Standardkontrakter Eksempelklausuler

Standardkontrakter. Standardkontraktene utarbeides av Standard Norge som er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon. Kontraktene består av standardiserte bestemmelser som er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom høyt kvalifiserte fagfolk fra bransjeorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og det offentlige (Standard, 2014). Dette samarbeidet har ført til at kontraktenes bestemmelser er balanserte og går ikke i direkte favør av en av partene, som fører til at begge partene kan stole på bestemmelsene i kontrakten. Bruk av standardkontrakter vil være tids- og arbeidsbesparende (Tryti, 2012). Det er flere fordeler med bruk av standardkontrakter. Som nevnt er de balanserte og vil ofte være tids- og arbeidsbesparende. De er også billige å bruke, da det ikke kreves juridisk assistanse for å utforme og tolke kontraktene. Standardene er ingen lov, og må derfor knyttes opp mot en avtale for å bli bindende (Xxxxxx & Xxxxxx, 2005). Se kap. 2.5.3 for mer utdypende forklaring av standardkontraktene som er relevante for en totalentreprenør.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Standardkontrakter. (1) NS 8401 og NS 8402 (2) Andre standardkontrakter
Sample 1
Standardkontrakter. Norsk Standard 8407; Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentreprise, 1. utg. juli 2011 Norsk Standard 8406; Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt, 1. utg. juli 2009 Norsk Standard 8405; Norsk bygge- og anleggskontrakt, 1. utg. oktober 2008 Norsk Standard 8401; Alminnelige bestemmelser for prosjekteringsoppdrag, 2. utg. 2010
Sample 1
Standardkontrakter. Standard leieavtale for næringslokaler (brukte/"som de er" lokaler) 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringslokaler (nye/rehabiliterte lokaler) 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringsbygg (brukt bygg/"som de er") 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringsbygg (nytt/rehabilitert bygg) 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringsbygg (brukt bygg/"som de er") – Bare-house variant 3.utg. 9/11 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8405
Sample 1
Standardkontrakter. Det blir mer og mer vanlig at kontrakter sluttes på grunnlag av mer eller mindre standardiserte vilkår, altså kontraktsvilkår som er utarbeidet på forhånd og er tilsiktet og anvendes på konk- rete kontraktsforhold av en bestemt type. Den type standardvilkår som tas sikte på i denne avhandlingen er de fremforhandlede vilkår, såkalte ”agreed documents”, som blir fremfor- handlet mellom parter eller deres respektive organisasjoner. Løsningen vil derfor stort sett være et resultat av en fornuftig interesseavveining.12 Standardkontraktene er alminnelige kontraktsvilkår som anvendes i næringslivsbransjer som ofte gir en mer hensiktsmessig regulering på dette bestemte område enn bakgrunnsretten. Dis- se gir fleksibilitet og mulighet for å tilpasse skiftende behov. Standardkontraktene har særlig stor betydning på noen rettsområder, to viktige eksempler er entrepriseretten og kontrakter om fabrikasjon av større komponenter til petroleumsvirksomheten.13 Standardkontrakten blir ofte inkorporert i og gjort til en del av kontrakten, da inngår standard- vilkårene i avtalegrunnlaget og kan dermed bli bestemmende for partenes respektive rettighe- ter og plikter.14 Også i de kontraktsforholdene innenfor disse områdene hvor ikke kontrakten blir benyttet kan den ha rolle som rettskilde på et mer allment grunnlag, særlig der det mang- ler annen regulering. Dette kommer tydelig frem i Rt.1973 s. 967 om standardkontrakten Nordisk Speditørforbunds Alminnelige Bestemmelser (NSAB) som ikke var inkorporert i partenes avtale. Høyesterett utalte: ”…jeg mener at når det-som her-foreligger innarbeidede bransjeregler, og disse verken kan anses uvanlige eller urimelige… må kontrakten i mangel av annen avtale anses inngått på bransjens vanlige vilkår…”15 Rt.1967 s. 1248 må oppfattes på samme måte, der Høyesterett i en entreprisekontrakt legger til grunn Norsk Standard 401 i sin vurdering selv om standarden ikke var gjort til del av partenes avtale.16 I kommersielle kontraktsforhold er de fleste lovfestede reglene deklaratoriske. Dermed har standardkontrakten en viktig rolle i disse kontraktsforholdene. I avtaler der en standardkon- trakt er lagt til grunn vil alminnelige kontraktsrett blir anvendt som bakgrunnsrett, altså der kontrakten er taus, der det er usikkerhet hva som menes eller der kontrakten strider mot pre-
Sample 1

Related to Standardkontrakter

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Kontraktsvilkår 1.Fjordkrafts avtalekategorier

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Kontrakt Med Kontrakt avses det avtal rörande anskaffning från Ramavtalet som upprättas mellan Avropsberättigad och Ramavtalsleverantören efter Avrop.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Kontaktpersoner Kontaktperson hos databehandler for spørsmål knyttet til denne avtalen er: ___________. Kontaktperson hos behandlingsansvarlig for spørsmål knyttet til denne avtalen er: ___________.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organer for Sluttvederlags- ordningen, b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene, c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne forbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV, d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeids- takere, foretak, organisasjoner og andre, e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hoved- organisasjonenes intensjoner. Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Sluttvederlagsordningens administrasjon. Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonens kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dekkes av Sluttvederlags- ordningen.