Forholdet til konkurranseloven. Leverandører har ikke rett til å samarbeide i strid med bestemmelsene i lov 5. mars 2004 nr. 12 (konkurranseloven).
Forholdet til konkurranseloven. Konkurransemyndighetene skal i henhold til konkurranseloven § 2-2 føre tilsyn med konkurransen i de ulike markeder. Herunder skal de blant annet påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å forsterke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter. Bestemmelsen påpeker at konkurransemyndighetene kan foreslå endringer i vedkommende regulering med sikte på å forsterke konkurransen. Reguleringen må foreslås endret slik at skadevirkningene for konkurransen begrenses samtidig som at formålet med reguleringen i alt vesentlig ivaretas. Videre kan Konkurransetilsynet med hjemmel i konkurranseloven § 3-10 ved enkeltvedtak eller forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål om å sørge for effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Dette omfatter blant annet vilkår, avtaler og handlinger som kan opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder. I henhold til helseforetaksloven § 2 andre ledd er et regionalt helseforetak ”virksomhet som eies av staten alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionale helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står naturlig i sammenheng med dette.” Ethvert lokalt helseforetak er eid av et regionalt helseforetak alene. I henhold til konkurranseloven § 1-3 omfatter loven ervervsvirksomhet av enhver art, uten hensyn til hvilke varer eller tjenester virksomheten gjelder, og uansett om den er privat eller drives av stat eller kommune. Problemstillingen blir dermed om helseforetakenes drift av laboratorier er ervervsvirksomhet i konkurranselovens forstand. Det legges til grunn i denne saken at laboratoriene det er snakk om er laboratorier som er en organisatorisk del av et sykehus. I henhold til konkurranseloven § 1-2 a) er ervervsvirksomhet all slags økonomisk virksomhet, varig eller leilighetsvis. Forarbeidene1 gir veiledning til hvordan bestemmelsen er å forstå. Her heter det i relasjon til § 1-2 at ”(...) det sentrale avgrensningskriteriet for lovens virkeområde er hvorvidt det dreier seg om virksomhet av økonomisk eller kommersiell art.” Det heter videre: ”Uttrykket ”økonomisk virksomhet”, som benyttes i § 1-2, vil i hovedsak omfatte all virksomhet som består i produksjon...
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-1 første ledd setter forbud mot at selvstendige ervervsdrivende samarbeider om fastsettelse av priser, rabatter og avanser for salg av varer og tjenester. Kjeden ønsker å drive felles markedsføring/ annonsering med felles priser for medlemmenes salg. Videre inneholder samarbeidsreglene for kjeden en bestemmelse om at de varer som ikke direktefaktureres fra leverandør til kjedens medlemmer, skal faktureres gjennom den/de av medlemmene som har grossiststatus. Reglene fastlegger hvilken avanse som kan kalkuleres på disse varene. Det fastsettes også en maksimumssats for påslag ved salg mellom medlemmene. Dette må anses å være et samarbeid om prisfastsettelse mellom selvstendige ervervsdrivende og vil således være i strid med konkurranseloven § 3-1 første ledd. Konkurranseloven § 3-3 første ledd forbyr to eller flere ervervsdrivende for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen å fastsette eller søke å påvirke til markedsdeling i form av områdedeling, kundedeling, kvotefordeling, spesialisering eller kvantumsbegrensning. Forbudet omfatter retningslinjer med slikt innhold, og bindende og veiledende avtaler eller ordninger, jf. § 3-3 annet ledd. En enkelt leverandør kan imidlertid avtale markedsdeling med eller fastsette markedsdeling for sine avtakere, jf. § 3-3 tredje ledd. Samarbeidsreglene for kjeden inneholder bestemmelser om fordeling av salgs- og primærområder mellom kjedens medlemmer og hvilke rettigheter de enkelte medlemmer har til salg og markedsføring i disse områdene. Disse reglene må anses å være markedsdeling. AS Byggkjøp Engros kan ikke anses å være en enkelt leverandør i konkurranselovens forstand fordi selskapet ikke opptrer som leverandør til kjedens medlemmer. Markedsdelingen i samarbeidsreglene vil således være i strid med konkurranseloven § 3-3 første ledd. Konkurransetilsynet kan imidlertid, med hjemmel i konkurranseloven § 3-9, dispensere fra forbudene dersom:
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven §§ 3-1 og 3-2
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-1 - forbud mot prissamarbeid Konkurranseloven § 3-3 - forbudet mot markedsdeling
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-10 gir Konkurransetilsynet fullmakt til å gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1. Det er med hjemmel i denne paragrafen at Konkurransetilsynet har vurdert TVs leverings-nektelse av systemkomponenter overfor Copiax.
Forholdet til konkurranseloven. Selve rammeavtalen mellom det enkelte selskap og Statens forvaltningstjeneste er en avtale mellom kjøper og selger av varer og tjenester. Siden konkurranseloven § 3-1 første ledd kun rammer samarbeid om salg av varer og tjenester, vil avtalen ikke rammes av dette forbudet. Konkurranseloven § 3-1 annet ledd setter forbud mot at én eller flere leverandører fastsetter eller søker å påvirke priser, rabatter eller avanser for avtakernes salg av varer eller tjenester. Virkningen av de fremforhandlede rammeavtalene er at selskapene som leverandører fastsetter videre- forhandlernes utsalgspriser. Denne leverandørreguleringen er i strid med konkurranseloven § 3-1 annet ledd. Med hjemmel i konkurranseloven § 3-9 kan Konkurransetilsynet gi dispensasjon fra forbudet dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:
Forholdet til konkurranseloven. I henhold til krrl. § 3-10 kan Konkurransetilsynet gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i krrl. § 1-1. Lovens formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse.
Forholdet til konkurranseloven. Leverandører har ikke rett til å samarbeide i strid med bestemmelsene i lov 5. mars 2004 nr. 12 (konkurranseloven). Dersom en leverandør støtter seg på kapasiteten til andre virksomheter for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene i punkt 4.3 eller 4.4, skal leverandøren dokumentere at den vil ha tilgang til de nødvendige ressursene, jf. anskaffelsesforskriften § 16-10 (2). Følgende dokumentasjon skal leveres sammen med forespørselen: • Dokumentasjon på at leverandøren råder over de nødvendige ressursene han støtter seg på, for eksempel ved å fremlegge en forpliktelseserklæring fra disse virksomhetene, se kapittel 1-3 • Dokumentasjon på oppfyllelse av det relevant kvalifikasjonskrav • Firmaattest • Separate egenerklæringsskjemaer (ESPD) Flere leverandører kan delta i konkurransen i samarbeid. En erklæring om virksomhetsform og sammensetning av fellesskapet må følge forespørselen om å delta i konkurransen. Hver leverandør i fellesskapet må være et lovlig etablert selskap, jf. punkt 4.2. Fellesskapet vil bli vurdert kollektivt for de andre kvalifikasjonskravene. Alle leverandørene som deltar i fellesskapet, bør derfor levere den forespurte dokumentasjonen for kvalifikasjonskravene i punkt 4.2 til 4.4. Alle leverandørene i fellesskapet må levere egne egenerklæringsskjemaer (ESPD-skjema), jf. anskaffelsesforskriften § 17-1 (6). De enkelte deltakere i fellesskapet er solidarisk ansvarlige for oppdragsgiver under oppfyllelse av kontrakten.
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-1 forbyr at to eller flere ervervsdrivende for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, fastsetter eller søker å påvirke priser, avanser eller rabatter bortsett fra vanlig kontantrabatt. Videre forbyr konkurranseloven § 3-4 sammenslutninger av ervervsdrivende å fastsette eller oppfordre til reguleringer nevnt i §§ 3-1 til 3-3. De fastsatte inngangspriser for de enkelte tjenesteområder i reglenes kapitel 3 og retningslinjene for beregning av inngangsprisene fastlagt i kapittel 2 og 3 anses for å være reguleringer av pris for ervervsdrivendes salg av tjenester. Den fastsatte årsavgiften og retningslinjene for beregning av årsavgiften i reglenes kapitel 4 for banker og filialer av utenlandske banker og finansinstitusjoner som ikke blir medlem av Finansnæringens Servicekontor eller Sparebanknæringens Servicekontor anses også for å være reguleringer av pris for ervervsdrivendes salg av tjenester. Begrepet "sammenslutning" omfatter alle organisasjoner som går under betegnelser som forening, laug, lag, interesseorganisasjon og lignende når de ivaretar ervervsdrivendes interesser. Det er uten betydning hvordan sammenslutningen er organisert (Se Ot.prp. nr. 41 (1992-93) s. 108) Finansnæringens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor er serviceorganisasjoner for banker, forsikringsselskaper, finansforetak, finanskonsern og sparebanker, hvis formål er å ivareta medlemmenes interesser. Konkurransetilsynet legger til grunn at Finansnæringens Service-kontor og Sparebankforeningens Servicekontor er sammenslutninger av ervervsdrivende i konkurranselovens betydning. På denne bakgrunn legger tilsynet til grunn at Finansnæringens Servicekontors og Sparebank- foreningens Servicekontors fastsettelse av inngangspriser i reglenes kapittel 3 og retningslinjene for beregning av inngangsprisene i reglenes kapitler 2 og 3, den fastsatte årsavgiften og retningslinjene for beregning av årsavgiften i kapittel 4 for ikke medlemmer rammes av forbudet i konkurranseloven § 3-4 jf. § 3-1. Det neste spørsmål er om regelverket som Finansnæringens Servicekontor og Sparebank-foreningens Servicekontor har fastsatt for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalings-formidlingen innebærer et samarbeid mellom ervervsdrivende, slik at denne delen av samarbeidet rammes av konkurranseloven § 3-1 første ledd. I henhold til krrl. § 1-2 a) regnes som "ervervsdrivende" enhver - enkeltperso...