Juridisk teori. Xxxxxx uttaler i sin kommentarutgave til NS 8405 at ved forhandlingene til NS 8405 ble kom- promisser inngått forutsatt at ”standarden ble vurdert som en helhet og praktisert som en hel- het.”127 Dette fremgår også av kontraktens forord, hvor det anbefales at standarden anvendes uten endringer eller avvik.128 Standardkontraktene representerer som en helhet en generell balanse mellom partene som er et resultat av mange års arbeid, forhandlinger og drøftelser 125 Rt. 1994 s. 626, Xxxxxxxx (1996) s. 424 126 ND 1984 s. 404, s. 433 127 Kolrud mfl. (2004), s. 38 128 NS 8405, Punkt 1.0 Forord mellom representanter fra begge sider. Kolrud påpeker at store avvikelse fra standarden fort vil ødelegge balansen mellom partene og at det da vil ”kunne bli en urimelig ubalanse med fare for tilsidesettelse etter avtl. §36”129 Her gis det også utrykk for hvor viktig det er at stan- dardkontraktene anvendes helhetlig for å opprettholde balansen mellom partene som disse tar sikte på. Ved justeringer i standardene kan balanseforholdet og formålet med standarden bli ødelagt. I masteroppgaven til Xxxxxxxxx Xxxx Xxxx (2004) drøftes rekkevidden av ansvarsfraskrivelse- ne ved skade på eller tap av kontraktsgjenstanden, på person eller gjenstander under kon- traktsforholdet. Han tar for seg forhold som bør ilegges vekt ved eventuell anvendelse av ri- melighetsstandarden som taler for en vid adgang til å kunne fraskrive seg ansvar i disse kont- raktene. Momentene han vektlegger er forsikringenes betydning, behovet for kalkulerbare risiko, forutberegnelig ansvarsplassering og kontaktens tilblivelseshistorie. Forsikringens be- tydning gjelder hensynet til en rasjonell forsikringsfordeling grunnet den store risikoen i den- ne bransjen og de betydelige summene skader eller tap kan komme opp i. Partene er derfor avhengige av å dekke sine ansvarsområder gjennom forsikring og systemet etter ”knock for knock” prinsippet tar sikte på å få en mest mulig rasjonell forsikringsregulering ved å unngå dobbeltforsikring men samtidig dekke alle risikoområder så det ikke er hull i forsikringsdek- ningen. I tillegg er ansvarsreguleringen og forsikringsreguleringen tilpasset hverandre og må derfor vurderes helhetlig. Sogn (2004) uttaler at ”forsikringsrettslige hensyn som kontraktens risikofordeling bygger på tillegges betydelig vekt ved rimelighetsvurderingen.”130 Det andre forholdet. Videre trekker han frem partenes behov for kalkulerbare risikoer og en forutbereg- nelig ansvarsplassering. Som tidlige...
Juridisk teori. Hvilken betydning har juridisk teori hatt for utviklingen av den ulovfestede lojalitetsplik- ten? Det hersker liten tvil om at juridiske teoretikere har hatt sin påvirkning for utviklingen av dette prinsippet. Lojalitetsplikten ble omtalt for fullt da Xxxxxxx Xxxxx i 1926 skrev om lojalitetsplikten og deretter om det i Tidsskrift for vitenskap i 1930. Han brukte likevel ikke uttrykket lojalitet før i 1933. Da skrev han «Man skal ikke fange hinannen i ord. Man skal opptre lojalt overfor hinannen».11 Den ulovfestede lojalitetsplikten har sitt utspring i retts- praksis, men juridisk litteratur har vært med på å fastslå lojalitetsplikten gjennom å gjengi de kriteriene som Høyesterett har oppstilt som vilkår for overtredelse av lojalitetsprinsip- pet. Det har derfor blitt fremhevet i juridiske fremstillinger at det i kontraktsforhold gjelder et prinsipp om gjensidig lojalitet mellom kontraktspartene.12Hvor sterk rettskildemessig betydning juridisk litteratur har hatt å si for lojalitetsplikten er vanskelig å måle, men den
Juridisk teori. Det finnes lite norsk teori om konsulentkontraktene. Kommentaren til NS 8401 og NS 8402, skrevet av prosjektlederen for utarbeidelsen av disse standardene (Xxxx Xxxxx Xxxxx), er først og fremst en praktisk håndbok med små rettsvitenskaplige pretensjoner. Den er imidlertid også interessant fordi slike standarder ikke har publiserte forarbeider, og denne kommentaren er til en viss grad preget av forfatterens inngående kjennskap til dens tilblivelseshistorie. Ellers foreligger det et par studentoppgaver som fokuserer på konsulentkontrakter («konsulentens ytelse ved engineeringskontrakter i petroleumssektoren» av Xxxxx Xxxxxx fra 1986 og «NS 8401 – Det formelle endringsbegrepets indre og ytre grense, samt virkninger av formelle endringer» av Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx & Xxxx Xxxx Xxxxxx fra 2003). Når det gjelder bakgrunnsretten finnes det en omfattende juridisk teori, og spesielt teori knyttet til de andre norske standardkontraktene på entrepriseområdet ( se ovenfor i punkt 1.4.4) vil være relevant ved tolkningen av standardkontraktene for konsulentavtaler. På den offentlige anbudsrettens område finnes der omfattende teori, men relativt lite når det gjelder spørsmålet om adgangen til å foreta endringer i inngåtte kontrakter. Det jeg har funnet begrenser seg til noen få artikler, samt en studentavhandling («Offentlige anskaffelser – Hvilke endringer kan vi gjøre i inngåtte kontrakter») fra 2011 av Xxxxxxxx Xxxxxxxx.
Juridisk teori. Den rådende oppfatning i juridisk teori har vært at det gjelder en norm om individuell ettervirkning. Dette er blant annet lagt til grunn av Xxxx Xxxx: «Det innhold en arbeidsavtale har fått gjennom en tariffavtales arbeidsnorm, beholder den også efter at tariffavtalens egen gyldighetstid har utløpet.»31 Det samme er senere lagt til grunn av Xxxxx Evju32 og Xxxxxxxxx Xxxx Skjønberg33. Motsatt standpunkt er tatt av Xxx Xxxxxxx00 og Xxxxx Xxxx Xxxxxxxxx00. Illustrerende for oppfatningen til den del av juridisk teori som anfører individuell ettervirkning, synes å være en oppfatning om at en bundethet utover tariffavtalens egen virketid ligger i den doble konstruksjon som ligger i tariffavtalens normative virkning. Skjønberg sier følgende om dette: «[E]ttervirkningen er en konsekvens av, eller har sitt grunnlag i, normtransformasjonen; at tariffavtalens normative bestemmelser ‒ enten ved utfylling eller substitusjon ‒ har blitt en del av arbeidsavtalene. Poenget er ganske enkelt at når tariffnormer transformeres til arbeidsavtalenormer, vil ikke disse arbeidsavtalenormene uten videre falle bort alene fordi tariffnormene gjør det. Arbeidsavtalen er et selvstendig rettsgrunnlag, og arbeidsforholdet består fremdeles.»36 Skjønberg fremhever videre at individuell ettervirkning er en grunnleggende norm i rettsordener hvor tariffavtaler har normativ virkning i arbeidsforhold,37 og han peker på at normer om ettervirkning av tariffavtale finnes ‒ med nyanseforskjeller ‒ i tysk, svensk, finsk og dansk rett, som 30 Jf. AR-2019-4 (avsnitt 36) og AR-2019-5 (avsnitt 45).
Juridisk teori. Det er skrevet lite om leietakers hevingsadgang. Spørsmålet behandles til en viss grad i Wyller14, Parelius15 og Kobbe16. Hevingsspørsmålet behandles derimot mer inngående i den alminnelige kontraktsrettslitteraturen, som eksempelvis Hagstrøm17 og Hov18. Både husleierettslig og alminnelig kontraktsrettslig litteratur er derfor aktuell for avhandlingens tema. 12 Xxxxxxxx (2009) s. 32-37 13 Hagstrøm (2003) s. 410, Xxxxxxxx (2010) s. 124 14 Wyller (2009) s. 267-268 15 Parelius (2010) s. 124-125 16 Kobbe (2000) s. 95-101
Juridisk teori. På det generelle grunnlag er juridisk teori av mindre betydning som rettskilde fordi det er tale om enkeltindividers tanker og meninger. Da det riktignok er relativt sparsomt med andre rettskilder i entrepriseretten vil juridisk teori være en kilde til informasjon. Teorien tar ut- gangspunkt i lover og rettspraksis, og vil i den anledning kunne gi et fin oversikt over rettsbil- det.