Det kvalitative intervju. Denne datainnsamlingsmetoden kjennetegnes ved at en samtaler over et tema. De data som genereres, er i form av ord, setninger og fortellinger (Xxxxxxxx, 2010). Partene samtaler om ulike forhold, og undersøkeren noterer hva den intervjuede sier. De resultatene undersøkeren sitter igjen med er notater og/eller lydbåndopptak som så skal analyseres (ibid.) Det kvalitative intervjuet bør ikke være helt ustrukturert (Xxxxxxxx, 2010). Jeg utarbeidet en intervjuguide, der jeg hadde en oversikt over hvilke temaer som skal gjennomgås i løpet av intervjuet (se vedlegg 1). Dette ble gjort for å sikre at de viktigste temaene jeg ønsker å belyse ble diskutert (Xxxxxxxx, 2010). Intervjuguiden hjalp meg med å ha temaer som utgangspunkt for samtale. Jeg fikk belyst de tema, som jeg utfra teori og egne tanker, mente ville være med på å styrke barnehagens status. Jeg fikk informasjon som jeg ikke hadde tanker om på forhånd. Jeg delte ut intervjuguiden til informantene på forhånd. Dette gjorde jeg fordi jeg mente at det var en fordel for oppgaven at informantene gjorde seg noen tanker om temaet ett par dager i forveien. Jeg tror informasjonen hadde vært mer begrenset om informantene ikke hadde forkunnskap om temaet. Xxxxxxxx med å møtes ansikt til ansikt er at det øker muligheten til å etablere en personlig relasjon mellom intervjuer og informant. Det kan føre til en mer åpen samtale, da det er vanskeligere å snakke usant ovenfor et annet menneske (Xxxxxxxx, 2010). Ved å observere den som blir intervjuet, kan en få en dypere forståelse ved å studere kroppsspråk og ansiktsuttrykk (ibid.). Ulempene med denne metoden er at det er kostnads- og tidskrevende. Om en skal intervjue mennesker som er geografisk spredt, kan kostnadene bli svært høye. Situasjonen der to mennesker sitter ovenfor hverandre kan også oppleves som lite anonyme. Med det kan informanten bli mer forsiktig i sine uttalelser (ibid.). Alle intervjuer er en interaksjon mellom to personer, noe som gjør at intervjueren blir en del av informantens kontekst. Dette kaller vi for intervjuereffekten (Xxxxxxxx, 2010). Konteksten kan spille inn og påvirke informantens uttalelser. Intervjueren kan påvirke det informanten sier ved at informanten legger merke til ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos intervjueren, og kan svare på spørsmålene med å finne på noe for å tilfredsstille intervjueren (ibid.). Jeg fokuserte på å være bevisst mine egne holdninger og reaksjoner etter hvert som svarene kom fram. Jeg satt avslappet, og var ane...
