Hensynet til prevensjon Eksempelklausuler

Hensynet til prevensjon. Etter et alminnelig samfunnsrettslig syn er det ønskelig å forhindre skader og ulykker inntref- fer, særlig skade på person og alvorlige skader til store verdier. Det kan hevdes at en ansvars- fordeling uavhengig av skyld kan ha en svakhet ved seg at det gir dårlig preventiv effekt da partene ikke får noen ansvarsmessige følger selv der tapet eller skaden er en følge av uakt- somhet. Endel velger derfor en ansvarsfordeling der den som har voldt en skade ved uaktsom- het må bære konsekvensen av tapet eller skaden enten i begge risikosoner eller i den ene parts risikosone.10 Flere forhold taler for at det i slike kontraktsforhold vil være andre ting som vil gjøre at kon- traktspartene vil ønske å unngå å påføre den annen kontraktspart skade. Blant annet er det strenge krav til sikkerhet gjennom kontrollrutiner, og myndighetskontroll av sikkerheten in- nenfor denne type virksomhet. Alvorlige skadetilfeller vil føre til en negativ belastning og prestisjenederlag for partene. Et annet moment er partens ønsket om å gjøre en god jobb for å kvalifisere seg til senere jobber. Kontraktene utføres gjennom et nært og langvarig samar- beidsforhold så mye tilsier at partene har mest ut av å unngå skadetilfeller selv om de etter kontrakten ikke nødvendigvis må bære de økonomiske konsekvensene av det. Det vil ofte være mange involverte i prosjekter i petroleumsvirksomheten noe som fører til at det ofte er mange personer og utstyr blandet sammen som tilhører de forskjellige partene. Skade- og tapssituasjoner kan derfor være uoversiktlige og det vil ofte være mer hensiktsmessig om alle tar vare på og har ansvar for sine ansatte og sitt utsyr. Dette kan også føre med seg gode opp- følgings- og sikkerhetsrutiner som igjen kan føre redusert fare for slike skader og tap.11

Related to Hensynet til prevensjon

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.