Forutsigbarhet Eksempelklausuler

Forutsigbarhet. VR-samarbeidet er sårbart da det ikke gir nødvendig forutsigbarhet. Kommunestyrene i den enkelte kommune kan når som helst fatte vedtak om å gå ut av samarbeidet (slik som ▇▇▇▇▇▇ gjorde i IKT- samarbeidet.) Dette skaper merarbeid, merkostnader og uro i organisasjonen. Stordriftsfordelene og muligheten til videre felles satsning på ulike områder faller fort bort når slikt skjer. Som tidligere nevnt har rådmannen i vertskommunen Stjørdal pekt på utfordringene med å organisere og lede det administrative samarbeide i VR. En sammenslåing vil gjøre ledelsen enklere og fjerne usikkerheten som kommunene lever med i dag. Et interessant spørsmål er om den brede involveringen som har preget samarbeidet, også kan tas hensyn til og gi positive effekter i en sammenslått kommune.
Forutsigbarhet. Kommunen gir kommunal støtte til frivilligsentralene gjennom å innarbeide tilskuddet i Kommuneplanens handlingsdel for hver 4 års periode. Frivilligsentralen sender hvert år inn en årsrapport inklusiv regnskap for foregående år, samt en aktivitetsplan for inneværende år innen en fastsatt frist. Denne danner grunnlag for utbetaling av kommunal støtte for neste driftsår. Fortsatt tilskudd betinger en plan for opprettholdt drift, også neste driftsår. Frivilligsentralen gir, der det er naturlig, høringsinnspill til Kommuneplanens handlingsdel, og deltar ved behov på dialogmøter. Frivilligsentralen er representert i Frivillighetsutvalg/Frivilligteamet der dette er etablert. Daglig leder i sentralen er fast medlem i nettverket av frivilligsentraler (i kommuner der det er flere sentraler).
Forutsigbarhet. Det skal være enkelt å starte og drifte en frivillig organisasjon i Skedsmo. De frivillige organisasjonene er medlemsbaserte og all aktivitet, drift og økonomiforvaltning administreres som en hovedregel gjennom frivillig innsats i henhold til organisasjonens formål og vedtekter. Kommunen vil legge til rette for forutsigbarhet, og at organisasjonene bruker minst mulig ressurser på byråkrati og rapportering, slik at de får mer tid til sine kjerneaktiviteter. • Kommunen vil arbeide for at frivillige organisasjoner får tilgang på • universelt utformede lokaliteter. • Gjeldende «Retningslinjer for utleie av kommunale eiendommer» gir grunnlag for kommunens tilrettelegging av lokaliteter for frivillige organisasjoner. • Rullering av «Retningslinjer for utleie av kommunale eiendommer» skal gjennomføres i dialog med frivillige organisasjoner. • Kommunen vil så langt som mulig tilrettelegge for at lokalleie av kommunale eiendommer skal være forutsigbare og rettferdige. • Kommunen vil åpne for at de frivillige organisasjonene kan bruke lokaler i offentlige bygg, som skole og andre egnede lokaliteter til aktiviteter og møtevirksomhet.
Forutsigbarhet. Som resultat av uttalelsene ovenfor ble det spurt hvilke tiltak som gjøres for å øke motivasjonen til å stå lenger i stilling, samt hvilke utfordringer som må gjøres noe med. Forutsigbarhet var et tema som kom frem i alle intervjuene. ”Forutsigbarhet, da, har jo ganske mye å si for om folk blir stående lenge eller ikke.” (S2, 2019). Med tanke på forutsigbarhet mente subjektet at seilasplanen er rimelig sikker 1-2 måneder frem i tid. De ukene hvor det blir uforutsigbart er stort sett når fartøyene står på beredskap for å ta oppdukkende hendelser. Da kan det hende fregattene blir sendt ut innen 24 timer for å håndtere plutselige situasjoner. På bakgrunn av familiære forhold vurderer subjekt 1 å levere villighet over til kystvakten eller se etter en jobb sivilt. Han argumenterer med at det ønskes mer fritid og en mer forutsigbar jobb. I den sammenheng har subjektet snakket med personelloffiseren som forteller at han forstod situasjonen, og at det er mange som har samme mening som ham. Ut ifra dette er det tydelig at det er flere som mener jobben kan være uforutsigbar. Subjekt 3 sier at det er utført tiltak for å bedre forutsigbarheten om bord. ”I forhold til forutsigbarhet så er det jo det.” (S3, 2019). Han mener forutsigbarhet er noe de jobber mye med. Et konkret tiltak han trekker frem er avtalte perioder med rotasjon på tilgjengelige fartøy som har beredskapsperioder for å ta oppdukkende hendelser. Subjekt 3 har et annet syn på hvordan forutsigbarheten er for personellet på fregatt enn subjekt 1 og 2. Det kan her virke som om subjekt 3 mener at de ukene hvor de er på beredskap er uforutsigbare uker, men det er forutsigbart hvilke uker det gjelder. Subjekt 1 og 2 nevner begge at de nærmeste månedene stort sett er forutsigbare med unntak av at noen øvelser blir avbrutt eller nye øvelser dukker opp, og at den perioden med beredskap hovedsakelig er det som gjør jobben uforutsigbar.

Related to Forutsigbarhet

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 2 2 Kvalitetssikring 2 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 5 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 5 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 5 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 6 8 Dagmulkt 6 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 6 10 Prisregulering 7 11 Faktura 7 12 Heftelser 7 13 Faktura for sluttoppgjør 7 14 Grunnforhold/fjellforhold 7 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 7 16 ▇▇▇▇▇ bestemmelser 8

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.