Reelle hensyn. Reelle hensyn er en rettskildefaktor som tilhører en særegen kategori. Hensynene er rimelig- hetsbetraktninger som anvendes for å få et best mulig sluttresultat. Slik sett er det ikke en rettskildefaktor som man henter inn argumenter fra, men en rettskildefaktor som man argu- menterer ut i fra. Hvilke hensyn som kan kvalifiseres som reelle hensyn er diffust blant annet fordi begrepet er svært dynamisk. Et hensyn som ble ansett relevant for tretti år siden behøver ikke være relevant i dag og omvendt. Videre er det viktig å avgrense mot irrelevante hensyn som for eksempel egeninteresser eller religiøse hensyn. Men sett bort fra usaklige hensyn er det hensiktsmessig å ikke oppfatte begrepet for snevert.43 Det er derfor interessant å se på om standardavtaler kan anvendes som reelle hensyn.44
Reelle hensyn. Særlig om "good faith"
Reelle hensyn. Reelle hensyn kan bli sett på som en konkret vurdering av forholdene i en sak hvor man kommer til den beste løsningen. Lojalitetsplikten kan ses på som et reelt hensyn i tvist om kontraktsforhold. Det er et ulovfestet prinsipp som kan komme til anvendelse i tillegg til de
Reelle hensyn. Det som ofte særpreger lisensavtaler, er omfattende og viktige biforpliktelser, se punkt 2.3. Hensynet til lisenstaker og lisensavtalens særegenheter kan følgelig trekke i retning av at lø- pende biforpliktelser burde omfattes av rettsvernet. Dette underbygges av at biforpliktelsene i lisensavtaler gjerne er av større omfang og er en mer vesentlig del av avtaleforholdet enn i andre avtaletyper.139 Komiteen bak den nordiske utredningen forutsatte at lisensgivers bidrag med knowhow og lisenstakers tilgang til denne kunne være like viktig for lisenstaker, som selve utnyttelsesretten.140 Lisenstaker kan således være avhengig av at lisensgiver oppfyller løpende biforpliktelser, som for eksempel teknisk bistand, videreutvikling eller opplæring av lisenstakers personell og generelt bidrag med knowhow.141 At konkursboet ikke forpliktes til å oppfylle biforpliktelsen, kan etter dette være det samme som at lisenstaker mister mulighet til å få fullt utbytte av utnyttelsesretten. Dette vil igjen kunne medføre at formålet med avtalen forfeiles eller bortfaller.142 Videre kan det i lisensavtaler kun være én eller et fåtall personer som kan oppfylle biforplik- telsene. Leietager av et næringslokale, som eksempelet i forarbeidene til dekningsloven § 7-6 3. ledd, kan enkelt betale noen andre enn utleier til å ta seg av biforpliktelser, som for eksem- pel renhold og vakthold. Dette er ikke alltid tilfelle for lisenstaker. Hensynet til lisenstaker kan derfor tilsi at det er mer enn kun utnyttelsesretten som bør omfattes av rettsvernet.
Reelle hensyn. Ifølge Xxxxxxxx0 er reelle hensyn verdistandpunkter, og en sentral rettskilde i kontraktsretten. Dette begrunner han blant annet med behovet for dynamisk tolkning for å kunne tilpasse rettstilstanden med endrede samfunnsforhold. Etter Xxxxxxxxx oppfatning tilsier rimelighetsstandarden i avtaleloven § 36 og den tilsynelatende skjerpelsen av det alminnelige kravet til lojalitet i kontraktsforhold de siste årene at det må legges til grunn en rimelighetsstandard både ved fastleggelsen av avtalens innhold og med tanke på hvilke misligholdssanksjoner kreditor skal kunne gjøre gjeldende. Et eksempel på en slik rimelighetsstandard finnes i husll. § 2-2 første ledd annet punktum om at leiebojektet skal være i ”vanlig god stand”. Ettersom hevingsvurderingen er skjønnsmessig, vil reelle hensyn 6 Ot. Prp. Nr. 82 (1997-98) s. 15 7 Hagstrøm (2003) s. 72-77 spille en sentral rolle også her. Blant annet må det være anledning til å vektlegge andre momenter i den konkrete saken enn de momentene som allerede er oppstilt i teori og praksis.
Reelle hensyn