Forholdet til konkurranseloven. Leverandører har ikke rett til å samarbeide i strid med bestemmelsene i lov 5. mars 2004 nr. 12 (konkurranseloven).
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven (krrl) § 3-1 første ledd forbyr to eller flere ervervsdrivende for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, å fastsette eller søke å påvirke priser, avanser eller rabatter. § 3-1 annet ledd forbyr én eller flere leverandører av varer å fastsette eller søke å påvirke priser, rabatter eller avanser for avtakernes salg av varer eller tjenester. Forbudene omfatter også retningslinjer med slikt innhold som nevnt og rammer både bindende og veiledende avtaler eller ordninger. I henhold til krrl § 3-4 forbys sammenslutninger av ervervsdrivende å fastsette eller oppfordre til reguleringer som er nevnt i lovens §§ 3-1 til 3-3. DnB er en sammenslutning av bokhandlere, og DnF er en sammenslutning av forleggere. En avtale mellom disse to bransjesammenslutningene vil kunne omfattes av forbudene i krrl 3-1 og § 3-4, jf. § 3-1, dersom avtalen inneholder klausuler som er i strid med disse bestemmelsene. Konkurranseloven § 3-1 I bransjeavtalens § 2, pkt. 2.4, 1. og 2. ledd heter det at forlagene fastsetter bokens utsalgspris samt når og under hvilke betingelser, prisendring tidligst kan skje. Forlagene forplikter seg til å påse at fastprisen overholdes i alle salgskanaler. Ved at de to bransjeforeningene forplikter sine medlemmer til å avstå fra å fastsette individuelle priser og i stedet lar forlagene fastsette utsalgsprisen, vil bokforhandlerne ikke gis mulighet til å konkurrere på pris. En slik regulering av prisene mellom to bransjeforeninger om bindende videresalgspriser vil omfattes av forbudet mot prissamarbeid i krrl § 3-1, 1. ledd, forbudet mot leverandørreguleringer i § 3-1, 2. ledd, og forbudet i § 3-4 mot at sammenslutninger fastsetter reguleringer, jf. § 3-1. I § 2, pkt. 2.4, 3. ledd heter det at forlagene forplikter seg til å påse at prisdifferansen for deres bøker omsatt gjennom bokklubber ikke overstiger 25 % i forhold til den faste bokpris. Som ovenfor er det to bransjeforeninger som regulerer de priser bokklubbene kan ta, her ved at bokklubbene pålegges å holde en viss minstepris i forhold til fastprisen. Bokklubbene anses for å være de eneste konkurrenter til bokhandlerne som kan konkurrere på pris i fastprisperioden. Denne reguleringen er således egnet til å påvirke konkurransen både mellom bokhandler og bokklubb, og dessuten mellom forlagene som eiere av bokklubbene. Samarbeidet mellom de to bransjeforeningene om regulering av bokklubbenes priser vil følgeli...
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-1 Konkurranseloven § 3-6
Forholdet til konkurranseloven. Etter konkurranseloven § 3-10 kan Konkurransetilsynet gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Inngrepshjemmelen omfatter blant annet vilkår, avtaler og handlinger som kan opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder, begrense kunders valg, fordyre produksjon, distribusjon eller omsetning, stenge konkurrenter ute eller nekte forretningsforbindelse. Med nektelse av forretningsforbindelse menes også at en ervervsdrivende bare er villig til forretningsforbindelse på bestemte vilkår. Det fremgår av ovennevnte at Konkurransetilsynet ikke kan gripe inn mot vilkår, avtaler eller handlinger bare på grunnlag av at de virker urimelige. For at inngrepskriteriet i konkurranseloven § 3- 10 skal være oppfylt, er det en forutsetning at de vilkår, avtaler eller handlinger det vurderes å gripe inn mot har konkurransebegrensende virkning i strid med formålet i loven.
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-1 Konkurranseloven § 3-1 første ledd setter forbud mot at to eller flere ervervsdrivende for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, fastsetter eller søker å påvirke priser, avanser eller rabatter bortsett fra vanlig kontantrabatt. Konkurranseloven § 3-1 annet ledd presiserer at én eller flere leverandører ikke må fastsette eller søke å påvirke priser, rabatter eller avanser for avtakernes salg av varer eller tjenester. Eierne av NG ønsker gjennom NG å markedsføre produkter de selv produserer i felles kataloger. Eierne av NG ønsker også gjennom NG å fastsette priser og rabatter på produktene produsentene tilbyr slik at NG fremstår som en enhet overfor kundene. NG eies av de samarbeidende selskapene og kan således ikke ansees for å være en selvstendig enhet. En fastsettelse, påvirkning eller koordinering av priser av NG må derfor tolkes som et samarbeid mellom kjedens eiere. Et samarbeid av en slik karakter vil være i strid med konkurranseloven § 3-1 første ledd. Konkurranseloven § 3-3 Eierne av NG har blitt enige om å utnytte hverandres kapasitet. Dersom en av partene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å dekke etterspørselen produserer de andre produsentene for denne. Gjennom NG har selskapene blitt enige om at Solør Kjøkken AS (Solør Kjøkken) hovedsakelig skal produsere badeinnredninger. De andre produsentene skal kun tilvirke baderomsinnredninger dersom kapasiteten til Solør Kjøkken ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. NG har også opplyst at produsentene av historiske årsaker har "sine" distrikter. Disse distriktene er i varierende grad overlappende. NG videreformidler henvendelser fra kunder til nærmest liggende produsent. En produsent vil imidlertid ikke nekte å levere til en kunde lokalisert i en annen produsents "distrikt". Konkurranseloven § 3-3 forbyr ervervsdrivende ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte å dele ett eller flere markeder mellom seg, slik at de ervervsdrivende avstår fra å selge konkurrerende varer og tjenester til de samme kunder. Bestemmelsen angir fem alternativer for markedsdeling. Partene kan enten ha hvert sitt geografiske salgsområde (områdedeling), betjene hver sine etterspørrere (kundedeling), fordele omsetningen mellom seg i relative andeler (kvotefordeling), spesialisere for eksempel sin produksjon (spesialisering) eller begrense sitt totale tilbud (kvantumsbegrensning). Oppregningen må antagelig ...
Forholdet til konkurranseloven. Konkurransemyndighetene skal i henhold til konkurranseloven § 2-2 føre tilsyn med konkurransen i de ulike markeder. Herunder skal de blant annet påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å forsterke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter. Bestemmelsen påpeker at konkurransemyndighetene kan foreslå endringer i vedkommende regulering med sikte på å forsterke konkurransen. Reguleringen må foreslås endret slik at skadevirkningene for konkurransen begrenses samtidig som at formålet med reguleringen i alt vesentlig ivaretas. Videre kan Konkurransetilsynet med hjemmel i konkurranseloven § 3-10 ved enkeltvedtak eller forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål om å sørge for effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Dette omfatter blant annet vilkår, avtaler og handlinger som kan opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder. I henhold til helseforetaksloven § 2 andre ledd er et regionalt helseforetak ”virksomhet som eies av staten alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionale helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står naturlig i sammenheng med dette.” Ethvert lokalt helseforetak er eid av et regionalt helseforetak alene. I henhold til konkurranseloven § 1-3 omfatter loven ervervsvirksomhet av enhver art, uten hensyn til hvilke varer eller tjenester virksomheten gjelder, og uansett om den er privat eller drives av stat eller kommune. Problemstillingen blir dermed om helseforetakenes drift av laboratorier er ervervsvirksomhet i konkurranselovens forstand. Det legges til grunn i denne saken at laboratoriene det er snakk om er laboratorier som er en organisatorisk del av et sykehus. I henhold til konkurranseloven § 1-2 a) er ervervsvirksomhet all slags økonomisk virksomhet, varig eller leilighetsvis. Forarbeidene1 gir veiledning til hvordan bestemmelsen er å forstå. Her heter det i relasjon til § 1-2 at ”(...) det sentrale avgrensningskriteriet for lovens virkeområde er hvorvidt det dreier seg om virksomhet av økonomisk eller kommersiell art.” Det heter videre: ”Uttrykket ”økonomisk virksomhet”, som benyttes i § 1-2, vil i hovedsak omfatte all virksomhet som består i produksjon...
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-10 gir Konkurransetilsynet fullmakt til å gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1. Det er med hjemmel i denne paragrafen at Konkurransetilsynet har vurdert TVs leverings-nektelse av systemkomponenter overfor Copiax.
Forholdet til konkurranseloven. Selve rammeavtalen mellom det enkelte selskap og Statens forvaltningstjeneste er en avtale mellom kjøper og selger av varer og tjenester. Siden konkurranseloven § 3-1 første ledd kun rammer samarbeid om salg av varer og tjenester, vil avtalen ikke rammes av dette forbudet. Konkurranseloven § 3-1 annet ledd setter forbud mot at én eller flere leverandører fastsetter eller søker å påvirke priser, rabatter eller avanser for avtakernes salg av varer eller tjenester. Virkningen av de fremforhandlede rammeavtalene er at selskapene som leverandører fastsetter videre- forhandlernes utsalgspriser. Denne leverandørreguleringen er i strid med konkurranseloven § 3-1 annet ledd. Med hjemmel i konkurranseloven § 3-9 kan Konkurransetilsynet gi dispensasjon fra forbudet dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:
Forholdet til konkurranseloven. Konkurranseloven § 3-1 første ledd forbyr at to eller flere ervervsdrivende for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkur-ransen, fastsetter eller søker å påvirke priser, avanser eller rabatter. Forbudene omfatter også retningslinjer med slikt innhold som nevnt i første ledd. Ifølge konkurranseloven § 3-4 omfatter forbudet også sammenslutninger av ervervsdrivende. DnF, NBU og NFF er sammenslutninger av ervervsdrivende som fastsetter reguleringene på vegne av sine respektive medlemmer. Flere av de nevnte avtalene inneholder bestemmelser som fastsetter vederlag eller gir retningslinjer hvor hvordan vederlag skal beregnes. Etter Konkurransetilsynets vurdering rammes følgende angitte bestemmelser i avtalene mellom DnF og henholdsvis NBU og NFF av forbudet i konkurranseloven § 3-4, jf § 3-1 første ledd: DnF og NBU
Forholdet til konkurranseloven. Etter konkurranseloven § 3-1 er det forbudt for to eller flere ervervsdrivende for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, å fastsette eller søke å påvirke priser, avanser eller rabatter. Forbudet omfatter også retningslinjer, bindende og veiledende avtaler eller ordninger med slik innhold. Konkurranseloven § 3-3 forbyr to eller flere ervervsdrivende for salg av varer eller tjenester ved avtale, samordnet praksis eller på annen måte som er egnet til å påvirke konkurransen, å fastsette eller søke å påvirke til markedsdeling i form av områdedeling, kundedeling, kvote-fordeling, spesialisering eller kvantumsbegrensning. Forbudet omfatter også retningslinjer, bindende og veiledende avtaler eller ordninger med slik innhold. Konkurransetilsynet kan imidlertid med hjemmel i konkurranseloven § 3-9 gi dispensasjon fra nevnte forbudsbestemmelser dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt: