Etterlanding – er det nødvendig? Eksempelklausuler

Etterlanding – er det nødvendig?. Etter operasjon Joint Liberty ble det gjennomført etterlanding. En del av en etterlanding er å gjennomføre helhetlig debrief. Sjef Luftforsvaret (2021) sier at: «En operasjon starter med brief og avsluttes etter debrief.». Et av våre hovedfunn er at det er ulike holdninger til etterlanding. Studien vil vise at dette kan medføre at etterlanding kan oppleves som en stressor, men også at det kan bidra til å redusere stress. Flere respondenter beskriver at de opplever at de ikke har et behov for etterlanding. De hadde på kort varsel blitt sendt ut for å delta i en evakuering og ønsket derfor å komme seg hjem. I stedet ble de sendt på et hotell de måtte oppholde seg på i to dager før de fikk returnere hjem. «Åhh, fack me, det der har jeg ikke lyst til.» (Pilot 3). Dette beskriver personen som sin første tanke da meldingen kom om at de skulle gjennom en etterlanding først. Respondenten trekker videre frem et ønske om å dra hjem til sine kjære i stedet for å delta. En annen person ser ikke behovet med etterlandingen: «Det er veldig sjeldent vi har opplevd ting som krever mye arbeid i etterkant. Det er kanskje feil å si vi, jeg må kanskje heller si meg. Hva jeg føler da. For andre kan jo føle andre ting. Jeg føler vi ble veldig godt ivaretatt, kanskje litt i overkant.» (Pilot 2). Etterlandingen beskrives som noe man gjennomfører fordi det er pålagt, og nytten er at man får huket av et krav Luftforsvaret har satt. En tredje person vi intervjuet beskrev sin opplevelse av etterlanding slik: «Ja, mitt ærlige svar på det, så er ikke jeg tilhenger av type etterlanding og fjas som jeg kaller det fra Forsvaret sin side, bare fordi vi har vært ute og gjort jobben vår.» (Pilot 1). Pilot 1 sier videre at det kan hende at noen synes etterlanding kan være ålreit, men at etter denne spesifikke operasjonen så er det respondenten sin opplevelse at de fleste synes det var «overkill». Når pilot 1-3 i sine intervjuer sier at de er negative eller personlig ikke ser behovet for etterlanding, så kan det peke på flere ting. En av forutsetningene for å skape endring i en organisasjon er at man bruker tid på å planlegge og begrunne en endring, før den iverksettes (Kaufmann & Kaufmann, 2015). Et symptom på at planleggingen av en endring ikke er tilstrekkelig, er motstand til endring. I reaksjonsfasen beskrives reaksjonen som en mental motstand, mens i undersøkelsesfasen erkjenner personen at endringen vil vedvare. Mellom disse to fasene ligger en fase hvor man aksepterer endringen, men for...