Standardkontrakter Eksempelklausuler

Standardkontrakter. Det blir mer og mer vanlig at kontrakter sluttes på grunnlag av mer eller mindre standardiserte vilkår, altså kontraktsvilkår som er utarbeidet på forhånd og er tilsiktet og anvendes på konk- rete kontraktsforhold av en bestemt type. Den type standardvilkår som tas sikte på i denne avhandlingen er de fremforhandlede vilkår, såkalte ”agreed documents”, som blir fremfor- handlet mellom parter eller deres respektive organisasjoner. Løsningen vil derfor stort sett være et resultat av en fornuftig interesseavveining.12 Standardkontraktene er alminnelige kontraktsvilkår som anvendes i næringslivsbransjer som ofte gir en mer hensiktsmessig regulering på dette bestemte område enn bakgrunnsretten. Dis- se gir fleksibilitet og mulighet for å tilpasse skiftende behov. Standardkontraktene har særlig stor betydning på noen rettsområder, to viktige eksempler er entrepriseretten og kontrakter om fabrikasjon av større komponenter til petroleumsvirksomheten.13 Standardkontrakten blir ofte inkorporert i og gjort til en del av kontrakten, da inngår standard- vilkårene i avtalegrunnlaget og kan dermed bli bestemmende for partenes respektive rettighe- ter og plikter.14 Også i de kontraktsforholdene innenfor disse områdene hvor ikke kontrakten blir benyttet kan den ha rolle som rettskilde på et mer allment grunnlag, særlig der det mang- ler annen regulering. Dette kommer tydelig frem i Rt.1973 s. 967 om standardkontrakten Nordisk Speditørforbunds Alminnelige Bestemmelser (NSAB) som ikke var inkorporert i partenes avtale. Høyesterett utalte: ”…jeg mener at når det-som her-foreligger innarbeidede bransjeregler, og disse verken kan anses uvanlige eller urimelige… må kontrakten i mangel av annen avtale anses inngått på bransjens vanlige vilkår…”15 Rt.1967 s. 1248 må oppfattes på samme måte, der Høyesterett i en entreprisekontrakt legger til grunn Norsk Standard 401 i sin vurdering selv om standarden ikke var gjort til del av partenes avtale.16 I kommersielle kontraktsforhold er de fleste lovfestede reglene deklaratoriske. Dermed har standardkontrakten en viktig rolle i disse kontraktsforholdene. I avtaler der en standardkon- trakt er lagt til grunn vil alminnelige kontraktsrett blir anvendt som bakgrunnsrett, altså der kontrakten er taus, der det er usikkerhet hva som menes eller der kontrakten strider mot pre-
Standardkontrakter. Standardkontraktene utarbeides av Standard Norge som er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon. Kontraktene består av standardiserte bestemmelser som er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom høyt kvalifiserte fagfolk fra bransjeorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og det offentlige (Standard, 2014). Dette samarbeidet har ført til at kontraktenes bestemmelser er balanserte og går ikke i direkte favør av en av partene, som fører til at begge partene kan stole på bestemmelsene i kontrakten. Bruk av standardkontrakter vil være tids- og arbeidsbesparende (Tryti, 2012). Det er flere fordeler med bruk av standardkontrakter. Som nevnt er de balanserte og vil ofte være tids- og arbeidsbesparende. De er også billige å bruke, da det ikke kreves juridisk assistanse for å utforme og tolke kontraktene. Standardene er ingen lov, og må derfor knyttes opp mot en avtale for å bli bindende (Xxxxxx & Xxxxxx, 2005). Se kap. 2.5.3 for mer utdypende forklaring av standardkontraktene som er relevante for en totalentreprenør.
Standardkontrakter. (1) NS 8401 og NS 8402
Standardkontrakter. Standard leieavtale for næringslokaler (brukte/"som de er" lokaler) 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringslokaler (nye/rehabiliterte lokaler) 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringsbygg (brukt bygg/"som de er") 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringsbygg (nytt/rehabilitert bygg) 3.utg. 11/10 Standard leieavtale for næringsbygg (brukt bygg/"som de er") – Bare-house variant 3.utg. 9/11 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8405
Standardkontrakter. Norsk Standard 8407; Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentreprise, 1. utg. juli 2011 Norsk Standard 8406; Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt, 1. utg. juli 2009 Norsk Standard 8405; Norsk bygge- og anleggskontrakt, 1. utg. oktober 2008 Norsk Standard 8401; Alminnelige bestemmelser for prosjekteringsoppdrag, 2. utg. 2010

Related to Standardkontrakter

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Kontrakt Med Kontrakt avses det avtal rörande anskaffning från Ramavtalet som upprättas mellan Avropsberättigad och Ramavtalsleverantören efter Avrop.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Kontaktpersoner Kontaktperson hos databehandler for spørsmål knyttet til denne avtalen er: ___________. Kontaktperson hos behandlingsansvarlig for spørsmål knyttet til denne avtalen er: ___________.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Kvalitetssikring Operatør skal senest ved Kontraktsinngåelsen ha iverksatt og godkjent et system for kvalitetssikring av tjenester som skal utføres under Kontrakten. Oppdragsgivers representant og personer med bemyndigelse fra Oppdragsgiver skal ha rett til å foreta kvalitetsrevisjon og verifikasjon av Operatørs og underleverandørers kvalitetssikringssystem som fremgår av Operatørens oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.