Forutsigbarhet. Det skal være enkelt å starte og drifte en frivillig organisasjon i Skedsmo. De frivillige organisasjonene er medlemsbaserte og all aktivitet, drift og økonomiforvaltning administreres som en hovedregel gjennom frivillig innsats i henhold til organisasjonens formål og vedtekter. Kommunen vil legge til rette for forutsigbarhet, og at organisasjonene bruker minst mulig ressurser på byråkrati og rapportering, slik at de får mer tid til sine kjerneaktiviteter. • Kommunen vil arbeide for at frivillige organisasjoner får tilgang på • universelt utformede lokaliteter. • Gjeldende «Retningslinjer for utleie av kommunale eiendommer» gir grunnlag for kommunens tilrettelegging av lokaliteter for frivillige organisasjoner. • Rullering av «Retningslinjer for utleie av kommunale eiendommer» skal gjennomføres i dialog med frivillige organisasjoner. • Kommunen vil så langt som mulig tilrettelegge for at lokalleie av kommunale eiendommer skal være forutsigbare og rettferdige. • Kommunen vil åpne for at de frivillige organisasjonene kan bruke lokaler i offentlige bygg, som skole og andre egnede lokaliteter til aktiviteter og møtevirksomhet.
Forutsigbarhet. Kommunen gir kommunal støtte til frivilligsentralene gjennom å innarbeide tilskuddet i Kommuneplanens handlingsdel for hver 4 års periode. Frivilligsentralen sender hvert år inn en årsrapport inklusiv regnskap for foregående år, samt en aktivitetsplan for inneværende år innen en fastsatt frist. Denne danner grunnlag for utbetaling av kommunal støtte for neste driftsår. Fortsatt tilskudd betinger en plan for opprettholdt drift, også neste driftsår. Frivilligsentralen gir, der det er naturlig, høringsinnspill til Kommuneplanens handlingsdel, og deltar ved behov på dialogmøter. Frivilligsentralen er representert i Frivillighetsutvalg/Frivilligteamet der dette er etablert. Daglig leder i sentralen er fast medlem i nettverket av frivilligsentraler (i kommuner der det er flere sentraler).
Forutsigbarhet. Som resultat av uttalelsene ovenfor ble det spurt hvilke tiltak som gjøres for å øke motivasjonen til å stå lenger i stilling, samt hvilke utfordringer som må gjøres noe med. Forutsigbarhet var et tema som kom frem i alle intervjuene. ”Forutsigbarhet, da, har jo ganske mye å si for om folk blir stående lenge eller ikke.” (S2, 2019). Med tanke på forutsigbarhet mente subjektet at seilasplanen er rimelig sikker 1-2 måneder frem i tid. De ukene hvor det blir uforutsigbart er stort sett når fartøyene står på beredskap for å ta oppdukkende hendelser. Da kan det hende fregattene blir sendt ut innen 24 timer for å håndtere plutselige situasjoner. På bakgrunn av familiære forhold vurderer subjekt 1 å levere villighet over til kystvakten eller se etter en jobb sivilt. Han argumenterer med at det ønskes mer fritid og en mer forutsigbar jobb. I den sammenheng har subjektet snakket med personelloffiseren som forteller at han forstod situasjonen, og at det er mange som har samme mening som ham. Ut ifra dette er det tydelig at det er flere som mener jobben kan være uforutsigbar. Subjekt 3 sier at det er utført tiltak for å bedre forutsigbarheten om bord. ”I forhold til forutsigbarhet så er det jo det.” (S3, 2019). Han mener forutsigbarhet er noe de jobber mye med. Et konkret tiltak han trekker frem er avtalte perioder med rotasjon på tilgjengelige fartøy som har beredskapsperioder for å ta oppdukkende hendelser. Subjekt 3 har et annet syn på hvordan forutsigbarheten er for personellet på fregatt enn subjekt 1 og 2. Det kan her virke som om subjekt 3 mener at de ukene hvor de er på beredskap er uforutsigbare uker, men det er forutsigbart hvilke uker det gjelder. Subjekt 1 og 2 nevner begge at de nærmeste månedene stort sett er forutsigbare med unntak av at noen øvelser blir avbrutt eller nye øvelser dukker opp, og at den perioden med beredskap hovedsakelig er det som gjør jobben uforutsigbar.