Hovedfremdriftsplan Eksempelklausuler

Hovedfremdriftsplan. Entreprenøren skal utarbeide en hovedfremdriftsplan der det tydelig fremgår framdrift og frister knyttet til byggherrens ytelser, for eksempel offentlig saksbehandling, arbeidstegninger og materiell levert av byggherren. Videre må planen angi frister for bestilling av eventuelle opsjoner. Hovedfremdriftsplan skal leveres før første byggemøte. I tillegg skal framdriftsplanen ta hensyn til og angi ferieavvikling. Byggherren skal godkjenne hovedfremdriftsplanen.
Hovedfremdriftsplan. FORKORTELSER
Hovedfremdriftsplan. Hovedplan, Bygging fase 2 (vedlagt) beskriver hovedtrekkene i utbyggingen av byggefase 2. I tillegg er avhengigheter til bygg som skal rives og rehabiliteres vist. Gjennom arbeidet med skisse- og forprosjekt er planen endret fra revidert Hovedfunksjonsprogram på vesentlige punkter: • Byggerekkefølgen er endret. Dette fører til at bygg som ligger på kritisk vei har fremskyndet oppstart. • Planen har endret gjenomløpstid på byggene etter at man har kritisk gått igjennom byggetiden med bakgrunn i erfaringer fra byggefase 1. Dette har ført til at flere bygg har fått kortere byggetid. • Man har knyttet alle aktivitetene opp mot tidligste ferdigstillelse, og det ligger som standard 16 uker mellom bygging og riving. Alle rivetider i planen er knyttet opp mot optimal riving, med gjenbruk og sortering av avfall. • Rehabilitering av Administrasjonsbygget er skjøvet frem i tid, og gjennomføres så snart som mulig. Dette gir også mulighet for bedre utnyttelse av bygget for provisorieformål. • Rehabilitering av kreftbygget er skjøvet ut i tid. Dette på grunn av at kreftbygget benyttes til kliniske formål inntil Bevegelsessenteret og Abdominalsenteret er ferdig. Det er forutsatt at kreftbygget kan rehabiliteres samlet. • Byggestart for Psykiatri er utsatt i ett år - etter sommeren 2008. Dersom Psykiatrisenteret ikke blir vedtatt gjennomført, vil dette ikke gi vesentlige endringer i planen forøvrig. • Alle koblinger til infrastruktur og teknisk infrastruktur er fjernet i planen da disse tilpasser seg byggingen og rivingen for øvrig. • Byggestart for Abdominalsenteret er satt til 01.12.05 og ferdigstillelse av miljøsenteret er vist til 01.11.13, dvs ca. noen måneder før fremdriftsplanen i revidert HFP. Det er noe usikkerhet knyttet til enkelte av rehabiliteringsprosjektene i planen, i og med at det ikke endelig er besluttet omfang på rehabilitering av Kreftbygget og Parkbygget. Grad av rehabilitering avgjør både hvor lang tid det tar, og behovet for provisorieløsninger. Det er hittil forutsatt en omfattende rehabilitering, men hvis prosjektet lar seg gjennomføre med enklere rehabilitering vil spesielt rehabiliteringen av Kreftbygget kunne gjennomføres på kortere tid. Den totale byggetiden vil da kunne forkortes tilsvarende og det vil oppnås en gi en mindre besparelse. Det arbeides nå med en metode og rivetid rundt høyblokka som kan fremskynde byggingen av Miljøsenteret. Dette kan medføre en mindre økonomisk besparelse, men tiltaket er usikkert. Hovedfremdriftsplan fase 2
Hovedfremdriftsplan. Hovedplan, Bygging fase 2 (vedlagt) beskriver hovedtrekkene i utbyggingen av byggefase 2 , inkludert en mulig rehabiliteringsperiode for Administrasjonsbygget og Kreftbygget. I tillegg er avhengigheter til bygg som skal rives, infrastruktur som skal bygges og teknisk infrastruktur vist. Hovedforskjellen fra planen i rev HFP er: • Bevegelsessenteret bygges sammenhengende. • Forsyning bygges for seg, Akutt/Hjertelunge for seg – dvs forsyningsfunksjoner i kjelleren i Akutt/Hjertelunge er overført til kliniske senter. • Forsyning har splittet i to byggeperioder pga bygging av avfallssentral. • Byggestart er satt til 01.12.05 og ferdigstillelse er 12.02.14 Det er noe usikkerhet knyttet til rehabiliteringene i planen. Det er ikke besluttet omfang på rehabilitering av Administrasjonsbygget, Kreftbygget og Parkbygget. Grad av rehabilitering avgjør både hvor lang tid det tar, og behovet forprovisorieløsninger. Dette kan føre til at f. eks rehabilitering Kreftbygget kan skje først etter at Bevegelsesbygget er ferdig – og dermed kan planen få en utsettelse av ferdigstillelse med et halvt år.
Hovedfremdriftsplan. Entreprenøren skal levere en hovedfremdriftsplan med tilhørende ressursplan for hele byggeperioden innen delfrist A. Minimum to uker før levering skal entreprenøren foreslå detaljeringsgrad. Byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Arbeidene kan ikke påbegynnes før slik fremdriftsplan foreligger. Fremdriftsplanen skal være hensiktsmessig for anleggsarbeidene, og skal minimum inneholde: 1) Hovedaktiviteter - Milepæler - Tidskritiske avhengigheter - Kritisk linje - Viktige beslutningspunkter - «Slakk» 2) Underaktiviteter under hovedaktiviteter, både prosjektering og utførelse - Lengde på aktiviteter - Kalenderdatoer 3) Aktiviteter som innebærer risiko Oppdatert hovedfremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned. Den oppdaterte fremdriftsplanen skal også vedlegges den månedlige statusrapporten.

Related to Hovedfremdriftsplan

  • Fremdriftsplan Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tidsrammer for prosessen: Kunngjøring av konkurransen 20.10.2020 Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget 17.11.2020, kl. 12:00 Evaluering Uke 48 (tentativ) Tildelingsbeslutning og meddelelse til tilbyderne Uke 49 (tentativ) Xxxxxxxxxxxxxxx Xxx 00 (tentativ)

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktpersoner. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: og sendes til oppdragsgivers kontaktpersoner pr e-post: xxxxx-xxxxxxxx@xx.xx

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Arbeidsplan En plan for den enkelte arbeidstaker som viser når arbeidsdagen begynner og slutter.