FREDSPLIKT. I overenskomstperioden må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted.
FREDSPLIKT. I Hovedavtalen og Arbeidstvistloven er det slått fast at det ikke er tillatt med streiker eller aksjo- ner rettet mot tariffavtaler i tariffperioden. Det betyr at streik på bakgrunn av krav om endringer i forhold som er regulert i en gyldig tariffavtale, ikke er lovlig. Heller ikke streik for å tvinge fram en bestemt løsning i tvister om rettigheter eller plikter, i henhold til avtalen, er tillatt.
FREDSPLIKT. Bestemmelsen fastslår, i likhet med arbeidstvistlovens § 6 nr. 1, fredsplikt i tariffperioden. Fredsplikten hviler med andre ord på et dobbelt grunnlag. Fredsplikten er relativ, dvs. at den bare omfatter det som er tariffregulert. På den annen side er det verd å merke seg at fredsplikten ikke bare gjelder forhold som uttrykkelig er regulert i tariffavtalen, men også forhold som indirekte er regulert. Det vil f.eks. kunne gjelde et bestemt krav som ikke førte fram under forhandlingene og som av den grunn ikke er regulert i overenskomsten. Sympatiaksjoner og politiske demonstrasjonsaksjoner er ikke omfattet av fredsplikten, jf. §§ 3-6 og 3-13. Xxxxx avsnitt fastslår at rettstvister om tariffavtaler avgjøres av Arbeidsretten. Bestemmelsen inneholder regler om partenes forhandlingsrett og forhandlingsplikt. Det er en tariffplikt å sette opp protokoll fra de forhandlingsmøter som finner sted, Organisasjonsmessig tvisteprotokoll er videre nødvendig for å kunne få en tvist innbrakt for Arbeidsretten, jf arbeidstvistloven § 18 nr. 2. Forhandlingsprotokollen skal angi partenes standpunkter så presist som mulig. Nøyaktighet i formuleringen av punkter det er enighet om, er særlig viktig. Protokollen bør dessuten settes opp slik at det av hvert avsnitt klart framgår om avsnittet uttrykker standpunkter som er felles for partene eller rene partsstandpunkter. Ved senere tvist om forståelsen av protokollen vil det være vanskelig å få medhold i at partene har ment noe annet enn det som ellers framgår av naturlig lesning av ordlyden. I regelen bør protokollen settes opp i forbindelse med møtets avslutning. Begge parter kan kreve at så skjer. Det har lenge vært et problem at tvisteforhandlingsprosessen går for langsomt. For å bøte på dette ble partene enige om en slik protokolltilførsel: Tvister skal først søkes løst lokalt ved forhandlinger mellom bedriften og de tillitsvalgte. I særbestemmelsen for Bygg/anlegg/offshore er det en egen regel om forhandlingsløpet når det ikke oppnås lokal enighet. Om man ikke blir enig ved lokale forhandlinger, kan hver av partene bringe tvisten videre. En god del uløste tvister blir imidlertid ikke løftet til høyere organisasjonsmessig nivå. Partene i Hovedavtalen er LO og NHO. Søksmålsretten er derfor forbeholdt disse parter, jf arbeidstvistloven § 8. Tilsvarende gjelder for overenskomstene hvor LO og NHO er overordnede tariffparter. (Èn side ved denne bestemmelsen er kommentert i tilknytning til § 6-10.)
FREDSPLIKT. Hvor det er tariffavtale, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted. § 3-3 BEHANDLING AV TVIST SOM ANGÅR OVERENSKOMSTENE § 3-3.1 Lokal behandling Hvis det mellom bedriften og personalet oppstår tvist som angår overenskomstene, skal den først søkes løst ved forhandling mellom bedriften og tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra forhandlingene, som skal undertegnes av begge parter. Partenes syn skal fremgå av protokollen. Det er partenes forutsetning at det til forhandlinger i tvistesaker vanligvis ikke møter flere enn 3 fra hver av partene. Oppnås ikke enighet mellom bedrift og tillitsvalgte, kan forbund og Virke, eventuelt LO og Virke, bli enige om å fortsette forhandlingene etter at ansvarlig representant fra hver av organisasjonene er tilkalt. Det er ikke adgang for organisasjonene eller deres underorganisasjoner å tre i direkte forbindelse med den annen organisasjons medlemmer uten i forståelse med denne.
FREDSPLIKT. Etter at tariffavtale er inngått inntrer fredsplikt for den perioden avtalen gjelder. Så lenge det er fredsplikt er det ikke lov å benytte streik/arbeidskamp for å løse tvister som oppstår.
FREDSPLIKT. Etter at tariffavtale er inngått inntrer fredsplikt for den perioden avtalen gjelder (tariffperioden). I denne perioden er det ikke tillatt å streike for å oppnå endringer i tariffavtalen – dette i henhold til hovedavtalene og arbeidstvistloven. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner: - I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt - I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt Konfliktberedskap/streikeberedskap gjennomføres i alle sektorer (stat, kommune, Oslo kommune, Spekter helse og Virke HUK) i forkant av et hvert tariffoppgjør. Ansvarlig for konfliktberedskapsarbeidet i hver sektor er sentrale konfliktberedskapsutvalg i Akademikerne (KBU-K i kommune, KBU-O i Oslo kommune, KBU-H i Spekter helse og KABU-S i staten). Det er de sentrale konfliktberedskapsutvalgene som legger frem forslag for forhandlingsutvalget i den enkelte sektor, og forhandlingsutvalget som vedtar endelig streikeuttak. Lokale streikekomiteer opprettes ved hvert uttakssted, og det er de som har det praktiske arbeidet med navnelister og avvikling av en eventuell streik ved det enkelte uttakssted/virksomhet.
FREDSPLIKT. Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeidskamp/aksjoner i tariffperioden. Dette innebærer at slike aksjoner er både lov- og/eller tariffstridige.
FREDSPLIKT. Hvor det er tariffavtale, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted. Oppstår det tvist om forståelsen av en tariffavtale eller krav som bygger på en tariffavtale, blir saken å avgjøre av Arbeidsretten, hvis partene ikke blir enige etter reglene i § 2-3. § 2-3 FORHANDLINGER
FREDSPLIKT. Etter at en tariffavtale er inngått inntrer fredsplikten for den perioden avtalen gjelder. Det er ikke tillat å streike i den perioden en tariffavtale (tariffperioden) gjelder for å oppnå endringer i tariffavtalen – dette i henhold til hovedavtalene og tjenestetvistloven/arbeidstvistloven. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner: - I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt - I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt En hovedtariffavtale/overenskomst er den grunnleggende avtalen mellom arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og hovedsammenslutningene eller organisasjonene, og hjemler de viktigste reglene vedrørende lønn, lønnsforhandlingsbestemmelser, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon med mer.
FREDSPLIKT. Hvor det er tariffavtale, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted. Hvis det mellom bedriften og personalet oppstår tvist som angår overenskomstene, skal den først søkes løst ved forhandling mellom bedriften og tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra forhandlingene, som skal undertegnes av begge parter. Partenes syn skal fremgå av protokollen som skal undertegnes så snart som mulig. Det er partenes forutsetning at det til forhandlinger i tvistesaker vanligvis ikke møter flere enn 3 fra hver av partene. Oppnås ikke enighet mellom bedrift og tillitsvalgte, kan forbund og Virke, eventuelt YS og Virke, bli enige om å fortsette forhandlingene etter at ansvarlig representant fra hver av organisasjonene er tilkalt. Det er ikke adgang for organisasjonene eller deres underorganisasjoner til å tre i direkte forbindelse med den annen organisasjons medlemmer uten i forståelse med denne.