Faglig kompetanse Eksempelklausuler

Faglig kompetanse. Faglig kompetanse omhandler bussjåførens kjørestil og fagkunnskap.
Faglig kompetanse. Faglig kompetanse omhandler kompetanse som er relevant for å utføre oppgaver og funksjoner på en hensiktsmessig måte (Lai, 2021). Garmannslund og Alnes (1994, s. 49), beskriver begrepet som «[...] innsikt i enkeltfag eller emneområder». Videre hevder de at «En person som er svak på fagkompetanse, vil ha vanskelig for å finne hensiktsmessige tiltak på egenhånd» (Garmannslund & Alnes, 1994, s. 50). Xxxxxxxx (2004) trekker frem at fagkompetanse synes å være den viktigste formen for kompetanse og karakteriserer fagkompetanse som en av kompetansene en leder trenge for å «[…] yte en gjennomsnittlig prestasjon» (Xxxxxxxx, 2004, s. 87). I denne oppgaven defineres faglig kompetanse i tillegg som kompetanse som er relevant for å utføre strids- og våpentekniske oppgaver i bransjens fagfelt, samt grunnleggende enkeltmannsferdigheter.
Faglig kompetanse. De nyutdannede offiserene opplever at egen faglig kompetanse er lav, men i hvor stor grad hverdagen påvirkes av dette, varierer. Noen respondenter trekker frem at selv om man er offiser, som etter OMT skal ha helhetsforståelse og bare en grad av forståelse for bransjens fagfelt (Skinnarland & Olsen 2019), kan mangelen på faglig kompetanse føre til en opplevelse av å ikke strekke til. Dette kan påvirke selvtilliten i stillingen. Andre respondenter derimot, mener at lav faglig kompetanse i mindre grad spiller inn på utøvelsen av jobben, på grunn av ansvarsfordelingen mellom offiserer og spesialister. En forutsetning for dette kan tenkes å være at man har dyktige spesialister å støtte seg på, men det forutsetter at de nyutdannede offiserene er ærlige om sine svakheter og komfortable med å utnytte kompetansen som finnes i avdelingen. Når tempoet i avdelingene beskrives som høyt og utøvelsen av faget er en betydelig del av hverdagen, er det nærliggende å tro at manglende faglig kompetanse medfører en uheldig merbelastning på spesialistene. Som Garmannslund og Alnes (1994) påpeker, kan manglende faglig kompetanse gjøre det utfordrende for de nyutdannede offiserene på egenhånd å finne løsninger på oppdukkende utfordringer. Dette kan føre til at andre ansatte må bruke mer tid på å følge opp de nyutdannede offiserene, spesielt når utfordringene dreier seg om våpentekniske ferdigheter og systemforståelse. Selv om enkelte av de nyutdannede offiserene opplever egen faglig kompetanse som tilstrekkelig, ønsker samtlige at de hadde mer. Det kan derfor beskrives som et paradoks at en av de erfarne offiserene poengterer at de med minst erfaring og faglig kompetanse fra tidligere, oppleves å fylle rollen som troppssjef best. Det virker som lavere faglig kompetanse fører til at offiseren prioriterer helhetsforståelse og administrative gjøremål i større grad og lar fagspesialister stå for utøvelsen av faget. Ansvarsfordelingen mellom spesialister og offiserer, som Skinnarland og Xxxxx (2019) beskriver, blir på denne måten tydeligere når offiserene har mindre faglig kompetanse. Både nyutdannede og erfarne offiserer mener generelt at den faglige kompetansen er lavere enn ønskelig. Erfarne offiserer trekker særlig frem grunnleggende enkeltmannsferdigheter som altfor dårlig. Egen kompetanse i disse ferdighetene nevnes ikke én eneste gang av de nyutdannede offiserene, og det kan virke som at enkeltmannsferdigheter er et mindre viktig område å beherske. Dette står i sterk kontrast ...
Faglig kompetanse. Dokumenteres med Dokumenteres med
Faglig kompetanse. Leverandøren må ha ressurser i eget firma eller disponere over ressurser som har den utdanning og yrkeserfarig for prosjektering, utførelse og kontroll som prosjektets hovedfagområder krever. Følgende hovedfagområder skal dokumenteres: - Prosjekteringsledelse inklusive SHA- prosjektering - Byggeplassadministrasjon (prosjekt- og anleggsledelse og helse, miljø og sikkerhet- HMS) - Arkitektur - Landskapsarkitektur - Byggteknikk - Geoteknikk - VVS- og energiteknikk - Elektroteknikk - Akustikk - Brannteknikk 0.5.3 Utvelgelseskriterier Merk at sjekkliste for dokumentasjon av utvelgelseskriterier er vedlagt dette dokumentet, kf. vedlegg nr. 2.

Related to Faglig kompetanse

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Kompetanse Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videreutdanning. Xxxxxx partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud. Den lokale lønnspolitikken legges til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode. Det vises også til betydningen av at kompetanseutvikling vektlegges, herunder etter- og videreutdanning av minimum et halvt/ett års varighet, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse og utvikling av realkompetanse. I denne sammenheng er fagarbeiderstillinger relevant, fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettårig videreutdanning særlig relevant. Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter 3.5.1

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Saksansvarlige I 2019/0000-000 0000/2021 18.10.2021 18.10.2021 ADM 045 Mottaker Avsender Helse Vest IKT AS IBM ADM 18.10.2021 TO Xxxx Xxxxx

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål (1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav