Digitaliseringen Eksempelklausuler

Digitaliseringen. Digital teknologi gjør det mulig å utnytte frekvensspekteret til kringkastings-signalene mer effektivt, slik at en kan distribuere flere tv-kanaler, bedre tv-bilde og en rekke nye tjenester som f. eks. video-på-bestilling, en elektronisk programguide (EPG) og produkter som kommer inn under samleposten verdiøkende tjenester. Slike tjenester kan for eksempel være salg av produkter i forbindelse med tv-programmer. Digitaliseringen fører i utgangspunktet til at seernes valgmuligheter øker, og kan på sikt bidra til å gjøre tv til et interaktivt medium gjennom etableringen av returkanaler. Samtidig vil den økte kapasiteten sannsynligvis kunne bidra til at prisene på bruk av satellittkapasitet går ned. Det er allerede flere selskaper i Europa som tilbyr smartkort med digitale tv-signaler. CDN er ett av disse. I England har en også startet opp med terrestrielle digitale sendinger. Det synes å være enighet i bransjen om at "fremtiden er digital" men at det vil ta tid før alle tv-sendinger kun distribueres digitalt. Når dette vil skje er usikkert. Avtalepartene opplyser at det kan forventes at kringkastings-selskapene vil sende både analogt og digitalt i en periode på 10-20 år til. Et digitalt bakkesendernettverk vil ifølge NRK kunne være på plass i Norge i løpet av 10-15 år. Digitaliseringen av det terrestrielle nettet utredes for tiden i Kulturdepartementet, og NorKring har startet digitale prøvesendinger i et avgrenset geografisk område. Etter Konkurransetilsynets vurdering er det vanskelig å forutsi hvilke konkurransemessige virkninger digitaliseringen vil få i kringkastingsmarkedet. Et viktig poeng i så måte har hittil vært at de digitale plattformene er ikke-proprietære, dvs at det ikke er nødvendig for mottageren å bytte digital plattform dersom det kommer en ny aktør på banen. CDN hevder selv å ha valgt en ikke-proprietær løsning. Digitaliseringen som sådan vil ikke gjøre paraboleiernes tilgang til TV2 dårligere enn i dag, fordi TV2 fortsatt i mange år vil sende også analogt over satellitt. Problemet ligger i at mottageren er nødt til å kjøpe CDNs kort dersom han vil motta TV2s satellittsendinger enten han har analog eller digital mottaker. For en kunde som ikke ønsker det utvidede tilbudet som CDNs digitale pakke innebærer, vil det ikke være noe alternativ til CDN dersom han ønsker å motta TV2 analogt over satellitt. Konkurransetilsynet har fått forståelsen av at TV2 planlegger å etablere tilleggstjenester ("verdiøkende tjenester") i forbindelse med sitt or...

Related to Digitaliseringen

  • Elektronisk kommunikasjon Ved å bruke denne nettsiden eller kommunisere med oss på elektronisk måte, godtar og erkjenner du at vi kan kommunisere med deg elektronisk på nettstedet vårt eller ved å sende en e-post til deg, og du godtar at alle avtaler, merknader, avsløringer og annen kommunikasjon som vi gi deg elektronisk tilfredsstille ethvert juridisk krav, inkludert, men ikke begrenset til, kravet om at slik kommunikasjon skal være skriftlig.

  • Hva forsikringen omfatter Det framgår av forsikringsbeviset hva som er avtalt. I tillegg gjelder Generelle vilkår for forsikringen.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organer for Sluttvederlags- ordningen, b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene, c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne forbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV, d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeids- takere, foretak, organisasjoner og andre, e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hoved- organisasjonenes intensjoner. Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Sluttvederlagsordningens administrasjon. Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonens kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dekkes av Sluttvederlags- ordningen.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte. 4. I arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til § 10 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50% tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100% tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100% etter kl 12.00 på lørdager og etter kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag. Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl 12.00 på lørdager og inntil kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 10-4 (4), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 9. Hvor skiftarbeid innenfor arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Protokoll Fra forhandlingene skal det nedtegnes en skriftlig protokoll.

  • Sekretess Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx är skyldig att iaktta den sekretess som är bruklig inom branschen samt tillämpliga delar av offentlighets- och sekretesslagen (2009:400). Parterna förbinder sig att inte röja eller på något sätt utnyttja enligt lag sekretessbelagd uppgift som Part tar del av genom tillkomsten eller genomförandet av Ramavtalet. Till förtydligande av ovanstående stycke, gäller att Kammarkollegiet i egenskap av offentligrättsligt organ är skyldig att följa tillämpliga lagregler om handlingars offentlighet och sekretess. Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx har rätt att begära att information som tillhandahålls av Ramavtalsleverantören i samband med Ramavtalet ska anses utgöra Ramavtalsleverantörens konfidentiella information. Kammarkollegiet kommer att ta hänsyn till sådan begäran vid eventuell begäran från tredje part till Kammarkollegiet om att få del av informationen. Ramavtalsleverantören är dock medveten om att vid sådan eventuell begäran kommer en sedvanlig sekretessbedömning att ske i enlighet med offentlighets- och sekretesslagen (2009:400), och att Kammarkollegiet inte kan garantera sekretess. Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx åtar sig att ansvara för att samtliga medarbetare som Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx sysselsätter under Xxxxxxxxxx har gjorts uppmärksamma på gällande relevanta bestämmelser om sekretess enligt Xxxxxxxxxx samt vad som i övrigt följer av lag eller föreskrift avseende sekretess. Sekretess enligt ovanstående stycken gäller även efter det att Ramavtalet i övrigt har upphört att gälla mellan Xxxxxxxx.

  • Dekningskjøp Dersom Varen har en mangel og det haster for kunden å motta Varen, har Kunden rett til å kansellere bestillingen og kjøpe tilsvarende vare hos annen leverandør. Kunden kan kreve erstatning for prisforskjellen mellom avtalt pris og prisen etter dekningskjøpet.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Faktura Fakturaen skal, dersom annet ikke er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Navn på bestillende enhet • Bestillingsnummer • Antall enheter • Pris • Leveringstidspunkt • Leveringssted Det skal ikke beregnes noen form for gebyr eller tillegg ved fakturering. Dersom ikke annet er avtalt sendes en faktura per bestilling. Faktura og fakturagrunnlag skal være oppsatt iht. prisbetingelser i avtalen og på en måte som gjør det kontrollerbart uten vesentlig ressursbruk fra Kundens side. Dersom Kunden ikke godkjenner fakturaen, skal dette meddeles Leverandøren uten unødig opphold og Kunden har krav på ny faktura med nytt forfall. Vesentlige og/eller gjentatte feil ved fakturering ansees som mislighold av avtalen.