Har tariffavtaler individuell ettervirkning?. Spørsmålet er om det foreligger tilstrekkelig grunnlag i rettskildene til å kunne konstatere at tariffavtaler har individuell ettervirkning. Det presiseres at foreliggende problemstilling ikke gjelder ufravikelighetsnormer slik det er definert i punkt 1.2. For oppgavens del 2.1 og 2.2 har det vært undersøkt hvilke begrensninger henholdsvis arbtvl. § 6 og tariffavtalen fastsetter for arbeidsgivers avtalefrihet i relasjon til arbeidstaker. Når tariffavtalen er opphørt, finnes det ikke holdepunkter for at verken arbtvl. § 6 eller tariffavtalen som sådan setter gjensidige begrensninger i det enkelte arbeidsforhold. Det foreligger derfor ingen tariffrettslig begrensning i partenes avtalefrihet, og partene har i prinsippet avtalefrihet seg imellom.149 Arbeidstakers rettighetsposisjon må dermed løses med grunnlag i arbeidsavtalen og ansettelsesforholdet. Spørsmålet om tariffavtalers individuelle ettervirkning er ikke regulert i lov eller forarbeider, men har vært berørt i rettspraksis og i juridisk teori. Den første relevante avgjørelsen er dommen inntatt i Rt. 1996 s. 1218 (Meieri). Saken gjaldt en avtale mellom arbeidsgiver- og en arbeidstakerorganisasjon om ansattes stilling ved rasjonalisering. Partene var enige om at avtalen var en tariffavtale. I tariffperioden gjaldt avtalens bestemmelser om stillingsvern og tilsikring av lønn og øvrige økonomiske vilkår overfor arbeidstakerne. Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt avtalens bestemmelser om stillingsvern og lønnsgaranti ved rasjonalisering også gjaldt etter tariffperioden. Spørsmålet var med andre ord om tariffavtalens bestemmelser fikk ettervirkninger fordi bestemmelsene var blitt en del av de individuelle arbeidsavtalene til de som var ansatt før opphøret av tariffavtalen. Partene var enige om at rasjonaliseringsavtalen kunne ha ettervirkning overfor tariffbundne ansatte dersom avtalen inneholdt bestemmelser av normativ karakter, men arbeidsgiver anførte at avtalen ikke kunne forstås dithen at den inneholdt slike bestemmelser. Førstvoterende uttalte at spørsmålet om ettervirkning til fordel for de ansatte måtte bero på en 149 Det siktes da til avtalefrihet i relasjon til tariffavtalen. tolkning av avtalen. På bakgrunn av en vurdering av formålet med avtalen, avtalens tilblivelseshistorie og medlemmenes behov for vern i tilfelle rasjonalisering, kom førstvoterende til at avtalens bestemmelser var naturlig å forstå slik at de direkte regulerte individuelle rettsforhold, og derfor var normative. Førstvoter...
