Endringer i andre lover Eksempelklausuler

Endringer i andre lover. Fra den tid loven trår i kraft gjøres følgende end- ringer i andre lover:
Sample 1See All (5)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Endringer i andre lover. 1. I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvis- ter gjøres følgende endringer: I følgende bestemmelser skal «riksmeglingsman- nen», «Riksmeglingsmannen» og «Riksmeklings- mannen» xxxxxx til «riksmekleren» og «riksme- glingsmannens kontor» endres til «riksmeklerens kontor»: § 11 andre ledd, § 14 første og tredje ledd, § 15 første ledd, § 17 fjerde ledd, § 27 andre ledd, § 27a andre ledd og § 28 andre og fjerde ledd. I § 15 skal betegnelsen «meglingsmann» endres til «mekler». § 15 andre ledd første punktum skal lyde: Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvist- loven § 36 første ledd. § 15 tredje ledd skal lyde: Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14. § 16 skal lyde: Under meglingen får bestemmelsene i § 8 og § 9, annet ledd, og bestemmelsene i arbeidstvistloven § 18 andre ledd skal lyde: For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 23 andre ledd, 26 og 27 anven- delse så langt de passer. Nærmere regler om frem- gangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene. § 18 tredje ledd oppheves. § 19 skal lyde: Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i ar- beidstvistloven §§ 29 og 30 tilsvarende anvendelse. § 23 tredje ledd skal lyde: § 25 første ledd skal lyde: Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den ha følgende sammensetning: 1. Arbeidsrettens tre fagdommere 2. Fire dommere som oppnevnes av Kongen. To av dommerne med varadommere skal oppnev- nes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd. § 25 tredje ledd skal lyde: For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvist- loven §§ 34-38 og §§ 40-63 til anvendelse så langt de passer. § 26 første ledd tredje punktum skal lyde: For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemn- da i lønnsnemndloven så langt de passer. I § 26 a første ledd skal «formannen i Rikslønns- nemnda» endres til «Rikslønnsnemndas leder». I § 27 a andre ledd skal «kretsmeklingsmann» endres til «kretsmekler”. 2. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeids- tid og stillingsvern mv. skal § 15-17 lyde:
Sample 1
Endringer i andre lover. Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: I lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av felles- regler om innenlands transport i EØS-avtalen skal § 2 første og annet ledd lyde: Når EFTAs overvåkningsorgan behandler saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6 (rådsforord- ning nr. 11 av 27. juni 1960) om avskaffelse av for- skjellsbehandling med hensyn til transportpriser og transportvilkår i EØS, gjelder §§ 2 til 4 i EØS-konkur- ranseloven tilsvarende. Dersom slike saker bringes inn for EFTA-domstolen til overprøving, gjelder §§ 2 og 4 i den nevnte loven tilsvarende. Når saker som gjelder bestemmelsene i EØS-avtalen nevnt i første ledd behandles av Europakommisjonen, gjelder § 2 annet, tredje og fjerde ledd i EØS- konkurran- seloven tilsvarende. Dersom slike saker bringes inn for EFs førsteinstansdomstol eller EF-domstolen til over- prøving, gjelder § 2 første og annet ledd i den nevnte lo- ven.
Sample 1
Endringer i andre lover. Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. Lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted oppheves. 2. I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 4 skal lyde:
Sample 1
Endringer i andre lover. Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende end- ringer i andre lover: 1. I lov 3. juli 1953 nr. 2 om om sjøtrygdelag skal § 2 annet ledd første punktum lyde: Kongen kan fastsetja at eit ymsesidig sjøtrygde- lag skal gå inn under forsikringsloven når det trengst etter den verksemd laget driv. 2. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigs- skade på eiendom og interesse gjøres følgende endringer: § 25 første ledd annet punktum skal lyde: Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde bygninger som er brannforsikret i uten- landsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter forsik- ringsloven, bestemmes i vedtektene. § 30 første ledd annet punktum skal lyde: Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal gjelde løsøre som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive for- sikringsvirksomhet her i riket etter forsikringsloven, bestemmes i vedtektene. 3. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kre- dittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipa- pirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgen- de endringer: § 1 første ledd nytt nr. 16 skal lyde:
Sample 1
Endringer i andre lover. Lov 21. juli 1894 nr. 5 om delvis Omordning af det civile Embedsværk § 5 oppheves.
Sample 1
Endringer i andre lover. Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende end- ringer i andre lover: 1. I lov 30. juni 1916 nr. 1 om kommisjon (kommi- sjonsloven) skal § 56 første ledd nytt annet punk- tum lyde: 2. I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med pro- dukter og forbrukertjenester (produktkontroll- loven) skal § 2 tredje ledd annet punktum lyde: Med forbrukertjenester menes tjenester som tilbys fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirk- somhet. 3. I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av for- brukertvister skal § 1 tredje ledd lyde: Med forbrukerkjøp menes kjøp av ting til forbru- ker. Med forbruker menes fysisk person som ikke ho- vedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. 4. I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. skal § 2 annet punktum lyde: Med forbruksvarer menes varer som tilbys fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. 5. I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. gjøres følgende endringer: § 3 nr. 3 skal lyde: forbrukerkredittkjøp: kredittkjøp av løsøre til forbru- ker, når kreditten ytes eller formidles som ledd i næ- ringsvirksomhet § 3 nr. 4 skal lyde: ytelse av forbrukertjenester på kreditt: – tjenesteytelse til forbruker, – når det enten er avtalt utsettelse med betaling av vederlaget eller noen del av dette, eller vederlaget helt eller delvis dekkes ved lån og kreditten gis av tjenesteyteren eller av en annen på grunnlag av av- tale med tjenesteyteren, og – kreditten ytes eller formidles som ledd i nærings- virksomhet § 3 nr. 5 skal lyde: forbrukerleie: leie av løsøre til forbruker, når utleien skjer eller formidles som ledd i næringsvirksomhet § 3 nytt nr. 7 skal lyde:
Sample 1
Endringer i andre lover. I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn- tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 4-2 annet ledd skal lyde:
Sample 1
Endringer i andre lover. Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende end- ringer i andre lover: 1. Lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbru- kertvister I § 1 første ledd inntas en ny bokstav c som skal lyde:
Sample 1

Related to Endringer i andre lover

  • Endringer Enhver endring eller tillegg som har innvirkning på denne kontrakt, for eksempel i form av endret teknisk innhold, prismessige konsekvenser eller andre kontraktuelle betingelser, skal reguleres skriftlig. Forslag til endringer skal fremmes skriftlig til Sykehusinnkjøp HF ved utfyllelse av «Anmodning om endring». Gjennomførte endringer vil fremgå av endringsprotokoll. Partene kan innkalle til reforhandling av vilkårene i avtalen om det skulle inntreffe betydelige forandringer i markedets rammebetingelser i løpet av avtaleperioden. Det kan uansett ikke gjøres vesentlige endringer i avtalen.

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.