Fagopplæring Eksempelklausuler
Fagopplæring. Fagopplæring skal skje i samsvar med gjeldende lovverk og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enige i at fagarbeidere er viktig kompetanse for bedriftene og vil arbeide aktivt for å øke andelen fagarbeidere i bedriften og for at bransjen skal være attraktiv for yrkesutdannet ungdom. Partene skal i felleskap arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med bransjens behov. For øvrig er partene enige om: • å arbeide aktivt og systematisk for å sikre bransjens framtidige rekruttering. Et viktig ledd i denne sammenheng er et aktivt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Partene bør drøfte aktuelle tiltak. • å drøfte behovet for inntak av lærlinger, slik at det legges til rette for nødvendig inntak av lærlinger og å drøfte støtte til aktuelle ordninger som kan stimulere til rekruttering og tilgang på lærlinger. • Lærlinger skal ikke ha økonomiske utgifter til for eksempel kursavgifter og læremateriell i perioden fram til fag-/svenneprøven. Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger. • at partene hvert år skal drøfte om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det skal være en målsetting at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Oppstår uenighet om disse bestemmelser på den enkelte bedrift, kan det søkes bistand hos forbund og landsforening.
Fagopplæring. Fagopplæring skjer i samsvar med Opplæringsloven og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enige i at fagarbeidere er viktig kompetanse for bedriftene og vil aktivt arbeide for at bransjen skal være attraktiv for yrkesutdannet ungdom og øke andelen fagarbeidere i bedriften. Partene er enige i at en kombinasjon av praksiskandidatordningen og inntak av lærlinger er det beste rekrutterings- grunnlag for fagarbeidere i bedriften.
Fagopplæring. Fagopplæring skjer i samsvar med Opplæringslova og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven, Overenskomstens og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enige om: - at de lokale partene hvert år skal drøfte og eventuelt justere antall læreplasser i bedriften ut fra bedriftens og samfunnets behov for læreplasser - å sikre lærlingenes utdanning under kortsiktige konjunktursvingninger og nedbemanninger, bl.a. gjennom deltakelse i opplæringsringer / -kontorer - å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæringen, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med industriens behov - å arbeide for at ordningen med fagprøve etter § 3-5 i Opplæringslova (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden
Fagopplæring. To nye kulepunkter i henhold til brev av 08.04.2014 fra LO til Arbeiderbevegelsens Presseforbund. • «at bedrift og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift.» • At partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.»
Fagopplæring. Partene ønsker at bedrift og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.
Fagopplæring. Norsk olje og gass og Industri Energi legger vekt på at det skapes økt interesse for fagutdanning samt at bedriftene legger forholdene til rette for faglig ajourføring innen fagområdene ut fra endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi.
Fagopplæring. Norsk olje og gass og PARAT legger vekt på at det skapes økt interesse for fagutdanning samt at bedriftene legger forholdene til rette for faglig ajourføring innen fagområdene ut fra endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi.
Fagopplæring. Bilag 1 Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987
A. Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:
1. Til 37,5 timerpr. uke: Dagarbeidstid.
2. Til 36,5 timerpr. uke: Vanlig 2-skiftarbeid som hverken gårlørdag aften eller i helligdagsdøgnet.
3. Til 35,5 timer pr. uke:
a. Arbeid som drives «hovedsakelig» omnatten.
b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid som «regelmessig» drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger sommedføreratdenenkeltemåarbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag.
4. Til 33,6 timer pr. uke:
a. Helkontinuerlig skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid.
b. Arbeid under dagen i gruver.
c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen.
5. For dem som har forlenget arbeidstid pga. beredskapstjeneste eller passiv tjeneste iht. Arbeidsmiljølovens § 46 nr.5 og 6 (§ 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.
B. Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse avarbeidstiden.
a. ▇▇▇▇ ▇▇▇-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt. d. nedenfor.
b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer 6,85 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer 7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer.
c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre pr. time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det er på det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert.
d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremie- ordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv. er oppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv. og betales pr. arbeidet time.
e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall ...
Fagopplæring. To nye kulepunkter i henhold til brev av 08.04.2014 fra LO til Arbeiderbevegelsens Presseforbund. ● «at bedrift og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kom- petansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anled- ning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift.» ● At partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinn- vandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.»
Fagopplæring. Sør utarbeider samarbeidsavtale med medlemsbedriftene, som fastsatt i gjeldende vedtekter. Denne avtalen ligger til grunn for samarbeid mellom medlemsbedriften og opplæringskontoret sammen med de til enhver tid gjeldende vedtekter, og signeres av begge parter. Alle offentlige tilskudd formidles til opplæringskontoret. Årsmøtet avgjør hvor stor del av tilskuddene som skal overføres til kontorets drift, også om det skal være medlemskontingent. Overskudd kan styret tilbakeføre til medlemsbedriftene, eventuelt avsette fond. Bedriftene har arbeidsgiveransvar og betaler lærlingene lønn, feriepenger m.v. og holder lærlingene trygdet i den opplæringstid bedriftene har påtatt seg. Den for faget gjeldende tariff legges til grunn for avlønning av lærlingene av den medlemsbedrift der opplæringen til enhver tid finner sted. Det finnes tilfeller der kandidaten mottar støtte via Nav og da kan bedriften være unntatt lønnsforpliktelser. Opplæringskontoret skal påse at de plikter og rettigheter som Lov om arbeidsmiljø og Lov om fagopplæring hjemler, gjelder i forholdet mellom lærling og den bedrift der arbeidsopplæringen finner sted.