Fare for kreditorsvik? Eksempelklausuler

Fare for kreditorsvik?. Så lenge kjøperen ikke har fått gjenstanden har foretaket fortsatt et uoppfylt krav på selgeren. Prinsippet om likedeling i deknl §9-6 kommer også inn i dette tilfellet.
Fare for kreditorsvik?. Spørsmålet er om faren for kreditorsvik er et hensyn for å gi stansningsretten etter deknl §7-2 et annet innhold i favør av konkursboet enn kjl §61(2) gir mellom partene. Selgeren som gir henstand med betalingen yter kjøperen kreditt, og bør i utgangspunktet likestilles med andre frivillige kreditorer. Selgerens krav på betalingen er en fordring som kan meldes i boet, jf. deknl §6-1. Utgangspunktet er at fordringshaverne må finne seg i likedeling og forholdsmessig oppfyllelse gjennom dividende, jf. deknl §9-6. For å ha fortrinnsrett må kreditorene ha sikkerhet for kravet. Slike sikkerheter, som kommer i tillegg til kravet, er positivt begrensede rettigheter avledet av debitor. Disposisjonene er på vei ut av boet og kreditorene anses for disse rettighetene som kjøpers suksessorer. På grunn av faren for kreditorsvik ved ubegrunnede påstander om sikkerhet, må fordringshavere ivareta notoritsts og publisitetskrav gjennom rettsvern for sikkerheten. Sikkerhet som er avtalt mellom partene, men som ikke har rettsvern, ekstingveres av konkursboet. Spørsmålet er om selgerens stansningsrett er en slik sikkerhet, slik at hensynet til å unngå faren for kreditorsvik kommer inn som tolkningsfaktor av deknl §7-2. Gjenstanden er på vei inn i kjøperens bo. Selgeren er kjøperens hjemmelsmann. Stansningsretten stiller selgeren i et kredittkjøp på linje med selgeren i kontantkjøp, dersom forutsetningen for kredittavtalen faller bort. Stansningsretten bortfaller når gjenstander overgis til kjøperen. Før tingen er overgitt er det ikke ytet kreditt. Det er bare inngått avtale om kredittytelse. Selgerens fordring er ikke tilbakebetaling av lånet. Kravet er at boet må oppfylle kjøperens forpliktelse etter kontrakten, dersom selgeren skal oppfylle sin del av kontrakten. Boet er vernet mot dårlige betingelser ved å ha en valgfri inntredelsesrett, jf deknl §7-3. Stansningsretten kan derfor i utgangspunktet ikke anses som sikkerhet for selgerens krav på betaling i kjøperens konkurs. 88 Faren for kreditorsvik kan derfor ikke begrunne en annen forståelse av deknl 7-2 enn kjl §61(1).89
Fare for kreditorsvik?. Salgstingen er på vei inn i kjøperens bo. Når selger betinger seg rettigheter ved salget kan han derfor sies å holde tilbake beføyelser ved salget, slik at kjøper ikke får overført alle. Den ulovfestede ordningen med eiendomsforbehold forutsatte dette. Som følge av at situasjonen ble sett på som et hjemmelsmannstilfelle var det ikke krav til 111 Skoghøy(2004):s.101 112 Ot.prp. nr. 39 1977-78 s. 55 113 Skoghøy(2004):s.102 rettsvern i tillegg til gyldig avtale for å hindre kreditorsvik.114 Som nevnt ble eiendomsforbeholdsreglene lovfestet gjennom salgspantbestemmelsene i panteloven av 1980. Realiteten av disposisjonen som sikkerhetsstillelse for selgers forskuddslevering har kommet klarere frem. Sikkerhetsstillelsen er utledet fra kjøper, og er en rettighet på vei ut av boet. Selgeren som salgspanthaver likestilles med en suksessor, i forhold til personalkreditorene. I dette tilfellet er det fare for at selger og kjøper svikaktig påstår at selger har salgspant i løsøre som befinner seg hos kjøper. Det må antas, på lik linje med andre pantesikkerheter, at det er en fare for kreditorsvik.

Related to Fare for kreditorsvik?

  • ÅLESUND KOMMUNE Innhold: Sakstittel: DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Spesielle forhold Fjordkraft tar forbehold om prisendringer som en følge av endringer i dagens offentlige avgifter/pålegg, samt endringer i øvrige rammebetingelser og annet for kraftsalgsvirksomhet i sluttbrukermarkedet.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.