tolkning som innebærer at flertallet har lagt til grunn at bare man- nen var ansvarlig utad må være den riktige. Dette støttes av at flertallet på side 1232 sier at partene i sitt «innbyrdes forhold» har ment å forplikte seg i felleskap. På denne bakgrunn mener jeg derfor at dommen ikke er holdbar hvis man mener at avtale er grunnlaget for innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller. Disposisjonsspørsmålet i avtaleret- ten er om det etter en helhetsvurdering kan sies å foreligge tilstrekkelig enighet mellom parte- ne om å være forpliktet.49 Der det ikke finnes noen skriftlige eller muntlige utsagn om an- svarsforholdet og ingen andre disposisjonskriterier kan det ikke foreligge avtale. Selv om av- taler inngått mellom ektefeller ofte har beskjedent «dispositivt uttrykk»50, må det fortsatt fore- ligge noe som tilsier at partene har ment å binde seg. Det at partene har hatt en sammenblan-
Oppsummering. Samlet er nemnda kommet til at A skal betale 80 000 kroner til B i vederlag for verdien av praksisen (goodwill) og for utstyr og inventar. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av tvistenemndas avgjørelse.
Oppsummering. I dette kapitlet har vi identifisert de viktigste risiko-områdene i forbindelse med gjennomføring av anbud på legemidler på blåresept. Mulige hendelser er kategorisert ut fra en samlet risikovurdering, og vurdert i en risikomatrise hvor hendelsen markeres som grønn, gul eller rød etter stigende risiko og konsekvens. To risikoområder er vurdert som røde og fem som gule, og disse er omtalt sammen med aktuelle tiltak for å motvirke at hendelsen oppstår. Det vurderes at disse tiltakene vil kunne redusere risikoen knyttet til hendelsene, men at de ikke kan utelukkes. I dette avsnittet gir vi en kort oppsummering av hvorvidt det kan være behov for endringer eller justering av organisasjon og systemer som har vært benyttet i gjennomføringen av anbudspiloten. I forbindelse med denne delen av evalueringen er det innhentet synspunkter på planlegging og gjennomføring av anbudskonkurransen fra spesialist- og brukergruppen, de berørte leverandørene og fra de etatene som har deltatt i anbudspilotene. Resultater og tilbakemeldinger fra disse undersøkelsene er presentert og nærmere omtalt i kapittel 3.3. Som ledd i evalueringen av organisasjon og systemer er det også gjennomført et eget møte mellom Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet for å gjennomgå erfaringer med dagens organisering, og for å diskutere eventuelle behov for endringer og forbedringer i organisasjon og systemer for å gjennomføre anbud for legemidler under folketrygden. • Aktørene, både leverandørene og myndighetene, ser det som gjennomgående positivt at anbudspiloten så langt mulig har vært organisert og lagt opp som ved anbud på legemidler til spesialisthelsetjenesten. • Forankring av anbud i spesialist- og brukergrupper er innarbeidet og velkjent. Det har fungert etter intensjonene med anbudspiloten, selv om gruppen har pekt på at det ville vært ønskelig med tidlig avklaring av relevante pasientgrupper og noe større mulighet til å påvirke hvilke pasientgrupper som inkluderes. • Fra leverandørenes side har det vært fremhevet at anbudspiloten representerer lite praktisk nytt, i forhold til tilsvarende anbud til sykehus. Både prosesser og tidslinjer er godt kjent fra før, og det har ikke vært behov for ytterligere opplæring eller klargjøring utover forberedende møter. Mulighet til å gi innspill til anbudet gjennom flere runder og over noe tid, har vært trukket frem som positivt både av leverandører og Sykehusinnkjøp. God dialog med leverandørene har vært viktig blant annet for å få til gode...
Oppsummering. Anbud har vært benyttet i spesialisthelsetjenesten siden 1990-tallet, og brukes i dag for en stor del av de legemidlene hvor behandling institueres eller gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Når en her har vurdert hvordan anbud for legemidler i primærhelsetjenesten virker inn på de legemiddelpolitiske målene, er det naturlig også å se hen til spesialisthelsetjenesten med tanke på de erfaringer som er gjort der. Spesielt for nye, innovative og patenterte legemidler, er det oppnådd vesentlige rabatter som har kommet pasientene og samfunnet til gode ved at flere pasienter har kunnet ta del i behandling som ellers ikke vil blitt tilbudt. På enkelte områder har også reduserte priser gjennom anbud bidratt til at effektiv behandling kan settes inn tidligere i behandlingsforløpet, i stedet for å reserveres for senere behandlingslinjer og lengre ut i sykdomsforløpet. Et viktig eksempel fra spesialisthelsetjenesten er ulike behandlinger med TNF-alfa hemmere hvor terskelen for bruk på H-resept er senket på grunn av gode innkjøpsordninger som gir økonomisk rom for å behandle langt flere enn tidligere. Praktiske erfaringer fra bruk av anbud i spesialisthelsetjenesten har vært svært verdifulle i planleggingen og gjennomføring av anbudspiloten for PCSK9-hemmer på blåresept. Ved å følge regelverket for offentlige anskaffelser, bruk av Sykehusinnkjøps anbudsportaler og spesialiserte dataverktøy, har anskaffelsesprosessen i anbudspiloten ligget tett opp til veletablerte anskaffelsesprosesser. Disse er kjent av både myndigheter, leverandører og spesialist- og brukergrupper. Samtidig representerer anbud for legemidler under folketrygden noe nytt. Så langt kjenner vi ikke til noen land hvor anbud er tatt i systematisk bruk på nasjonalt nivå i primærhelsetjenesten. Flere land gjennomfører imidlertid anbud på legemidler til primærhelsetjenesten på regionalt nivå, og det er også satt i gang anbudspiloter på nasjonalt nivå i andre land. At anbud, i internasjonal sammenheng, kun i beskjeden grad har vært tatt i bruk i primærhelsetjenesten kan ha flere forklaringer. Én forklaring er trolig at prisveksten på legemidler i spesialisthelsetjenesten har vært svært høy, f.eks. på kreftområdet og innen sjeldne sykdommer. Dette har trolig gitt et sterkt insentiv til å benytte anbud som virkemiddel for å oppnå lavere priser. Videre har det vært pekt på at spesialisthelsetjenesten må forholde seg til faste budsjetter på flere nivåer, og at helseforetakene gjennom sitt arbeidsgiveransvar k...
Oppsummering. Arbeidsgruppen ser at det vil være forenklende å integrere verdien av AFP i tjeneste- pensjonsordningen. Hensynet til mobilitet mellom offentlig sektor og den delen av privat sektor som har AFP er også viktig. ASD og arbeidsgiverorganisasjonene mener at en ny pensjonsløsning for offentlig ansatte skal inkludere en selvstendig AFP-ytelse, utformet etter mønster av ny AFP i privat sektor. Privat sektor bør lede an dersom det skal gjøres grunnleggende endringer i AFP-ordningen. Arbeidstakerorganisasjonene legger avgjørende vekt på at offentlig ansatte må ha en god og forutsigbar pensjon uavhengig av lønnsnivå og at det skal være opptjening for alle år i arbeid. I den sammenheng blir det viktig at pensjonselementene gir opptjening også over 7,1 G og etter fylte 61 år. Hvorvidt det kan være en selvstendig AFP-ytelse, må ses i sammenheng med utformingen av en betinget tjenestepensjon. Om man velger integrert tjenestepensjon eller AFP som i privat sektor med betinget tjenestepensjon, avklares i fase 2.