Ekspropriasjon. Dersom frivillig erverv ikke oppnås, skal kommunen vurdere å fremme sak om ekspropriasjon. Partene har avtalt at kostnader ved en eventuell ekspropriasjon bæres av utbygger.
Ekspropriasjon. Aker BP har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene på land og i sjøen, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Ekspropriasjonssøknaden gjelder de anleggene og arealene som er vist i tiltakshavers søknad og omtalt i NVEs Bakgrunn for innstilling. Det foreligger, etter NVEs vurdering, grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19, til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene tiltakshaverne har søkt om. NVE tilråder at det gis samtykke til ekspropriasjon til å bygge og drifte anleggene dersom det gis konsesjon til anleggene. NVE legger til grunn at søknad om forhåndstiltredelse ikke behandles før eventuell ekspropriasjonstillatelse er gitt og skjønn er begjært. Tiltakshaverne skriver at de på tidlig tidspunkt har gjennomført kartlegging av berørte grunneiere. En eiendom fremstår ikke som matrikulert, og det kan oppstå problemer knyttet til eierskap til arealene. Tiltakshaverne er i dialog med sameiet. Den anbefalte traseen berører en rekke eiendommer, og det kan være vanskelig å få en fullstendig oversikt over alle rettighetshavere som kan bli berørt. NVE mener tiltakshaverne har forsøkt å få oversikt over samtlige grunneiere/rettighetshavere, og NVE anser derfor at vilkåret for å gi samtykke til allmannastevning er oppfylt, jf. oreigningslova § 20. Det foreligger, etter NVEs vurdering, grunnlag til å gi samtykke til allmannastevning av eiendommer med uavklarte eiendomsforhold som vist i figur 30 på s.85 i NVEs Bakgrunn for innstilling. Vurderingen av om det foreligger grunnlag for å gi samtykke til ekspropriasjon etter oreigningslova § 2 må, i likhet med konsesjonsspørsmålet, ses i sammenheng med at nettselskapene har en plikt til å tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi, jf. energiloven § 3-4. Departementet vurderer at tilknytningsløsningen som NVE har innstilt på er den mest samfunnsmessig rasjonelle, og at det er grunnlag for å gi samtykke til ekspropriasjon etter oreigningslova § 2. Departementet presiserer at samtykket til ekspropriasjon også dekker nødvendige rettigheter i sjø, herunder (men ikke begrenset til) nødvendige rettigheter knyttet til oppdrettsanlegg som berøres av den planlagte kabelleggingen.
Ekspropriasjon. Uttalelser i dommer fra Høyesterett knyttet til ekspropriasjonserstatning tilsier varsomhet med å benytte «standard kapitaliseringsrente» på 4 prosent i alle situasjoner hvor en fremtidig kontantstrøm må omregnes til dagens verdi. Forutsetningene bak fastsettelsen av erstatning for bruksverdi i ekspropriasjonserstatningsloven er, slik som i personskadeerstatningssaker, at det skal foretas en beregning av de tapte fremtidige inntektene, som deretter diskonteres. Mulighetene for avkastning – slik at ekspropriaten skal kunne oppnå å ta ut beløp som tilsvarer den kontantstrøm som tapes ved ekspropriasjonen – er en viktig faktor ved fastsettelse av diskonteringsrenten. Forutsetningene virker etter dette å være sammenfallende med forutsetningene ved fastsettelse av diskonteringsrente ved utmåling av personskadeerstatning, slik som nevnt over. Det er da også klar praksis for at standard diskonteringsrente benyttes på ekspropriasjonssaker ved utmåling av erstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6 for visse typer bruksverdi, typisk ved avståelse av skog. I HR-2017-333-A, som gjaldt utmåling av ekspropriasjonserstatning for salgsverdi etter ekspropriasjonserstatningsloven § 5, var partene uenige om den standardiserte kapitaliseringsrenten på 4 prosent skulle anvendes. Salgsverdi skal fastsettes på grunnlag av det som vanlige kjøpere vil gi for eiendommen ved frivillig salg. Det skal da blant annet tas hensyn til den påregnelige bruken av eiendommen. Høyesterett uttaler i premiss 59 at: «Ved beregning av salgsverdi etter § 5 er det imidlertid ikke muligheten for avkastning ved reinvestering som skal vurderes, men hva et frivillig salg i dag ville innbrakt. Det er da andre hensyn enn tapsbegrensning- og tilpasningsplikt som gjør seg gjeldende. Ved fastsettelse av rente bør det blant annet tas hensyn til risikoen som knytter seg til den fremtidige utnyttelsen av eiendommen. Salgsprisen på ekspropriasjonstidspunktet vil være påvirket av at kjøperen må vente i flere år før eiendommen kan benyttes. Ved slik erstatningsutmåling skal derfor renten fastsettes skjønnsmessig.» Etter dette kom Høyesterett til at lagmannsretten tok feil når den la til grunn en kapitaliseringsrente på 4 prosent som en rettsregel. Lagmannsretten skulle ha fastsatt renten skjønnsmessig og Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens overskjønn. Som dette viser, er det gode holdepunkter i ny høyesterettspraksis for at Høyesterett, ved fastsettelsen av diskonteringsrente, vil legge vekt på o...